:
Det er ingen tilfeldihet at disse to banda møtes for å spille sammen. De har samme trommis og bassist. School Days dedikerte åpningslåta på sin siste CD til Håvard Wiik. Og Fredrik Ljungberg spiller sammen med Ken Vandermark og Jeb Bishop i Territory Band. Begge band spiller dessuten glimrende moderne akustisk jazz. Med rytmisk og tonalsk trygghet og frihet i uttrykket. Da de spillte sammen i Oslo i høst, ble konserten beskrevet som en gjenreisning av jazzens innerste vesen. I april i år var denne sammensetningen et av høydepunktene på ACME-festivalen i Athens,Georgia. Og nå i vår kommer deres felles dobbel-CD ”Nuclear Assembly Hall” ut. Dette blir konserten og tenke tilbake på når nettene blir lange…
Kanskje ennå ikke så kjent i Norge, men merk deg like godt navnet med en gang: Caroline Henderson - 41 år gammel med svensk/amerikanske foreldre, bosatt i København og oftest omtalt i sitt hjemland som ”the black Bjørk”. Etter fire kritikerroste plater innen sjangeren moderne pop, har hun nå tatt spranget over til en ren jazzutgivelse. Tittelen ”Don’t Explain” er selvsagt en hyllest til forbildet Billie Holiday, men like mye en gest til en musikkform og et miljø som har fascinert henne over lang tid. ”Innspillingen av denne platen er på en måte som å komme hjem,” forteller Caroline, ”det var denne musikken og disse sangene mine foreldre spilte og lærte meg som barn. Først nå har jeg den erfaring, både som menneske og artist, som er nødvendig for å gjøre troverdige versjoner av dette materialet. Jeg ser virkelig frem til å presentere det for et levende og lyttende publikum.”
Årets utgave av artist in residence er en bred presentasjon av pianisten Håvard Wiik fra Frei. Håvard har i løpet av det siste 10 året markert seg som en av våre aller fremste jazzpianister. I Molde viser har sin styrke og allsidighet gjennom åtte ulike konstellasjoner. Vi får møte ham for aller første gang som solopianist. Han spiller duo med Håkon Kornstad, han leder i sin egen Trio og vi får oppleve han med trioen Free Fall. Bandet Atomic har vært et av Håvards prioriterte prosjekt de siste årene og vi får også høre det sammenslåtte bandet AtomicSchooldays. Som sidemann i andres band hører vi Håvard med Petter Wettres Quintet og i Stian Carstensens nye band
Håvard Wiik Trio er en fantastisk og nesten litt hemmelig pianitriojuvel, og i 2003 ble den endelig tilgjengelig for flere jazzfeinschmeckere i Norge og resten av verden, gjennom CD-utgivelsen "Postures", som også ble nominert til Spelemannspris.
Trioen presenterer musikk som reflekterer Håvards allsidighet og kreativitet. Alle som har hatt gleden av å stifte bekjentskap med denne mannens imponerende evne og trang til å utforske improvisasjonsmusikkens muligheter og former, burde ha en god forutanelse om hvilke utsøkte lydopplevelser de har i vente. Mats Eilertsen er en sjelden bassist, som evner å kombinere den trygge, drivende komp-rollen med en sentral instrumentalistrolle, klangmessig utforskertrang, og varm, melodisk tilstedeværelse.Trommeslager Per Oddvar Johansen har jobbet med det meste av det som gjelder i norsk jazz og i Molde kan vi i tillegg til Håvard Wiik Trio, høre ham i Solveig Slettahjells Slow Motion Quintet.
Fransk stjernepianist som på tross av stor internasjonal suksess aldri har besøkt Norge tidligere. Han er født i Paris, men har senere flyttet til New York og med dette som utgangspunkt har Pilc gitt ut flere kritikerroste trioplater. I løpet av året kommer hans første soloutgivelse ”Follow Me” for Dreyfus Records. Syd-europeisk temperament, utrolig teknikk og en tilnærming til repertoaret som langt ifra er tradisjonelt, kan stå som merkevare på opplevelsen som er i vente på Forum. Klassiske godbiter, blå blueslinjer, litt Beatles, selvskrevne krumspring og jazzstandardlåter
Egentlig påtenkt til fjorårets festival, men altså hjertelig velkommen i år - den franske pianisten Jean-Michelle Pilc og hans trio. Syd-europeisk temperament, utrolig teknikk og en tilnærming til repertoaret som langt ifra er tradisjonelt, kan stå som merkevare på opplevelsen som er i vente på Forum. Her er klassisk godbiter, blå blueslinjer, litt Beatles, selvskrevne krumspring og jazzstandardlåter mikset sammen med musikalsk intelligens, humor og til tider rå kraft. Benytt anledningen til å høre et annerledes piano/bass/trommer-uttrykk enn det du kanskje er vant til, og til en trio som samlet spiller langt forbi grensene for både stort talent og spennende repertoar.
Tirsdagskonsert med
JAZZENS UNGE STJERNER
KURT ROSENWINKEL har i løpet av de siste åra, gjennom både egne band og som innhyra solist hos andre, markert seg som den kanskje viktigste gitaristen etter John Scofield og Bill Frisell. Nå har han samlet et band med noen a de største jazznavn i den unge generasjonen.
Pianist BRAD MEHLDAU har gjennom en rekke CDer med egen trio og triokonserter på festivaler verden over nærmest enstemmig blitt betegnet som den største pianisten siden Keith Jarrett. Saksofonisten JOSHUA REDMAN har gjennom mange år nå vært hovednavn på jazzfestivaler både i Norge og andre steder, og også han slutter seg nå til Rosenwinkels stjernelag. Her får vi altså tre av jazzens viktigste unge bandledere i ett og samme orkester!
Ikke nok med det, i tillegg stiller bandet med et knallsterkt komp, bestående av Larry Grenadier på bass og Ali Jackson, trommer.
Det er sjelden å finne så mange sterke musikere i samme orkester. Derfor er det litt av en begivenhet når Moldejazz presenterer denne kvintetten for et europeisk publikum for første gang. Dette er en bandkonstellasjon du sannsynligvis får en eneste mulighet for å oppleve
Pianisten Aki Takase – kanskje mest kjent i Molde fra samarbeidet med sangerinnen Maria Joao og bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen på slutten av 80-tallet – er nok en gang på plakaten under årets jazzfestival. Denne gang med en grensesprengende og hemningsløs, men samtidig respektfull hyllest til en av jazzens store stilskapere, pianisten, komponisten og sangeren Fats Waller. Den høyst levende japan-fødte Takase og den åpenbare tvillingsjelen Waller - som for sikkerhets skyld døde allerede i 1943, bare 39 år gammel – har tydeligvis mye til felles: En glitrende teknikk, en sans for de unike komposisjoner og en alltid lett hørbar musikalsk humor ispedd både lun og tidvis bitende ironi. Legg så til et knippe håndplukkede medmusikere av ypperste klasse, plassert på den beste klubbscena på Moldejazz – og magien skulle være et faktum. ”Aki Takase plays Fats Waller” – en jazzopplevelse du sent vil glemme!
Moldes egen stjerne får æren av å åpne denne fantastiske lørdagen på Romsdalsmuseet! Med sine personlige tekster og vakre melodier har Ane Brun funnet veien til mange ører det siste året. Hvor enn du er finnes det en radio like i nærheten som spiller "My lover will go" og får deg til å stoppe opp et lite sekund bare for å nyte Anes unike stemme og gitarspill. Hun har greid det alle musikere drømmer om, nemlig å finne sin egen særegne stil. Mye har skjedd for Ane siden hun prøvde lykken som gatemusikant på ferie i Barcelona i 2001. På den tiden var hun fersk i gitarfaget, mens hun i dag spiller som om hun ble født med en gitar på fanget. Det sier litt om den utviklingen Ane Brun har vært igjennom som musiker, i løpet av kun få år. Nå lanseres den siste platen hennes "A Temporary Dive" i over 20 land og vi spår en stor framtid for artisten Ane Brun, fra Molde. Et raskt søk på Google på internet gir 106 000 treff på navnet "Ane Brun". Vi sier ikke mer..
En av våre mest respekterte jazzmusikere - bassisten Arild Andersen er årets Artist In Residence på Molde Jazz i perioden 18.- 23. Juli. Som Artist in Residence får vi møte Arild Andersen i fire forskjellige musikalske settinger. Åpningskonserten ”Electra” framføres i Bjørnsonhuset mandag 18. Tirsdag 19 vil Arild spille solokonsert på Forum. Torsdag er det norgespremiere i Kulturhuset for en trio der Arild spiller med den ungarske gitaristen Ferenc Snetberger og trommeslageren Paolo Vinaccia. Avslutningskonserten i Bjørnsonhuset er et spesialprosjekt der Arild tar opp igjen det mangeårige samarbeidet med den fantastiske brasilianske perkusjonisten Nana Vasconcelos og innleder et nytt samarbeid med den tyrkiske musikeren Kudsi Erguner som er en virtuos på den tyrkiske fløyta ney.
Gresk drama i samtidsformat
Åpningskonsert under Moldejazz 2005 er bassisten ARILD ANDERSEN sitt nye prosjekt ELECTRA. Musikken er opprinnelig skrevet til Sofokles’ drama “ Electra “ som en del av kultursatsningen i forbindelse med Athen OL 2004. Arild Andersens Group har så videreutviklet musikken til cd og konsert format – der musikkutrykket er totalt fra vår tid.
Som i alle greske dramaer er det et kor som kommenterer handlingen. Solisten som framfører ” “Electra’s song” og koret synger alle tekstene på det opprinnelige språket “gammel gresk “. I denne versjonen av Arild Andersen Group er det derfor med tre greske sangere. I tillegg er besetningen trompet , gitar og kontrabass og to trommeslagere, Musikken er dvelende, med et intenst trompetspill av Arve Henriksen, freakete gitarer av Eivind Aarset og Arild Andersens umiskjennelige basspill. Musikken gir oss et glimt av en forgangen tid i et tidsoverskridende samtidsformat. Gled dere til en åpningskonsert med en av våre aller fremste jazzmusikere og hans nye band!
Bojan Zulfikarpasic – som innlysende nok har tatt kunstnernavnet Bojan Z – er noe så uvanlig som en makedonsk jazzpianist med stor internasjonal suksess. Fra sin nåværende base i Frankrike har han gjennom en tiårsperiode utviklet seg til en av de store stilskaperne innen moderne samtidsjazz. Hans musikalske bagasje, bestående av folkemusikk fra Balkan, klassisk skolering, en dose påvirkning fra udødelig pop og rock samt en ektefølt interesse for brasilianske rytmer, gir en anelse om innholdet i hans opptredener. I Molde presenterer vi ham i soloformat, i en ramme som aller best viser hans unike teknikk og tilnærmet grenseløse talent både som komponist og pianist. I tillegg til altså å være en formidler av originaljazz fra Balkan – tydeligvis den delen av Europa som er musikalsk mest spennende akkurat nå!
Bassist og Moldevenn Charlie Haden kaster seg stadig vekk ut i nye prosjekter det foreløpig siste er ”Land of the Sun” der han fordyper seg i komposisjonene til den mexikanske komponisten - José Sabre Marroquín (1909- 95).
Den kubanske pianisten Gonzalo Rubalcaba har arrangert musikken og er pianist i bandet, saxofonistene Miguel Zenon og Tony Malaby også har sentrale roller.
Repertoaret er først og fremst vakre kjærlighets- og voggesanger, og Rubalcaba har arrangert musikken slik at det er ensemblespillet som er i fokus og musikken er swingende, duvende, bølgende og sensuell.
For plateinnspillinga av denne musikken mottok Charlie Haden Grammy for beste latin jazz utgivelse i fjor.
Enkelt, vakkert og lyrisk, men samtidig imponerende virkningsfullt musikalsk. Slik beskrives pianisten og komponisten Dag Arnesens siste plateutgivelse, i inspirerende samspill med bassist Terje Gewelt og trommeslager Pål Thowsen. Uttrykket skifter fra vals til latininspirerte stemninger, det hele framført med myk, følsom innlevelse og intens gjensidig musikalsk forståelse musikerne imellom. Dette er jazzutøvere som kan sitt håndverk, som både er et utmerket band på egen hånd og som et naturlig grunnlag for jam i de sene kveldstimer. Trioen vil rå grunnen i Alexandrakjelleren etter midnatt de to siste dagene under jazzuka i Molde 2005.
Fra Ninja Tune records i England gir vi deg en helaften med Dj Food, en av europas mest ettertraktede DJ's. DJ Food aka Strictly Kev er en av hjernene bak smått legendariske album som Recipe for Disaster, Refried Food, Kaleidoscope, ColdKrushCuts, Journeys by DJ (Coldcut) og The Blech (Warp rec). Foruten å produsere smellfeit musikk turnerer han verden rundt med sin røffe mix av hip hop, breaks, funk og drum & bass. Her kan alt skje, og det gjør det! Paris, London, Montreal, Berlin, Barcelona, Molde! Tar du hintet?
Dr. Lonnie Smith er kjent for å være en av jazzhistoriens viktigste
musikere på Hammond B3. Helt siden magasinet ”Down Beat” kåret ham til beste jazzorganist, har han vært en av foregangsmennene på instrumentet og kommer med en super trio.
Dr. Lonnie Smith, a pillar in the jazz pantheon, is one of the most influential organists to ever man the helm of the Hammond B-3, an instrument he refers to paradoxically as both “the monster” and “the love of my life”. His dynamic playing and prolific composing is featured on over 70 recordings, and he has played with such luminaries as George Benson, David “Fathead” Newman and Lou Donaldson. His latest CD, Boogaloo to Beck, seamlessly translates the music of rock superstar Beck [Hansen] into the jazz idiom. Dr. Smith wears his trademark turban when he plays.....
Første dag på Reknes er viet en spennende trio med base i Canada – trommeslageren Dylan van der Schyff og cellisten Peggy Lee har lenge vært sentrale i improscenen i Vancouver til Molde har de med seg den amerikanske saxofonisten Michael Moore.
Gitaristen Jon Eberson og vokalisten Hilde Marie Kjersem møttes som lærer og student på Norges Musikk-høyskole. Nå har de etablert et samarbeid som har resultert i
”Twelve o’clock tales” der de utforsker skatten som jazzens standardrepertoar representerer.
Reknes avsluttes med den eksentriske amerikanske gitaristen Eugene Chadbourne – forvent en spennende mix av C&W, rockabilly og frijazz.
Giovanni Falzone begynte sin musikalske karriere først som 17 åring, da han fikk spille tamburin i onkelens landsbyfolkemusikorkester. En dag fikk han prøve en trompet og falt for dens muligheter . Og med hjelp av lederen i et brassband pugget han opptaksprøven til konservatoriet i Palermo. Og selv om han ikke kunne spille noe annet kom han inn da de opprettet en ny trompetklasse. Når han først kom inn lærte han godt. Senere også ved Verdikonservatoriet i Milano. Etter dette har han hatt en karriere innen klassisk musikk, men nå konsentrerer han seg om karrieren som jazzmusiker og –komponist. Han er både en glimrende solist og en spennende komponist og arrangør. Han søker å lage kammerjazz som selv om den er komponert og arrangert har åpninger for bred improvisasjon. Med Folk Songs-prosjektet har han laget en hommage til Sicilia og siciliansk musikk. Intrikat og virtuost, vakkert og gripende.
Ivar Grydeland og Ingar Zach er de siste årene vært sentrale i det norske impromiljøet – både gjennom konsertvirksomhet og med plateselskapet Sofa.
I fjor hadde de suksess i Alexandraparken, i mellomtida har de satt
By:Larm og VossaJazz på hodet, nå står teltet på Gørvelplassen for tur.
Hopalong Knut spiller skarock. Både musikalsk og tekstmessig representerer
Hopalong Knut et opprør mot lykkejegeri, jåleri, elitisme, meningsskrinnhet
og antikollektive strømninger. Mange vil mene at Hopalong Knut
ikke har så mye de skulle ha sagt, men det de uttrykker mener de faktisk.
Helsinki-baserte Ilmiliekki Quartet er et forfriskende innslag i bølgen av ny finsk jazz. Kvartetten oppsto i 2002 og vant tittelen Young Nordic Jazz Comets samme året. I 2003 ga Ilmiliekki ut sitt debutalbum “March of the Alpha Males” og ble med den innsatsen kåret til Young Artists of the Year, en pris som henger svært høyt i hjemlandet Finland.
Ilimiliekki har et allsidig repertoar som består av komposisjoner av hvert medlem i kvartetten, og versjoner av låter fra kjente jazz-, pop- og rockeband; blant annet Radiohead og Björk. Stilen deres kan karakteriseres som impresjonistisk, kontrastfull og romantisk nordisk freejazz, fremført med energi og upåklagelig teknikk.
Endelig tilbake! Sist de var i Molde tok de byens musikkelskende publikum med storm med sin helt spesielle blanding av moderne jazz fusion og elektronika.På deres nye album "What We Must" har de utviklet seg mot et episk rocka lydbilde med mer gitarer og en suggererende groove, mens de elektroniske elementene er dempet noe. Plata har fått strålende kritikker og en av de beskrivelsene som går igjen er "nyskapende". Jaga Jazzist greier nok en gang å fornye seg uten at de som liker "gamle Jaga" blir skuffet av den grunn. På Romsdalsmuseet vil de vise en gang for alle hvorfor de regnes som norges beste liveband!
Moldejazz presenterer den britiske soul vokalisten og elektronika fantasten Jamie Lidell. Kjent for sine ekstravagante og utenomjordiske sceneopptredener blir en natt med Jamie noe du aldri kommer til å glemme.
Vokalprestasjonene hans blir av The Wire sammenlignet med selveste Sly Stone og Prince, men det stopper ikke der. Fra kontrollpanelet sitt på scenen styrer han nemlig all lyden live og sampler sin egen stemme og vrir og vender på den.
Noen kjenner ham kanskje fra duoen Super_Collider der han samarbeider med technoikonet Christian Vogel. Tidligere har han lånt ut sitt ekstreme sangtalent til Matthew Herbert's Big Band og vært support for selveste Bjørk, med konserter i blant annet Madison Square Garden og The Hollywood Bowl.
Med seg har han Geoff Johnston på visuals som vil filme under konserten, og mikse bilder og film live med musikken og prosjektere dette på lerret på scenen.
I fjor var Jamie Lidell et av hovednavnene på Sonar festivalen i Barcelona, verdens mest anerkjente festival for elektronisk musikk. I år står han på scenen på Moldejazz for å presentere musikk fra sitt nye album ”Multiply” som har fått kritikerne til å juble.
Jarmo Saari er en av tidens mest innovative gitarister, kjent blant annet fra bandet XL. Han forsøker å skape lyder og musikk man ikke har hørt fra gitarer tidligere. Når han spiller gitar tenker han heller på hylende måker, helikopter eller sirener, enn det vi vanligvis tenker på som gitarlyder. Likevel får han det til å høres vakkert og tøft og hele tiden interessant. På CD-en Solu stammer alle lydene fra hans gitar. Men han maipulerer lydene elektronisk og legger dem lagvis for å bygge opp rytmer og strukturer. På noen av solokonsertene har han spedd på med andre instrument i tillegg, som trombone og glassharpe.
Når den svenske bassisten Anders Jormin tar med seg sitt nyeste prosjekt for fremførelse under årets Moldejazz, er dette intet mindre enn en enestående og sjelden musikalsk begivenhet i festivalsammenheng. Konserten er bygd på fjorårets kritikerroste CD-utgivelse ”In winds, in light”, der Jormin fremstår som en utmerket komponist, arrangør og orkesterleder i tillegg til sitt ry som en av den moderne jazzens fremste bassister. Sammenligningen med sentrale verk som Coltranes ”A Love Supreme” og Ellingtons ”Sacred Consert” er blitt nevnt, satt inn i en nytenkende og inspirerende europeisk tradisjon. Kombinasjonen av kirkeorgel og piano, i tillegg til bass og perkusjon, gir et solid grunnlag for vokalfenomenet Lena Willemark til virkelig å prøve ut lydforholdene i Molde Domkirke, fra det nesten ikke hørbare vare til det storslåtte overdådige. Dette er sakral musikk for sjel og hjerte, laget og fremført av kunstnere som har en mål og mening med sin musikk. Nettopp slik du vil en kirkekonsert skal være!
Da DIXIs trombonist Gunnar Bech nylig kom hjem fra New Orleans meldte han at nå hadde han funnet den perfekte gjesten for DIXI til konsertene på årets MoldeJazz. Gjesten som nå har takket ja til å opptres seks kvelder på Perspiration Hall er vokalisten Juanita Brooks fra New Orleans. Hun er en sanger som kan trollbinde sitt publikum i ballader for så å få publikum hyle av begeistring når hun setter i gang med låter i høyt tempo og masse energi.
Med sin bakgrunn fra New Orleans er tradisjonell jazz, blues og gospel en viktig del av hennes ballast, men sitt gjennombrudd fikk hun som rhythm&blues sangerinne inspirert av Aretha Franklin og Etta James. Ved siden av sang karrieren har hun også hatt suksess på Broadway blant annet i musikalene” One Mo’ Time” og ”Staggerlee”. Som jazzvokalist har hun samarbeidet med legender som Milt Hinton, Tommy Flanagan, Joe Williams og Ray Bryant.
DIXI har vært et fast innslag på MoldeJazz i mange år. Bandet har utviklet seg fra å være unge lokale talenter til å bli et av landets fremste formidlere og fornyere av New Orleans jazzen. Bandet ga nylig ut CDen ”The New Orleans Sessions” som ble innspilt i New Orleans høsten 2004 og her viser DIXI hvorfor de var et helt naturlig for oss å velge dette bandet til å spille seks kvelder på Perspiration Hall i år. Med Juanita Brooks som gjest blir dette en begivenhet for alle som setter pris tradisjonell jazz.
Da Kronos Quartet tok kontakt med Kimmo Pohjonen i 2002 med ønske om at finnen skulle skrive ny musikk for Kluster og Kronos var det i forvissning om at det skulle skapes et helt nytt musikalsk uttrykk for trekkspill, stemme, elektronisk perkusjon og strykere. Resultatet er blitt et storslagent og intenst musikalsk prosjekt der de to ensemblene smelter sammen til ett og der Pohjonens komposisjon som drar veksler på folkemusikk fra flere kontinenter skaper nye musikalske landskap. Surroundlyd, spesialdesignet lyssetting og live videomix, gjør denne konserten til en helt spesiell opplevelse. Konserten ble framført i Helsinki og Moskva i 2004 og MoldeJazz er eneste konsertsted i 2005!
Kimmo Pohjonen Kluster tok MoldJazz med storm i 2002. Kimmo selv et fyrverkeri på scenen, både gjennom musikken og måten han framstår på og sammen med sin makker Samuli Kosminen lager han musikk som er ei original blanding av jazzpunk og finsk tango og hva som helst ellers.
I over 30 år har Kronos Quartet—fulgt sin artistiske visjon om å utforske og utvide mulighetene til den tradisjonelle strykekvartetten. I denne prosessen har Kronos Quartet blitt et av de mest bejublede strykeensemblene i vår tid. De har spilt konserter verden, utgitt over 40 plateinnspillinger med en enorm spennvidde i repertoar fra Ornette Coleman og Charlie Mingus, via Jimi Hendrix til Bela Bartok og Philip Glass. Ensemblet har også bestilt musikk fra en rekke av samtidas største komponister og i 2004 ble oppgaven gitt til Kimmo Pohjonen.
UNIKO = KIMMO POHJONEN KLUSTER Kimmo Pohjonen trekkspill, elektronika og Samuli Kosminen -perkusjon og elektronikk, KRONOS QUARTET David Harrington, fiolin, John Sherba, fiolin, Hank Dutt, bratsj, Jennifer Culp, cello
Moldejazz har gleden av å presentere en av den urbane musikkens mest spennende artister, Lauryn Hill. Hun vil stå i spissen for 14 musikere og sangere på Romsdalsmuseets utescene torsdag 21. juli. Lauryn Hill har lykkes i å skape sin helt særegne sound i grenselandet mellom soul, reggae, rap og r&b, og i tillegg er hun en svært dyktig låtskriver og produsent.
Som medlem av gruppen The Fugees (med Wyclef Jean) tok hun verden med storm med hiten "Killing me softly" fra det legendariske albumet The Score, utgitt i 1996. Albumet solgte i 17 millioner eksemplarer verden over og høstet en Grammy.
I 1998 ga Lauryn Hill ut det fantastiske soloalbumet “The Miseducation of Lauryn Hill”. For dette ble hun æret med 5 Grammy priser etter å ha blitt nominert i 11 kategorier, det meste for en kvinne noensinne. I 2002 ga hun ut MTV Unplugged No. 2.0., en akustisk og upolert plate med personlige og samfunnskritiske tekster. I løpet av 2005 kommer hun med et nytt og etterlengtet soloalbum. Innholdet på plata er ennå ikke kjent, men det som er sikkert er at hun har innledet et samarbeid med rapperen og produsenten Kanye West, kjent som en av Alicia Keys og John Legends samarbeidspartnere. Det ryktes også at det vil komme en gjenforening av The Fugees i løpet av den nærmeste framtid.
Sist høst besøkte Lauryn Hill fire amerikanske byer som en del av Kool Nu Jazz Festival. I mars i år var hun i Malaysia og spilte til inntekt for tsunamiofrene og i sommer begir hun og bandet seg ut på en europaturne der Moldejazz er et av stoppestedene. Dette er en konsert det vil gå gjetord om i mange år framover - sørg for å få med deg denne begivenheten
Amerikanske Marilyn Crispell er klassisk utdannet pianist, men møtet med John Coltranes musikk førte henne over til jazz. Crispell har i mange år høstet stor respekt som frijazzutøver, ofte assosiert med Cecil Taylors ekspressive stil. De siste årene år vi ofte møtt henne som en mer lyrisk , klanglig søkende pianist med en avklaret ” gjennomsiktighet” i uttrykket. På Forum får vi høre henne med to svenske med musikere. Bassisten Anders Jormin kjenner vi fra sitt mangeårige samarbeid med Bobo Stensson og i på MoldeJazz i fjor hørte vi ham i en minnerik duokonsert med Eldbjørg Raknes. Perkusjonisten Raymond Strid har i en årrekke vært en av Skandinavias "forfedre" innenfor den kreative improviserte musikken.
Pianisten Matthew Bourne er et av de største talentene i britisk jazz. Den engelske avisa omtale Bourne som en musiker som mikser ” contemporary electronics, raw noise and 70s American jazz-fusion into a stimulating conjunction”.
Til Molde kommer han for å spille solopiano – i et prosjekt der han henter inspirasjon fra så vel samtidskomponister som John Cage, amerikansk filmmusikk og engleske forbilder som John Surman og Mike Westbrook. – det hele behandlet med virtousitet og stor porsjon humor.
Moldejazz gir deg i år den sjeldne muligheten til å oppleve elektronikaveteranen Mind over MIDI live sammen med den karibiske dub-vokalisten Tikiman aka Paul St.Hilaire.
Helge Tømmervåg aka Mind over MIDI kommer fra Kristiansund og har levert glimrende elektronika i over ti år. Han behersker både dansegulv-elektronika og mer lyttevennlig musikk. Han er også en dyktig remixer og har jobbet med folk som Nils-Petter Molvær og Bugge Wesseltoft. Helge har lenge vært en stor fan av dub-vokalisten Tikiman og på Fløien-festivalen i 2001 kom Tikiman på scenen og jammet noen låter med ham. Året etter ga de ut en 10” sammen. Nå møtes de igjen i Molde.
Paul St.Hilaire (artisten tidligere kjent som TIKIMAN) kommer fra Dominica, men har i lengre tid hatt base i Berlin. Med sin vakre og særegne stemme og legendariske sceneopptredener har han blitt en av Europas mest etterspurte artister innen elektronisk dub/reggae. Musikken hans er innsmygende, med vakre melodier og sjelfull vokal.
Her får vi urpremiere på en konstellasjon der sangerinnen Kristin Asbjørnsen møter Nymark Collective. Asbjørnsen har en uttrykksfull og røff stemme som vil passe godt til det musikalske landskapet fullt av oppgradert New Orleans-musikk som kollektivet representerer.
Et ekstra poeng er at Asbjørnsen og kollektivets pianist Tord Gustavsen i svært ung alder debuterte i større sammenheng som duo på en festivalkonsert på Forum for mange festivaler siden, en konsert som også bød på en annen ungjazz-debut, nemlig Håvard Wiik/Steinar Raknes duo.
Moldejazz har alltid presentert spennende og uhørte sammensetninger. Nyarks ekspressive trompet, Gustavsens usedvanlig groovy pianospill over et løst, men samtidig pulserende komp vil sammen med Asbjørnsens tøffe vokal utgjøre noe av det mest spennende på årets Moldejazz.
Noe nærmere et stjernelag i den yngre delen av norsk jazz’ mellom-generasjon enn sammensetningen Kristin Asbjørnsen, vokal, Kåre Nymark, trompet, Tord Gustavsen, piano, Mats Eilertsen, bass og Kenneth Ekornes, trommer finnes ikke. Be there.
Når Ola Kvernberg nok en gang står på plakaten til Moldejazz, er en inngående presentasjon så godt som unødvendig. Vår en gang lokale fiolinvirtuos er for lengst blitt både et nasjonalt og internasjonalt jazznavn av stadig voksende format. Denne gang har Ola vendt blikket mot et for ham helt nytt og spennende kontinent. Sammen med sin to faste medmusikere, bassist Steinar Raknes og trommeslager Erik Nylander, har han vært i Afrika - nærmere bestemt Gambia – for å hente inspirasjon til nye prosjekter og videre utvikling. Resultatet er blitt over all forventning vellykket. Gjennom et spennende samarbeid med i alt 9 dansere og musikere fra vest-Afrika har det utviklet seg helt nye musikalske ideer og uttrykk, inspirert av folkemusikk og kulturelle impulser fra to verdensdeler. Det hele selvsagt blandet opp med Kvernberg-trioens stilsikre jazzuttrykk i beste tradisjon. Legg så til lys- og lyddesign av ypperste kvalitet, og du har en konsertopplevelse i vente som det vil gå gjetord om i lang tid. Vi spår rift om billettene allerede, så her bør du være tidlig ute for å sikre deg plass.
”Paramount” er tittelen på Petter Wettre`s nye prosjekt. Denne gang er det musikk skrevet for solosaksofon. Som en videreføring av ideen ved fjorårets utgivelse; ”Hallmark Moments”, er det også her minimalt med improvisasjon. Petter Wettre kommer til Molde med en rykende fersk innspilling av verket, som antas kommer på markedet senere i år. Petter Wettre er en av landets mest anerkjente saksofonister og har markert seg internasjonalt med egen duo, trio, kvartett og kvintett
Som oppvarming for Lauryn Hill har vi gleden av å presentere norges mest energiske liveband! Ralph Myerz & The Jack Herren Band er tilbake i Molde, og vil garantert sette museet i fyr og flamme! Sist de var i byen fantes det ikke en eneste tørr skjorte i mils omkrets etter at de hadde framført hitsingler som Nikita, Casino og Think Twice. I år vil de også framføre låter fra deres rykende ferske album, "Your new best friends". Gjør deg klar til en energisk og svett affære av de sjeldne!
Norges ukronede blueskonge", "Mr. Blues", "Mr. Boogie Woogie", - kjært barn har som kjent mange navn, og dette er bare noen få av de betegnelsene som har vært brukt om Reidar Larsen gjennom de omkring 20 årene og 10 albumutgivelsene som har gått siden han startet sitt eget bluesband. I dag er hans faste band The Storytellers som også ga navn til et album og en besetning som var preget av en felles interesse for amerikansk sørstatsmusikk med en hovedtendens i retning Louisiana.
Trommeslageren Roy Haynes er en av jazzens store personligheter, en veteran som i en alder av 80 år fortsatt tilhører musikkformens fremste musikere. Haynes har en årrekke bak seg som band-leder, og har spilt med de fleste av de største, til og med en legende som Charlie Parker. Han spiller fortsatt trommer med et swingende intenst beat få - om noen – matcher. Det å høre Roy Haynes er en opplevelse ingen bør gå glipp av.
Musikerne i bandet kunne aldersmessig vært barnebarna hans, men er alle glimrende instrumentalister, som tydelig inspireres av å spille med en av jazzens virkelig store personligheter. Marcus Strickland på saxer, Martin Bejerano, piano og John Sullivan, bass har harr gleden av å spille med mestere en tid, og kommer nå endelig til Norge.
På Moldejazz i fjor samlet jazzens norske svar på Sly & Robbie: Den supetighte rytmeduoen Paal Nilssen-Love og Ingebrikt Håker Flaten, de to kvintettene Atomic og School Days til eksplosivt samspill. I år er det to trioer som de bringer sammen, men det kan bli like eksplosivt i år likevel. For både The Thing og Scorch Trio kan sparke fra hver for seg og nå blir de to powertrioene en kraftkvartett, for en kveld i Molde.
Paal Nilssen-Love og Ingebrikt Håker Flaten er i tillegg til de 4 nevne bandene kjent fra et utall ulike band og prosjekte i inn og utland. I Scorch Trio spiller de sammen med finsk/amerikanske Raul Björkenheim, blant annet kjent fra Krakatau. De har gitt ut to kritikerroste album, og er blitt beskrevet som en mellomting mellom Hendrix og Albert Ayler.
Sofian har det siste halvåret blitt omtalt som Norges nye soul-håp. Han har tilbrakt mye tid i studio, men i april holdt han sin første offisielle konsert på et fullstappet Blå. Stor suksess foran et forventningsfullt publikum og mye bransjefolk.
Sofian (Sofian Benzaim født.1980) er født i Oran i Algerie, men kom til Norge som fireåring. Han har holdt på med musikk i hele sitt liv, og som 16 åring bestemte han seg for å bli musiker på heltid. I fjor kom han i kontakt med den islandske stjerneprodusenten Hitesch Ceon og det norske produsentteamet Slow&Hard (Kim Ofstad og Jonny Sjo) og ting begynte å løsne. I løpet av et halvt år har de spilt inn 15 låter, og 12 av dem blir å finne på albumet "Sofian" som skal ut 22. august.
På konserten i Molde har Sofian med seg et band på 11 med Hitesch, Kim og Jonny, pluss en ekstra keyboardist, blåserekke og tre korister.
Sofian er en soulsanger som har mye til felles med sine helter Prince, John Legend, D’Angelo, Stevie Wonder og Marvin Gaye. Han er opptatt av at plata skal ha et "livesound" og målet er at han kan ta med seg soundet fra plata ut på veien.
Nok et svensk norsk samarbeid som gjør at vi lurer på om det var noe poeng med det som skjedde i 1905. Vibrafonisten Mattias Ståhl har med dette bandet vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet. Tøfft og hardtswingende. Komponisten Martin Longley skrev i Jazz Review om bandets siste plate: ”This is breathtaking music; force, detail, control and abandon are all ramming against each other with an exactly equal strength”.
Vi garanterer en kveld med internasjonal jazz av ypperste klasse. Be there!
Thomas Dybdahl and The Great October Sound
Thomas Dybdahl har markert seg som en av de mest spennende norske singer/songwriters de siste årene. Med sin magiske stemme og drømmende musikk viser Thomas Dybdahl vei i et landskap så vakkert og melankolsk at selv den tøffeste gutten i gata blir mo i knærne. Thomas Dybdahl har fått både Spellemannspris og Alarmpris for sine kritikerroste album der han gjør både vokal, gitarer, piano og munnspill selv. Den siste plata «One Day You'll Dance For Me, New York City» fikk utelukkende strålende kritikker og vi gleder oss stort til å høre ham trollbinde publikum på Romsdalsmuseet sammen med gjengen fra The Great October Sound.
Den Svenske rapperen Timbuktu fikk sitt store gjennombrudd med sin tredje utgivelse "The båtten is nådd". Timbuktu fikk to Grammisar for "Bästa textförfattare" og "Bästa hip hop/RnB/soul", han har også fått P3s pris for "Bästa hip hop/RnB/soul" og "Bästa låt". Han har også vært aktuell som programleder i P3 hip hop sammen med Dj Amato. Timbuktus vilje til å finne nye musikalske infallsvinkler gjør han unik innen skandinavisk musikkliv. Tidligere i år kom det kritikerroste albumet "Alla vill till himmelen, men ingen vill dô". Til Moldejazz kommer Timbuktu som trio sammen med Dj Amato og Chords.
Kirkekonserten under Moldejazz 2005 blir et spennende møte med den norsk-svenske kvinnelige vokalgruppa Trio Mediæval, som på få år har rukket å bli noe så sjeldent som en internasjonal sensasjon innen sin sjanger. Et samstemt presse- og anmelderkorps på begge sider av Atlanterhavet har latt seg overbegeistre av både repertoar, sangkvaliteter og fremførelse. En"gammel" musikkform har gjennom denne trioen fått et nytt, kraftig, klart og nesten overjordisk uttrykk - dokumentert gjennom to strålende CD-utgivelser og en mengde konserter i inn- og utland. Til sommeren står altså Molde Domkirke for tur.
Trio Mediæval, som ble etablert i 1997, består av Sandefjordjenta Linn Andrea Fuglseth, Torunn Østrem Ossum fra Namsos og Gøteborgfødte Anna Maria Frimann. De har alle bred musikalsk erfaring, både teoretisk og som utøvende sangere. Repertoaret er utviklet langs tre hovedlinjer - flerstemmig middelaldermusikk, nyskrevet musikk og norske middelalderballader og sanger.
En konsert med Trio Mediæval gir oss mange inntrykk. Klokkeklar flerstemtsang avløses av tre distinkte stemmer som sammen lyder som et instrument - rytmisk både komplisert og intrikat. Den sakrale middelaldermusikken kjennetegnes ved sine spirituelle, mystiske og meditative kvaliteter og er båret fram av klarhet og styrke. I utenlands presse blir gruppas klang ofte beskrevet som nordisk - til tross for at tradisjonell kirkemusikk gjerne har opprinnelse lenger sør i Europa. Og som et lite apropos til den forestående julehøytid, her et et utdrag fra en konsertanmeldelse av Trio Mediæval fra engelske Evening Standard: "Norway gives us a tree each year for which Trafalgar Square is grateful. Now, as well as this, they send us a trio of sopranos for which all who love music are indebted. The ancient stones of Temple Church softened in wonder.....
Trondheim Jazzorkester har de siste årene gjort seg sterkt bemerket på MoldeJazz. Først og fremst gjennom prosjektene med Chick Corea og Pat Metheny, men også i bestillingsverk og urframføringer av norske jazzmusikere og komponister, som Jon Balke, Terje Rypdal, og Eirik Hegdal . Bandet er sammensatt av musikere som gjør dette til et av de ypperste store jazensemblene i landet. Orkestrets nyeste produksjon tar utgangspunkt i pianisten Maria Kannegaards trio og Marias komposisjoner. Trioen bør være velkjent for et stort jazzpublikum gjennom flotte plateinnspillinger og konserter. Maria Kannegaard er kjent for sine utrolig lyriske komposisjoner, og sin sitt friske moderne pianospill. Musikken er arrangert og orkestrert av saksofonisten Eirik Hegdal, som lenge har vist at han er blant de fremste jazzarrangørene i landet.
Ytre Suløens Jass-Ensemble har vært et fast innslag på Moldejazz i flere år årene – på store kirkekonserter , på klubb og som lærere for Jazzlogen
New Orleans-jazz har alltid vært den musikalske inspirasjonen for bandet og fremdeles er det denne musikken som er grunnleggende i bandets spillestil. Men bandets manglende respekt for ”stilriktighet” og en noe troløs holdning til tradisjonen, ga seg tidlig utslag i et umiskjennelig lydbilde som gjennom årene har blitt kjent som ”Suløen-sounden”. En heldig blanding av voksne, erfarne musikere og unge grensesprengende talenter er også noe som har fulgt bandets besetning i alle år, og som sikkert har bidratt til denne særpregede spillestilen, der de spiller New Orleans klassikere og låter av Thelonius Monk, Tom Waits og Jan Eggum i skjønn forening.
Zanussi Five framstår som en frisk nyskapning i det norske jazzlandskapet, ikke minst på grunn av sin noe uvanlige besetning. Tre av våre fremste unge saksofonister – Kjetil Møster, Rolf-Erik Nystrøm og Eirik Hegdal – i tillegg til bassist Per Zanussi og trommeslager Per Oddvar Johansen, lager spennende musikk i krysningspunktet mellom kontrollerte improvisasjoner og energisk frijazz. Hvem som er solist og hvem som utgjør kompet er både uinteressant og uvesentlig for dette bandet. Her er det den kollektive fremførelsen, det felles sluttproduktet og den totale opplevelsen som gjelder. Zanussi Five er intet mindre enn en unik norsk jazzgruppe med en stor framtid. En gedigen kveld er i vente i Alexandrakjelleren.
Det blir rene familietreffet når superstjernen Sting spiller på Romsdalsmuseet 19. juli. Gordon Sumner har valgt å hyre inn sønnen sin, Joe Sumner, til å varme opp for seg på mesteparten av Broken Music turnéen.
Sangaren og låtskriveren Joe Sumner fronter bandet Fiction Plane, som fremdeles er lite kjent i Europa. Bandet spiller alternativ pop/rock som gjerne blir karakterisert som mørk, kynisk og desillusjonert. Kritikerne hyller bandet og musikken for energien og ikke minst for kloke tekster. Joe Sumners stemme kan minne mer om stemmen til Bono i U2 enn om stemmen til faren, og musikken har referanser til nettopp U2. Joe Sumner sier selv at han er mest påverka av band som Nirvana og Smashing Pumpkins, og lite av Sting og Police.
Fiction Plane startet opp i London for seks år siden under navnet Santa's Boyfriend, men det var først da de signerte for det amerikanske plateselskapet MCA i 2003 at karrieren fekk fart. Bandet hadde da skiftet navn, og turnerte rundt i USA, Canada og Japan for å promotere debutalbumet «Everything Will Never Be OK». Etter en av mange omstruktureringer i plateselskapsbransjen flytta bandet over til legendariske Geffen Records.
Lotte Anker, saxofonist og komponist, tilhører den innovative og eksperimentelle gruppe nye jazz/improvisasjonsmusikere i Danmark, og er dessuten meget aktiv som komponist. Til konserten i Molde har hun satt sammen en trio med to av de mest spennende musikerne fra den såkalte ”downtown scenen” i New York. Sammen med den japanske laptop kunstneren Ikue Mori og sveitsisk/amerikanske pianisten Sylvie Courvosier vil Lotte Anker presentere musikk med fokus på på impro, electronica og egne kompositioner
25 års jubilantene i The Brazz Brothers har i sin lange karriere vært i samspill med mange ulike trommeslagere, alt fra Japanske Wadaiko trommeslagere til Afrikanske tromme- og marimba-ensembler. Denne gang har brassbrødrene invitert med seg en av verdens fremste perkusjonister: Marilyn Mazur, viden kjent for sitt samarbeid med toppmusikere som Miles Davis og Jan Garbarek
Men Marilyn Mazur kommer ikke alene. Med seg har hun sitt Percussion Paradise, som i tillegg til henne består av fire kvinnelige slagverkere håndplukket fra toppsjiktet i Skandinavia. Scenen under Moldejazzen vil med andre ord fylles til randen med slagverkutstyr og messingblåsere, kvinner og menn, som tilsammen vil danne et lyd og scenebildet som blir både spennende og spektakulært!
Musikken vil i hovedsak bestå av en urfremførelse av en helt ny komposisjon av The Brazz Brothers egen trombonist Helge Førde, som på bestilling fra Stiklestad Kultursenter har komponert ny musikk for denne spesielle besetningen. Komposisjonen har fått tittelen «Det Store Slaget» og henspiller på bevegelsen idet slagverkeren treffer sitt rytmeinstrumentet, samtidig som musikkens dramaturgi er inspirert av historien rundt Slaget ved Stiklestad.
I tillegg til The Brazz Brothers egen trommeslager Marcus Lewin, har Helge Førde skrevet for et arsenal av slagverkinstrumenter som altså skal betjenes av Marilyn Mazur og hennes Percussion Paradise. Alle slagverkerne og slagverkinstrumentene vil gå i «konfrontasjon» med The Brazz Brothers blåseinstrumenter i et kraftfullt og dramatisk møte. Instrumenteringen vil variere fra messingklanger og vokale innslag til trommer og slagverkinstrumenter som representerer myriader av lyder fra hele verden. Alt i en lekende og improviserende ramme, noe som både Marilyn Mazur og The Brazz Brothers er viden kjent for.
I sitt eksotiske og syd-europeiske uttrykk har dette ensmeblet ry for å være et udavendt fyrverkeri, med en intensitet og nerve som er svært smittsom! Energien på scenen fyker gjennom et elektriskt publikum som gladelig tar inn de melodiøse og hardtsvingende låtene fra bandets fargerike arrangementer. Med fyrig stringswing i bunnen, og med cabaret & sirkus, tango & opera, blir dette i norsk sammenheng unikt.
Ensemblet er virkelig i vinden for tiden - med sin andre plateugivelse Sirkushesten Igor og turnéer i sikte. For fire år siden debuterte bandet med innspillingen I Paris - til kanonsalutt fra festningen i hjembyen. Skuddene går stadig lengre..
Med albumet "Quiet Exit" har Elvira Nicolaisen markert seg som en av de aller sterkeste nykommerne i norsk populærmusikk denne våren. Stemmen til Elvira har både jazz- og soulislett. Og pianospillet hennes understreker det individuelle i musikken. Den første singlen, ”Love I Can’t Defend”, gikk til radio i desember og har ligget høyt på alle riksradio kanaler siden jul. Videoen til låten er nest mest ønsket på NRK Svisj, og Elvira har spilt live på Alarm showet, NRK Store Studio og by:Larm i forkant av albumet. Det stilles forventninger til Elvira Nikolaisen i 2006, og Elvira lover at hun er klar. Til konserten på Romsdalsmuseet kommer hun med et band med fem musikere.
”Den beste plate jeg noensinne har laget!” Den italienske trompeteren Enrico Rava er ikke i tvil når han refererer til sin CD-utgivelse ”Easy Living” fra 2004. Fem strålende musikere i et mangeårig inspirerende samarbeid, genuin jazzhistorisk forståelse og unik følelse for stemninger og spontanitet danner rammen omkring denne enestående kvintetten. Rava selv har bakgrunn fra avantgardemiljøet i USA på slutten av 60-årene, før han ble etablert som en særegen ECM-artist midt på 70-tallet. Senere har han arbeidet mye med film og opera, samt skrevet musikk dedikert til både Miles Davis og Chet Baker – to jazzlegender du kan høre ekkoet av i Ravas eget trompetspill. Han har også i perioder vært tilknyttet Italias fremste kraftsenter for moderne storbandjazz, the Italian Instabile Orchestra. Og etter mange års fravær er han altså tilbake på ECM-etiketten, mer innovativ og inspirert enn noen gang. Enrico Ravas kvintett har hatt kjempesuksess både i Europa og USA de to siste årene – og som en selvfølgelighet er det Moldes tur i år. En stor opplevelse er i vente!
Martin Küchen, saxofoner, Tomas Hallonsten, trompet, Benjamin Quigley, bass og Kjell Nordeson, trommer utgjør Exploding Customer, et svensk band som har fått publikum opp av stolene på en rekke festival- og klubbjobber. Bl.a. gjorde kvartetten enorm suksess under festivalen i Tampere for noen år siden, der de spilte for 1000 ekstatiske tilhørere.
Selv om gruppa ennå ikke har fått Britney Spears- overskrifter i media, har det allerede en internasjonal kult-status gjennom liveCDer fra nevnte Tampere-festival og fra Glenn Miller Cafe i Stockholm. Et intenst uttrykk med påvirkning fra så vel klezmermusikk som Ornette Coleman. ”Absolutely smoking....a superb CD and performance” (Jazz Corner).
Det er ikke bare i Norge det kommer fram en ny generasjon musikere med mye på hjertet,
svenskene har også mye å by på. Vær klar for en svett og medrivende natt i Alexandra-kjelleren .
De italienske musikantene Gianluigi Trovesi klarinett og bass klarinett og Gianni Coscia – trekkspill - skaper så vakker at ord bliver fattige. Gang på gang forundres man som lytter over den rikdom av følelser og eksplosjon av musikalske nyanser som Trovesi og Coscia evner at vri ut av sine instrumenter. På deres nyeste prosjekt ”Round about Weill” fortolker de Kurt Weils forunderlige musikk på en kjærlig og dypt personlig måte. Har du ikke tidligere stiftet bekjentskap med denne duoen så grip sjansen nå , du vil ikke angre
Hvilken begivenhet for alle venner av swingende mainstreamjazz! Superveteran Hank Jones
er midt i åtti-åra, har spilt med de fleste og er fortsatt blant de flotteste pianister på kloden.
Roberta Gambarini, italienskfødt, USA-bosatt sangerinne med strålende stemme og ditto jazzfeeling gjorde uutslettelig inntrykk da hun Norgesdebuterte i Molde for noen år siden – i år blir det ønskereprise. Med George Mraz på bass og Willie Jones III på trommer blir
dette en klubbkveld av de sjeldne. I fjor pangåpnet 80-år gamle Roy Haynes klubbjazzen med en fantastisk mandagsøkt i Alex-kjelleren. I år vil enda eldre Hank Jones og jazzens unge kommende sangstjerne Roberta Gambarini gjøre det samme.
Roberta Gambarini, vokal, Hank Jones, piano, George Mraz, bass, Willie Jones III, trommer
Alexandrakjelleren mandag 17 juli kl
skriv inn tekst her
Strønen og Storløkken har fått veldig rosende omtale for sitt Humcrush-prosjekt, og blir hjemme og ute trukket fram som et høydepunkt innen norsk elektronikajazz. Noe som ikke sier så rent lite. De spiller improvisert, men kan være svært så groovie. BBC har hevdet at Storløkken her viser seg som et ’missing link’ mellom Brian Eno og Herbie Hancock.
På denne konserten har de for første gang med seg selveste Sidsel Endresen på vokal. Det skulle være nok til å kunne si at denne konserten bør man ikke ta sjansen på å gå glipp av.
Iro Haarla -klassisk utdannet pianist og harpist, som er mest kjent for sitt samarbeid med Edvard Vesala presenterer seg nå med egen kvintett. Om Iro Haarlas CD Northbound skrev Tor Hammerø ”Dette er original musikk så åpen og søkende som man kan ønske seg. Musikk som det finnes masse rom og luft i og som tydeligvis oppleves som et kongerike for hennes medmusikanter. Hennes erfaringer som orkestrator for Vesala i mer enn 20 år har hun tatt med seg videre og i tillegg gir hun oss et vakkert pianospill der hver eneste tone teller. Fargeleggeren Christensen passer perfekt inn i denne settingen og frontrekka med Eick og Seim er både som ensemblemusikanter og ikke minst som solister glitrende. Dette er musikk som oppleves som svært reflekterende og estetikken passer utmerka mellom Haarlas intensjoner og måten de to uttrykker seg på med sine høyst personlige stemmer”
Jazzintro 2006
"Lyden av jazzen som kommer!"
JAZZINTRO er et lanseringsprogram for unge norske jazzmusikere som holder et profesjonelt nivå, og som har et klart potensiale til å videreutvikle sine musikalske ferdigheter og idéer. JAZZINTRO arrangeres av Rikskonsertene og Norsk jazzforum i samarbeid med Vossa Jazz, Maijazz, Nattjazz, Kongsberg Jazzfestival og MoldeJazz. JAZZINTRO sitt mål er å skape en arena hvor unge jazzutøvere kan utvikle seg som kunstnere og få erfaring i musikkformidling på et høyt nivå, og der et bredt publikum kan bli bedre kjent med dem som musikkutøvere.
Også i år går finalen i Jazzintro av stabelen i Molde. Her kjemper 4 unge jazzband om muligheten til å bli internasjonalt kjent. Du kan få med deg en unik start på den kommende norske jazzen på Kulturhuset i Molde med hele 4 timer jazzkonsert, fordelt på to økter. De 4 bandene som har kvalifisert seg til finalen i Molde er Elmer, Puma, People Are Machines og Supersonic Rocketship.
Levende jazzhistorie for framtida
Jazzmob er en (relativt) ny norsk sekstett som har gitt både Moldefestivalens programkomite og andre hakeslepp den siste tiden. Gruppas CD, som kom sist vinter, har fått strålende kritikker – mer enn velfortjent - som bl.a.: ” Frekk, spenstig, morsom, skeiv, rar, tenksom, vakker, tøff, og viktigst av alt, den swinger som et uvær. En helt oppsiktsvekkende produksjon…ung norsk jazz på øverste internasjonale hylle” (Erling Wicklund nrk.no)
Frontlinja med to saxer og trompet briljerer i åpne og arrangerte partier med skiftende klangfarger og supplerer med fantasifulle soli der hver tone synes å bety noe, mens kompet med piano/elpiano og bass/trommer legger et fundament som pisker solistene mot stadig nye høyder. Ytre Suløen-trompetist Kåre Nymark jr viser at han føler seg hjemme også i mer samtidige jazz-uttrykk, tenorist Gisle Johansen bekrefter at han er en av våre mest kreative musikere, mens altsaxofonist Jon Klette har et trøkk og en intensitet vi sjelden opplever.
Anders Aarum bidrar til et variert lydbilde ved å skifte mellom akustiske og elektriske tangenter, ved siden av å levere fantasifulle improvisasjoner, mens kompet med bassist Per Zanussi og trommeslager Andreas Bye koker, pulserer og inspirerer.
Åh - hvor vi gleder oss
Jon Hassell spiller musikk fra ”den fjerde verden”: komponert/improvisert, tradisjonell/elektronisk, østlig/vestlig.
Hans nye prosjekt, som kom på plate i 2005: Marifa Street er et glimrende eksempel på dette (Maarifa er arabisk og betyr visdom/kunnskap). Her ligger fete dubgroove som grunnlag for toner fra nordafrika og midtøsten og med Hassells varme trompetspill svevende over det hele.
Jon Hassel har de siste 35 årene vært ekstremt innflytelsesrik på ulike musikalske retninger, som jazz, worldmusikk og elektronika. Nils petter Molvær er et eksempel på en som er svært inspirert av Hassell. Av utallige samarbeidspartnere kan vi nevne Brian Eno, Talking Heads, Stina Nordenstam, Peter Gabriel og Ry Cooder.
Da vi spurte Joshua Redman om å være Artist in Residence, hadde han et stort ønske - å gjenoppta samarbeidet med Bugge Wesseltoft. Dette handler seg om to profilerte og anerkjente musikerne fra den internasjonale jazzscenen og en gjentagelse av mestermøtet som første gang fant sted på Kongsberg i 2001.
Bugge Wesseltoft har det siste 10 året vært en av Norges mest profilerte jazzmusikere etter at han i 1995 startet han konseptet New Conception of Jazz med sjangerblandingen jazz/elektronika som varemerke. Resultatet ble både et band og plateselskapet Jazzland. Fokuset til Jazzland ligger på norske artister med vilje til å skue utover landets grenser, og de samme artistenes vilje til å leke med overskridende lydbilder.
Wesseltofts talent er blitt sammenlignet med selveste Miles Davis i måten å tenke på og fremføre musikk. Stilen har også vært gjenstand for inspirasjon hos mange briljante musikere og en av dem som har latt seg inspirere av Bugge er Joshua Redman. Bevegelse, forandring, sjenerøsitet og progresjon er stikkord for Bugge Wesseltoft's New Conception of Jazz og med Joshua Redman som ekstra mann i bandet er dette en konsert du ikke må gå glipp av!
Årets Artist In Residence er saxofonisten Joshua Redman. Pat Metheny har omtalt ham som en av de viktigste nye jazzmusikerne de siste 20 åra. Redman er født i Berkeley, California og er sønn av den legendariske saxofonisten Dewey Redman. Etter at han vant Thelonious Monk konkurransen tidlig på 90-tallet, fikk han kontrakt med Warner Bros og dette ga ham en flying start på karrieren. Joshua Redman har med sin akustiske kvartet, det mer elektriske ”Elastic Band” og oktetten SFJAZZ Collective demonstrert at han er en allsidig og sterk jazzpersonlighet. I Molde vil han gjøre fire konserter. Da han ble spurt om oppdraget som Artist in Residence var hans fremste ønske å få samarbeide med Bugge Wesseltoft igjen. Det får han anledning til i to ulike sammenhenger. Siste dag under Moldejazz får vi høre Joshua Redman i en solokonsert i Molde Domkirke.
Tirsdag vil vi få høre han i samarbeid med Trondheim jazzorkester under ledelse av Eirik Hegdal.Hegdal har fått frie tøyler fra Redman og har skrevet ny musikk for denne anledningen. En strålende solist med et strålende orkester. Hegdal har plukket ut musikere med røtter både innenfor klassisk og jazz. Dette blir en aften med kreativ, vakker, humoristisk, høy og lav kammerjazz. Gå ikke glipp av dette historiske øyeblikket.
Trondheim jazzorkester har tidligere gjort fantastiske konserter i Molde med Chick Corea, Pat Metheny, Erlend Skomsvoll, Jon Balke, Eirik Hegdal, Terje Rypdal. De har også gjort produksjoner med Vigleik Storaas, New York voices, Knut Kristiansen og Geir Lysne.
Orkesteret har tre plateutgivelser bak seg: Trondheim Jazz Orchestra and Chick Corea "Live in Molde", Eirik Hegdal with Trondheim Jazz Orchestra "We are?", og Trondheim Jazz Orchestra & Vigleik Storaas "Tribute".
Gjennom Artist in Residence prosjektet har vi gang på gang skapt spennende og minnerike møter mellom musikere som i liten grad kjenner hverandre fra før. Denne gangen er det Joshua Redman som får anledning å bryne seg på tre av våre fremste jazzmusikere Bugge Wesseltoft, Arild Andersen, og Per Oddvar Johansen eller blir dem omvendt. Her kan alt skje – la det briste eller bære!
Nok en gang avslutter vi Artist in Residence sin oppvisning i Molde med solokonsert i Domkirken – hvilken herlig og stemningsfull avrunding på dette skal bli på en av verdens beste saxofonisters opphold! For slitne festivalgjengere blir dette en lise – for kirkegjengere en sann fryd – løp og kjøp!
Kings of Convenience
Quiet Is The New Loud"
Bergensguttene Eirik Glambek Bøe og Erlend Øye ble kjent i oppveksten gjennom sin felles interesse for geografi. Etter først å ha spilt i trioen Skog, ble Kings Of Convenience stablet på bena i 1998, samme år som de gjorde sin aller første konsert på The Poetry Cafe i London.
Med debutplaten "Quiet Is The New Loud" skapte de to musikerne et nytt begrep i begynnelsen av 2001 og sto samtidig i bresjen for den nye akustiske folkpop- bølgen som skylte inn over kystlinjene over mer eller mindre hele det europeiske -, og etter hvert også det amerikanske kontinentet. De er blitt beskrevet som et moderne Simon & Garfunkel, men med et mer jazzinspirert og virtuost spill. Erlend Øye har bidratt som låtskriver og vokalist på Röyksopps største internasjonale hit-singler, henholdsvis ”Poor Leno” og ”Remind Me”. Kings Of Convenience bidro også med et mer elektronisk uttrykk med remiks-samlingen "Versus", for deretter å vende tilbake til det akustiske landskapet på deres andre studioalbum, ”Riot On An Empty Street” (2004).
I vinter har de turnert i Asia, i vår var de i Søreuropa og Moldejazz er ett av to stopp i Norge denne sommeren.
Og det blir garantert vakkert når deres sine myke og akustisk baserte melodier smyger seg rundt trærne og de gamle husene på Romsdalsmuseet en tidlig julikveld.
Saksofonisten Kjetil Møster har lenge drømt om å sette sammen en Sextet med av noen av de mest interessante skandinaviske musikeren som befinner seg i skjæringpunktet mellom mellom jazz, impro, samtidsmusikk og rock. Etter at Møster i fjor ble kåret til årets internasjonale jazztalent går drømmen i oppfyllelse. Det er et kanonlag han har satt sammen. I tillegg til Kjetil på saxofon består sextetten av Anders Hana (gitar): Per Zanussi (electrisk & akk bass): Ingebrigt Håker Flaten (electrisk & akk bass): Morten J. Olsen (trommer & vibrafone): Kjell Nordeson (trommer & vibrafone):. All musikken er skrevet av bandlederen og med instrumenteringen og musikersammensetning Kjetil har valgt er det få stilistiske begrensninger og selv om musikken er komponert, vil den gi stor individuell frihet til hver enkelt musiker
Trioen Kobert – som ikke uventet har sin opprinnelse fra jazzlinja i Trondheim – har i løpet av fire-fem år utviklet sin helt egen spillestil. Sentralt står stemmen til vokalist Ingrid Lode, en stemme som har blitt både spesiell, moden og trygg på forbausende kort tid. Gruppas musikalske uttrykk befinner seg et sted i krysningspunktet mellom moderne jazz og eksperimentell pop, uten at verken grenser eller sjangere er så tydelig definerte. Noe som heller ikke er viktig. For som en anmelder skriver i omtalen av trioens kritikerroste debut-CD ”Glowing”: Det er ingen andre band som låter som Kobert. Påstanden blir beviselig å høre på årets Moldejazz!
Spirituals “Brother, will you pray for me”
Kristin Asbjørnsen er kjent for sin svært personlige og særegne sang. Hennes uttrykk er
kontrastrikt og dynamisk; med både sterk melankoli og fandenivolsk kraft. I fjor fikk moldejazzpublikummet en forsmak på Kristins arbeid med gospel og New Orleans musikk og i september 2006 kommer Kristin ut med sin første solo-plate der afro-amerikanske spirituals står på repertoaret.
Kristin arvet det rike notematerialet til den afro-amerikanske sangeren Ruth Reese i 1990 og fikk gjennom dette tilgang til en rekke ukjente spirituals. Disse afro-amerikanske
spirituals er sterke livsuttrykk; folketoner skapt i en muntlig tradisjon av de afrikanske
slavene i USA. Kristin gjorde en rekke konserter med dette materialet i duosamarbeid med pianist Tord Gustavsen frem til 1998. Etter dette har Kristin bare holdt noen få
spirituals-konserter, med ulike besetninger.
De nye musikalske arrangementene er både meditative og groovy, og er inspirert av bluesaktig sørstatsmusikk, vestafrikansk folkemusikk og sakral meditasjonsmusikk.
Når Leatherface står på scenen på Kulturhuset Klubb er det en av storhetene innen britisk punk-rock vi får høre. Leatherface ble startet opp på slutten av 80-tallet, og frontfigur Frankie Stubbs hadde i en periode rollen som "the voice of punk-rock in Britain". Den unike stemmen hans kan minne om en blanding av Tom Waits og Leif Andersson, altså hå i målet. Leatherface spiller intelligent punk-rock av ypperste klasse og har bygd seg opp en trofast tilhengerskare rundt om i verden. Den siste tiden har de spilt på alt fra brune kneiper i Tyskland til hippe klubber i Japan, og nå kommer de endelig til Molde!
Moldejazz er glad over å kunne presentere sangeren Lisa Dillan under årets festivaluke. En unik kunstner som kun ved hjelp av egen stemme bringer fram de underligste lyder, stemninger og uttrykk i løpet av en konsert. Helt akustisk og uten bruk av noen form for elektronikk bygger hun opp sine vokale improvisasjoner, fra det dypeste og sterke til det nesten umerkelige og vare. Forunderlig, morsomt, variert og engasjerende er blant superlativene en ofte finner i anmeldelsene av Lisa Dillan. Hennes opptredener har forresten mer form av performance – der dans og bevegelse er inkludert som en viktig del av helheten. Et stort talent som på egen hånd har utviklet en egen moderne form og teknikk for fri improvisert sang.
Idèen bakLyriaka kommer fra Petter Moen og Øyvind Gravdal. De har en visjon å stimulere barns skapende og lekende evner, samt å fremme kultur skapt av barn selv. Barna skriver dikt og tekster, og med utgangspunkt i diktene fortelles historien om landet Lyriaka - et land fylt av spennende byer og fargerike innbyggere.Øyvind komponerer musikk til diktene, mens Petter lager fortellingen som diktene og sangene blir satt inn i.
Lyriaka har i ti år samlet inn dikt skrevet av barn fra hele landet. Årets dikt- innsamling har skjedd i samarbeid og støtte fra Redd Barna, Gyldendal, Musikk i skolen, Bjørnson-festivalen og Moldejazz. Dette har resultert i en cd som slippes under Moldejazz og bok som slippes under Bjørnsonfestivalen i slutten av august.
Moldejazz har lang tradisjon i å presentere talenter som ofte er ukjent for det brede publikum. Under årets festival vil du møte den 23 år gamle danske sangeren Malene Mortensen, som på tross av sin unge alder allerede har to plateutgivelser bak seg. Hennes musikalske røtter er så ubetinget å finne innen jazz, men med lett hørbare elementer av såvel funk og soul som R&B. Både som komponist og utøver viser hun et talent langt utenom det vanlige, og sammenligningen med Natalie Cole er registrert av flere anmeldere. Disse kvaliteter i tillegg til et håndplukket band av dyktige med musikere skulle borge for en spennende klubbjobb, der melodiøs vokaljazz i sedvanlig lun dansk regi vil være stikkordet.
Maria Kannegaard er en av våre mest spennende jazzpianister og komponister i dag. Kjent for sin trio og kvartett (med Håkon Kornstad), samt for fjorårets Moldejazzkonsert med Trondheim Jazzorkerster. Denne gangen får vi møte henne i en mer intim setting, kun akkopagnert av Thomas Strønen på trommer.
“The House That Trane Built” - McCOY TYNER Septet presenterer The Story of Impulse! Records.
Det legendariske plateselskapet Impulse! Records er 45 år i 2006. Som en del av jubileet har pianisten McCoy Tyner håndplukket en Septet med Nicholas Payton trp , Eric Alexander sax, Donald Harrison sax, Steve Turre trb, Eric Gravatt trommer og Charnett Moffett bass, som vil framføre nyskrevet musikk og en del klassikere fra Impulse katalogen. Fra Oliver Nelson's "Stolen Moments", Sonny Rollin's "Alfie" and Charles Mingus's "The Dancer" (fra Black Saint & the Sinner Lady) til John Coltrane's "Africa" og Pharoah Sanders's "The Creator Has a Master Plan." i helt nye arrangementer av Bob Belden
I perioden fra 1961 til 1974 levde plateselskapet Impulse! Records opp til mottoet "The New Wave In Jazz," ved å presentere noen av denne periodens viktigste og mest nyskapende musikere som John Coltrane, Charles Mingus, McCoy Tyner, Pharoah Sanders, Archie Shepp og Albert Ayler. I tillegg til turne vil selskapet med den oransje og svarte plateetiketten bli feiret med en serie ”Best of……” plater og forfatteren Ashley Kahn vil gi ut boka “The House That Trane Built: The Story of Impulse Records”
Ytre Suløens mangeårige arbeid med Jazzlosjen har båret frukter på mange slags vis. I år
skal Kristoffer Tokle, 17 år gammel trommeslager fra Molde spille med New Orleans-veteraner som Michael White, klarinett og Greg Stafford, trompet. Blåserekka kompletteres av nok en mann med Jazzlosjebakgrunn, trombonisten Gunnar Bech (Dixi etc). Ytre Suløen-trombonist Jan Melsæter fortalte at Michael White hørte unge Tokle under noen konserter for orkanofrene i New Orleans, og ble så begeistret at han gjerne ville spille med ham, og dermed var ideen født
Miguel Zenon Quartet
Gjør deg klar for en av de mest etterspurte unge musikerne innen dagens jazz. Altsaksofonisten Miguel Zenon – opprinnelig fra Puerto Rico – men med musikalsk utdanning og ballast fra USA, har på kort tid oppnådd tilnærmet stjernestatus både blant kritikere og publikum verden over. En intens nerve i det musikalske uttrykket, der påvirkning fra hans latinamerikanske bakgrunn er mer enn tydelig, har gjort hans konserter og klubbjobber til mer enn bare en oppvisning i blendende og stilsikker teknikk. Gjennom samarbeid med mange av de fremste jazzutøverne i USA, har Zenon etter hvert tatt steget opp i den absolutte elite, noe hans deltagelse i stjerne-oktetten San Francisco Moderen Jazz Collective er et bevis for. Og synes du det er noe kjent med navnet Miguel Zenon, så var han en del av Charlie Hadens Land of the Sun-prosjekt som gjestet Moldejazz i fjor. I år har du altså sjansen til å bli nærmere kjent med hans egen kvartett med musikk i rett nedadstigende linje fra arven etter både Charlie Parker og den latinamerikanske komponisten og storbandlederen Tito Puente. En stor klubbkveld er i vente.
Dette blir noe annet enn å spille trommer for Thomas Dybdahl og gitar i Jaga Jazzist på Romsdalsmuseet i fjor…
Både Morten J Olsen og Anders Hana er unge og energiske, og har mange prosjekter gående på en gang. MoHa! er en improvisasjonsduo i forlengelsen av arven etter Anthony Braxton, med klare referanser til tung rock.
De har spilt sammen siden de var 15-16 år gamle og har lært hverandre godt å kjenne musikalsk. Et godt utgangspunkt for MoHa!s helt frie utforskning av lyd, rytmer og harmonier
Tidlig i år ga de ut albumet ”Raus Aus Stavanger” på Rune Gramofon. Den har fått glitrende mottagelse rundt om i verden.
Det vil bli en elektrisk ettermiddag på Reknes denne fredagen. Det kan vi love!
Norwegian Sanctus: Trondhein Voices, Trondheim Solistene og Terje Bjørklund
”Norwegian Sanctus” et bestillingsverk fra Midtnorsk Jazzsenter til jazzlinjas ”far” Terje Bjørklund med urframføring på Moldejazz 22.juli.
Norwegian Sanctus er et kirkemusikalsk crossover-verk som tar utgangspunkt i hymnetekster (latin) og melodiformler fra det man mener er den første musikken som ble brukt i Nidarosdomen, skapt av norske opphavsmenn (Fingergullofficiet og Rex Olavus/ "Olavsmusikken"). Verket har messeform. Terje Bjørklund har i tillegg latt seg inspirere av de medvirkendes muligheter til å ta i bruk moderne teknologi (sampling, elektronikk) og improvisasjon . Det ligger an til et spennende møte mellom generasjoner i spennet tradisjon - modernitet.
NYNDK er et trans-atlantisk jazz kollektiv bestående av musikere fra New York, Norge, og Danmark, som dermed forener tre nasjoner med betydelige roller innen jazz historien. Ideen til dette samarbeidet kom fra medlemmenes opplevelse av den internasjonale jazz kulturen. NYNDK kombinerer rafinert skandinavisk “cool” med aggressivt New York “heat”, og mikser i tillegg inn et progressivt post moderne uttrykk i komposisjoner og arrangementer.
one of the best modern-mainstream outings of 2004”, Jazzreview.com
“pointedly cosmopolitan post-bop collective”, The New York Times
Peter Brötzmann, Mats Gustafsson & Paal Nilssen-Love
Peter Brötzmann er en av de største veteranene innen europeisk frijazz. Han debuterte for mer enn 45 år siden og har siden vært usedvanlig aktiv og en pådriver for sjangerens utvikling. Her møter vi ham i en trio med to av de ledende yngre frijazzmusikere:
Mats Gustafsson er en hardtblåsende saksofonist og brobygger mellom frijazz og garge-/indierock. Han er blant annet kjent fra The Thing.
Der spiller også trommis Paal Nilsen-Love. Han borger for stødig driv og garantist for at ingen får sove i timen.
Denne ettermiddagen vil de gamle veggene på Reknes Ungdomshus vibrere i spontan jazzglede!
For drøyt ett år siden så vi at det begynte det å gå gjetord på diverse jazz-nettsider om en ung pianist ved navn Robert Glasper. Rundt denne tiden ble han – som første instrumentalist på flere år – også plukket opp av Blue Note Records. Siden den gang har hans siste CD høstet glimrende anmeldelser, og en rekke liveopptredener har ytterlig bekreftet at i Glasper har jazzen fått en av sine mest lovende pianister på lenge.
Han er bl.a. influert av hip hop og gospel, bl.a. gjennom samarbeid med A Tribe Called Quest og Mos Def. Allikevel er uttrykket hans vesentlig basert på en ren jazztradisjon, med et lett touch og logiske improvisasjonsforløp. Sammen med bassist Vicente Archer og trommeslager Damion Reid utgjør Glasper en trio som er i ferd med sette spor etter seg i dagens jazz.
Moldejazz var først ute med Jason Moran og The Bad Plus, og nå altså Robert Glasper, der Puls skriver at den norske festival som først får tak i Glaspers trio kan føyd dette engasjementet til skryteCVen sin.
Mange husker nok Shuffle Demons forrige besøk i Molde. Bandet – som da var totalt ukjent – spilte for et nysgjerrig publikum på Kulturhuset. De tre saksofonistene nærmest vrengte horna sine over et ekstatisk swingende komp, og bandet avsluttet klubbjobben med å spasere ned fra scenen, gjennom salen og døra ut i det fri, hvor de tok en runde i Chateaux-parken, med flere hundre publikummere dansende og syngende etter seg. Kulturhusets naboer som satt på verandaene rundt omkring med kaffe eller en liten en, fikk også en opplevelse de sent vil glemme.
Nå er bandet tilbake, mer funky enn noen gang, med et repertoar som sikkert gjør det like vanskelig å sitte stille som hin minneverdige kveld på Kulturhuset. Det har turnert med stor suksess på begge sider av Atlantern – (”Genuinely funky good time sounds that put thousands at the foot of their stage in a solid mood to party” - Citizen)
Det er en liten begivenhet når Moldejazz kan presentere to legender fra moderne amerikansk jazzhistorie - musikere som har medvirket som pilarer hos folk som bl.a. Miles Davis og John Coltrane. Denne sax/trommer-duoen har spilt sammen i en årrekke, men musikken er fortsatt like åpen og inspirert. Etter Burlington-festivalen skrev allaboutjazz at ti minutter inn i konserten hadde Fortune/Ali skapt mer spenning enn festivalens tre foregående kvelder tilsammen.
Stefano Bollani er en ung pianist fra Italia, som har vakt internasjonal oppsikt de siste åra. Han har høstet strålende kritikker, bl.a. fra anerkjente John Fordham i Guardian: ”Imagine a jazz pianist with the skill and dexterity of Oscar Peterson but occasionally inspired by a mischievous wit conjured from somewhere between Groucho Marx and Dudley Moore.”
Når Bollani slår seg sammen med den uforutsigbare trekkspiller, gitarist, banjoist m.m. Stian Carstensen, kan publikum vente seg en variert forestilling med musikalsk artisteri, humor og musikalske utfordringer. Deres første møte var et høydepunkt under fjorårets Berlinfestival.
Sting kommer til Molde 19.juli som en del av ”Broken Music Tour”. Dette er et nedstrippa og mer rocka prosjekt enn det vi har hørt fra Sting i det siste. I bandet til Sting finner vi hans faste medmusikant gjennom mange år; gitaristen Dominic Miller. I tillegg gitaristen Lykle Workman (bl.a kjent fra banda til Beck og Frank Black), og Abe Laboriel, Jr. (Paul McCartney) på trommer.
Stings (Gordon Matthew Sumner) musikalske karriere startet på alvor med bandet Police i 1977. Police var ikke ferdig oppløst da Sting begynte på sitt første soloalbum i 1985. «The Dream of the Blue Turtles» ble en slags retur til hans mer jazza røtter fra Newcastlebandet Last Exit. På plata medvirker sterke jazznavn som Branford Marsalis, Kenny Kirkland og Omar Hakim. Flere av sangene, spesielt «Russians» signaliserte den kommende politiske karrieren til Sting. Den karismatiske sangeren, bassisten og låtskriveren ble etter hvert selve prototypen på popstjernen som vil redde verden.
I 1987 kom Stings andre soloalbum, «Nothing Like the Sun», nok en storselgende CD fylt med jazza voksenrock og sterke politiske tekster. Her omgir han seg med en rekke kjente jazzmusikere og arrangøren Gil Evans
Solokarrieren var nå på rett på spor, og han forsøkte også å etablere en filmkarriere ved siden av. 1991-albumet «The Soul Cages» skal visstnok være hans eget favorittalbum. Albumet er sterkt preget av farens død, og regnes som mindre tilgjengelig enn hans andre soloalbum. Det solgte allikevel hele seks millioner eksemplarer. To år seinere kom han tilbake med det noe mer lettfordøyde «Ten Summoner's Tales», et album som hittil har fått to relativt likelydende etterfølgere med «Mercury Falling» (1996) og «Brand New Day» (1999).
Sting har spilt flere ganger i Norge, og deltok også i kampanjen for å få frigitt den tidligere spionsiktede Bellona-medarbeideren Aleksander Nikitin.
Artistnavnet Sting stammer fra en gul- og svartstripede genser han pleide å ha på seg før han begynte i The Police.
Besetningen - barytonsaksofon, kontrabass og trommer - er ikke helt vanlig - selv i jazzsammenheng. Trioen framfører melodiøs improvisasjonsmusikk, solid forankret i jazztradisjonen. Bassist Folkvord og trommeslager Brækhus gjør sitt ytterste for å skape et stødig fundament for saksofonist Inderberg, som i denne trioen får stort spillerom for sine evner som solist og improvisator.
Puls skrev etter Subtrio's konsert på Vossajazz i 2002:
"..musikalsk kjemi og empati i ultraklassen. (...) For dem som ikke kjenner til barytonsaksofonisten og verbal-improvisatøren John Pål Inderberg, kan følgende meldes: Dere har hittil gått glipp av høyst sannsynlig kongerikets morsomste musikant. Dessuten er han en musikant i verdenklasse."
Interesserte lyttere vil forhåpentligvis få bekreftet disse vakre ordene i salongene onsdag og torsdag og ved å anskaffe seg trioens debutplate, som vil bli lansert under Moldejazz 2006.
John Pål Inderberg, barytonsaks, Svein Folkvord bass, Stein Inge Brækhus trommer
A- cappella gruppa Take 6 som har sine røtter i gospel, doo wop jazz og rhythm and blues har siden 80 tallet vært et av de ypperste vokalensemblene du kan oppleve. De har vunnet Grammy-prisen 8 ganger og har gått til topps i utallige viktige og prestisjefulle kåringer. I tillegg til en rekke plateinnspillinger og turneer verden rundt, har artister som Ella Fitzgerald, Ray Charles, k.d. Lang og Branford Marsalis benyttet seg av Take 6 på konserter og plateinnspillinger. Take 6 vil gi ut sitt nyeste album ”Feels Good” i mars i år.
The Cores publikum spenner fra tradjazzere til unge rockere på grunn av sin strukturerte, men eksplosive, musikalske utblåsning av det hardtslående slaget. Med sin vitale videreutvikling av modaljazzen har The Core skapt et intenst og energisk uttrykk som svinger. Musikken henter inspirasjon fra 60-tallsgiganter som John Coltrane, Charles Lloyd og Pharoah Sanders, og har også impulser fra nyere rock og funk. I Molde har bandet tidligere vært benyttet i musikalske sammenhenger med store navn som Michael Brecker, Chick Corea og Pat Metheny.
På sin siste plate er The Core utvidet med gitaristen Nils-Olav Johansen. En tilvekst som ikke uventet gir ytterligere muligheter til bandets utvikling og uttrykk. En overbegeistret musikkjournalist skriver det vi alle forstår: ”Dette bandet bare MÅ oppleves. Gjerne på plate men aller helst på en scene!” Live-tilbudet finner du altså under årets Moldejazz.
New Jersey bandet The Fins er kjent for å blande mange sterke musikalske stilarter for å skape en kraftig og utadvedt sound. Fra starten av spilte bandet først og fremst rhythm & blues, men etter hvert har de blitt forbundet med å bringe storbandblues til østkysten av USA, og bandets musikalske mix av rhythm & blues, jump, swing og jazz skaper alltid stor begeistring blant publikum uansett hvor de opptrer. Vi kan garantere stor stemning i teltet på Rådhusplassen fredag og lørdag.
Når DJ Ollie Teeba - en av to hjerner bak The Herbaliser, inntar Kulturhuset Klubb får du høre en av de heftigste platerytterne på denne siden av ekvator i aksjon. The Herbaliser sin "Remedies"-utgivelse på Ninja Tune Records (UK) i 1995 gis mye av æren for Ninja Tune sin oppblomstring som et av de mest kredible plateselskapene innen hiphopjazzfunktriphop'en.
På Kulturhuset Klubb vil du denne kvelden få høre en fengende miks av hip hop, funk, breakbeats, d&b og alt annet som DJ Ollie Teeba finner det for godt å legge på platespillerne. Dersom du likte DJ Food som spilte på Kulturhuset Klubb i fjor, vil du garantert danse deg svett gjennom denne natta!
Supertrioen Trinity spiller improvisert eller spontankomponert musikk i en tradisjon fra amerikansk 60talls anvant garde. Sonny Rollins er en viktig referanse. Både på albumet ”Sparkling” fra 2004 og live har disse gutta levert varene på glimrende vis. Neste skritt nå er å utvide gruppen med piano. Og inn kommer talenfulle Morten Qvenild fra In The Country og en rekke andre band. Denne konstellasjonen får sin debut her på Moldejazz, og alt tyder på at det blir en kveld å minnes.
Jack DeJohnette er en av vår tids ubestridte trommevirtuoser, kanskje mest kjent fra Keith Jarretts Trio, men er like god til å spille kraftig som nesten uhørlig. John Scofield er en av dagens jazzscenes tre store el-gitarister (ved siden av Bill Frisell og Pat Metheny) og har en enorm fanskare, verden over. Larry Goldings er noe yngre arvtaker etter Hammond-legender som Jimmy Smith, Shirley Scott og Lonnie Smith.
Denne trioen startet som Jack DeJohnette’s hyllest til sin forløper bak trommene I Miles Davis band: Tony Williams. Williams spilte med Miles i seks år (63-69), etter å ha debutert i hans band bare 17 år gammel. Han hadde også en viktig rolle på Eric Dolphys legendariske Out To Lunch (64). Året etter debuterte han som bandleder med platen Life Time. I 1969 forlot han Miles og startet en powertrio med samme navn: Lifetime, med John McLaughlin på gitar og Larry Young på orgel. Det er dette trioformatet Jack DeJohnette nå tar opp
Lifetimes funky kraftjazz har hatt stor innflytelse på ettertiden. Og med en hyllest fra DeJohnette, Scofield og Goldings på scenen, hvor de henter låter fra hele Tony Williams karriere, må dette bli en minnerik konsert på Bjørnsonhuset.
”Grenseløs samba” står som overskrift og rød tråd når Trio de Janeiro går på scena. Gruppa har gjennom snart 20 år utviklet sin egen særpregede stil, noe som har gjort dem svært etterspurt som liveband både her i Norge og i utlandet. Inkludert i suksessen er to glimrende plateinnspillinger, hvorav ”Brazilikum” førte til Spellemannspris i 1993. De tre allsidige musikerne spiller rytmisk og melodisk musikk med rot i brasiliansk bossa nova. Men de tar også musikken et skritt videre og tolker gjerne norske melodier av både Prøysen og Grieg, samt poplåter av Janis Ian og Norah Jones. På sin svært personlige, elegante og åpne måte formidler gruppa så vel viser og jazz, som små, klassiske stykker, fremført i norsk, svensk, engelsk eller brasiliansk spåkdrakt, alt etter hva som måtte passe.
Wibutee har alltid vært i musikalsk bevegelse. Med sin siste utgivelse Sweet Mental har de har de kommet inn i et musikalsk landskap med dansevennlig musikk der groove og meoldier er like viktige som improvisasjon. Vakre soundtracks til underlige opplevelser i Eventyrland, eller hvor det måtte være. Nye Wibutee smyger seg inn et sted mellom Low-periode-Bowie, Miles Davies, John Coltrane, Tortoise, tidlig Roxy Music og Joy Division – eller som en fremtredende engelsk journalist uttalte: et avant Basement Jaxx (!Håkon Kornstads saxer og fløyter smelder sammen med elektroniske lyder og tøffe eller myke grooves. Og hele tiden er bra å danse til. Jazz, pop, rock, funk , dub, club…
Ytre Suløens Jass-Ensemble har vært et fast innslag på Moldejazz i flere år årene – på store kirkekonserter , på klubb og som lærere for Jazzlogen
New Orleans-jazz har alltid vært den musikalske inspirasjonen for bandet og fremdeles er det denne musikken som er grunnleggende i bandets spillestil. Men bandets manglende respekt for ”stilriktighet” og en noe troløs holdning til tradisjonen, ga seg tidlig utslag i et umiskjennelig lydbilde som gjennom årene har blitt kjent som ”Suløen-sounden”. En heldig blanding av voksne, erfarne musikere og unge grensesprengende talenter er også noe som har fulgt bandets besetning i alle år, og som sikkert har bidratt til denne særpregede spillestilen, der de spiller New Orleans klassikere og låter av Thelonius Monk, Tom Waits og Jan Eggum i skjønn forening.
120 Days regnes som et av Norges tøffeste live-band og under Moldejazz kan du høre kristiansunderne i en intim klubbsetting på Kulturhuset. 120 Days har turnert i både USA og Europa til stor begeistring og fulle hus. Magasinet NME rangerte 120 Days som South By Southwest-festivalens (USA’s Bylarm og verdens største musikkfestival) nest beste band, noe som sier litt om kvaliteten. Her blir det stor stemning og stappa fullt, så vær tidlig ute om du vil sikre deg en billett!
Thelonius Monk er en av jazzens mest spilte komponister, populær både innen mainstreamjazz og blant mer avantgardistiske utøvere. Det er likevel kun en håndfull av hans ca 70 komposisjoner som går igjen blant de utallige innspillingene. Dette har Alexander von Schlippenbach forsøkt å gjøre noe med! Han har arrangert samtlige av Monks komposisjoner og framfører dem på Kulturhuset i 2 x 2 sett, hhv kl 14 og kl 21! Alexander von Shlippenbach er en av den europeiske frijazzscenens veteraner - ”Frijazz holder deg ung” har han sagt - og har bestandig forsynt seg fra Monk-reportearet. Han har med seg et strålende band med Axel Dörner - trumpet, Rudi Mahall -bass clarinet, Jan Roder - bass, og Uli Jennessen - trommer.
Anja Garbarek debuterte internasjonalt med ”Balloon Mood”, en av de mest interessante norske utgivelsene noensinne. Hun fulgte opp med ”Smiling and Waving” i 2001 med gjesteartister som Mark Hollis og Robert Wyatt. Dette året gjorde hun en oppsiktvekkende konsert på Moldejazz. Albumet befestet hennes posisjon som en av de mest spennende norske artistene og innkasserte blant annet en Spellemannpris. Hennes nye album “Briefly Shaking”, en dramatisk popplate med multitalentet Gisli som produsent og musiker har også fått glitrende kritikker, og nylig har hun laget filmmusikk til Luc Bessons film ”Angel-A”. Til Molde kommer hun med et seksmanns stort band. Gå ikke glipp av denne sjeldne godbiten!
For aller første gang blir det mulig å oppleve en solokonsert med Audun Kleive. Han er en av Norges betydeligste trommeslagere og har bidratt på utallige utgivelser og konserter med bl a Nils Petter Molvær, Bugge Wesseltoft, Sidsel Endresen, Terje Rypdal og Marilyn Mazur. Audun er også kjent for å eksperimentere med elektronikk i tillegg til trommer og perkusjons-instrumenter.
Dette prisvinnende bandet - ”Verste Bandnavn-prisen”! - er et møte mellom virtuose utøvere fra jazz- og bluegrass-verdenen. Det musikalske resultatet er i følge dem selv kunstgrass! Stian Carstensen har lagt fra seg trekkspillet og kan istedet konsentrere seg om strengespill og ordspill.
De fire øvrige bandmedlemmene er alle ypperlige utøvere og har ingen problemer med å holde tempoet oppe. For her går det fort i svingene (eller fort og swingende) med up-tempoversjoner av låter som ”Blue Moon of Kentucky” og ”Paperback Writer”, masse improvisasjon og ekstremt publikumsfrieri.
Tidligere ble jammene på Moldejazz som noe av det viktigste og mest spennende som skjedde under festivalen. Musikere møttes i nye konstellasjoner og unge og uetablerte musikere fikk spille med sine store idoler. I et intervju nylig minnes Jan Garbarek denne tida: - Dexter Gordon var en gud for unge saksofonister den gangen. Jeg husker en jam i Alexandra-kjelleren under Molde-festivalen en natt for mange år siden. Jeg var 16 år og sto på scenen da Dexter kom gående gjennom publikum med hornet høyt hevet. Jeg pakket sammen så fort jeg klarte.
Transkripsjoner - i skyggen av Grieg og improvisasjoner - i skyggen av jazz.
Bjørn Andor Drage er en meget anerkjent og etterspurt organist, komponist, arrangør og dirigent. Han holdt sin debutkonsert i Oslo Konserthus i 1984.
Som utøver har Drage spilt konserter over hele Europa og i USA. Han har vært arrangør/produsent og musiker på CD-innspillinger med blant andre Halvdan Sivertsen, Susanne Lundeng, Per Vollestad, Cikada, Bodø Sinfonietta og MiN-ensemblet. Han har også gitt ut egne solo CD’er.
I tillegg har Drage komponert musikk for orkester, kammerensembler, soloinstrumenter, kor og korps. Han er også aktiv som orkesterdirigent, bl a for Trondheim Symfoniorkester, Tromsø Symfoniorkester og Bodø Sinfonietta.
Programmet på mandagens konsert vil bestå av transkripsjoner av blant annet Grieg, Halvorsen, Svendsen og Sæverud, samt improvisasjoner over kjente jazzlåter.
Chick Corea er tilbake i Molde, 7 år etter sin legendariske Idrettens Hus-konsert med Trondheim Jazzorkester. 2007-utgaven av Corea er i duett med vibrafonisten Gary Burton, i en konsert tilegnet 35-årsjubileet for plateutgivelsen Crystal Silence – en hjørnestein i katalogen til det anerkjente selskapet ECM.
Corea/Burton har opptrådt jevnlig i duoformat gjennom de tre siste tiår, alltid med samme umiddelbare følelse for hverandres ideer, perfeksjonisme, spontane innfall og utrolige improvisasjonsrikdom. Dette er jazz som går rett i hjertet på alle – en sanselig blanding av klassisk, latin, vare ballader og sprelske up-tempo-nummer. En enestående sjanse til å oppleve nok en legendarisk Molde-konsert.
Dave Holland kommer i år til Molde på med sin kvintett som av mange regnes som et av de beste småbanda innen dagens jazz. Fra han slo gjennom internasjonalt hos Miles Davis på innspillingene "In A Silent Way" og "Bitches Brew" på slutten av 1960- tallet og fram til i dag har Holland fått en stadig sterkere posisjon i moderne jazz. Dave Holland har holdt kvintetten sin samlet siden 1997. Bandet har utviklet et unikt og tett samspill, men nå er de klar for sin avskjedsturne.
Når man skal beskrive det finsk-danske bandet Delirum er det vanskelig å komme utenom referansen til Ornette Coleman. Det er heller ikke tilfeldig at instrumenteringen er den samme som frijazzlegendens kvartett fra 1960-tallet. Delirium er imidlertid langt fra noe coverband. De har siden den selvtitulerte platedebuten i 2000 utviklet en egen stil, og de og maler et toneunivers som er både intenst og obskurt.
Da Frank Möbus og Rudi Mahall startet Der Rote Bereich for 15 år siden ble gruppen en umiddelbar kultsuksess. Den øvrige besetningen har variert, men den musikalske villskapen og musikkgleden har vedvart. Navnet Der Rote Bereich henspiller til den røde sonen på UV-meteret på innspillingsutstyr, som indikerer forvrengning. Men bandets musikk befinner seg innen hele spekteret fra det sublime til det uhørte. De lar seg like gjerne inspirere av pop og rock som jazz eller tolvtonemusikk og de er blitt omtalt som ”De viktigste representantene for tysk avantgarde-jazz”.
Elvis Costello og New Orleans-soulikonet Allen Toussaint møttes igjen da de i 2005 samarbeidet på en støttekonsert for ofrene etter orkanen Katarina i New Orleans. Dette ble så vellykket at de spilte inn albumet ”The River in Reverse”. Her tolker de 7 Toussaint-klassikere, og presenterer 5 nye låter som de har skrevet sammen, i tillegg til tittellåten som Costello har skrevet. Det er i år 30 år siden Elvis Costello debuterte som plateartist med ”My Aim is True” og siden den gang har han markert seg som en av Englands mest særpregede artister, med godt over 30 albumutgivelser innen ulike musikalske sjangere.
Dette er en forestilling du neppe har opplevd maken til. Denne 22 år gamle afroamerikanske jenta spiller kontrabass med strålende teknikk og røff, flott tonekvalitet samtidig som hun synger, oftest ordløst og parallelt med basslinjene. Hun leder sin egen trio, og Norgesdebuterer i Alexandrakjelleren med standardlåter og egne komposisjoner, noe straight jazz i mainstream-tradisjonen, noe latininspirert.
Brødrene Aslak og Elling har sammen med DJ Don Martin spilt en sentral rolle
i norsk musikkliv siden midten av 90-tallet. De regnes som Norges kanskje
beste hip hop gruppe, og synger i tillegg på norsk. Gatas Parlament gir alltid 100% på scenen, så dette er virkelig noe å glede seg til!
Svensk/norske Ginger blander elektroniske og akustiske instrumenter, vokal, impro, kunst og videoprojeksjon i sine live-opptredener. Gine Gaustad Anderssen (vokal, improvisasjon) og Inga Longvastøl Flem (visual art), begge fra Tennfjord, utgjør sammen med svenske Johan Brengesjö (trompet, lyder) denne spennende trioen som utforsker klanger og lydbilder i sin vakre elektronika-pop.
Rapperne i GodeOrdDørSist er regnet som live-favoritter i Trondheims
musikkmiljø og har vært aktive på hip hop scenen i mange år. For de
forrykende liveshowene deres har de høstet lovord fra både norsk presse og fra internasjonale helter som Thirstin Howl og Cunning Linguists.
Spiller på Sub Urban i Kirkebakken
Tirsdag kl 21:00 (20:30)
Fri aldersgrense!
Billetter selges i døra og på Moldejazz.no, Billettservice.no tlf 815 33133 og på Posten.
Hans Appelqvist gjorde seg for alvor bemerket i 2004 da utgivelsen ”Bremort” ble kåret til Årets Popplate av Svensk Radio P3. Det bemerkelsesverdige med tildelingen var at ”Bremort” hadde form som et audiovisuelt hørespill om hverdagen i en fiktiv svensk småby, akkompagnert av Appelqvist sin miks av samplebasert elektronika og intelligent skranglepop. I april 2007 slipper han den nye platen Sifantin och mörkret", som følger opp fjorårets konseptalbum om fabeldyret ”Naima”.
Tidligere ble jammene på Moldejazz som noe av det viktigste og mest spennende som skjedde under festivalen. Musikere møttes i nye konstellasjoner og unge og uetablerte musikere fikk spille med sine store idoler. I et intervju nylig minnes Jan Garbarek denne tida: -Dexter Gordon var en gud for unge saksofonister den gangen. Jeg husker en jam i Alexandra-kjelleren under Molde-festivalen en natt for mange år siden. Jeg var 16 år og sto på scenen da Dexter kom gående gjennom publikum med hornet høyt hevet. Jeg pakket sammen så fort jeg klarte.
Seinere vet vi at Jan deltok i jammene i Molde og resten er historie. Nå skal gjenreise jamtradisjonen og har utfordret tre musikere til å være jamverter i Alexandrakjelleren for to kvelder hver.
Helge Lien Trio er en vital og original moderne jazztrio. Med såvel spennende nyskrevet musikk som dramatiske nytolkninger av kjente standardlåter på repertoaret, markerer de seg som avantgardister og tradisjonsbærere på samme tid. Låtene gis liv gjennom åpen improvisasjon og lytterne blir vitne til enestående dialoger mellom tre eminente utøvere som innehar hver sin utpregede personlige spillestil.
Hild Sofie Tafjord fra Langevåg har klassisk utdanning med waldhorn som hovedinstrument, men har etter hvert markert seg som en betydelig impro-visasjons- og støymusiker. Hun er med i flere faste band, bl a SPUNK og duoen Fe-mail med Maja Ratkje, i tillegg har hun gjort prosjekter med Zeena Parkins, Fred Frith, Ikue Mori, Matmos, Crimetime Orchestra og No Spagetti Edition. Som soloartist har Tafjord gjort flere konserter, og i Molde får vi oppleve henne med nytt materiale fra hennes kommende soloplate.
Tidligere ble jammene på Moldejazz som noe av det viktigste og mest spennende som skjedde under festivalen. Musikere møttes i nye konstellasjoner og unge og uetablerte musikere fikk spille med sine store idoler. I et intervju nylig minnes Jan Garbarek denne tida: -Dexter Gordon var en gud for unge saksofonister den gangen. Jeg husker en jam i Alexandra-kjelleren under Molde-festivalen en natt for mange år siden. Jeg var 16 år og sto på scenen da Dexter kom gående gjennom publikum med hornet høyt hevet. Jeg pakket sammen så fort jeg klarte.
Førstemann ut er Håkon Mjåset Johansen som i løpet av de siste åra har gjort seg bemerket som en av våre fremste tromme-slagere blant annet i Urban Connection som gjorde to minnerike konserter med Michael Brecker i Molde i 2003. Håkon har spilt med Chick Corea og Trondheim Jazzorkester i 2000-01 og i 2006. Vi bare nevner at Chick Corea er i Molde de to kveldene Håkon er jamvert... Vi oppfordrer alle spillesugne musikere til å ta med hornet og bidra til at ”jammen” blir noe alle snakker om!
India Arie har etablert seg som en soulprinsesse på den internasjonale musikscenen. Med tre plater som har oppnådd store internasjonale salgstall har den amerikanske soulartisten begeistret et stort publikum av både soulfrelste, R&B-, jazz- og hiphop fans.
India Arie fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2001 med debutplata ”Acoustic Soul” som ga henne 7 Grammy- nominasjoner i USA og solgte over 2 millioner eksemplarer. Fra debuten kom hitsingelen ”Video” der hun stolt synger om indre skjønnhet og oppfordrer kvinner om å ta seg selv på alvor. Også oppfølgeren ”Voyage to India” fikk strålende kritikker og en Grammy. Tredje og nyeste plate ”Testimony: Vol. 1, Life & Relationships” kom i 2006 med tre Grammy nominasjoner. Singelen ”I am not my hair” ble nominert i kategorien besta R&B-låt. I tillegg til sine soloprojekt har India samarbeidet med blant andre Stevie Wonder og medvirket på en hyldningsplate for musiklegenden. Stevie Wonder har for øvrig sagt om India: ”ett ydmykt geni lever i denne kvinnens sjel, stemme og hender”.
I tillegg til å være strålende soulartist er India Arie ambassadør for UNICEF og kjemper aktivt med sosiale og menneskerettighetsspørsmål over hele verden.
Jazzin’ Babies består av syv unge musikere som har som målsetting å spille klassisk 20-talls ”hotjazz” slik den opprinnelig ble spilt i New Orleans og Chicago. Inspirasjonskildene er forankret i innspillinger gjort av Louis Armstrongs Hot Five og Seven, King Olivers Creole Jazzband og Jelly Roll Mortons Red Hot Peppers. Med dette forsøker bandet å gjenskape den tidlige jazzhistorien på en mest mulig genuin måte. Bandet er med en gjennomsnittsalder på 26 år et av de yngste i Europa innen sin stil, og har blitt tatt imot med lovord i det skandinaviske tradjazz-miljøet.
"Jeg må le når jeg ser på hvem jeg har samlet - det kommer til å bli så tøft", sa vibrafonist og komponist Øyvind Brandtsegg da han presenterte prosjektet Kanon i fjor. Og det ble kjempetøft på Trondheim Jazzfestival, nå skal suksessen gjentas. Med bandet Motorpsycho som kjerne og Matias Eick - trompet, Thomas Dahl - gitar, Mattis Kleppen - bass og Øyvind Brandtsegg på vibrafon har Øyvind skapt musikk som krysser sjangergrenser. Utgangspunktet er låter og ”sitater” fra band som The Police, Björk, Prince, Beck og Bob Marley og ut fra dette er det skapt en kompositorisk helhet som gir rom for improvisasjon og lekenhet.
Dette er vakkert og sfærisk, stygt og skjærende, truende og susende, morsomt og nostalgisksa Terje Rypdal i forkant av førstegangsframføringa av LANDKJENNING i Arendal 2006. Konsertprosjektet er utviklet av Terje Rypdal og Paolo Vinaccia i samarbeid. Terje har hatt hovedansvaret for det kompositoriske og Paolo har med sin glødende interesse for båter og båtmotorer samplet gamle sjektemotorer, store ensylindra dieselmotorer, måkeskrik, en tåkelur og en dampskipsfløyte. Det timelange verket som dels er skrevet og dels har lange åpne partier som gir rom for improvisasjon framføres av Terje Rypdal på gitar, Paolo Vinaccia trommer og samples, trompetisten Palle Mikkelborg og Ståle Storløkken keyboards. I tillegg vi Fuglset Mannskor, Kammerskoret og Ferjer fra Fjor 1 medvirke.
Gitaristen Lionel Loueke kommer fra i Benin i Vest-Afrika. Hans unike teknikk og evne til å kombinere sine musikalske røtter med amerikansk jazz gjorde at han fort ble lagt merke til da han reiste til USA for studere og han ble tatt med i banda til Terence Blanchard og Herbie Hancock. Loueke skriver sine egne sanger og framfører dem med originalt gitarspill og vakker vokal. Trioen består i tillegg av Massimo Biolcati og Ferenc Nemeth. I tillegg har han spilt med Cassandra Wilson, Wayne Shorter, Charlie Haden, Marcus Miller, Sting og Bobbie McFerrin. Før han kommer til Molde har han gjennomført en to måneders turne med Herbie Hancocks 4tet. Men her på Forum får du sjansen til å høre hans egne melodier og sanger.
Mathias Eick regnes som en av de mest spennende norske trompetistene og ble i januar kåret til Årets Internasjonale Jazztalent av International Jazz Festival Organisation. Han er en svært attraktiv og allsidig musiker, er tidligere medlem av Jaga Jazzist, og har også spilt med bl a Trondheim Jazzorkester, Chick Corea, Pat Metheny, Manu Katche og Thomas Dybdahl. Til Molde har han med seg et helt nytt band med Audun Kleive (trommer), Jon Balke (tangenter), Nikolai Eilertsen (bass) og Mathias Ståhl (vibrafon).
Midaircondo består av to jenter fra Sverige som utforsker et bredt utvalg akustiske og elektroniske instrumenter og apparater i tillegg til sine egne stemmer. Med dette utgangspunktet skaper de stemningsfull, mørk, men samtidig vakker musikk i grenselandet mellom Bjørk og Hanne Hukkelberg, noe de blant annet har fått vise på Sonarfestivalen i Barcelona.
Mira Craig på Romsdalsmuseet lørdag 21. juli
Norges ukronede r&b-dronning, Mira Craig, kommer til Molde med fullt band, korister og dansere. Mira blander stilarter som r&b, hip hop, dancehall og ragga, og vil levere et forrykende show i sommersola på Romsdalsmuseet.
Produsenten Timbaland, kjent fra superhitene “Promiscuous” og “Give it to me” med Nelly Furtado og Justin Timberlake, er stor fan av Mira, og i fjor høst spilte de inn to låter sammen. Den ene låten ”Come Get Me” (feat. 50 Cent) finnes på Timbalands nye album, og den andre sies å komme på Mira Craig sitt nye album som slippes i sommer. Hennes forrige album “Mira, Mira” fikk strålende kritikker og ga henne prisen som “Årets Nykommer” under Alarmprisen 2006, mye takket være hitlåtene “Boogeyman” og “Headhunted”.
Mira er kjent som en særegen artist, og styrer sitt eget plateselskap, skiver sine egne sanger, produserer musikken sin selv, redigerer sine egne musikkvideoer, og designer sine egne klær.
I tillegg til Mira Craig vil du få høre Anja Garbarek og Silje Nergaard på Romsdalsmuseet lørdag 21. juli.
Billetter til Romsdalsmuseet lørdag 21. juli selges fra tirsdag 24. april kl 09:00. Alle billetter selges via Posten, Billettservice og www.moldejazz.no
Bandet så dagens lys i 1999 og har siden den gang skapt sitt eget musikalske uttrykk, der en blanding av komponert og improvisert jazz danner ryggraden. I tillegg henter de også inn elementer fra så ulike sjangere som popmusikk og friimpro/avantgarde, noe som får bandet til å ose av energi. I 2001 ble de kåret til ”Young Nordic Jazz Comets” under Copenhagen Jazzfestival.
Den amerikanske bassisten Bill Laswell er Molværs favoritt når det kommer til musikalske samarbeidspartnere og har gjort flere ulike prosjekter sammen i løpet av de siste årene både på plate og på scenen.
Onsdag 18. juli står de sammen på scenen under Moldejazz med et band som hadde premiere på festivalen Moers i 2006. Til dette mestermøtet tar Molvær med seg gitarist Eivind Aarset, og Bill Laswell tar med seg trommeslager Hamid Drake og perkusjonist Aiyb Dieng. En garantert thriller!
I anledning kveldens groovy konsert, gjøres Bjørsnsonhuset om til stående arena.
Nils Petter Molvær - trompet, Bill Laswell - bass, Eivind Aarset - gitar, Guy Licata - trommer, Aiyb Dieng - perkusjon
Med sin faste og etter hvert etablerte trio sto han for en av fjorårets mest kritikerroste plateutgivelser, samtidig som han tok det endelige steget mot en framtidig internasjonal karriere. Olas egendefinerte mix av bluegrass, swing og bebop, blandet med påvirkning fra moderne improvisasjonsjazz og folkemusikk gir som resultat en intens, engasjerende og uforutsigbar konsertopplevelse. At en av Norges mest særegne og nyskapende saksofonister, Håkon Kornstad, deltar som fjerdemann på scena i Alexandrakjelleren gir ytterligere bekreftelse på at denne kvelden lett kan gå over i det musikalsk smått legendariske.
Norsk amerikansk mestermøte mellom trommeslageren Paal Nilssen Love – drivkraft i en rekke band som Atomic, The Thing, The Scorch Trio, og den legendariske amerikanske multi - instrumentalisten Joe McPhee på saxofoner og trompet. Garantert swingende og fritt!
Peter Brötzmann har siden hans legendariske Machine Gun Oktett fra 1968 ledet flere større internasjonale improvisasjonsorkester. De siste 10 årene har han reist rundt verden med sin Chicago Tentet. Orkesteret besetning har hele tiden vært som en 10 på topp liste over Europas og Amerikas frijazzutøvere. Og besetningen som i år besøker Molde på sin jubileumsturné er intet unntak. Selv om Chicagotenteten er Brötzmanns band har han alltid latt alle medlemmer fått bidra vidt med ideer og komposisjoner. Og siden 2005 har de vært et fullstendig improviserende orkester. Medlemmenes ulike improvisasjonstrategier åpner for uendelige for musikkens muligheter. Hver konsert er en ny musikalsk verden!
Veteranen Ali, som bl.a. samarbeidet mye med John Coltrane, har samlet en gruppe ytterst talentfulle unge musikere. Etter en strålende konsert i London sist høst skrev Jazzwise bl.a.: ”How do you avoid turning music like this into a museum piece? Ali’s answer is simple, play it like now, like life depends on it, and that’s what this band did… Tenorist Lawrence Clark has listened well to Coltrane but unlike his peers has gone deep into the giant’s late period as well and trumpeter Jumaane Smith plays as if he’s absorbed it all from Louis and Henry “Red” Allen to Don Cherry”.
Sveriges nye stjerneskudd heter Salem Al Fakir og blir sammenlignet med selveste Stevie Wonder. Salems ferske soul/indie/folkpop-album gikk rett inn på 1. plass på listene i Sverige og har fått strålende kritikker i pressen. Blant de som har trykket ham til sitt bryst er soulmann Audun Vinger. På plata spiller Salem alle instrumentene selv, men til Molde kommer han med et 7-manns orkester!
Silje Nergaard på Romsdalsmuseet lørdag 21. juli
Med sin nye utgivelse "Darkness Out of Blue", befester Silje Nergaard sin posisjon som en av Norges aller fremste artister. Utgivelsen viser at hun har fått et kunstnerisk løft og ny inspirasjon med nye låter og noen nye musikere i bandet sitt. Hun beveger seg i et jazz/pop-landskap og hun klarer å forene høy kvalitet med store salgstall og et stort publikum.
Om den nye plata skriver Arild Rønsen i Puls ” Her finnes ikke et unødvendig øyeblikk.. All musikken er utsøkt lekkert dandert, og ikke minst lekkert komponert! Silje har skrevet all musikken sjøl, og dette albumet må med nødvendighet sende henne rett opp i tetsjiktet blant klodens låtskrivere”. Dagbladet gir "Darkness Out of Blue" terningkast fem og skriver at "resultatet denne gang er et av tidenes musikalsk mest gjennomførte norske popalbum."
I tillegg til Silje Nergaard vil du få høre Anja Garbarek og Mira Craig på Romsdalsmuseet lørdag 21. juli.
Billetter til Romsdalsmuseet lørdag 21. juli selges fra tirsdag 24. april kl 09:00. Alle billetter selges via Posten, Billettservice og www.moldejazz.no
Få ensembler har gjestet Moldejazz så mange ganger som SKRUK – dette usedvanlig dyktige og allsidige koret fra sunnmøre. Under ledelse av Per Oddvar Hildre har det i en årrekke vist en sjelden evne til åpenhet og fornyelse.
Tru og Utru Trettifem, fargerike, dansande og spelande ungdomar - mest alle i alderen 15-19 år – fortel ei dramatisk historie med uventa vendingar om Tru og Utru, to systrer som kjempar ein brutal kamp mellom det gode og det vonde.
Først får vi ei innleiing til førestillinga der ungdommane viser ein del av det dansemateriale vi har brukt i prosjektet og førestillinga. I sjølve stykket møter vi Tru, som er god og ærlig, og Utru som er slem, egoistisk og full av løgn. De dreg ut i verda for å søke lykke, men i ein stor skog lurar Utru syster si. Ho foreslår at dei kan ete nista til Tru først, og ete Utru si niste seinare. Tru syns at dette er ein god ide, men spørsmålet er om Utru held løftet sitt om å dela skreppa si med Tru… Det du får sjå er teater der element frå lokal folkedans - fletta i hop med musikk og tale - ber fram handlinga. Strukturar er forenkla og stiliserte, men det er vanlege individuelle kroppar vi vil visa på scena i folkelege teknikkar og mønster. I tre år har ungdomar i Møre og Romsdal arbeidd med fylket sine dansetradisjonar i prosjektet Snu nordvest. Målet er å lære dansane i si tradisjonelle form. I tillegg er målet å bruke danseelement og lokal dansekunne frå det tradisjonelle på nye måtar.
Solveig Slettahjell trenger knapt noen presentasjon. Neddempet, uttrykksfullt, nesten spartansk i sin enkelthet er blant betegnelsene en kan lese i en overstrømmende fagpresse, som uten unntak deler ut beste karakter til både plateutgivelser og konserter. På årets Moldejazz møter vi Solveig i et nakent duoformat, med trompeteren Sjur Miljeteig.
Si gjerne at Miles Davis leker gjemsel med The Beatles, og at Joni Mitchell og Tom Waits lurer i kulissene – uansett er det kort og godt Norges mest fremgangsrike jazzvokalist du vil få høre på Forum!
The Thing, Ken Vandermark 5, Sonic Youth, Schooldays, Die Like A Dog, Chicago Tentet. De tre saksofonistene er kjent fra utallige sammenhenger. For fem år siden spilte de for første gang sammen som trio. Siden har de utviklet prosjektet til et unikt improvisasjonsband. Trioen utforsker melodier, rytmemønstre og lydcollager som de til en hver tid føler for. De improviserer solo og som duo eller trio i ulike instrumentkombinasjoner og musikken utvikler seg spontant ved interaksjon. Musikken kan variere fra det mest intense til det utrolig vakre.
Moldejazz er svært stolte av å kunne presentere Steely Dan, en av de viktigste gruppene som kom ut av den amerikanske vestkystmusikken på 1970-tallet. Bandet, med Donald Fagen og Walter Becker i spissen, har en 35-årig strålende karriere på plate og scene. De har maktet å forene lettfattelige musikalske temaer med intrikate og utfordrende arrangementer – en mix som appellerer like sterkt til både pop- og rock-entusiaster som til jazzpublikummet. Låter som ”Do it Again”, ”Showbiz Kids”, ”Rikki Don’t Lose That Number”, ”Black Friday”, ”Peg”, ”Deacon Blues” og ”Babylon Sisters” er Steely Dan-klassikere som har levd et liv langt ut over opprinnelige utgivelsesår. Larry Carlton, Phil Woods, Joe Sample og Wayne Shorter er bare et lite utvalg musikere som har stått i kø for å delta på Steely Dans plater.
Vokalist Susanna Wallumrød og keyboardist Morten Qvenild (The National Bank, In The Country, Jaga Jazzist, Shining) har siden platedebuten i 2004 trollbundet musikkelskere over hele verden med sine gåsehudvakre versjoner av låter som Jolene og Love Will Tear Us Apart. De nakne men likefullt varme akkordene til Morten Qvenild bygger opp under Susannas fantastiske stemme som rører selv den tøffeste. Et band du bare må høre live!
Terje Rypdal har i hele sin lange musikalske karriere vekslet mellom ulike musikalske retninger og sjangere. Han startet som popstjerne i ”shadowsbandet” Vanguards og har spilt pop, rock, jazz og komponert store samtidsmusikalske verk. Som utøver har han vært inspirert av gitarister som Hank B. Marvin, Wes Montgomery, Jeff Beck og Jimi Hendrix. Inntrykkene fra musikken til Miles Davis og John Coltrane har vært viktige i å forme Terje som jazzmusiker og komponister som Ligeti og Penderecki har vært sentrale inspirasjonskilder for komponisten Rypdal. Ut fra alle disse uttrykkene har han skapt en helt særegen musikalsk plattform og en umiskjennelig gitartone som til stadighet inspirerer gitarister verden over.
Som Artist in Residence får vi oppleve Terje Rypdal i fire forskjellige musikalske settinger som viser den store bredden og spennvidden i hans musikalske virke. Festivalens åpningskonsert ”Bleak House” blir en verdenspremiere der musikken fra plata framføres på konsert for første gang. Rypdal selv, Palle Mikkelborg og Knut Riisnæs er solister med Trondheim Jazzorkester. Onsdag framføres prosjektet ”Landkjenning” med Rypdal, Palle Mikkelborg, Paolo Vinaccia og Ståle Storløkken i Molde Sentrum. Torsdag på Kulturhuset er det møte mellom Terje Rypdal og støykunstnerne i Supersilent, og lørdag skal Terje Rypdal og hans mangeårige samarbeidspartner Ketil Bjørnstad avrunde festivalen med en duokonsert i Molde Domkirke.
Stratocasterens tonepoet i møte med et støyende, sakral og vakker improvisasjon av høyeste internasjonale klasse.
Supersilent spiller aldri samme konsert to ganger. De spiller aldri samme låt to ganger for den saks skyld. Ikke øver de heller. Hver gang de spiller sammen er det i forbindelse med en studioinnspilling eller en konsert og i konsertsammenheng er de svært opptatt av kommunikasjon gjennom musikken. Det faktum at låtene høres både komponert og arrangert ut, viser hvor dyktig de 4 er til å improvisere sammen og kommunisere uten ord. Med Terje Rypdal som medspiller vil det legges ytterligere dimensjoner og farge til musikken som vil treffe folk som liker Sigur Ros og Godspeed You! Black Emperor. Hva vi får høre på Kulturhuset denne kvelden er det ingen som vet, før vi har vært der...
Bjørnstad & Rypdal har samarbeidet siden 1992, da Bjørnstad skrev en større suite til Rypdal. Senere samarbeidet de på Bjørnstads ECM-debut Waterstories, og Rypdal ble også en del av Bjørnstads The Sea–Kvartett.
Bjørnstad og Rypdal ønsket også å møtes musikalsk for å utforske lyden av en piano/gitar duo, og for å fremføre både Rypdals og Bjørnstads komposisjoner. Duoen hadde sin debut-konsert på Belleville Jazzclub i Oslo i 1999, og fikk mye oppmerksomhet og god omtale. Bjørnstad/Rypdal har senere spilt en rekke konserter i inn- og utland og fått overstrømmende kritikker overalt.
Haugesunds Avis skrev følgende etter Bjørnstad/Rypdals konsert på Maijazz i 2004: ”Å oppleve de to godt voksne musikerne i duoformat viskes ikke så fort ut av minnet. For makan til intensitet, harmoni, kraft, og tyngde er det ikke ofte en opplever. Musikken krøp inn under huden og fortsatte å leve selv flere timer etter at de to satte musikalsk punktum.”
Tradisjonen med å sette et stemningsfylt punktum for festivalen i Molde Domkirke videreføres med dette duoprosjektet.
Trygve Seim er en av våre mest spennende saksofonister og orkesterledere i dag. Med sitt eget Trygve Seim Ensemble har han gitt ut to kritikerroste album: ”Different Rivers” (2001) og ”Sangam” (2004). Musikken er rolig og melodisk med vakre harmonier som til tider kan minne om Gil Evans. Den er i stor utstrekning strengt komponert, men det gis inne i mellom rom for improvisasjon og friere partier. Etter orkesterets USA-debut i en kirke i Portland skrev ”The Santa Barbara Independent” blant annet: ”probably one of the west coast’s highest musical events this year, was the stunning Norwegian Saxophonist/composer Trygve Seim.”
Bassist Mats Eilertsens gruppe «Turanga» er en konstellasjon europeiske toppmusikere som opererer i grenselandet mellom samtidsmusikk og moderne jazz. Bandet går originalt til verks når det gjelder komposisjon/kollektiv improvisasjon, og ikke minst instrumentering. Musikken er vakker og melodiøs, med samtidig utfordrende og nyskapende. Turanga har fått ros for sin egenartede kammermusisering, og CD´en med samme navn ble kåret til årets jazzalbum i japanske Musicmagazine 2005. Ernst Reijseger – cello, Fredrik Ljungqvist – saksofon, Thomas Strønen – trommer, Mats Eilertsen – bass.
Den 35 år gamle indisk-amerikanske pianisten Vijay Iyer har i løpet av de siste årene gått fra å være en undergrunnsfavoritt til å markere seg stadig sterkere for et større publikum. Sammen med en annen indisk-amerikaner, altsaxofonisten Rudresh Mahanthappa, regnes han blant det mest spennende og egenartede som skjer i ny amerikansk jazz, der det spores influenser både fra andre samtidige musikkformer og fra etnisk musikk. Med basis i så vel M-Base-collective som Asian Improvisers er dette Norges-debuterende musikere mange bør være nysgjerrige på og sjekke ut når de spiller på Forum.
Wayne Shorter er en av den moderne jazzens største saksofonister. Gjennombruddet kom med Art Blakeys Jazzmessengers, han var sentralt medlem i Miles Davis Quintet og startet Weather Report sammen med Joe Zawinul. Som komponist, arrangør og musiker har Wayne Shorter satt sitt personlige stempel på utallige band og plateinnspillinger. I en alder av 74 år framstår Wayne Shorter som en vital musiker som videreutvikler sitt musikalske uttrykk sammen med et svært sammensveiset kollektiv som til sammen utgjør et av de absolutt sterkeste banda i dagens jazz. Danilo Perez - piano, John Patitucci - bass, Brian Blade -trommer.
Ytre Suløens Jass-Ensemble har vært et fast innslag på Moldejazz i flere år – på store kirkekonserter, på klubb og som lærere for Jazzlogen. New Orleans-jazz har alltid vært inspirasjonen for bandet og fremdeles er det denne musikken som er grunnleggende i bandets spillestil. Bandets manglende respekt for ”stilriktighet” og en noe troløs holdning til tradisjonen, ga seg tidlig utslag i et umiskjennelig lydbilde som gjennom årene har blitt kjent som ”Suløen-sounden”. En god blanding av voksne, erfarne musikere og unge grensesprengende talenter har fulgt bandets besetning i alle år, og bidratt til den særpregede spillestilen, der de spiller New Orleans klassikere og låter av Thelonius Monk, Tom Waits og Jan Eggum i skjønn forening.
I 2006 gjorde den saksofonisten Tommy Smith og bassist Arild Andersen en suksessrik duo turné i England og Skottland. Da de utvidet til trio var Paolo Vinaccia et selvskrevet valg som trommeslager. Andersen/Smith/Vinaccia har arbeidet så mye sammen at de har utviklet en felles musikalsk plattform – som imidlertid ikke er stødigere enn at de fremdeles tar sjanser. Et verdig punktum på årets konsertrekke i den nyoppussede Alexandrakjelleren.
Tidligere i vinter slapp Ane Brun sitt nye og glitrende album ”Changing Of The Seasons”. Nå presenterer hun materialet fra plata på en turne med samme navn, og det mens kritikerne sloss om superlativene.. Etter turnestart i Trondheim var overskriften i Dagbladet ”Ane Klar for Europa - sanselig sanger med enestående repertoar - sterkt drama, myke følelser” - terningkast 6. De andre kritikerne var av samme oppfatning, Adressa skriver: ”Glødende tempramentsfullt. Med en gripende intensitet bergtok Ane Brun publikum under turnéstarten i Dokkhuset.”
Vi er også begeistret og mener at Moldejenta fortjener å spille på sin hjemmebane Romsdalsmuseet i år. Med seg på turneen har Brun sin venninne og korist Nina Kinert og et band med svenske musikere som på en særdeles raffinert måte sørger for at Ane Bruns repertoar kommer til sin rett. Disse er Martin Hederos på piano, Per Björling på bass, Erik Nilsson på trommer og strykere, Linnea Olsson på cello og Anna Rodell på fiolin.
Ane Brun har helt siden platedebuten ”Spending Time With Morgan” vist at hun har sin helt særegne stil. Hun skaper stemninger og melodier som biter seg fast. Hun lager landeplager og radiofavoritter som Sivert Høyem-duetten ”Lift me”, samtidig som hun er en favoritt blant indierockerne. Vi føler at Ane i så måte står godt til Patti Smith som entrer scenen etter henne denne onsdagskvelden. Bli med og ønsk Ane Brun velkommen hjem og få med deg en strålende konsertopplevelse 16. juli!
Hun er dessuten blant de mest suksessrike norske artistene gjennom de senere årene – både kunstnerisk og kommersielt. Hun har solgt mer enn 370 000 eksemplarer bare i Norge og tituleres ofte som norsk rocks førstedame. Gratiskonserten i Reknesparken er en gave til Molde by fra ExxonMobil i anledning av at selskapet er til stede og støtter Moldejazz for 25. gang.
Beate Slettevoll Lech og Morten Reksjø møtte hverandre da de studerte musikk ved Universitetet i Oslo, og etter kort tid spilte de sammen i både Insertcoin og Folk & Røvere der Beate var frontfigur. Da fikk Beate en forespørsel fra Bugge Wesseltoft om å lage en plate på hans selskap Jazzland, og slik ble Beady Belle til. Siden den gang har de gitt ut fire plater og gjort uttallige konserter inn og utland, bl a som support for Jamie Cullum. Han er en så stor fan av Beady Belle at han gjerne ville utvide det musikalske samarbeidet, noe som bl a resulterte i låta Intermission Music, en vakker duett med Beate. India.Arie er en annen stor artist som har drysset superlativer over Beady Belle og Beates fantastiske stemme, og som bidrar på den nye platea, der Beady Belle duver rundt i det varme landskapet mellom soul, pop og jazz.
Det er mange fine pianister i dagens jazz, men vanskelig å finne noen under 40 som har skapt en så personlig stil og betydd like mye som Brad Mehldau. Med trommeslager Jeff Ballard på laget har musikken hans også fått et fastere og mer tilgjengelig rytmisk fundament. En viktig gruppe som bidrar til å fornye pianojazzen anno 2008. I intime Kulturhuset vil musikken komme tett på.
Morgengrykonsert 40 år etter
Ideen til låten ”Break of Day In Molde”, som etterhvert har fått kultstatus, oppsto for førti år siden. Johs Bergh forteller: ”Selve ideen kom på vei hjem fra Molde. Karin (Krog) og jeg hadde kassettspiller i bilen, og spilte trioversjonen til Paul Bley av Caria Bleys ’Ida Lupino’. Vi fablet om soloppgangene på Varden, hvor fint det var, og på refrenget dukket tittelen opp”.
Så skjedde ikke mer med den før året etter. Berndt Egerbladh samlet musikere til en eller annen jobb som Gunnar Bull Gundersen drev på og organiserte. Han hadde skrevet ”Blues Eyes”, og jeg satte meg ned med den og ”Ida Lupino” og skrev tekstene, like før jobben skulle begynne. Berndt og Karin, Ted Curson og Elisabeth Sønstevold tok det omtrent på sparket.” Like etter festivalen i 1969 ble låta spilt inn på en singelplate og har siden vært vanskelig å få fatt i. Dette er utgangspunktet for denne morgengrykonserten i Reknesparken – gitt til festivalen, byen og publikum av Istad AS.
Selv om Marilyn ikke er noen morgenfugl, tente hun på ideen om å starte og avslutte festivalens siste dag med en konsert. Karin Krog er en selvskreven gjest og vil framføre tittellåten sammen med Arild Andersen og Marilyn og etter hvert vil flere musikalske gjester slutte seg til. Vi er overbevist om at dette blir en festivalbegivenhet du ikke må gå glipp av og som det vil bli snakket om i lang, lang tid framover. Ta gjerne med nistekurv og nyt frokosten mens sola står opp og til musikalsk akkompagnement i verdensklasse!
Det er en aldri så liten begivenhet når Tore Brunborg har premiere med sitt nye drømmeband på Moldejazz. Tore har hatt en sentral posisjon på den norske jazzscenen etter at han markerte seg sterkt i Masqualero i 1982 og nå får han muligheten å spille med musikere som han lenge har ønsket å få samlet.
Engelske John Taylor er en høyt respektert pianist som spilte en uforglemmelig konsert på Forum for få år siden. Anders Jormin har gjort seg sterkt bemerket i en rekke sammenhenger som bassist hos bl.a. Charles Lloyd og Bobo Stenson. Den allsidige og lydhøre trommeslageren Tomas Strønen kjenner vi fra band som Food, Humcrush og Parish. Kulturhuset er stedet å være lørdag!
En av jazzens store ikoner, saksofonisten Charles Lloyd, runder 70 år i 2008. Dyktige medmusikere, kombinert med gjennomtenkte komposisjoner og streng økonomisering av virkemidlene, har alltid gitt Lloyd en spesiell autoritet. Hans nye kvartett har videreutviklet uttrykket der musikalsk kreativitet, kraft og lyriske løsninger er stikkord. Dette er helhetlig jazz i verdensklasse, utført med entusiasme og intensitet av utøvere som har klare meninger med sin musikk.
For 10 år siden debuterte kvartetten Food her på Moldejazz, som Food for Quartet, nå er de redusert til en duo med Thomas Strønen og Iain Bellamy . Det nye formatet har gitt rom for mer improvisasjon og for å hente inn med gjestemusikere og til Molde har de invitert kultmusikeren Christian Fennesz fra Østerike. Fennesz er en mester i å kombinere sitt varme elektriske gitar med laptop-elektronikk og ”vakker støy”. I tilegg til soloarbeider har han arbeidet med ulike artister som Ryuichi Sakamoto, Mike Patton og David Sylvian.
Det er liten tvil om at det innovative og vakre gitarspillet til Fennesz vil passe som ”melk til brød” med duoen Bellamy og Strønen.
Christian Wallumrød skriver musikk som henter elementer fra barokk, folkemusikk, samtidsmusikk og jazz. Ensemblet da har også en barokkmusiker en folkemusiker (Larsen) og en klassisk improvisatør (Orning), i tillegg til tre jazzmusikere. Men dette fører ikke til kontraster, alle musikerne spiller sammen på en så flott måte at instrumentene til tider synes å smelte sammen. Kjennetegnet til ensemblet er et sofistikert klangbilde, og originale melodiøsitet. Wallumrøds komposisjoner gir tilstrekkelig plass for improvisasjon.
Saksofonisten Frode Gjerstad fra Stavanger har i flere tiår vært sentral som musiker og organisator i norsk og europeisk frijazz. Han kunnskap og entusiasme har mye av æren for den nye våren denne musikken opplever i disse dager.
Han har nå samlet et band med internasjonal besetning, der han sammen med toneangivende yngre norske kolleger innen musikkformen møter en rekke internasjonale størrelser til en frijazzfest av de sjeldne.
David Murray er en av jazzens mest produktive plateartister, og har i løpet av de siste 30 årene gitt ut over 130 album i eget navn (og enda flere som sideman). Men hans siste album ”Sacred Ground” er et av hans mest vellykkede til nå. Black Saint Quartet er svært samspilte og tolket Murrays komposisjoner på forbilledlig vis. ”Nykommer” i bandet er Lafayette Gilchrist. Den unge pianisten fra Baltimore har vokst opp med hip hop og Baltimore-funk, men har også ifølge Murray hele jazzens historie i fingrene – og litt av fremtidens. Han har gitt ut tre plater selv og spås en stor framtid.
Murray startet sin karriere på midten av syttitallet, da han flyttet fra California til New York og begynte å spille med en rekke avant-garde jazzmusikere. Han slo gjennom etter at han var med på å starte World Saxophone Quartet , som han stadig er medlem av (opprinnelig kalte de seg for New York Saxophone Quartet, men da de fikk høre at et band med det navnet allerede eksisterte tok de den helt ut…) Han har jobbet i de fleste formater fra solo til storband. Musikalsk har han vendt tilbake til mer mainstream-jazz med klare blues og kirkemusikk. Og selvfølgelig med en vilje til å gjøre friere ting.
Det sies at Miles Davis og Jimi Hendrix ønsket å lage musikk sammen, men at samarbeidet aldri kom i gang før Hendrix døde i 1970. Nå har vi muligheten til å høre hvor samarbeidet kunne ført hen. For selv om Elephant9 verken har trompet eller gitar i sin besetning, er det disse to legendene som er deres klareste musikalske referanser. Powertrioen startet da også nærmest som et hyllestband til Miles Davis sin elektriske periode, men etter hvert har reportoiret blitt utvidet med Storløkkens egne groovy låter.
Fred Frith er tilbake i Molde som gitarist 17 år etter at han spilte bass på den legendariske konserten til Naked City . Friths karriere skjøt fart i 1968 da han startet avant gardebandet Henry Cow. Senere har spilt et utall instrumenter på mer enn 400 plater med bla Brian Eno, John Zorn og Bill Laswell. Lucia Recio fra Andalucia, nekter å synge som noen andre og har sin egen stil med basis i flamenco og sigøynermusikk.
Norsk jazzforum, Rikskonsertene og fem av landets største jazzfestivaler står bak Jazzintro, som er et lanseringsprogram for unge, profesjonelle jazzutøvere. Jazzintro arrangeres annethvert år. Også i år vil finalen gjennomføres under Moldejazz. 51 band meldte seg på og 8 band kjemper om finaleplass.
Den første runden gikk av stabelen under Vozzajazz, og der kvalifiserte ”Albatrosh” seg til finalen i Molde. Duoen Revolver bestående av gitarist Kim Johannessen fra Skaugum og Fredrik Kirkevold fra Kolbotn på trommer vant semifinalen mot Aphrodisiac under Maijazz i Stavanger og er også klare for Moldejazz.
På NattJazz og Kongsberg Jazzfestival vil ytterligere to band sikre seg finaleplass. Nivået på unge norske band er svært høyt for tida og her du får en unik sjanse til å følge med på hva som rører seg i ung norsk jazz og hvilket band som blir kåret til Årets unge jazzmusikere 2008, og sikrer seg en lanseringsturne i regi av Norsk jazzforum og Rikskonsertene.
JazzKamikaze, den største eksportartikkel i dansk jazz for tiden er vanskelig å sette i bås. En uorganisert miks av be-bop, funk, fusion, rock, hip-hop og energiske rytmer – noe som tydeligvis enkelt og greit treffer alle midt i hjertet. Dette er unge musikere som byr på seg selv og sitt talent uten nevneverdige ryggsekker og tradisjoner, der Coltrane og Coldplay gjerne leker gjemsel med hverandre – og der Genesis og Radiohead lusker rundt i kulissene.
Trioen Jupiter ble etablert i 2001, og har siden den gang rukket å gjøre over 100 konserter med sin groovy og energiske orgeljazz. Det er vanskelig å ikke la seg rive med når Jupiter drar løs med Nickelsens suggererende orgeltoner, Forsbergs drivende trommespill og Stubøs gitarspill med referanser til Jimi Hendrix og moderne jazz. Jupiter har med den svenske saksofonisten Jonas Kullhammar , kåret til årets jazzmusiker i Sverige en rekke ganger.
Karin Krog har gjennom femti år foredlet sine vokale virkemidler. Hun framstår i dag som en sangerinne med full kontroll, samtidig som hun har beholdt en ungdommelig friskhet og nysgjerrighet. Pianisten Steve Kuhn er av samme generasjon, og er en personlig musiker, som ved siden av å levere skapende spill i triosammenheng også er en glimrende akkompagnatør. Han har nylig gitt ut en trioinnspilling fra Village Vanguard som har vakt stor oppmerksomhet. Den intime scenen på Forum er en ideell ramme omkring en konsert der det forventes intens kommunikasjon såvel på scenen som mellom sal og scene.
Skandinavias største band er bekreftet til Moldejazz og Romsdalsmuseet, fredag 18. juli 2008. Billetter til konserten i Molde er i salg på Posten, Billettservice og Moldejazz.no fra fredag 14. desember kl 09.00.
Kent har siden de debuterte med sitt selvtitulerte album i 1995, posisjonert seg som et av de største banda i Skandinavia. Mye på grunn av deres unike stil som appellerer både på tvers av sjangere og på tvers av generasjoner. Kent anno 2007 består av Joakim Berg, Martin Sköld, Sami Sirviö og Markus Mustonen og er mer populære enn noensinne. På tross av at de har holdt på i 17 år regnes de fortsatt som nyskapende og høyaktuelle.
I 2002 fikk Kent sitt store gjennombrudd i Norge med albumet “Vapen och ammunition”, der hitlåten ”Dom andra” gjorde til at hele Norge ble kjent med bandet. I Sverige er Kent å regne som superstjerner, og i 2003 presterte de å selge 30.000 billetter til Stockholm Stadion på under tre timer.
I høst har de sluppet “Tillbaka til samtiden”, et album som har fått gode kritikker i hele musikkpressen, og som raskt havnet på en andreplass på albumlista i Norge. I Sverige har albumet solgt til trippel platina og er nominert til fem Grammispriser (den svenske Spellemannsprisen).
I november 2007 gjorde Kent tre utsolgte konserter i Oslo, til fantastiske kritikker fra bl.a. Dagbladets anmelder Anders Grønneberg. Han ga konserten terningkast 6 og beskrev Kent som et Nordens U2, Coldplay, eller Depeche Mode.
Billetter til konserten i Molde er i salg på Posten, Billettservice og Moldejazz.no fra fredag 14. desember kl 09.00.
Trioen Kobert oppsto på jazzlinja i Trondheim i 2002, og har gjort seg bemerket i en rekke sammenhenger i årene etter. I 2006 kom debutplata "Glowing", som høstet strålende kritikker. Under Moldejazz 2007 fikk Kobert Sparebank1 Midt-Norges Jazz-stipend som innebærer å skrive et bestillingsverk til årets festival. Musikken er komponert av de tre medlemmene av Kobert og skal fremføres av bandet og Trondheim Jazzorkester.
"En flott gjeng – skulle ønske dette ble min permanente gruppe", slik uttrykker Manu Katchè seg om sitt nye band. Katchè har selv spilt med verdens fremste musikere, hvorav Peter Gabriel, Sting og Jan Garbarek er de mest kjente.
ECM-utgivelsen ”Playground” er en perfekt smaksprøve på gruppas kvaliteter: En kollektiv enhet som utfyller og inspirerer hverandre, samtidig som solistene får rom og plass nok til intelligent utførte musikalske tema og utfyllende improvisasjoner.
Marcin Wasilewski var 16 år gammel da Polens ledende jazzmusiker Thomas Stanko
ringte og ville ha ham med i bandet sitt. Nå leder han sin egen trio som er aktuell med den ferske ECM- utgivelsen ”January” der de blant annet gjør stålende tolkninger av temaet fra ”Cinema Paradiso” og Princelåta ”Diamonds and Pearls”. Du kan gjerne lære deg navnet med en gang – dette er en mann som vil sette spor etter seg: Wa-si-lewski.
Marilyn Mazur startet sitt første band Zirenes i 1973, der hun var komponist og pianist. Fra 1975 jobbet hun som perkusjonist, trommeslager og vokalist, og ble etter hvert kjent på den danske musikkscenen for sitt arbeid med gruppa Six Winds sammen med Alex Riel og som leder for musikkteateret Primi Band.
I 1985 deltok hun i arbeidet med Palle Mikkelborgs plate ”Aura”, sammen med Miles Davis. 24. juli 1985 sto Miles Davis på scenen på Idrettens Hus i Molde. Marilyn var i byen i på jobb med Pierre Dørges New Jungle Orchestra og satt blant publikum. Det var helt til Miles så henne og tok henne opp på scenen, der hun i tillegg til Miles fikk godt selskap av bl.a. John Scofield i en minnerik konsert. Fram til 1989 turnerte hun med Miles Davis, men forlot bandet for å konsentrere seg om egne musikkprosjekter, og da særlig Future Song, gruppen som har gjort flere spennende prosjekter med dansere og kor, og som fortsatt er en av hennes aktive grupper.
Marilyn Mazurhar opp gjennom årene jobbet med en rekke ulike prosjekter som involverer musikk, sang og dans i grensesprengende settinger. Under Moldejazz 2000 sto hun på scenen på Idrettens Hus sammen med Kirsten Bråten Berg, Lena Willemark og danserne Ingrid Lorentzen og Johan Silverhult King. ”Marilyn Mazur’s Percussion Paradise” kunne man høre på Moldejazz i 2006 sammen med Brazz Brothers.
Som komponist har hun i tillegg til flere internasjonale priser og utmerkelser mottatt et livslangt stipend fra Statens Kunstfond i Danmark.
De siste årene har Marilyn Mazur konsentrert seg mer og mer om sin egen musikk, som hun spiller med sine forskjellige grupper ved konserter verden over. Vi er glad for å kunne presentere et av de prosjektene hun prioriterer høyest. Tre musikere, som gjennom mange års samarbeid med bandlederen er svært fortrolige med musikken hennes. På sax Fredrik Lundin, en musiker med en enorm kreativitet og i en konstant søken etter nye muligheter for å uttrykke seg musikalsk. I selskap med ham en av Sveriges sterkest profilerte gitarister Krister Jonsson, og bassisten Klavs Hovman som med sitt sikre groove holder sammen denne sprelske gruppa.
For mange er avslutningskonserten i Molde Domkirke blitt en fin tradisjon – senke skuldrene og gå inn et rom der festivalen spilles ut.
Ved årets konsert tar tar Marilyn Mazur utgangspunkt i sitt rikholdige instrumentarium av slagverkinstrumenter samt komposisjonene og improvisasjonene fra den kritikerroste soloplata ”Elixir”. I tillegg til soloinnslag har hun satt sammen superensemblet ”Celestial Circle” som består av noen av hennes favorittmusikere som også gjester festivalen. Her får vi blant annet høre John Taylor og Anders Jormin. Sammen med Marilyn skal de utfordre hverandre, utnytte kirkerommets akustikk og invitere oss inn et fantastisk klangunivers som vil gi oss en stemningsfull avslutning på festivalen og oppdraget som Artist In Residence.
Moldejazz er stolt av å presentere denne trioen som ledes av bassist Mark Helias kjent fra sitt mangeårige samarbeid med Anthony Braxton og Dewey Redman.. Tenorsaksofonist Tony Malaby er en av de nye og sterke New-York saxofonistene med et harmonisk mesterskap og en forbløffende variasjon i klangfarge på instrumentet. Trommeslager Tom Rainey er en sterk individualist og en strålende instrumentalist.
En av verdens aller største artister innen Soul og R&B, Mary J Blige, spiller på Romsdalsmuseets utescene torsdag 17. juli. Programmet for årets festival var for lengst komplett, men da dette tilbudet dukket opp var det umulig å takke nei. Mary J Blige avslutter i disse dager turneen ”Heart of the City Tour” med Jay Z som gjest. Dette er den mest inntektsbringende turneen som er gjennomført av en kvinnelig Soul/R&B artist noensinne. I juli gjør hun tre eksklusive konserter i Europa; på jazzfestivalene i Molde, Stockholm og Pori.
En av Marilyn sine favorittmusikere i over 20 år er pianistenn Jon Balke. De har spilt sammen i ulike små og store sammenhenger. På Kulturhuset får vi møte dem i det intime og krevende duoformatet. Mens Marilyn spilte med Miles Davis planla hun å sette sammen sitt eget drømmeband, og i 1989 ble drømmen realisert med bandet Future Song. Et band der Marilyn får prøvd ut sine musikalske ideer om en framtidsmusikk som er en blanding av etnisk musikk fra mange land og musikk fra ulike sjangere. Dette reflekteres også i bandsammensetningen der trommeslageren Audun Kleive har vært sentral helt siden starten. Med Future Song vi kan love et rytmisk fyrverkeri med Marilyn i sentrum og seks strålende musikere rundt henne.
Nils Petter Molvær har markert seg som en av de sterkeste og mest originale musikerne i norsk jazz og er en trompetist med en sterk internasjonal karriere. På Moldejazz i fjor leverte han en fantastisk konsert med bl a Bill Laswell og Eivind Aarset. Sistnevnte er en gitarist som er høyt ønsket og respektert og som ved siden av å sette sitt preg på andres prosjekter er i ferd med å etablere sin egen internasjonale karriere. Dhafer Youssef er en visjonær og innovativ musiker fra Tunisia, som evner å la sin arabiske bakgrunn smelte sammen med vestlig improvisasjonsmusikk. Hans tilnærming til oud (arabisk lutt) og sang er poetisk og farget av sufismen, den mystiske delen av islam. Marilyn har spilt med alle disse musikerne i ulike sammenhenger tidligere, men dette blir første gang de er samlet på en scene. En begivenhet du ikke må gå glipp av!
Innen jazz er vi på fornavn med noen ganske få musikere – Ornette er en av dem.
En legendarisk og banebrytende musiker og komponist og en av de aller viktigste i jazzhistorien. Helt siden han på slutten av 50 tallet brøytet ny vei og la grunnlaget for det som fikk betegnelsen frijazz har, har han vært i frontlinjen for videreutvikling av jazz som musikkform.
Ornette har gitt ut et utall plater og hans foreløpig siste utgivelse ”Sound Grammar” fra 2006 fik en fantastisk mottagelse av kritikere og publikum. Hans særpregede saksofontone har en klar blues feeling og hans komposisjoner er både intrikate, lyriske og vakre og mange av dem er blitt moderne klassikere og en del av jazzens standardrepertoar.
Til Molde kommer den 78 år gamle legenden med sitt faste band med tre bassister og sønnen Denardo på trommer. Gå ikke glipp av muligheten til å høre denne giganten i jazzhistorien
New York musikeren og multikunstneren Patti Smith kommer til Moldejazz i juli 2008. Patti Smith fikk sitt definitive gjennombrudd med plata ”Horses” i 1975 og i de påfølgende fire årene ga hun ut en serie plater som står som bautaer i rockehistorien. Seinere har utgivelsene vært mer sporadiske og hun har delt sitt kunstneriske virke mellom musikk, poesi og billedkunst.
Patti Smith ble født i Chicago i 1946, som den eldste av fire søsken. Hun vokste opp i Pitman, New Jersey, hvor hun jobbet på fabrikk og studerte til å bli lærer, før hun flyttet til New York for å bli fanget i en atmosfære av poesi og rock’n roll. Hun involverte seg tidlig med byens avantgardistiske og kunstneriske miljøer, og ble inspirert til å skrive dikt da hun jobbet i Strand Book Store. I dag regnes Patti Smith som en av pionerene på New York’s musikkscene og blir av enkelte også omtalt som ”rockens gudmor”.
Ryan Shaw er den nye R&B- & soul stjernen. Med fantastisk stemme og innlevelse som tar pusten fra de fleste, tar han 60- og 70-tallets Motown og Stax sound inn i fremtiden. Musikken er fengende og varierer fra soulballader til dansbar R&B-funk-soul-rock. Shaw har referanser til Otis Redding, Wilson Pickett og Stevie Wonder. Han blander egne låter med coverlåter og presenterer det på en så svett og sexy måte at det kommer til å dampe i lokalet.
Bak den noe anonyme navnet SFJAZZ Collective skjuler det seg et stjernelag med noen av de aller beste musikerne og komponistene i amerikansk jazz. Prosjektet ble startet i 2004 av saxofonisten Joshua Redman. En viktig ide er at bandet hvert år tar utgangspunkt i musikken til en sentral amerikansk jazzkomponist som Ornette Coleman, John Coltrane , Herbie Hancock og Thelonious Monk og at alle bandmedlemmene bidrar med hver sin nye komposisjon.
I år har kollektivet valgt å hylle saxofonlegenden Wayne Shorter og hans rikholdige repertoar fra en lang solo karriere og fra samarbeidet med Miles Davis. Hvert år er det utskiftinger av bandmedlemmer og årets utgave ledes av en av jazzens sterkeste saksofonister Joe Lovano. Dave Douglas er en av vår tids mest markante originale trompetister med en fortid hos så vel John Zorn og Bill Frisell som Tom Waits og Marc Ribot. Trombonisten Robin Eubanks er først og fremst kjent for sitt mangeårige samarbeid med Dave Holland små og store band, mens Eric Harland regnes av mange som den aller beste av dagens unge trommelslagere.
Moldejazz er Europas eldste jazzfestival i kontinuerlig drift, og har i hele sin eksistens vært opptatt av å formidle jazz og beslekta musikk fra både fortida, nåtida og framtida. Under årets Moldejazz vil det kunne etableres en helt ny retning innen jazzen, når tetsjiktet i norsk jazz og i norsk metal representert ved henholdsvis Shining og Enslaved framfører et bestillingsverk på Bjørnsonhuset.
Bestillingsverket blir skrevet av Jørgen Munkeby (tidligere Jaga Jazzist) fra Shining, og Ivar Skontorp Peersen fra Enslaved, bedre kjent som Ivar Bjørnson. Shining og Enslaved er to band som har stor respekt for hverandres arbeid og musikk. Begge banda besitter en musikalsk genialitet og instrumental kompetanse av høy internasjonal kvalitet.
Shining og Enslaved har hatt et sterkt ønske om å samarbeide igjen, etter at Shining var spesielt invitert med på Enslaved sin Europaturné i 2007, noe som resulterte i fantastiske tilbakemeldinger fra publikum. Både norsk jazz og norsk metal er internasjonalt kjente for å være grensesprengende; noe både Shining og Enslaved er klare bevis på.
Fram til nå har Shining og Enslaved revolusjonert, sjokkert og fascinert hver for seg, men nå får de endelig sjansen til å gjøre det sammen. Dette blir trolig både mørkt, hardt og utrolig tøft!
Soil & pimp Sessions springer ut av Tokyo’s klubbscene og tok sine første steg i 2001 da Shacho and Tabu Zombie dro i gang live jam sessions under DJ sets på Tokyos hippe nattklubber. Nå er de et av Japans mest omtalte band og regnes samtidig som et av de hippeste banda på den europeiske klubbjazz-scenen. De har allerede gjort stor suksess på jazzfestivalene i Montreux og North Sea, og den legendariske britiske DJ’en Gilles Peterson har tatt de under sine vinger i programmet "WorldWide" på BBC Radio. Soil & Pimp Sessions er kjent for å gi alt på scenen når de fremfører sin ekstremt fengende, dansbare og funky speedjazz med en touch av japansk villskap.
Svenske Spicy Advice Ragtime Band, som under årets Moldejazz har fått alle kveldene på smått legendariske Perspiration Hall til sin disposisjon, spiller i original New Orleans-tradisjon. Her er stilriktig ragtime, svingende trad og klassisk blues i skjønn forening – utført av entusiaster som både kjenner sin musikkhistorie og sine instrumenter. Vokalist Cissi Larsson er en naturlig frontfigur i de låtene som har vokale innslag, og Spicy Advice har funnet fram et repertoar som kler hennes litt rufsete stemme perfekt. Her er masse godlyd å få med seg for erfarne (og kanskje kritiske) tradjazzentusiaster – og mye å glede seg over for det vanlige jazzpublikummet. Som en svensk anmelder sier det: Til alle dere som gikk glipp av Armstrong og aldri fikk høre Bessie Smith synge – nå har dere sjansen. En sjanse du ikke bør la gå fra deg! Joakim Falk – kornet, Håkan Persson – trombone, vokal, Cissi Larsson – klarinett, vokal, Adam Falk – tenorsaksofon, klarinett, Joel Lindberg – piano, Jacob Ullberger – banjo, Andreas Gabrielsson – bass, Moussa Fadera – trommer.
Soulmusikken lever i beste velgående takket være artister som Stephanie McKay. For de som likte konserten med Laureen Hill på Romsdalsmuseet i 2005 er det bare å rette kursen mot kulturhuset for het klubbnatt torsdag 17.07. Mckay plukker nemlig opp mikrofonen der Laureen la den fra seg og leverer soul som det syder, oser og sparker av. At man finner influenser av både rock, pop, funk og hip hop i Bronx-jenta McKays egenkomponerte musikk er langt fra et minus, det gir henne et særpreg som gjør at hun stikker seg ut fra massen av wailende soulsangere.
Oppveksten i den kulturelle smeltedigelen Bronx, hvor hun var eksponert for alt fra salsa til Sinatra, er en viktig ballast for McKay. Foruten et utall av koroppdrag har McKay vært med acid jazz-bandet The Brooklyn Funk Essentials og vært en del av jentebandet Promise. Det var imidlertid da hun kom til engelske Bristol for å gjøre sin første soloplate sammen med Portisheads Geoff Borrow - Ifølge McKay en ekte visjonær - at ting tok av. Det soniske eksperimentet som dennee Bronx/Bristol-forbindelsen innebar fikk kritikerne til å ta frem superlativene da McKays første soloalbum kom 2003.
I 2006 kom en EP-oppfølger, fremdeles Barrow som samarbeidspartner, hvor Portishead-soundet er tonet ytterligere ned til fordel for McKays eget signifikante uttrykk. Låten ”Tell It Like It Is” er en god indikasjon på hva vi kan vente oss når neste album snart kommer ut. McKay er dirty og groovy i fremførelsen, men også samfunnsbevisst når hun i denne låten fremfører sin såre klagesang over kaoset i verden, referansen til Marvin Gayes ”What’s Going On” ligger i dagen. Ryktene om soulmusikkens død er sterkt overdrevet!
Stephanie McKay kan du høre på Romsdalsmuseet torsdag 17. juli kl 18.
Nederlandsk presse kaller dem Jazzas, de unge kvinnene som blomstrer i den fruktbare jorda på den hollandske jazzscenen. ”Disse Jazzas”, sier Amanda Kuyper i NRC Handelsblad, ”har den rette blandingen av dyktighet, guts, ståpåvilje og utseende. De framstår som sterke kvinner som har greid å skape en nisje på en i utgangspunktet manndominert scene”.
denne gjengen. Hun spiller vesentlig sopran- og altsax, men er også en fin tenorist. ”Hun vrir altsaxen mot nye tonale muligheter, samtidig som hun har en tenorsaxlignende punch i dypere register. En fascinerende nykommer” (John Fordham,Guardian). Etter turneer til Indonesia, England og USA tar hun nå med seg sin egen kvartett til Molde.
Paal Nilssen-Loves kvartett består av ledende utøverne fra den europeiske frijazzscenen. I tillegg til bassist Ingebrigt Flaten møter vi svenske Sten Sandell på piano og engelske Evan Parker på saxofon. Dette er musikere som mer enn gjerne bringer sitt instrument til kokepunktet, men dynamikk og roligere partier bringer dem videre i neste runde. Det blir aldri ensformig, ikke engang når de kommer inn i mer transeaktige repitisjonsmønstre.
Familieteater under Moldejazz
Prinsesse Sheherazade redder sitt liv ved å fortelle eventyr til den grusomme kongen. I Tusen og en natt forteller hun stadig nye fortellinger og alltid slik at kongen ikke får slutten av fortellingen før neste kveld og neste kveld og neste kveld… Eventyrsamlingen Tusen og en natt er en av verdenslitteraturens store verk.
Skuespillere fra Teatret Vårt og musikere fra Moldejazz gir seg i kast med disse spennende arabiske historiene. Vi skal gjenfortelle dem i et telt på Gørvellplassen. Og i teltet vil det lukte av eksotiske gamle dager ved Kalifens hoff og musikken vil klinge umiskjennelig ekte. Med en daddel i hånden eller i munnen flyr vi på flyvende tepper fra Gørvellplassen til landet mellom Eufrat og Tigris, - ja og kanskje enda lengre.
Når de lokale favorittene Red Hot sammen med gitarvirtuosen Vidar Busk entrer scenen i Alexandrakjelleren mandag natt og tirsdag natt blir det garantert fullt trøkk og stor stemning. Med sin bluesbaserte musikk med innslag av rockabilly, jazz og funk vinner Red Hot et stadig større publikum, noe seieren i Union Blues Cup 2007 under Notodden Bluesfestival og årets opptredener på By:larm viser. Vidar Busk er med sine sju plateutgivelser og to tilhørende Spellemannpriser vel etablert som gitarhelt blant blues- og soulkjennere. Red Hot med Vidar Busk på laget betyr sikker hjemmeseier!
På nattarrangementene i Alexandrakjelleren (innslipp kl 23:30) er det 20 års aldersgrense. Det gjelder for Red Hot & Vidar Busk mandag og tirsdag kl 24:00, Jupiter & Jonas Kullhammar onsdag og torsdag kl 24:00, Ryan Shaw fredag og lørdag kl 24:00.
Mahalia Jackson regnes som tidenes største gospelsangerinne. Ytre Suløen Jass-Ensemble - har sammen med Tricia og Tanya Boutte og TC Hawkins, tre av de flotteste sangerne fra nåtidens New Orleans, laget et program som hyller henne. Det et kvalitetstegn at de også er invitert til å framføre dette programmet på New Orleans Jazz and Heritage Festival i slutten av april. I juli 2008 kan du selv oppleve den samme musikken, sangen og stemningen som i New Orleans når Suløens og sangerne opptrer i Molde Domkirke 15. og 16. juli under Moldejazz.
Ikue Mori var uten musikalsk erfaring da hun dro på det som skulle være en kort tur til New York i 1977. Men plutselig spilte hun trommer i det innflytelsesrike no-wave-trioen DNA. Dermed ble hun værende i New York, men musikalsk har hun ikke stått stille. På åttitallet byttet hun ut trommene med trommemaskiner, og ble en virtuos improvisator på det ellers så statiske ”instrumentet” . Rundt årtusenskiftet gikk hun videre til å spille på laptop. Stadig som en enestående pekussiv utøver. Zeena Parkins studerte klassisk piano da hun fikk høre DNA og oppdaget en annen musikals verden hun ville bli en del av. I 1984 flyttet hun til New York og fikk jobb i en harpebutikk. Hun gjør harpe som sitt hovedinstrument og etter hvert særlig elektrisk harpe. (Hun har de senere årene bla samarbeidet med Björk både på plate og i konsertsammenheng.) Det gikk ikke lang tid før Mori og Parkins møtte hverandre i ulike band med bla John Zorn, Fred frith og med Sonic Youth. Og sine respektive prosjekter under eget navn. Og i 2005 begynte de å jobbe som duoen Phantom Orchard der Ikues oppfinnsomme rytmer og stemninger møter Zeenas energiske spill og sceneopptreden.
FORFRISKENDE NYTT TALENT
Mannen med det eksotiske navnet er en 27 år gammel trompeter som framstår som noe av det mest begavede USA har presentert på flere tiår. Han vant førstepris i Thelonious Monk Jazz Competition i 2007, og Jazzwise kaller hans første CD den beste debut CD’en fra 2008. Musikken er frisk og innovativ, med inspirasjon fra en rekke ukonvensjonelle kilder. Alexandrakjelleren er stedet der du får anledning å høre denne unge musikeren som i løpet av kort tid vil være et etablert navn jazzverdenen.
Åpningskonserten i Bjørnsonhuset vil ta utgangspunkt i materialet fra Arve Henriksens siste plate "Cartography" – og han vil ha med seg Jan Bang, Eivind Aarset og Helge Nordbakken på scenen.
Det er sagt om Arve Henriksen at "han er både sær og populær, og hans evne til å fange musikken i ethvert øyeblikk vekker oppsikt og gir innsikt. Hans unike innlevelse gjør hvert eneste møte med hans musikk til en ny opplevelse. "Arve Henriksen er med sin allsidighet, åpenhet samt evne og vilje å kommunisere med et bredt publikum ideell som Artist in Residence i Molde.
Arve Henriksen (f. 1968) i Stryn har sin utdannelse fra Musikkonservatoriet i Trondheim. Han har vært freelancemusiker siden 1989 og arbeidet med musikere som Jon Balke, Edward Vesala, Nils Petter Molvær, Marilyn Mazur, Dhafer Youssef og Arild Andersen, og sangere som David Sylvian og Imogen Heap. Han har spilt i mange ulike sammenhenger, band og prosjekt fra koto-spiller Satsuki Odamura, via en rekke frie improvisasjonsgrupper, til rockebandet Motorpsycho. Nå arbeider han med Supersilent, Christian Wallumrød Ensemble og Trygve Seim Ensemble.
Henriksen har komponert musikk til Bale Jazz, Vossa Jazz, "My own private furry" (danseperformance) og til "FRED" (teaterperformance). Han var festivalmusiker ved Moers Jazzfestival 2006 og OiOi musiker i Bergen 2008. Arve Henriksen fikk Norsk jazzforums høyeste utmerkelse Buddyprisen i 2005 og Radka Toneff minnepris i 2007.
Arve Henriksen og Ytre Suløen Jass-ensemble med konsert i anledning Rosa bil-aksjon
Sommeren 2006 tok en liten gjeng initiativet til å samle inn penger for å kjøpe en bil til sin kreftsyke venninne, moldejenta Ingrid Wiggen. I løpet av en hektisk sommermåned ble nærmere 200.000 kroner samlet inn til Rosa bil-aksjon. Vennene kjøpte en rosa Mini One, som Ingrid fikk overrakt under storstilt feiring i Bergen i august 2006. I tillegg kunne aksjonen overrekke en sjekk på 30.000 kroner til Kreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon.
Tanken var at Ingrid skulle bruke bilen så lenge hun trengte den. Deretter skulle bilen selges, og pengene gis videre til Kreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon. Ingrid var styremedlem i Nattjazz, og etter hennes bortgang i mars 2008, ble bilen solgt under Nattjazz 2008. Nattjazz i Bergen fikk tilslaget på og under årets festival solgte Nattjazz bilen videre. Denne gangen til Kreftforeningen. Nattjazz og kreftforeningen ønsker at den rosa bilen skal få en tjeneste tilsvarende den bruken den i utgangspunktet var tiltenkt.
Arve Henriksen var en god venn av Ingrid og ønsker å videreføre Rosa bil-aksjonen til Molde i forbindelse med årets festival. Inspirert av Ytre Suløens Jassensemble startet Arve bandet Riverside Jazzband sammen med nåværende Ytre-Suløen tubaist David Gald i Stryn. Siden den gang, har ikke Arve spilt tradjazz, men som en hyllest til Suløen som fikk ham interessert i jazz og sin gode venn Ingrid Wiggen oppstår et helt unikt samarbeid under årets Moldejazz. Arve Henriksen og Ytre Suløen Jassensemble spiller sammen for første gang!
- Vakkert, vakkert, vakkert!
MESTERMØTE PÅ FORUM
Artist in Residence fra de to siste årene møtes til et spennende nytt duo samarbeid på Forum. Marilyn Mazur er en av verdens ledende og mest innovative perkusjonister., med en særlig evne til å hente inntrykk, klanger, lyder og rytmer fra en hel musikalsk verden og omskape det til helt personlig uttrykk. Denne gangen skal det smelte sammen med og utfordre Arve Henriksens musikalske univers og hans helt særegne evne til å utnytte trompetens muligheter. Begge har lenge ønsket å møtes i et duo samarbeid. Nå skjer det i Molde!
"VERDENS BESTE BAND"?
Musikkjournalist Audun Vinger brukte betegnelsen i en omtale av Atomic for et par år siden. Atomic har nå holdt sammen i 10 år, og har utviklet en helt egen stil og et personlig sound.
En blanding av frihet og struktur, intensitet og mjukhet, modernisme og tradisjon gjør at en konsert med Atomic vekker respons og følelser hos alle som er opptatt av den kreative musikkscenen i dag. Det blir en festkveld i Alexandrakjelleren med fem av verdens fremste jazzmusikene!
Bik Bent Braam
bikbentbraam2_foto-Cees_van_de_Ven.jpg
Program Spillested Billett:
Fredag 17 juli kl 21:00 » Kulturhuset »
Bestill billett 200,- kr
Dette er Hollands nyeste bidrag til den kreative, litt burleske musikkscenen for store ensembler som særlig hollandske orkestre som Willem Breuker og Misha Mengelberg startet, og som senere har fått avleggere i andre land. Michiel Braam er pianist, bandleder og arrangør som tar sjangeren et skritt videre med sitt tretten mann store orkester. I sin musikk har Braam funnet en tilnærmet perfekt balanse mellom klassisk storband og mer samtidige uttrykk. Han er ikke redd for uortodokse ideer, og står fram som en virtuos mester i arrangeringens kunst.Det blir både morsomt, interessant og spennende når hollenderne flyr inn på Kulturhusscena til en norgesdebut det stilles store forventninger til.
BREAK OF DAY IN MOLDE - MED ARVE HENRIKSEN, JON BALKE, TERJE ISUNGSET, SVANTE HENRYSON, THERESE SKAUGE
Inspirert av låten «Break of Day In Molde» gjennomførte vi en gratis morgengrykonsert i Reknesparken i 2008 i samarbeid med Istad. Det ble en suksess vi ikke hadde våget å drømme om, derfor gjentar vi prosjektet, men i år i ny drakt. Nå er det Artist in Residence Arve Henriksen som har satt sammen et band av personlige favoritter. Kunstnere som han har jobbet sammen med i ulike sammenhenger tidligere. Jon Balke har i en årrekke vært en av våre mest framtredende pianister og komponister. Senest med det store prosjektet ”Siwan”. Konserten vil ta utgangspunkt i Jon sitt rikholdige repertoar med vekt på de vakre og sangbare temaene og vi vil ganske sikkert streife innom ”Ida Lupino” som er temaet fra Break of day in Molde.
Den svenske cellisten Svante Henryson er en svært allsidig musiker. Han har vært solokontrabassist i Oslo Filharmoniske Orkester og spilt med Anne Sofie von Otter, spilt rock med Yngwie Malmsteen og Elvis Costello og jazz med Jon Balke og Kristin Asbjørnsen.
Perkusjonisten Terje Isungset gjorde seg først bemerket i jazzmiljøet i Bergen på 80- tallet og har etter hvert utviklet en svært personlig stil der han kombinerer tradisjonelle slagverksinstrumenter med bukkehorn, munnharpe, tre, stein og is. Isungset jobber for tiden mest internasjonalt som soloartist eller i samarbeid med ulike musikere. Nylig har han hatt stor suksess under festspillene i Bergen.
Sist men ikke minst har vi Therese Skauge, en av våre fremste samtidsdansere med lang fartstid i danseensemblet Carte Blanche. Skauge har en helt særegen kraft og en uvanlig formidlingsevne, noe hun har vist i alle forestillinger hun har vært med i. Hun ble tildelt kritikerprisen 2004 for prestasjonen i "I lie, I speak".
Vi er overbevist om at dette blir en festivalbegivenhet du ikke må gå glipp! De som var der i fjor snakker fortsatt om opplevelsen, så vi regner med at det blir trangt om plassen selv om det skjer samtidig som sola står opp. Vår hovedsponsor og samarbeidspartner for denne konserten, Istad spanderer kaffe, så ta gjerne med nistekurv og nyt frokosten til musikalsk akkompagnement i verdensklasse !
Bugge Wesseltoft er muligens den internasjonalt mest profilerte norske jazzmusikeren etter Garbarek-generasjonen. Hans New Conception of Jazz har vært skoledannende. Den siste tiden har Bugge med like stor suksess konsentrert seg om å utforske flygelets muligheter.
I Dagbladets anmeldelse av hans nye CD ”Playing” skriver Terje Mosnes bl.a.:”….en stillferdig, glødende bekreftelse på hvor utsøkt og originalt han utvikler ”less is more”-grepet. Enten han forteller historiene sine akustisk via flygeltangentene eller ved å tromme på flygelets treverk, lager han musikk fylt av en uforstyrrelig ro og gjennomskinnlighet som bærer gjennom så vel meditative som mer utadvendte forløp….Godt tenkt, godt spilt, godt å høre på”.
PIANO-RABULISTEN FYLLER 80!
Cecil Taylor er blant jazzens legender. Gjennom mer enn seksti år har han ledet egne grupper, gjort utallige plateinnspillinger, turnert over hele verden – og de siste tiårene også gjort en rekke solokonserter. Da han på sekstitallet ble kjent for det vanlige jazzpublikum, ble han betraktet som en svært kontroversiell musiker. Taylor besitter en langt fremskreden teknikk som han bruker til en avansert og intens klaverbehandling, med clusters, løp og fragmentariske episoder som har inspirert og frigjort mange etterfølgende pianister, men som allikevel aldri dannet noen skole.
Cecil Taylors pianospill har en helt egen tyngde. Han har beskrevet flygelets 88 tangenter som 88 stemte trommer. Det er en begivenhet når Taylor nå kommer til Norge. Han er en av de store, og 80 år gammel fortsatt en fri og vital ånd, med et eget musikalsk univers du aldri blir lei av å utforske.
Besetning:
Sissel Vera Pettersen - vokal, saxofoner og elektronikk
Per Jørgensen - vokal og trompet
Christian Bluhme Hansen - gitarer
Terje Isungset - trommer og naturperkusjon
Daniel Herskedal - tuba og komposisjon
På nittitallet gjorde Eivind Opsvik seg bemerket i ulike band i Oslo, ikke minst med The Quartet. Det siste tiåret har han bodd i New York og spilt i en rekke interessante sammenstillinger der. Med bandet Overseas har han gitt ut tre album der han kombinerer elegant forståelse for jazz og populærmusikk. Mye av musikken på den siste platen er inspirert av amerikansk tradisjonsmusikk. Bandet med Tony Malaby, Jacob Sacks, Kenny Wollesen og Opsvik selv improviserer vakkert, energifylt og spennende.
FYRVERKERI FRA BALKAN
Balkanmusikk har fått en utrolig popularitet i hele Europa de siste årene. I bresjen for denne bølgen står Fanfare Ciocarlia fra Romania, som er regnet for å være det mest betydningsfulle av alle balkanbrassband, og det tøffeste live-bandet! Med 9 blåsere på scenen i Molde garanterer de full trøkk!
Han Bennink er en av de store nestorene innen europeisk jazz og improvisasjonsmusikk, en uforlignelig trollmann bak trommene. I 1960-årene spilte han med amerikanske navn som Sonny Rollins, Dexter Gordon og Eric Dolphy samtidig som han utforsket nyere europeisk improvisasjonsmusikk sammen med Peter Brötzmann, Derek Bailey og Alexander von Schlippenbach, og andre legender. De siste årene har Bennink også vært involvert i flere samarbeid på tvers av sjangere, deriblant med Sonic Youth. Han Bennink er kjent for sin uortodokse spillestil der absolutt alt kan anses som spillbare instrumenter inkludert akrobatiske øvelser og fysiske krumspring.
Hans formidable kunnskaper om jazztradisjonen og en ustoppelig trang til å utforske, blandet med en god porsjon humor, gjør at Han Bennink har en helt unik posisjon i europeisk musikk. Hans konserter er alltid en utrolig blanding av tradisjon og spontane innfall som gjør at publikum får en sterk opplevelse både gjennom øyne og ører! Dette er musikk som ikke bare appellerer til en smal krets, men til et stort publikum fordi den visuelle biten er så sterk.
I Molde blir det mulig å høre Han Bennink både i en solokonsert og i samspill med Frode Gjerstad. Frode Gjerstad mottok norsk jazzforums høyeste utmerkelse Buddy prisen tidligere i år. Han har gjennom en årrekke spilt fri musikk. Det første betydningsfulle bandet var DETAIL med John Stevens og Johnny Dyani tidlig på 80- tallet. Siden har det blitt mange samarbeidsprosjekter både med europeiske, afrikanske og amerikanske musikere som Peter Brøtzmann, Derek Bailey, Evan Parker, Louis Moholo, Borah Bergman, William Parker og Hamid Drake. Ingen andre norske musikere har jobbet med denne musikken så lenge og så konsekvent.
Samarbeidet med Han Bennink blir en slags oppsummering av det arbeidet han har gjort gjennom 40 år med brennende interesse for en smal, men vital musikkform.
Reknes torsdag 16. Juli kl 14.00 Han Bennink/Frode Gjerstad
Han Bennink er en av de store nestorene innen europeisk jazz og improvisasjonsmusikk, en uforlignelig trollmann bak trommene. I 1960-årene spilte han med amerikanske navn som Sonny Rollins, Dexter Gordon og Eric Dolphy samtidig som han utforsket nyere europeisk improvisasjonsmusikk sammen med Peter Brötzmann, Derek Bailey og Alexander von Schlippenbach, og andre legender. De siste årene har Bennink også vært involvert i flere samarbeid på tvers av sjangere, deriblant med Sonic Youth. Han Bennink er kjent for sin uortodokse spillestil der absolutt alt kan anses som spillbare instrumenter inkludert akrobatiske øvelser og fysiske krumspring.
Hans formidable kunnskaper om jazztradisjonen og en ustoppelig trang til å utforske, blandet med en god porsjon humor, gjør at Han Bennink har en helt unik posisjon i europeisk musikk. Hans konserter er alltid en utrolig blanding av tradisjon og spontane innfall som gjør at publikum får en sterk opplevelse både gjennom øyne og ører! Dette er musikk som ikke bare appellerer til en smal krets, men til et stort publikum fordi den visuelle biten er så sterk.
Reknes fredag 17. Juli kl 14.00 Han Bennink - solo
Huntsville består av erfarne improvisatører, men med instrumentering som et lettere forvirret countryband. De har gitt ut 2 album på Rune Grammofon og fått en enormt god mottakelse rundt om i verden. Musikken droner gjerne framover som et tog over prærien. Men bli ikke forundret om du hører indiske trommer eller andre uventede elementer. Huntsville lager stemningsmusikk det er svært lett å like. I følge dem selv er de ”probably your best friend in music”.
live-favorittene Jaga Jazzist gjenforenes i Molde! Jaga har spilt inn ny plate, og de nye låtene blir urfremført på Moldejazz i sommer. Bandet har en lang og god historie på Moldejazz, og har vært et av de to siste tiårenes viktigste norske band. De bryr seg ikke om sjangerbegrep og har utviklet sin helt særegne sound som vi gleder oss til å få høre igjen, nå anno 2009.
Jamie Cullum slo gjennom med et brak i 2003 med plata ”Twentysomething”! og solgte millioner på rekordtid med sin miks av avansert arrangert pop og jazz standards. Det ble verdensturne, Grammy-nominasjoner og flere andre utmerkelser. I 2005 kom oppfølgeren ,”Catching Tales” , en enda større suksess enn forgjengeren, som plasserte Jamie blant de største entertainerne i verden. I disse dager er han aktuell med filmmusikk og samarbeid med Clint Eastwood i ”Gran Torino”.
Når Cullum står på Romsdalsmuseets utescene i sommer, føyer det seg fint inn i rekken av opptredener i Hollywood Bowl, London Royal Albert Hall, Rio de Janeiro og Tokyo. Dette er levende musikk for ungdom i alderen 15 til 70 år. Klikk deg eventuelt innom et utall websider for å bli overbevist av de mange som har latt seg begeistre av Jamie Cullum live. La ikke sjansen gå fra deg 15. juli i Molde!
Med solodebuten ”Ceramik City Chronicles” i 2008 står Jarle Bernhoft frem som Norges nye soulprins. Hans vokal spenner over et stort spekter og fraseringene er så ektefølte at man tror mannen på hvert ord han synger. Inspirert av soulstorheter som Stevie Wonder, Curtis Mayfield og Otis Redding presenterer Bernhoft selvskrevne låter som fungerer like godt i lavmælt soloformat eller, som når han kommer til Moldejazz, tråkker til med sitt 8 mann store band.
Jazzin’ Babies består av syv unge musikere som har som målsetting å spille klassisk 20-talls ”hotjazz” slik den opprinnelig ble spilt i New Orleans og Chicago. Inspirasjonskildene er forankret i innspillinger gjort av Louis Armstrongs Hot Five og Seven, King Olivers Creole Jazzband og Jelly Roll Mortons Red Hot Peppers. Med dette forsøker bandet å gjenskape den tidlige jazzhistorien på en mest mulig genuin måte. Bandet har blitt tatt imot med lovord i det skandinaviske tradjazz-miljøet.
Jazzin’ Babies spiller i New Perspiration Hall under Moldejazz. New Perspiration Hall er Moldejazz' sin nye satsning på tradjazz og god mat, og holder hus på Quality Hotel Alexandra. Det er mulig å kjøpe billett som inkluderer mat, eller enkel konsertbillett.
Selvsagt husker du Joshua Redman! I 2006 var han høyt og lavt på Moldefestivalen som årets ”Artist in Residence”, der flere av hans konserter i ettertid er betraktet som ganske enkelt enestående. Under årets Moldejazz vil vi møte en nedstrippet trio med bass og trommer som gir åpne rammer rundt saksofonisten og komponisten Joshua Redman. Dette gjenspeiler hans to siste album, der han spesielt har arbeidet med dette formatet. Det gir rom for å eksperimentere med stor musikalsk frihet, selv om det krever både disiplin og lytteevne av alle involverte – også av publikum. Men samtidig gir det nesten ubegrensede muligheter for ”der-og-da”-improvisasjoner, for magiske øyeblikk i skjæringspunktet mellom tradisjon og frihet, mellom gjennomtenkte melodilinjer og spontanitet. Det er i slike settinger Joshua Redman fungerer aller best – der komposisjoner av Beethoven er like naturlig som av Ornette Coleman – og der avstanden mellom scene og sal er bortimot utvisket.
Joshua Redman er en av de viktigste musikerne på verdens jazzscene i 2009. Gjør deg klar til et spennende møte med ham og hans trio på årets Moldejazz!
I snart et år har årets JazZtipendiat-gitaristen Kim Myhr, jobbet med et bestillingsverk for sin versjon av Trondheim Jazzorkester, denne gang med tolv musikere. Kim arbeider med kammer- og improvisasjonsmusikk som lever på et ”lavt lydnivå”, og i et intervju med Ballade sier Kim Myhr ”Jeg synes det ville vært veldig kunstig hvis jeg skulle presset et partitur på musikerne. Det viktige for meg er å få bruke dem på den måten de er best, og de må få ta sine egne valg. Utfordringen er å få deres valg, og deres identitet, til å passe inn kollektivt. Jeg har skrevet fragmenter og figurer som orkesteret skal jobbe med, men er veldig bestemt på at de kollektive løsningene og mulighetene for spontan interaksjon skal sitte i førersetet.” Garantert annerledes og garantert spennende!
I 2006 sang hun negro spirituals under Moldejazz med et repertoar som sendte frysninger nedover ryggen på samtlige publikummere i domkirken. I år er Kristin Asbjørnsen tilbake samme sted, med sitt strålende prosjekt ”The Night shines like the Day”. Med kremen av norske jazzmusikere i ryggen har hun kombinert et knippe vare og sårbare tekster med utsøkte melodilinjer og intelligente arrangement. Neddempet og tidvis nesten romantisk i uttrykket, men også med røffere partier et sted imellom tradisjonell jazz, soul, afrikansk musikk og det litt mer abstrakte World Music-begrepet. For sine musikalske ungdomsår i Krøyt og Dadafon har Kristin Asbjørnsen så absolutt ikke glemt: Dette er fremdeles en energibunt av en artist som krever det ypperste av både seg selv og sine medmusikere – på hver eneste opptreden. Eller som det står i anmeldelsen fra en av hennes siste konserter: ”Formen i gospeltradisjonen og afrikansk rytmikk handler om å tro og om å be sin egen personlige bønn. Om ydmykhet, glede, savn og andre sterke følelser. Det var ikke vanskelig å se eller høre i applausen at publikum som kom for å se Kristin Asbjørnsen var helt bergtatt av det denne lille rødhårete kjempestemmen prøver å formidle.”
Det blir garantert god stemning på Romsdalsmuseets utescene fredag 17. juli når verdensartisten Leonard Cohen kommer til Molde. Leonard Cohen er en avholdt artist med et svært stort publikum i Norge. I en alder av 75 år holder han fremdeles kritikerroste konserter, senest på Bislett i 2008. I 2009 gjør han to konserter i Norge, i Molde og i Langesund. Leonard Cohen har vært ønsket til Moldejazz i mange år!
Ørkenrockens konger møter jazzens ener! The Low Frequency in Stereo fra Haugesund er et av Norges tøffeste postrock band, og har de siste årene spilt over 200 konserter verden rundt. I Molde møter de saksofonisten Kjetil Møster, og vi tror denne kombinasjonen kommer til å gi deg en heftig konsertopplevelse av de sjeldne.
Madcon med Tshawe Baqwa og Yosef Wolde-Mariam har i løpet av sin relativt korte karriere rukket å vinne 5 spellemannspriser, og er nå i ferd med å ta Europa med storm. Til Molde kommer de med fullt band, med bl.a. Johnny Sjo og Kim Ofstad, som også har vært med og produsert flere av låtene deres, deriblant storslageren ”Beggin”.
Joëlle Leandre bass og Maja Ratkje vokal og elektronikk arbeider med improvisasjon og samtidsmusikk. Leandre har fått verker skrevet for seg, av John Cage og Giacinto Scelsi, og er kjent for samarbeid med Derek Bailey og George Lewis. Ratkje er en internasjonalt premiert komponist, og er kjent fra utallige samarbeidsprosjekter, og som medlem av impro-orkesteret SPUNK. Vi gleder oss til møtet mellom to markante skikkelser innen improverdenen.
Maria Kannegaard Trio er et av de mer spennende bandene i jazztrioformat. Her er det dynamisk og drivende samspill, sterke og fengende melodier og et nydelig nyansert pianospill. Med tre albumutgivelser med glimrende komposisjoner, alltid med solid basis i jazz, men ofte med en følelse for kraftfull indierock, har de nok materiale til å sikre en helstøpt konsert på festivalens første kveld på Forum.
Få har opplevd musikkbransjen så sterkt som Marianne Faithfull. Den hese og forførende klangen i Marianne Faithfulls stemme er et praktfullt instrument i seg selv. Vakker og sørgmodig på samme tid, full av smerte og et bud om livets dyrekjøpte erfaringer. Men hun er fremdeles i live – mer intens enn noen gang, noe som kan høres på hennes nye kritikerroste album ”Easy Come, Easy Go”, der jazz, rock, pop og soul mixes på en uforlignelig måte. Opplev henne ”live” på årets Moldejazz!
Amerikanske Marilyn Crispell er klassisk utdannet, men møtet med John Coltranes musikk førte henne over til jazz. Crispell har høstet stor respekt som frijazzutøver, ofte assosiert med Cecil Taylors ekspressive stil. De siste årene år har vi møtt henne som en mer lyrisk, klanglig søkende pianist med en avklaret ”gjennomsiktighet” i uttrykket. ’Vignettes’ var hennes første soloutgivelse på selskapet ECM. Den inneholder i tillegg til egne komposisjoner også melodien ’Stilleweg’ av Artist in Residence Arve Henriksen.
Mario Pavone er en sentral bassist og bandleder i dagens jazz. Nå kommer han til Molde med egen kvintett, med den klassiske frontlinja - to tenorsaxer pluss et drivende komp.
Fem musikere som tilhører den absolutte elite inne dagens amerikanske jazz . De spiller swingende kvintettjazz som er en syntese av ulike elementer i jazzens utvikling fra sekstitallet fram til i dag. Vi forventer en intens opplevelse for publikum i Alexandrakjelleren.
Gitaristen Mary Halvorson er en del av det spennende musikkmiljøet i New York. Hun har spilt i en rekke band med bla Jason Moran og Anthony Braxton. I 2008 debuterte hun som bandleder med plata Dragon’s Head’. Her viser hun i spennende gitarspill og sterke komposisjoner. Chicago Reader hevder at hun sannsynligvis er den mest originale gitaristen som har dukket opp det siste tiåret. Vi gleder oss til å presentere henne for festivalpublikummet i Molde.
VINNEREN VENDER TILBAKE
Mathias Eick har i løpet av få år markert seg som et nytt internasjonalt stjernenavn - fra å være "han som spiller trompet og vibrafon i Jaga Jazzist", til "Årets internasjonale jazztalent 2006", egen kvartett, platekontrakt med ECM, StatoilHydro-prisen 2009, turneer, deltager i internasjonale ensembler og ettertraktet soloartist. Etter mye internasjonal turnering er han tilbake i Norge - gå og hør ham før han forsvinner ut igjen.
Melody Gardot ble som 19 åring påkjørt mens hun var på sykkeltur. Hun lå på sjukehus i over ett år med brudd i bekkenpartiet, hjerneskade, hukommelsestap og overfølsomhet for lys og lyd.
Likevel kunne hun fire år senere gi ut et kritikerrost album på Verve og turnerte verden rundt med stor suksess. I år kommer ny CD, ”My one and only Thrill”. Tross plager girer hun seg opp til å gjennomføre konserter og turneer. Musikalsk befinner Gardot seg i et landskap med referanser til Norah Jones og Silje Nergaard. Tilbakelent, melodisk blanding av jazz og populærmusikk.
Charles Mingus (1922-1979) er en av det tjuende århundres viktigste musikkpersonligheter. Bassisten, bandlederen og komponisten etterlot seg minneverdig musikk. Mingus Dynasty er et band som spiller Mingusmusikk med den nerven og intensitet den krever og fortjener.
Flere av dagens fremste amerikanske jazzmusikere er samlet i Mingus Dynasty. En intim klubbkonsert med dette bandet er en sjeldenhet, og i Alexandrakjelleren ligger det til rette for en opplevelse tett på musikken der publikum får med seg alle nyanser.
Italienske Nicola Conte er et kjent navn innen klubbjazzen. Som produsent, komponist, gitarist og dj har han gitt ut flere kritikerroste plater, blant annet på Blue Note Records. Til Molde kommer han med fullt liveband, hvor han selv trakterer gitaren. Musikken kan beskrives som akustisk klubbmusikk med sterke røtter til jazz, bossa nova, fusion, brazillian beats og klassisk italiensk filmmusikk. Likte du Little Louie Vega så vil du elske Nicola Conte!
HØYSPENNING!
Otomo Yoshihide er en av Japans betydeligste improvisasjonskunstnere. Hovedinstrumentene er gitar, platespiller og laptop. Hans første markante band var Ground Zero, et relativt stort band med en liten kjerne av faste musikere og andre som hyppig ble skiftet ut. Bandet spilte eksperimenterende støyende rock.
Rundt år 2000 startet han Otomo Yoshihide New Jazz Quintet og New Jazz Orchestra, to band som har fått betydelig oppmerksomhet i Asia, Europa og USA. Formen er en herlig miks av fri improvisasjon og streng struktur som blant annet kan høres på utgivelsen ”Out To Lunch” Begge disse banda har en blanding av de beste japanske og europeiske improvisasjonsmusikerne.
Til Molde kommer Otomo med en ny sekstett med tre japanske musikere samt svenske Mats Gustafsson, tyske Axel Dørner og Cor Fuhler fra Nederland. Garantert høyspenning!
Etter at Priscilla Ahn fullførte high school, ønsket hun å studere musikk på college. I forbindelse med audition fikk hun et uventet råd fra en av lærerne: ”Sats på en karriere som songwriter, mens du ennå er ung. College kan du ta senere, hvis du må.” Hun fulgte rådet, pakket gitarkoffertene sine og dro fra Pennsylvania til Los Angeles. Her ble hun oppdaget av Blue Note, og i fjor kom debutalbumet hennes ”A Good Day” ut på det nå 70 år gamle velrennomerte plateselskapet. Hun skriver melodiøse vakre sanger, spiller og synger mykt og innsmigrende. Når hun har konserter tar hun opp sine egne bakgrunnsvokaler og spiller dem igjen i looper, mens hun framfører låtene. Det blir nok ”en god dag” når Priscilla Ahn kommer til Molde.
Raphael Saadiq er et av de viktigste navnene på den amerikanske soul og r&b-scenen, og har hatt denne posisjonen i snart 20 år. Han er kjent som produsent og låtskriver for artister som D’Angelo, Erykah Badu, The Roots, Mary J. Blige og Snoop Dogg og mange flere. I tillegg er han en fantastisk soloartist med en utrolig soulstemme. Han ga i fjor ut plata ”The Way I See It” som av mange anmeldere ble kåret til årets plate. Raphael Saadiq kan du oppleve på Romsdalsmuseet onsdag 15. juli.
Red Hot
Moldes partyband nr1!
Richard Galliano Quartet feat. Gonzalo Rubalcaba, Richard Bona & Clarence Penn
Kvartetten ledet av den franske trekkspilleren Richard Galliano og den kubanske pianisten Gonzalo Rubalcaba, forventes å stå for en usedvanlig varm, virtuos og musikalsk variert konsert. Galliano er et fyrverkeri på trekkspill – et instrument som i mange år ble mobbet i jazzmiljøet – men Galliano gjør ting med trekkspillet ingen har gjort før, et show som bare må oppleves.
Fransk esprit møter sensuelle kubanske toner når Galliano og Rubalcaba slår seg sammen, akkompagnert av et stødig og swingende komp med Clarence Penn og Richard Bona. Resultatet blir jazzmusikk som både stryker deg over huden og får deg til å kjenne det på kroppen. Musikk for alle generasjoner, også for folk med preferanse for andre sjangere enn jazz.
Supersilent oppsto da Arve Henriksen, Jarle Vespestad og Ståle Storløkken som utgjorde Veslefrekk, møtte Helge Sten. Etter 12 år som kvartett, har Jarle Vespestad nå sluttet i bandet. Det har gjort Supersilent til en trio. De gjenværende medlemmer har alt spilt inn sitt nye album på Henie-Onstad Kunstsenter.
Kunstsenteret har en rik historie med både improvisasjons- og elektroakustisk musikk. Supersilent har i alle sine år vært ledende innen kombinasjonen av disse to tradisjonene. Ny besetning fører til nye utfordringer, og garantert ny musikk.
Ståle Storløkken – Tangenter & elektronikk, Helge Sten – Gitar, tangenter & elektronikk, Arve Henriksen – Trommer, trompet, stemme & elektronikk
En av skandinavias største artister, Timbuktu, kommer til Molde med sin fengende blanding av hip-hop, blues og musikk fra Vest-Afrika og Jamaica. I Molde stiller han med det funky livebandet Damn!, som sammen med Timbuktu sin energiske skånske rap vil få hele Romsdalsmuseet til å røre på seg. “Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dö”.
Den polskfødte trompeteren Tomasz Stanko har i flere tiår vært et kraftsenter på den europeiske jazzscenen. Han har alltid vært en ”musikernes musiker”, men har etter hvert nådd ut til et stort publikum med sin vakre, meditative og melodiøse musikk, i krysningspunktet mellom respektfull jazztradisjon og intelligent nytenkning. Avisa The New Yorker kaller Stanko “one of the world’s most original and inventive jazz trumpeters”. Til Molde kommer han med et stjernelag av danske og finske musikere.
Dette er et helt nytt band som spilte sammen for første gang i New York I april og er en konseptuell blanding av Malaby sine to band, ”Exploding Heart” og ”Cello Trio”. Tony Malaby framstår i dag som en av de mest markante saksofonistene i amerikansk jazz, både i egne band og i samarbeid med blant annet Charlie Haden, Paul Motian, Fred Hersh og Mark Helias. I dette nye bandet har han alliert seg med de to av våre fremste bassister Eivind Opsvik og Ingebrigt Håker Flaten, begge har Malaby spilt med i andre sammenhenger. Trommeslager Gerald Cleaver er en av sin generasjons mest benyttede og lovpriste trommeslagere. Gå ikke glipp av muligheten til å høre premieren for dette bandet i Europa!
Trondheim Voices består av profesjonelle jazz-sangere med tilknytning til Trondheim. Gjennom prosjekter siden 2001 har ensemblet gjort seg bemerket i norsk musikkliv. Komponistene Mats Gustafsson, Jon Balke og Marilyn Mazur bidrar med hvert sitt verk til konserten, og det knyttes stor spenning til hvordan de på forskjellige måter vil bruke dette ensemblet.
Ytre Suløens Jass-Ensemble har vært et fast innslag på Moldejazz i flere år – på store kirkekonserter, på klubb og som instruktører for Jazzlogen. New Orleans-jazz har alltid vært inspirasjonen for bandet og fremdeles er det denne musikken som er grunnleggende i bandets spillestil. Bandets manglende respekt for ”stilriktighet” og en noe troløs holdning til tradisjonen, ga seg tidlig utslag i et umiskjennelig lydbilde som gjennom årene har blitt kjent som ”Suløen-sounden”. En god blanding av voksne, erfarne musikere og unge grensesprengende talenter har fulgt bandets besetning i alle år, og bidratt til den særpregede spillestilen, der de spiller New Orleans klassikere og låter av Thelonius Monk, Tom Waits og Jan Eggum i skjønn forening.
Ytre Suløens Jass-Ensemble spiller i New Perspiration Hall under Moldejazz. New Perspiration Hall er Moldejazz' sin nye satsning på tradjazz og god mat, og holder hus på Quality Hotel Alexandra. Tricia Boutté er ikke bare en fantastisk sanger, men også en velrennomert kokk som har skrevet kokebok med vekt på tradisjonell mat fra New Orleans. Hun har sammen med kokkene på Quality Hotel Alexandra satt sammen en spennende buffét.
Engelske Zoe Rahman med røtter i Bangladesh er blitt beskrevet som en av de mest lovende unge pianistene i Europa, og hun er i ferd med å etablere seg som en lysende stjerne innen samtidsjazz. Debutalbumet "The Cynic" fra 2001 ble omtalt som en av årets beste jazzplater, og oppfølgeren "Melting Pot" ble nominert til Mercury Awards i konkurranse med Arctic Monkeys og Radiohead. Hun fremstår som en pianist med en særegen sound der innflytelsen fra Thelonius Monk, musikk fra India, Midt-Østen og Sør-Afrika skinner gjennom. Det er en fornøyelse å presentere Zoe Rahman med sin trio for Moldepublikummet.
Midtnorsk Ungdomsstorband:
Midtnorsk Ungdomsstorband har eksistert siden 2000 og er et ensemble for jazztalenter i Midt-Norge i alderen 15-20 år. Bandet er en avdeling av Midtnorsk Jazzsenter og har hatt kunstneriske ledere som Erlend Skomsvoll, Eirik Hegdal, Erik Johannessen, Hayden Powell og ledes i dag Kristoffer Lo og Daniel Formo
Aki Takase og Silke Eberhard framfører Ornett Coleman-komposisjoner fra 1958-68.
Originalene ble innspilt uten piano, men her er de omarrangert for kun piano og altsax eller klarinett. Aki og Silke utforsker de gamle melodiene på virtoust og originalt vis. Her er det frihet og lekenhet. De spiller med trygg egenart, men lar de originale melodiene få skinne i all sin prakt.
The name of the band consists of - “atma” – “personality” in translation, and “sfera” – something which surrounds a personality.
This title says about something which surrounds a personality - his
internal world, feeling and problems. Each concert is really an
event for musicians where they express themselves completely to create “atmosphere" of understanding with listeners, apart from it, they are always demanding to the quality of the sound and arrangement of their songs.
In 2009 winners of Golden Spinner prize (audience award) shared with Clawfinger of the biggest Open Air festival (approximately 400000 people) Woodstock Poland.
Played together with Guano Apes (Germany), Clawfinger (Sweden/Norway), Korpiklaani (Finland) , Subways (England) , Voo Voo (Poland).
Winners of GBOB (Global Battle Of The Bands), 4th place in the main worldwide final in London.
Midtnorsk Ungdomsstorband:
Midtnorsk Ungdomsstorband har eksistert siden 2000 og er et ensemble for jazztalenter i Midt-Norge i alderen 15-20 år. Bandet er en avdeling av Midtnorsk Jazzsenter og har hatt kunstneriske ledere som Erlend Skomsvoll, Eirik Hegdal, Erik Johannessen, Hayden Powell og ledes i dag Kristoffer Lo og Daniel Formo.
Midtnorsk Ungdomsstorband:
Midtnorsk Ungdomsstorband har eksistert siden 2000 og er et ensemble for jazztalenter i Midt-Norge i alderen 15-20 år. Bandet er en avdeling av Midtnorsk Jazzsenter og har hatt kunstneriske ledere som Erlend Skomsvoll, Eirik Hegdal, Erik Johannessen, Hayden Powell og ledes i dag Kristoffer Lo og Daniel Formo.
med Eldbjørg Raknes som gjest
60 år gamle New York-fødte Bobby McFerrin er intet mindre enn verdens fremste sanger og improvisator innen moderne jazz og klassisk samtidsmusikk. Nesten tjue plater i eget navn og ikke minst som særdeles etterspurt gjestesolist av nær sagt alle som planlegger en eller annen form for utgivelse eller konsert, har gitt ham status som vokalmusikkens ubestridte ener. Hans evige klassiker «Don't Worry, Be Happy» nådde førsteplassen på hitlistene i USA i 1988, og sammen med Grammy-utmerkelsene fra filmen ”Round Midnight” var grunnlaget for McFerrins verdensomspennende suksess lagt. Han har spesielt jobbet mye med Chic Corea og celllisten Yo-Yo Ma, i tillegg til å ha gjort samarbeidsprosjekter med en rekke anerkjente kor og orkester verden over. Med en stemme som spenner over fire oktaver, og med en enestående evne til å bruke denne stemmen til å lage lyder og effekter av alle tenkelige former, går McFerrin langt ut over begrepet jazzvokalist i tradisjonell forstand. Moldejazz har arbeidet i flere år for å sikre seg denne enestående musikeren, og Molde Domkirke burde være det optimale lokalet for å gi hans stemme det rom den fortjener. Bobby Mc Ferrin pleier ofte å ha med gjester på sine konserter og vi har invitert Eldbjørg Raknes fra Misund. Eldbjørg har samarbeidet med Mc Ferrin en gang tidligere og har markert seg som en av våre fremste og mest innovative sang improvisatorer enten det er a-capella eller med hjelp av elektroniske effekter!
En stor opplevelse er i vente!
stemningfullt ved soloppgang!
Mye av Nils Petter Molvær sin musikk blir ofte omtalt som ”ambient” - musikk som fokuserer på lydenes klangfarge og fremført for å fremkalle en «atmosfærisk», «visuell» eller rolig stemning. Til å sette lyd til den spesielle morgenstemninga i Reknesparken har vi koblet Nils Petter til en av pionerene og en av de mest betydeligste musikerne innen ambientsjangeren – Geir Jensen mer kjent som Biosphere. Biosphere kombinerer komponert musikk og samplede lyder og musikk som settes sammen til et fascinerende hele. Nils Petter og Biosphere har lenge hatt stor respekt for hverandres musikk, men de har aldri arbeidet sammen om en konsertproduksjon. Vi garanterer et stemningsfullt og særegent uttrykk i dette mestermøtet, mens sola står opp over Molde!
Brötzmann og Nilssen-Love har spilt konserter på Reknes i en rekke ulike sammenhenger, men denne gangen får den europeiske frijazzens gudfar blåse alene sammen med vår egen trommehelt.
Selv om Brötsmanns saxofonspill er svært energisk (selv 69 år gammel har han en lungekapasitet mange unge idrettsutøvere kan misunne ham) har han en lyrisk og melodisk tone. Og Nilssen-Love matcher ham både i energi og flyt. Duoen kom i fjor med Cden Woodcuts, men spiller nok nye kutt her på Reknes.
I Bjørnsonhuset får du tirsdag 20. juli oppleve moldejazzveteranene Arild Andersen og Alex Riel som har satt sammen sitt drømmeband og fått med verdens ledende jazzvibrafonist Gary Burton og saxofonist Tommy Smith.
Arild Andersen og Alex Riel er blant de største Moldejazzveteranene på musikersida – begge med fartstid siden festivaler på 60-tallet -- begge også musikere som ved flere anledninger har spilt i prosjekter som er gått inn festivalhistorien. Imidlertid har de aldri spilt festivalkonserter sammen – i alle fall ikke i offisiell sammenheng – men det gjør de i år. Og hvilket band det blir! Foruten Arild og Alex stiller den skotske saxofonisten Tommy Smith, som sammen med Arilds trio nærmest reiv hus i Alexandrakjelleren for et par år siden – og ikke minst jazzens ledende vibrafonist – legenden Gary Burton – som sist gjorde en minneverdig plateinnspilt konsert sammen med Chick Corea i Bjørnsonhuset.
Denne kvartetten spiller bare i Molde – det blir en ”the first kiss is magic”-opplevelse å prioritere i et tettpakket kvalitetsprogram.
Bushman’s Revenge - hevnen er hard!
Denne krafttrioen ledet av Shining-gitarist Even Helte Hermansen kombinerer rockens energi med jazzens frihet på en måte som gir tilhørerne hakeslepp og bakoversveis. På sin andre fullengder “You Lost Me at Hello” fra 2009 skaper bandet sitt eget uttrykksfulle lydbilde, inspirert like mye av Black Sabbath og Jimi Hendrix som Ornette Coleman og Albert Ayler. Musikalsk sett fremstår bandet med en ungdommelig energi, like tungt, mørkt og skittent som mange metal- og stonerband. Motorpsycho og Shining kan være gangbare referanser. “Jitterbug” deres tredje album fra 2010 er om mulig enda bedre og viser at bandet har utviklet seg gjennom sine liveopptredener. En mulighet til å oppleve dette eksplosive bandet live blir det på natta på Kulturhuset fredag 23. juli. Be there! ….the closer, “Champagne For My Real Friends”, with its anthemic chorus and euphoric cords, is a well-earned, triumphant conclusion to an arresting album. (The Wire, UK)
Driving Miles
en musikalsk monolog av Henning Mankell
Oversatt av Per Egil Akse
Regi: Kim Sørensen
Medvirkende: Per Egil Aske
Gave fra Teatret Vårt til 50 th. Molde International Jazz Festival
En nær venn fyller femti år. Moldejazz er en av teatrets aller nærmeste venner. I 2011 planlegger vi å flytte sammen i et felles bygg på Gørvellplassen, sammen med kunstnersenteret, Bjørnsonfesti-valen og biblioteket. Dette bygget blir et synlig uttrykk for vennskapet, og for at vennskap, samarbeid og overskridelser er gode greier i kunsten som i livet. Teatret og jazzfestivalen har samarbeidet mange ganger i løpet av historien, men aldri har vi stått hverandre så nær som de siste årene. Derfor melder vi oss på blant gratulantene og gir vår egen kunstneriske presang til festivalen. En presang som vi gjerne vil dele med alle som har lyst å høre.
Henning Mankell har skrevet denne musikalske monologen for en skuespiller og en jazztrio som får verdenspremiere under jubileumsfestivalen i sommer. Moldeskuespilleren Per Egil Aske er tilbake på Teatret Vårt etter mange år på Nationaltheatret. Han spiller en oppdiktet person i et univers av høyst reelle historiske personer– levende og avdøde, og i en realeksisterende norsk by på nordvestlandet med egen jazzfestival som
fyller femti år og med fjord og fjell og sommernetter. Mankells historie er en hyllest til musikken, til geniet og til den store kunstopplevelsen, men det er også en lovprisning av den lille verden der helt vanlige mennesker bor, men som av og til kan huse den virkelig store vide verden. Her møter vi Miles Davies på vei fra Årø, en ikke ukjent sjefssjåfør i jazzfestivalens stab, en skraphandler med jazzinteresse og et gjøkur fra Montreux. Ja, og så er det musikk og minner om musikk. Minner som aldri kan forsvinne så lenge vi fortsetter å forteller historiene videre, så lenge noen fortsetter å spille og noen er villig til å lytte. Lytte til jazztonene i sommernatten og til historiene om hvordan verden ble til - og musikken, og ikke minst i hvilken tonart Vår Herre komponerer.
Folkelig og fritt
Britiske Empirical stiller med en revidert Ornette-besetning som gir rom for nye klangfarger i et musikalsk landskap som kan betegnes strukturert friform. Kreative solistiske utflukter over et fleksibelt og swingende komp, i et repertoar som gjenspeiler sentrale aktører som Ornette Coleman og Eric Dolphy, gjør Empiricals musikk lett å like, også for et publikum som ikke visste de likte slik musikk. Dette blir en fin festivalavslutning i Alexandrakjelleren.
Ensemble Denada er Østnorsk jazzsenters profesjonelle ensemble som består av 15 av landets ledende jazzmusikere.
Ensemblet har eksistert i ti år, og målsettinga var å skape en arena for norske musikere og komponister som arbeider med jazzmusikk for større besetninger. Ensemblet har kommet med to utgivelser på det velrenomerte tyske selskapet ACT. Den nyeste utgivelsen "Finding Nymo ble nylig tildelt ”Echoprisen" den tyske musikkbransjens svar på Grammy og Brit Awards. Ensemble Denada forener storbandtradisjonen med fornyelse på en strålende måte og kombinerer tett og godt ensemblespill med utmerkede solistprestasjoner.
Espen Eriksen Trio er en lyrisk pianotrio med stor publikumsappell.
8. mars slapp de platen You Had Me At Goodbye på Rune Grammofon til gode kritikker. ”Med sine sterke låter plasserer albumet Espen Eriksen Trio i toppsjiktet av samtidige norske pianotrioer.” skrev Dagbladet. Musikken er vakker og særdeles melodisk og kan trygt plasseres i en skandinavisk tradisjon med innslag av folkemusikk, melankolia og de dype skoger. Espen Eriksen Trio skiller seg ut med sine relativt korte og formfullendte låter og en ”less is more” tilnærming i arrangementer og fremføring.
Farmers Market ble opprinnelig startet i 1991, og er et direkte resultat av jazzlinja ved Universitetet i Trondheim. Etter litt prøving og feiling, endte gruppa opp med å spesialisere seg i noe så særegent som bulgarsk folkemusikk.
Inspirasjonen fra Balkan har hele tiden vært kvintettens varemerke, med alle sine spesielle taktarter, halvmystiske skalautforminger og uendelige improvisasjonsmuligheter. Pluss en hel masse annet som det ikke finnes ord eller musikalsk dekning for å beskrive.
Farmers Markets første plate, ”Speed/Balkan/Boogie” kom i 1995, og var et live-opptak fra Moldefestivalen året før. Suksessen ble et faktum umiddelbart: De som hadde hørt bandet live tidligere var overbegeistret over utgivelsen, de som ikke hadde hørt dem trodde knapt sine egne ører!
I 1997 kom andrealbumet, denne gang med en enda bredere bakgrunn for låtutvalg, instrumentbruk og arrangement. Her fant du bluegrass, tilnærmet heavy-rock i blanding med nesten-pop, samt en ny dose original Balkan-galskap som både publikum og kritikere på tvers av sjangere roste opp i skyene. I 2008 kom deres fjerde utgivelse, ”Surfin’ USSR” – selvsagt like umulig å beskrive som forgjengerne. Men fra en anmeldelse sakser vi ”eventyrlig musikalsk festfyrverkeri”, samt uttrykk som sigøynersurf, bollywood-country, tyrkisk metall, balkanbluegrass og en drøss med andre stilarter du ikke en gang visste fantes. Dagbladet ga plata en sjelden, men overbevisende sekser på terningen - for dem som måtte være interessert i den slags……
Når Moldejazz til sommeren åpner Alexandraparken bør du benytte sjansen – dersom du altså er moden for spesialskrevet folkemusikk fra østeuropa, country, litt rock/blues, reinspikka jazz, masse humor og endeløs galskap.
Luftig stjernemøte!
I FLY møter saxofonisten Mark Turner Larry Grenadier og Jeff Ballard, bassist og trommeslager i Brad Mehldaus stilskapende trio, i et band som utforsker grenselandet mellom kammerjazz og kunstmusikk, med visse rockeinfluenser i det rytmiske. Musikken har en særpreget dynamikk, og CDen Sky&Country som kom på ECM i fjor, har gjort mange oppmerksom på Flys helt spesielle kvaliteter, selv om bandet live kan framstå enda åpnere enn på plate.
Oppdag en ny vokalstjerne!
Vokalsensasjonen Gretchen Parlato kan meget vel gå inn i rekken av artister som får gjennombrudd i Norge etter å ha spilt på Moldejazz, slik tilfellet var for både ”Obama-favoritt” Esperanza Spalding og ”Skavlan-suksessen” Melody Gardot. Sørg for at konserten i Alexandrakjelleren 20.juli ikke blir en ”der skulle jeg ha vært”-opplevelse!Gretchen Parlato synger med en intensitet og innlevelse som er få forunt. Hun viser stor musikalitet i den originale måten hun fraserer på samtidig som hun spiller perkusjon, gjerne ved effektfull klapping. Innblandingen av brasilianske og afrikanske elementer gir Parlatos musikk enda mer spenning og dybde. Intensiteten og hennes vevre skikkelse gjør Parlatos scenefremtredenen nærmest Piaff-aktig. Delegasjonen fra Moldejazz som hørte Parlato på Sullivan Theater under Winterjazzfest i New York tidligere i år ble raskt overbevist om å hente henne til årets festival og får støtte fra en annen av årets artister, Herbie Hancock, som sier følgende om Gretchen Parlato: ”hun har en dyp, nesten magisk tilnærming til musikken… hver note er uttrykksfull, kraftfull og vakker…”.
Lekent og spontant!
Trompetist Gunhild Seim med base i det kreative Stavanger-miljøet leder og skriver musikk for et musikalsk kollektiv publikum kan glede seg til å møte. I et landskap mellom friere jazzformer og kammermusikk leker denne gruppa fram fine klanger og spennende instrumentale spontanutredninger.
Fire glitrende frijazzutøvere fra 4 ulike land møtes til fritt muiskalsk samspill!
Fra Norge kommer Paal-Nilssen-Love (Artist in residence 2002) med sitt energiske og presise trommespill. Fra Italia kommer Massimo Pupillo på dynamisk og fri elektrisk bass. Popillo er mest kjent fra hardjazzcore-trioen Zu. De har gitt ut en rekke album med gjester som Ken Vandermark, Eugene Chadbourne og Mike Patton. Fra Japan kommer Toshinori Kondo. Han har siden midten av søttitallet spilt med en rekke fusion-, avant garde- og frijazzband, og har arbeidet både fra Tokyo og New York og nå fra Amsterdam. Selv om hans spillestil er ganske forskjellig fra Miles Davis, er det lett å tenke på Miles wah-wah-trompet når du hører ham spille. Peter Brötzman fra Tyskland er en av de viktigste stemmene i europeisk frijazz. Hans spill er på samme tid kraftfullt og lyrisk vakkert. I Hairy Bones møtes disse fire ulike utøverene der jazz og rock møtes: rått og dynamisk.
Under Moldejazz i fjor ble Hedvig Mollestad Thomassen tildelt Sparebank1 SMNs Jazztalentpris. Det inspirerte henne til å starte denne trioen.
Dette er hennes første band, der hun selv er i førersetet. I motsettning til mange andre unge jazzmusikere var Hedvig nesten bare opptatt av jazzmusikk da hun gikk på ungdomsskolen hjemme i Ålesund, og oppdaget rocken først på videregående. I trioen spiller de i hovedsak Hedvigs egne komposisjoner, men også noen coverlåter både fra jazz- og rockeverden. Trioen som Hedvig betegner som uforbeholdent nysgjerrig, spiller jazz influert blant annet av 70tallsprogrock. En av grunnene til at Hedvig valgte trioformatet er at det lar seg ”enkelt” utvide med gjester, og det har hun selvfølgelig tenkt å gjøre på denne konserten i Molde, slik at dette blir en helt unik opplevelse.
Herbie Hancock
– The Imagine Project
Det synes både rett og riktig at Herbie Hancock til sommeren gjester Moldejazz: Pianisten blir 70 år i 2010 – samme år som festivalen feirer sitt 50-årsjubileum. Som en av jazzens aller største utøvere, har han vært innom de flere stilretninger i løpet av karrieren. Fra 60-tallets trendsettende samarbeid med Miles Davis, via elektrisk fusion med gruppa Headhunters, til 90-tallets hip-hop utgivelser, har Hancock hatt direkte og avgjørende innflytelse på veivalg innen improvisert musikk i nesten 50 år. De siste år har framvist en særdeles aktiv Hancock, som samarbeider med andre musikere på tvers av både aldersgrenser og musikalske retninger. Hans CD med utvalgte Joni Mitchell-låter fra 2007, fikk hedersbetegnelsen “Record of the Year” I USA – etterfulgt av et utall konserter med selvfølgelig ”sold-out”-stempel. Herbie Hancock er musikeren med den ekstraordinære sansen for harmonier og rytmisk åpenhet – blandet med en enestående teknikk og sans for helhet i uttrykk og improvisasjoner. En dobbelkonsert med Jeff Beck vil være et manifest over fortid, nåtid og framtid innen jazz. Nok en konsert for historiebøkene i regi av Moldejazz!
Saxofonist Ab Baars og bratsjist Ig Henneman er to av de mest sentrale musikerne i nederlansk jazz og impromusikk.
De har spilt sammen som duo i over ti år men spiller også sammen i ulike bandprosjekt. I tillegg til egne smågrupper er Ab Baars også sentral i ICP Orchestra sammen med Han Bennink og Misha Mengelberg. Ig Henneman er blant annet med i nederlandsk - canadiske Queen Mab Trio og et ensemble som mixer fri impro, samtidsmusikk og punk.
På Reknes kan vi vente oss et repertoar som spenner fra komponert materiale til det fritt improviserte og vekslinger mellom det poetiske og vakre til et krevende og utfordrende uttrykk.
Pianotrioen “In the Country” gikk til topps I jazzintofinalen på Kulturhuset I Molde I 2004. Nå er de tilbake etter tre suksessrike album på Rune Grammofon og mye positiv omtale fra turneer verden rundt.
Downbeat omtalte trioens andre album "one of the finest and most arresting albums to come out of Europe this year" og Jazzwise og All About Jazz har vært fulle av lovord om både platene og konsertene til bandet. Pianisten Morten Qvenild skriver det meste av trioens musikk og de henter inspirasjon fra jazz, rock og klassisk musikk. Musikken er lyrisk, ofte lavmælt og de har det sjelden travelt, men konsertene deres er preget av stor intensitet og dynamikk.
Fritt og fengende!
IPA består av en del Atomic (Ingebrigt Håker-Flaten og Magnus Broo) og en del Motif (Atle Nymo og Håkon Mjåset Johansen), en kvartett som kom sammen ut fra felles beundring for plata Complete Communion av Don Cherry. Musikken er skrevet av bandets medlemmer og tar utgangspunkt i sterke melodier som framføres i en fri ekspressiv form, med stor energi og i strålende samspill mellom fire sterke stemmer i skandinavisk jazz. Bandets medlemmer er kjent fra samarbeid med musikere som Chick Corea, Pat Metheny og Evan Parker og har strålende kritikker der de har opptrådt.
Persisk minimalistisk eleganse.
Norsk-iranske Javid Afsari Rad spiller på strengeinstrumentet Santur, som betyr hundre strenger. Javid har markert seg som en nyskapende artist og komponist og han forener tradisjonelle melodier, nykomponerte stykker og renskårne improvisasjoner. Han regnes i dag som av en av sin generasjons de ledende musikere på det gamle klassiske instrumentet og han turnerer og spiller på festivaler over hele verden. Musikken låter både eksotisk og fremmed samtidig som det virker kjent. Javid mikser på en utsøkt måte sin persiske bakgrunn med sine erfaringer og impulser fra vestlig klassisk musikk og ulike folkemusikktradisjoner. Til konserten i Molde har Javid Afsari Rad med seg den iranske trommespilleren Kaveh Mahmoudyan.
Også i år vil finalen av lanseringsprogrammet Jazzintro gjennomføres på Moldejazz.
55 band meldte seg på og 8 spennende band er plukket ut og kjemper om finaleplass. Fra de første rundene har ”Motsol” og Steinar Aadnekvam Quartet kvalifisert seg til finalen. På NattJazz og Kongsberg Jazzfestival vil ytterligere to band sikre seg finaleplass. Nivået på unge norske band er svært høyt for tida og her du får en unik sjanse til å følge med på hva som rører seg i ung norsk jazz og hvilket band som blir kåret til Årets unge jazzmusikere 2010 av en fagjury med noen av landets fremste jazzmusikere. Vinnerbandet vil de neste to årene få en lanseringspakke fra Rikskonsertene til en verdi av flere hundre tusen kroner samt et arbeidsstipend fra Gramo på 100 000 kroner.
Finale kl. 13:00 - 16:00 kr. 100,-
Konsert med vinneren kl. 23:00 - 24:00 kr. 100,-
Samlebillett begge forestillinger: kr. 150,-
Gitarhelten!
Den kjente gitarlegenden Jeff Beck stiller i Romsdalsmuseet den 22 juli i år. Jeff Beck er kjent fra grupper som The Yarbirds der blant annet også Eric Clapton og Jimmy Page var medlem. Han er også kjent for sitt samarbeid med Frank Zappa der han i flere liveopptak refereres til med frasen ”more fluid than Jeff Beck”. Han omtales gjerne også som giaristenes gitarist og mannen som får gitaren til å synge.
I inneværende år har han mottatt sin femte Grammypris i kategorien ”Best Rock Instrumental” for sin tolkning av the Beatles` ”Day in the Life”. Under utdelingsshowet ledet han an i en memoral tribute til el-gitar pioneren Les Paul, en liveforestilling som omtales som bortimot perfekt.
I åpningen til Grammyshowet sa Stephen Colbert henvendt til sin datter i publikum “Honey, do you know who Jeff Beck is?” Da datteren ristet på hodet og så brydd ned i gulvet repliserte han: “Well, you know the game ‘Guitar Hero?’ He has the all-time high score — and he’s never played it.” En beskrivelse av Jeff Beck som mer enn noe viser til hans genialitet med gitaren.
FRA FESTIVAL NR 1 TIL FESTIVAL NR 50!
3 august 1961 sto Karin Krog på scena i Revehallen ved den første konserten i Moldejazz’ historie. Revehallen er borte, men Karin og festivalen eksisterer – begge i beste velgående.
I mellomtiden har Karin gjestet Molde en rekke ganger, og hver gang begeistret fullsatte hus.
Hennes versjon av ”Break of Day in Molde” har dessuten blitt festivalens ”nasjonalsang”.
I år stiller Karin eget band , og vil dessuten markere 50-årsjubileet ved å synge med Moldes eget Storyville Storband, ledet av Einar Strande og Frode Thingnæs som også er gjestesolist og –arrangør. I 1961 sang Karin på samme konsert som festivalens eneste utlending, trompeteren Benny Bailey. Karin avsluttet sin avdeling med ”Moody’s Mood for Love” og introduserte neste hovedsolist Bailey med å vri siste delen av teksten så den lød. ”Benny Bailey you can come in now and blow”.
Karin knyter historien sammen når hun på den femtiende festivalen framfører melodien ”Meet Benny Bailey” med Storyville Storband. Etter dette vil storbandet ha sin egen avdeling.
Karin Krog , Frode Thingnæs og Storyville Storband
Unge veteraner!
Karpe Diem kan smykke seg med over ti års konsertvirksomhet, platinaselgende album, singler og ryktet for å være en av de sterkeste live actene hiphop-Norge har sett. Bandet har blant
annet mottatt Alarmprisen for debutalbumet ”Rett fra hjertet” (2006), vunnet Spellemannsprisen for storsuksessen ”Fire vegger” (2008) og får i disse dager stålende kritikker for sitt tredje studioalbum "Aldri solgt en løgn".
Hitlisteplasseringer kombinert med et tydelig bevisst forhold til rimstruktur, "delivery" og ”flow” har hjulpet Karpe Diem å oppnå en helt unik posisjon i norsk hiphop. Med indiske, halvt arabiske og
halvt norske aner er det kanskje ikke så rart at deres verdensbetraktninger skiller seg markant fra resten av musikknorge. En hindu og en muslim med utspring fra Oslos vestkant, men med
flyktningforeldre og blokkoppvekst er ikke hverdagskost.
Det er derimot nettopp denne bisarre sammensetningen som har gjort at Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid har kapret tusenvis av hjerter, men også årsaken til at de nok aldri kommer til å kunne røre alle. På Romsdalsmuseet har Karpe Diems med DJ Eshm og et band med fire musikere.
Ketil Bjørnstad har satt sammen et europeisk stjernelag for å tolke noen av filmene til den italienske filmregisøren Michelangelo Antonioni.
Antonioni (1912 -2007) er kjent for sine langsomme, vakre og åpne filmer. En estetikk som også kan passe som beskrivelse på mye av musikken fra Bjørnstads plateselskap ECM. De skal gi ut Bjørnstads Antonionimusikk på plate. Blant Antonionis mest kjente filmer er La’avventura, La Notte, Blow Up (der Jeff Beck har en liten rolle som seg selv i The Yardbirds) og Zabrizkie Point. [Antonioni døde 30. juli 2007, samme dag som sin kollega Ingmar Bergman.]
Ketil Bjørnstad og plateselskapdirektør Manfred Eicher unnfanget ideen til dette prosjektet etter en vellykket konsertopplevelse i fjor høst.ECM har tidligere gitt ut plater inspirert av filmskaperene Pasolini og Tarkovskij. Nå ble de enige om at det var Antonionis tur.
Ketil Bjørnstad har skrevet melodier inspirert av en håndfull av Antonionis filmer. Og han har fått med seg et glitrende band, bestående av Eivind Aarset, Anja Lechner, Andy Sheppard og ikke mindre enn to tidligere Artists in Residence: Arild andersen og Marilyn Mazur.
Kvartetten Magic Pocket liker gjerne å kalle seg et mini brassband, med en beregnet udefinerbar miks av samtidsmusikk, rock og jazz som standardrepertoar.
Medlemmenes norske, svenske og engelske røtter gir gruppa et internasjonalt alibi, men samarbeidet kom i stand da de møttes som musikkstudenter i Trondheim for noen år siden - og etter hvert fant fram til en felles oppfatning av både toner og uttrykk. Siden den gang har Magic Pocket vært en realitet, men de fire musikerne har i tillegg parallelle erfaringer fra band som Jaga Jazzist, Ola Kvernberg Trio, Kobert og Trondheim Jazzorkester. Og mange husker selvfølgelig at Hayden og Daniel trådte sine første jazzsko i tradbandet Dixi, som var Moldes stolthet fra midt på 90-tallet, med blant annet fire CD-utgivelser på merittlisten. Og like selvfølgelig at Daniel fikk Jazztalent-prisen på Moldefestivalen i 2008, og holdt en til de grader kritikerrost konsert på Forum året etter. Og at han for tiden har stor suksess med bandet Listen!
I fjor fikk Magic Pocket utmerkelsen” Årets JazZtipendiat”, delt ut av Sparebank 1 Midt-Norge i samarbeid med Midtnorsk Jazzsenter og Moldejazz. Det innebærer utvikling og fremførelse av et samarbeidsprosjekt med Trondheim Jazzorkester – med selvfølgelig premiere i Molde. Slike konserter har tidligere vist seg å være et av festivalens nyskapende høydepunkter – og med Magic Pockets kreative erfaringer bør også årets begivenhet være en opplevelse alle musikalsk nysgjerrige bør få med seg!
Snart profet i egen by!
Mari Kvien Brunvoll er et unikt vokaltalent som i løpet av de siste åra har vakt oppsikt på festivaler i inn- og utland med sitt spesielle solokonsept, der stemme suppleres av små instrumenter i et lydbilde inspirert av jazz, pop og folkemusikk. Mari er oppvokst i Molde og bosatt i Bergen for studier ved Griegakademitet. Dette er hennes debut som soloartist i Moldejazz-sammenheng.
MissSelia
MissSelia = Silje Hagen, Moldejente som har sunget seg inn i mangens bevissthet med både pop og R&B. Opptrådde her i fjor med rappere og jazzmusikere i et samleprosjekt. Ute med ny singel i 2010.
Det er med stolthet og glede vi kan presentere Missy Elliots Norgesdebut på Romsdalsmuseets utescene den 21. juli!
Missy Elliot er av verdens mest elskede hiphop-er artister i. Etter å ha slått igjennom med det klassiker-utnevnte albumet Supa Dupa Fly for hele 13 år siden, har hun solgt flere album til platina og regnes som den mestselgende kvinnelige Hip Hop artist gjennom tidene. Missy har motatt 6 grammy priser vært nominert til flere MTV awards og blant annet vunnet den prestisjetunge MTV Video Music Award for Video of The Year.
Hun er også kjent for å pryde forsiden til diverse glossy magasiner fra Vanity Fair til Rolling Stone.
Missy Elliot har samarbeidet med de fleste andre store navn innen sjangeren som for eksempel Janet Jackson, Christina Aguilera, Justin Timberlake og Destinys Child for å nevne en liten håndfull. Men det er som soloartist hun har oppnådd sin største popularitet med singler som ”The Rain (Supa Dupa Fly", "Get Your Freak On", "4 My People", "One Minute Man", "Work It", "I'm Really Hot", "Lose Control",
Hun er for tiden i full gang med sitt nye album og kanskje blir nytt materiale utprøvd på publikum i Romsdalsmuseet til sommeren.
La roen senke seg!
Tradisjonen tro avslutter vi festivalen i Molde Domkirke med neddempet meditativ med artist in residence i sentrum. Nils Petter Molvær har samlet noen av sine favorittmusikere som sammen skal fylle kirkerommet stemningsfull musikk. Sondre Bratland har de siste tjue åra markert seg som en av våre fremste folkesangere og kvedere og selv om han er en spesialist på religiøse folketoner er han en sanger som behersker mange sjangere og han har bidratt med sitt særpreg til å fargelegge mange ulike musikalske uttrykk. Den amerikanske perkusjonisten Adam Rudolph har i tillegg til egne band gjennom en årrekke bidratt på plater og konserter med blant andre Herbie Hancock, Bill Laswell og Jon Hassell. Eivind Aarset er en av våre fremste gitarister og har vært en nær samarbeidspartner med Nils Petter i mange år. Han er en mester i å tilpasse seg ulike musikalske uttrykk s og evner alltid å tilføre de musikalske sammenhengene han bidrar i noe helt personlig.
Foruroligende energi!
Siden midt på 1990 tallet da Nils Petter Molvær slo gjennom internasjonalt med ECM utgivelsen Khmer, har han ledet et eget band med varierende besetninger både i antall musikere og hvem som har vært hans medspillere. Med sin nyeste CD ”Hamada” har han laget et mer nedstrippet og renere uttrykk, VG sin anmelder Carl Petter Opsahl skriver om utgiveslen, ”Med sørgmodig syngende trompetstemme åpner «Exhumation» det musikalske rommet, etterfulgt av «Sabkah» der Aarset er nøkternt tilstedeværende. Groovelementene er mer sparsomt utnyttet en tidligere, det er en meditativ avklart, grunnstemning med en underliggende melankoli som preger albumet. Men i «Cruel Altitude» eksploderer musikken i mørk, foruroligende energi”
Det siste året har Nils Petter hatt med seg sin mangeårige medspiller på trommer Audun Kleive og det nye stjerneskuddet Stian Westerhus på gitar. Disse er for tiden de perfekte medmusikanter i det uttrykket Molvær ønsker å formidle med denne trioen.
Nils Petter Molvær, trompet elektronikk, Stian Westerhus gitar, Erland Dahlen trommer.
I 2001 møtte Nils Petter Molvær den etiopiske sangerinnen GIGI i forbindelse med en konsert i Harstad. Siden har Nils Petter ønsket å videreføre samarbeidet med denne utrolige sangeren og like lenge har Moldejazz har hatt et ønske om presentere henne for et norsk publikum.
GIGI tar utgangspunkt i gamle etiopiske sangtradisjoner og forener dette med bruk a moderne produksjonsteknikk og elektronikk og har således mye til felles med Nils Petters tilnærming til musikk. Til dette spennende møtet har de forent krefter med bassist og produsent Bill Laswell, to av Nils Petters tidligere medmusikanter Jon Balke og Rune Arnesen og to perkusjonister fra Gambia. Dette blir en helt unik og grensesprengende fusjon mellom ulike musikalske kulturer og nytt og gammelt og ikke minst det er bare i Bjørnsonhuset 19. juli du får sjansen til å oppleve dette. Gå ikke glipp av denne helt spesielle konserten!
Ola Kvernberg - skaper musikk for Norges beste musikere - og en amerikansk gjest!
Ola Kvernberg er kjent for å skape grensesprengende musikk ved å hente impulser fra alle sjangre. Så også i LIARBIRD. Ensemblet er bygd opp med grunnlag i to hovedprinsipper: symmetrisk instrumentering og utøvere som representerer to ulike estetiske tilnærmingsmåter. LIARBIRD har nemlig to trommeslagere, to strykere, to blåsere og to bassister, til konserten i Molde har Ola også invitert med en spesiell gjest – Joshua Redman.
Klanglig og musikalsk oppstår det helt nye muligheter med en slik instrumentering. Musikere som vanligvis besitter sin rolle alene i ensemblet blir utfordret til å bruke instrumentet på nye måter.
Ola Kvernberg har valgt sine absolutte favoritter blant norske friimprovisatører og melodikere og har i tillegg fått muligheten til å inkludere Joshua Redman inn i dette selskapet. Spenningsfeltet mellom disse melodikere og friimprovisatører har sjelden blitt fokusert på i jazzhistorien, og er en av mange grunner til at kvelden på Kulturhuset kan bli en av festivalens mest fryktøse, rå og vakre opplevelser
Les Vegard Smelvolls beskriver Liarbird som "Et musikalsk Drillos", les anmeldelsen her:
http://www.adressa.no/kultur/musikk/article1481830.ece
Puma vant i 2006 jazzintrofinalen i Molde, og endelig skal de stå på plakaten med egen konsert på Moldejazz.
Puma spiller impromusikk med store doser av rock, groove og noise i seg. Store doser av alt! Kontroll og frislipp. Forvent originale ”fargerike”lydbilder og rå energi. Men de kan også kose seg med og rolig utforske elektronske klanger og møstre. Det fine med improvisajonsband som Puma er at du aldri vet hva du får oppleve.
Puma slipper i forbindelse med festivalen sitt nye album på Rune Grammofon. Dette sier Rune Gramofon om albumet:
"Half Nelson Courtship" is the third album and the first on Rune Grammofon from this young trio who musically started out as the younger cousins of Supersilent. The new album shows a group with a stronger identity, clearer focus, more mature and fully developed musical ideas and directions. It´s actually not so easy to compare them to anyone, but certain aspects of the
1973 period King Crimson concert improvisations wouldn´t be too far off the mark. But Puma is first and formeost a contemporary and progressive unit making their own path on the ever growing Norwegian experimental scene mixing improvistaion, jazz, electronics and free rock.
Puma is Øystein Moen (synthesizers and electronics), Stian Westerhus (guitar and electronics) and Gard Nilssen (drums). Recorded and mixed by Jørgen Træen.
Amerikas beste Dhol ‘n’ Brass Band
Dette er indisk-amerikansk festmusikk av høy klasse. I Red Baarat blandes bhangrarytmer, med New Orleansfunk og amerikansk marchingbandtradisjon. Med tre perkusjonister og 6 blåsere framstår de med rytmer og trøkk det er vanskelig å sitte stille å lytte til. Bandet ble startet av Sunny Jain som spiller på dhol, en dobbeltsidig indisk tromme, til hans eget bryllup for noen år siden. Baraat er nordindisk bryllupsprosesjon med sang og musikk. Han spiller på dhol, De spiller hits fra Punjab og Bollywood i tillegg til egne låter.
”Red Barat har de siste årene vært en av New Yorks best bevarte musikalske hemmeligheter" National Geographic.
Stadig like hot!
Trass sin unge alder er gutta i Red Hot i ferd med å bli gjengangere på Moldejazz, plakatnavn som de er for tredje år på rad. Rhythm & Blues-bandet som har sin opprinnelse fra musikklinja ved Molde videregående er i stadig utvikling og er med kompetent spill, solid trøkk og stor spilleglede et naturlig valg til partyscenen i Alexandraparken. Siden Red Hot stakk av med seieren i Union Blues Cup under Notodden Blues festival i 2007 har bandet befestet sin posisjon som et av landets meste solide unge band i sjangeren. Bandets hardtsvingende bluesbaserte musikk er også iblandet elementer av rockabilly, funk og jazz. De individuelle prestasjonene, fra Knut Marius Djupiks energiske vokal og scenefremtreden til Kristoffer Tokles velrettede trommeslag, ligger på et svært høyt nivå. Dette, sammen med bandets nevnte lokale tilknytning og sist, men ikke minst, svært gode publikumstekke, gjør at Red Hot kan bli et Moldejazz-innslag like fast som det Ytre Suløens Jass-Ensemble har vært.
Lørdag 24. får vi oppleve Robben Ford og Bill Evans med prosjektet ”Blues for Miles” I Kulturhuset.
Den fire ganger Grammy nominerte Robben Ford regnes for å være en ledende gitarist innen sin sjanger, han er spesielt kjent som bluesgitarist. Han har i sin karriere vært i samspill med storheter som Joni Mitchell, George Harrison og Miles Davies. Her til Moldejazz kommer han sammen med saksofonisten Bill Evans. Evans må ikke forveksles med navnebroren, pianisten som døde i 1980. Evans av i dag har slo gjennom med Miles Davis og har turnert med alt fra Herbie Hancock og Lee Ritenour til Mick Jagger og Willie Nelson. Han er også godt kjent fra egne bandprosjekter som Soulgrass og Soulbop
Disse to herrene stiller altså i Molde med spesialprosjektet ”Blues for Miles” som er en hyllest til sin tidligere sjef - mesteren selv Miles Davis. Det er lov å anta at dette kommer til å bli en verdig hyllest og en stilfull avsutningskonsert på Kulturhuset.
Endelig, på den femtiende jazzfestivalen i Molde, har vi fått tak i det fantastiske japanske bandkollektivet Shibusa Shirazu Orchestra.
For en festival med formål å formidle jazz og beslektede kulturuttrykk, er SSO det perfekte valg. Her blandes jazz, pop, rock, dans, øst, vest maleri, ballongkunst, glede og fantasi til en fest man sjeldent kommer til å glemme (for å si det som Knutsen og Ludvigsen)
Shibusa Shirazu (som betyr noe sånt som ”i alle fall ikke kald og rolig”) ble startet i 1989 av komponisten og bassisten Daisuke Fuwa. Og siden har de reist rundt med ulike besetninger, til Molde kommer de med en besetning på 27. I tillegg til glitrende musikere består orkesteret av hvitsminkede buthodansere, tyggegummifargede discodansere, og polkaprikkede banandansere (må oppleves!), malere, videokunstnere, ballongmakere og en ”stemningsoppjager”. SSO greier å blande storbandjazz, frijazz, rock og popmusikk på en måte så det blir fengende og lett å like.
Det er en stor glede å kunne invitere publikum på gratiskonsert med dette utrolige bandet som åpner denne jubileumsfestivalen.
Bryter lydmuren!
Det ble påstått under årets grammyutdeling at Jeff Beck har all-time-highscore i spillet Guitar Hero, uten å ha spilt det. Stian Westerhus på sitt beste ville vel oppnådd null poeng. Her er det nemlig ikke snakk om å følge reglene for akkorder og fastlagte rytmemønstre. Stian spiller som han selv vil, og skaper melodier som du ikke har hørt lignende til før. Med sin elektriske gitar, gjerne spilt med bue, bygger han opp stemninger og lydmessige rom, som bør være utmerkede steder for Sidsel Endresens stemmeimprovisasjoner. Hun er selv vant med å opptre uten å la seg binde av regler, det være seg språkets eller sangtradisjonennes regler. Vi ser fram til et spennende møte mellom to av Norges mest spennende improvisatører.
Saxofonkolossen
Sonny Rollins er den siste gjenlevende av jazzens store stilskapere fra midten av nittenhundretallet. Han og John Coltrane var regnet som de viktigste stilskapende tenorsaxofonistene i moderne stil. Rollins spilte med Charlie Parker, Dizzy Gillespie og andre unge rabulister som revolusjonerte musikkformen på førtitallet, og skapte raskt sin egen særpregede stil. Tenorspillet hans er preget av robust, varm og mangefarget sound og logisk oppbygde melodilinjer som har influert haugevis av musikere verden rundt.
Rollins har delvis karibiske røtter, noe som merkes i musikken hans, der utadvendt calypsomusikk blandes med standard jazzrepertoar. Hans komposisjon ”St Thomas”, basert på en tradisjonell melodi fra den karibiske øya av samme navn, ble raskt en hit også blant folk som vanligvis ikke hører på jazz. Søk St Thomas og Rolllins på youtube så kjenner du den helt sikkert igjen. Rollins avslutter gjerne konsertene sine med en forrykende calypso, så kanskje dansefoten kommer fram på Romsdalsmuseet tirsdag i festivaluka?
80 år gammel framstår Sonny Rollins fortsatt som en musiker med en historie å fortelle når han og bandet kaster seg ut i lange musikalske forløp som tar publikum med på reiser til steder de ikke har vært før. Han har aldri spilt i Molde, og det er snart femten år siden forrige Norgesbesøk. Denne sommeren gjør han kun tre konserter i Europa, og det er en begivenhet at jubileumsfestivalen i Molde er en av dem. Rollins er definitivt en sjeldenhet på våre kanter av verden, så vil du høre en av jazzens store legender – Now’s the time.
Han har vært det rytmiske fundamentet på over 60 album og han har jobbet med strålende musikere innen mange sjangere.
- Det er derfor lett å forstå hvorfor Martin France er en av Europas mest ettertraktede trommeslagere. Selv om ”Spin Marvel” er et solo prosjekt inviterer han sentrale musikere til å utforske nye elektroniske landskap i studio og på konserter. Selv mixer Martin France akustiske og elektroniske trommer, keyboards, programmering og sequensere og bygger ofte det musikalske utrykket på et bass - og trommefundament. Bassist Tim Harries har vært sentral i Spin Mavel siden starten – han har sin bakgrunn fra Bill Bruford Earthworks og samarbeid med Brian Eno. På Spin Marvel sin nyeste utgivelse er Nils Petter Molvær med som gjest. Han ble så begeistret over dette prosjektet at han ønsket å presentere prosjektet som BBC omtalte som fresh, imaginative and visionary, providing a bracing reminder of the persistence of creative energy in jazz. This is jazz of our time.
Lokal basshelt i fri dressur
Den opprinnelige midsundingen Steinar Raknes regnes etter hvert som en av Norges fremste jazzbassister. Hans spillestil beskrives ofte som eksplosiv og sammenlignes gjerne med basslegenden Charles Mingus. Den nasjonale anerkjennelsen bekreftes ved at han nylig mottok Statens Kunstnerstipend for yngre og nyetablerte kunstnere for 2010 og 2011. De fleste kjenner nok Raknes fra hans arbeid med prisvinnertrioen Urban Connection og egen kvartett. Han har også samarbeidet med jazzstorheter som Chick Corea, Michael Brecker og Steve Grossman. Av andre band og prosjekter han har vært knyttet til siden han gikk ut av jazzlinja på NTNU i 2001, kan nevnes The Core, Ola Kvernberg Trio, SKAIDI, Kirsti Huke Kvartett og Trondheim Jazz Orkester.
Bryter lydmuren!
Det ble påstått under årets grammyutdeling at Jeff Beck har all-time-highscore i spillet Guitar Hero, uten å ha spilt det. Stian Westerhus på sitt beste ville vel oppnådd null poeng. Her er det nemlig ikke snakk om å følge reglene for akkorder og fastlagte rytmemønstre. Stian spiller som han selv vil, og skaper melodier som du ikke har hørt lignende til før. Med sin elektriske gitar, gjerne spilt med bue, bygger han opp stemninger og lydmessige rom, som bør være utmerkede steder for Sidsel Endresens stemmeimprovisasjoner. Hun er selv vant med å opptre uten å la seg binde av regler, det være seg språkets eller sangtradisjonennes regler. Vi ser fram til et spennende møte mellom to av Norges mest spennende improvisatører.
I forbindelse med 50 års-jubileet har Moldejazz tatt initiativet til en rekke spesialprosjekt som får sin verdenspremiere under festivalen. For mange av disse prosjektene gjelder det at Moldejazz er eneste mulighet til å oppleve dem.
Det mest omfattende prosjektet presenteres på Romsdalsmuseets utescene fredag 23. juli. Ståle Storløkken har fått i oppdrag å utvikle ny musikk for et stort ensemble og tar med seg tre av Trondheims viktigste musikkinstitusjoner til Molde. Et sjangerovergripende prosjekt som inkluderer Motorpsycho, Trondheim Jazzorkester og Trondheimsolistene. Andre del av denne konserten involverer atten musikere fra Sula med Nils Petter Molvær og Brazz Bros i spissen for nyskapningen Sula Art Ensemble.
Trondheim Jazz Orkester er et prosjektbasert orkester med dynamisk varierende besetning og størrelse. Men sin høye kvalitet beholder de alltid. Musikerene i orkestert har stort settt bakgrunn fra Jazzlinja ved NTNU. Da tangentguruen fra Dombås, Ståle Storløkken ble bedt om å skrive for TJO og Motorpsycho, lot han være å tenke smått. Skal vi lage et møte mellom Trondheims jazzmiljø og Trondheimsrockere, hvorfor ikke invitere med noen dyktige klassiske utøvere fra TrondheimSolistene også?
TrondheimSolistene er et internasjonalt anarkjent kammerorkester, som består av musikere fra Musikkonservatoriet i Trondheim, også ved NTNU.
Motorpsycho har i 20 år vært et av Norges ledende rockeband. De har en trofast og hengivende fanskare som i fjor sørget for at albumet Child of the Future kom inn på 14. plass på Vg-lista, etter kun tre dager i salg og kun utgitt på vinyl! Noe av hemmeligheten som gjør at de stadig er like vesentlige etter 20 år, og at de i år kunne gi ut sitt kanskje beste album Heavy Metal Fruit, er deres ustanselige vilje til å prøve ut nye ting, og å la seg utfordre av ulike musikere. Det være seg Countrymusikere, samtidsmusikere, impromusikere eller jazzmusikere.
Og nå altså i samspill med internasjonalt merriterte jazz- og kammermusikkorkestre.
Trondheimsolistene
Sula Art Ensemble , - DE- MOL konserten!
Moldejazz har siden starten vært viktig for utviklingen av jazzmiljøet i regionen og det som har skjedd på Sula er helt ekstraordinært med en oppblomstring av jazzmusikere og jazz-ensembler fra 1960 og 70 tallet og frem til i dag. Mye har sin årsak i konserter og inspirasjon hentet på festivalen. Sula musikerne har etablert seg i jazzens første divisjon og har bidratt med minnerike konserter gjennom hele Moldefestivalens 50 årige historie.
For første gang samles 22 musikerne i et stort jazzorkester under navnet Sula Art Ensemble . Dette blir et synlig og hørbart resultat av det mangfoldet som har utviklet seg på Sula i kjølevannet av Moldefestivalen. Samtidig ønsker vi at Sula Art Ensemble skal være et musikalsk kaleidoskop av ulike stilarter som representerer musikalsk fortid, nåtid og fremtid. Alle musikerne i ensemblet bidrar med innspill og komposisjoner til en helhet som har fått tittelen De-Mol konserten.
Nils Petter Molvær, Hild Sofie Tafjord, Lena Nymark, Robert Post, Webjørn Sæther, Harald Devold, Asbjørn Lerheim, Askjell Molvær, Ytre Suløens Jassensemble og The Brazz Brothers!
SULA ART ENSEMBLE: DE-MOL KONSERTEN
Musikken er komponert av ensemblets medlemmer.
Det er ikke alltid like greit å holde lovnader, heller ikke for jazzmusikere. Rundt 1980 samarbeidet Terje Rypdal, Norges i særdeleshet mest meritterte gitarist gjennom alle tider, på to plateprosjekt med bassist Miroslav Vitous og trommeslager Jack DeJohnette. Tittelen på trioens andre utgivelse – ”To be continued” – ga håp om et mer varig samarbeid mellom de tre verdensstjernene, men både tilfeldigheter og kanskje også musikalske preferanser gjorde at det skulle gå bortimot 30 år før Rypdal og Vitous igjen fant sammen i et permanent band. Moldepublikummet hadde forresten fått øyne og ører opp for de musikalske kvalitetene til nevnte Vitous allerede i 1972, da han som medlem av stjernelaget Weather Report holdt en til de grader legendarisk og bortimot myteomspunnet konsert i Molde Kino. Og ifølge Moldejazz sine egne arkivsider er det faktisk eneste gang han har vært i Molde…. Vitous ga for øvrig ut en hyllest til sine gamle venner i fjor, ”Remembering Weather Report”, der han klokelig nok ikke relanserer gammelt låtmateriale, men isteden lar gruppas umiskjennelige sound og groove være rammen om nye komposisjoner. Utgivelsen er blitt særdeles vellykket. Det er for øvrig fra sine siste plateprosjekt han har håndplukket trommeslager Gerald Cleaver – en usedvanlig allsidig, lyttende og drivende musiker. Som han selvfølgelig må være i trespann med Vitous og Rypdal. Cleaver var i Molde i fjor med Mario Pavone Quintet som spilte i Alexandrakjelleren.
Trioen Rypdal/Vitous/DeJohnette laget et både fasinerende og tidløst musikkuttrykk gjennom sine to plateutgivelser: En slags videreføring av 70-tallets jazzrock, abstrakt, melodiøst og funky på samme tid. Det er ikke vanskelig å trekke paralleller både til salige Jimi Hendrix og John McLaughlin – men enda mer er den etter hvert så typiske ”rypdalske” tonen fremtredende i lydbildet. Den har han selvsagt beholdt også i tilsvarende trio anno 2010. Rypdal/Vitous/Cleaver kan fort – veldig fort - bli en kjempesuksess på Moldejazz under årets festival.
Nå med to saxer i front!
The Core leverer alltid intens samtidsjazz med et trøkk som får mange metallband til å låte som tffelmusikk. Gjennom siste år har vårt hjemlige publikum kanskje ikke hørt så mye til dem, men det skyldes utstrakt utenlandsk turnevirksomhet – The Core er et band som spiller for entusiastiske tilhørere også i Kina, India og Argentina m.m. – de spiller oftere på bortebane enn hjemme, og vinner hele tiden.
The Core kommer til Molde med to saxer i front. For en tid siden forlot Kjetil Møster bandet og ble erstattet av Jørgen Mathisen. Nå er Møster tilbake – sammen med Mathisen – så her er det bare å møte opp i Alexandrakjelleren – regn med ny og fengslende frisyre i form av bakoversveis med midtskill. Kvintettversjonen av The Core har også spilt inn ny CD som vil få release under Moldejazz.
Tony Malaby er i dag en av de mest markante og etterspurte saksofonistene i amerikansk jazz, både i egne band og i samarbeid med blant annet Charlie Haden, Paul Motian, Fred Hersh og Mark Helias. Bandet Paloma Recio har eksistert I noen år og spilt på klubber I New York. I 2009 gikk de i studio og spilte inn en CD som har fått overstrømmende kritikker. Musikalsk forener de strenge komposisjoner og et friere uttrykk. Gitaristen Ben Monder fargelegger musikken med et klangrikt uttrykk og lange linjer. Den norske bassisten New York baserte Eivind Opsvik og den svært framgangsrike trommeslageren Nasheet Waits skaper et solid med samtidig åpent fundament. Dette er musikk som både er lett tilgjengelig og samtidig er utfordrende og har skarpe kanter.
To av Amerikas mest hardtarbeidende jazzmusikere og en tidligere artist-in-residence fra Frei møtes til samspill.
Chad Taylor begynte å spille gitar som sjuåring, og etterhvert trommer også. Etter fullført skolegang begynte han å studere klassisk gitar, men droppet ut og satset på jazztrommer i stedet. Chad hører hjemme både i musikkmiljøet i New York og i Chicago, og han veksler elegant mellom ’prosjekter’ i Brooklyn og ’band’ i Chicago. Likeledes spiller han like elegant i frie som i strukturerte sammenhenger.
Ken Vandermark har vært en av de mest sentrale utøverene i Chicagoscenen de siste 20 åra. Han har spilt i utallige større og mindre band, som Schooldays, Vandermark 5 og Brötzmann Chicago 10tet. Og sammen med Håvard Wiik (og Ingebrigt Håker Fraten) i Free Fall.
Håvard debuterte på Moldejazz i 1992 med Wiikrak (i duo med Steinar Raknes) 12 år senere var han artist-in-residence her. Han har gjort suksess blant annet med sin egen trio, og ikke minst med Atomic.
Hva er vel et mer naturlig valg for ”New Persperation Hall” i jubileumsåret enn Ytre Suløens Jass-Ensemble? Bandet som har norgesrekord i Moldejazzopptredener tar like godt jobben for hele uka og har fått fritt leide til å hente inn gjesteartister fra inn- og utland.
Her får vi en spennende blanding av tradisjonell jazz og nyere stilretninger, alltid fremført med en sjelden gjennomslagskraft og følsomhet. New Orleans-musikken har alltid vært fundamentet og hovedideen bak bandet, og med vokalist Tricia Boutté, som selv er født og oppvokst i havnebyen ved Mississippis utløp, kommer historien enda nærmere. Her finnes ragtime, gospel, litt karibisk musikk, blues og swing. Resultatet er da også et unikt repertoar og et unikt uttrykk som kort og godt blir betegnet som ”Ytre Suløen-sounden”.
Jan Inge Melsæter trombone, Kåre Nymark trompet, Jens Arne Molvær klarinett, David Gald tuba, Morten Gunnar Larsen piano, Einar Aarø, Banjo, Ottar Anderson trommer, Tricia Boutté vokal
Billetten til 570kr inkluderer buffét.
Billetten til 240kr inkluderer bare konserten med Ytre Suløen og deres gjester.
Zigaboo Modeliste (The Meters) featuring Øystein Greni, Nikolai Eilertsen, David Wallumrød & Erik Holm
Joseph ”Zigaboo” Modeliste, ”The Godfather of Groove”, er en av grunnleggerne av The Meters og en levende legende innen funk. Han er verdenskjent for sin innovative spillestil, for sine synkoperte rytmer og hans unike ”second line Funk style”, som er blitt imitert og kopiert av store trommeslagere gjennom flere tiår. Han er en av verdens mest samplede trommiser.
Zigaboo har skrevet over 200 låter gjennom sin karriere, og flere av disse er store funk-klassikere.
Foruten karrieren i The Meters har han samarbeidet med størrelser som Lee Dorsey, Allen Toussaint, Dr. John, Robert Palmer, Robbie Robertson, Keith Richards, Harry Connick Jr. for å nevne noen.
På Kulturhuset torsdag 22. Juli kan du I sommer kan du oppleve Zigaboos musikk, i form av The Meters-klassikere og andre låter fra hans katalog på utvalgte festivaler i Norge gjennom et unikt samarbeid mellom Zigaboo og Øystein Greni, Nikolai Eilertsen, David Wallumrød og Erik Holm.
The Orchard Ballads er en konsert og danseforestilling laget av koreograf og danser Ingri Midgard Fiksdal og musiker og komponist Ingvild Langgård.
Break Of Day In Molde - The Orchard Ballads
Phaedra er nok et nytt navn for de fleste, men har allerede høstet strålende kritikker i både norsk og internasjonal presse for debutalbumet "The Sea" som kom tidligere i år. The Wire omtaler platen som "an exquisit debut (....) a triumph", og Uncut gir fire stjerner. Norske anmelderer trekker referanser til Joanna Newsom, Vashti Bunyan, og Kate Bush, mens Chicago Reader skriver “This is one of the year’s loveliest, most striking albums, unlike anything I’ve heard in years”.
«The Orchard Ballads» er et samarbeid mellom Phaedra og koreograf og danser Ingri Midgard Fiksdal. Resultatet er en kombinasjon av konsert og danseforestilling, inspirert av ulike typer forvandlinger og forråtnelsesprosesser. Uttrykket spenner fra det lette og hverdagslige til det mørke og dyriske, med flytende, fysiske tilstander der det sanselige og det rytmiske er i fokus. "Det hele er en overraskende altoppslukende opplevelse sammen med Langgårds suggererende musikk. Hele forestillingen rokker ved premissene for hva både dans og teater faktisk er", skriver Aftenposten.
Musikken beskrives som psykedelisk folk med eterisk kant, og en touch av rent skandinavisk mørke. Med instrumenter som pumpeorgel, vibrafon, zither, og strykere, er sammenlikninger med Nico og Antony Hegarty ikke langt unna, og med en god dose soul, litt skogbunnelektronika, og noen seige synthbasser, trekkes også linjer til Elizabeth Frazer og Siouxie Sioux. "Captivating timelessness - a rare find", skriver britiske Classic Rock presents Prog. "Hauntingly gorgeous" skriver Shindig Magazine.
Bak artistnavnet Phaedra er Ingvild Langgård, kunstner og musiker utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Albumet "The Sea" er sluppet på alltid like kvalitetsbevisste Rune Grammofon, og er det første i en konseptuell trilogi med mytologiske undertoner. Langgård har har hatt med seg Frode Jacobsen (Madrugada, Kitchie Kitchie Ki Me O) som medprodusent, mens Christian Engfelt (Cato Salsa Experience, Turns) har mikset låtene, Live har Langgård med seg Gunhild Mathea Olaussen på fiolin og koringer, Ane Marthe Sørlien Holen på vibrafon og perkusjon, og Jørn Egseth på orgel og synther.
Ingri Midgard Fiksdal er koreograf og danser utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har produsert en rekke arbeider på egen hånd og i samarbeid med regissør Miriam Prestøy Lie som Fiksdal/Lie. Disse inkluderer «The Happy Place», «PRAVDA», «Presenting», «Krasnoyarsk», «As if death was your hottest kiss ever», «PresentENDing» og «GRUS». Forestillingene har vært presenterte og co-produserte av BIT-Teatergarasjen, Black Box Teater, Dansens Hus, Regional Arena for Samtidsdans, Teatret Vårt, Det Norske Teatret og Rogaland Teater, og har også spilt i Finland og Zimbabwe. Til Molde har Fiksdal med danserne Shi Pratt og Kira Senkpiel.
Gled gled dere til stemningsfull musikkmagi når Phaedra og Ingri Fiksdal fremfører The Orchard Ballads for første gang i Reknesparken under Molde Jazzfestival!
"Maestro Arild har nå funnet balansen mellom sin hang til det enkle og vakre og sin avant-innstilling. Fusjonen av de to skaper vidunderlig, vakker, tåreskapende (ja! Tårene rant under konserten!), overveldende, stormende musikk. Og fortsatt gjelder, ingen kan som Arild få bassen til å synge. Virkelig synge."
(Johan Hauknes, Jazznytt, etter en konsert med omtalte kvartett på Kongsberg )
Vi har ikke tall på hvor mange konserter Arild Andersen har gjort i Molde gjennom åra – han er en av veteranene, men det vi vet er at han alltid gir publikum store musikalske opplevelser. Denne gang stiller han med trioen som gjorde stor suksess på Moldejazz 2008, men i tillegg har han fått den glitrende gode danske pianisten Carsten Dahl. De har gjort noen få minneverdige konserter sammen tidligere, men dette er sjelden kvalitetsvare man definitivt må oppsøke når anledningen for en gangs skyld byr seg. Flere ord behøves ikke – denne konserten blir utsolgt uansett.
Grensesprengende, vilt, virtuost, lyrisk – og blendende vakkert….. Den svenske pianisten Bobo Stenson har vært en av bærebjelkene på den europeiske jazzscenen i 40 år. Samarbeidet med Jan Garbarek en hjørnesteinene i moderne jazzhistorie, og som mangeårig pianist i for Charles Lloyd har han satt spor etter seg. De siste 20 årene hatt sin egen trio, der Stenson har prøvd ut sine ideer både som komponist og formidler av andres komposisjoner- Bassist Anders Jormin har vært støttespiller i årevis, og i dagens trio er Jon Fält bak trommene. I sum et variert, sammensatt og overbevisende lydbilde av det absolutt ypperste i skandinavisk samtidsjazz.
Bobo Stenson piano, Anders Jormin bass, Jon Fält trommer
Denne nye danske kvartetten viser eksepsjonelle kvaliteter, med akustisk jazz i et åpent landskap der tradisjon tar opp impulser fra de siste tiåras utvikling. Pianist Carsten Dahl har tidligere begeistret internasjonalt publikum og kritikere både som trioleder og solopianist. Da trioen for et par år siden ble supplert med en altsaxofonist med et av klodens mest personlige uttrykk, Jesper Zeuthen, fikk bandet en ny dimensjon. Zeuthen har lenge vært en av jazzens skjulte skatter – en sanger på saxofon med et kraftfullt melodisk utspill som ikke etterlater noen uberørt. Hans ”Jesper Zeuthen trio” ble kåret til årets danske jazzplate 2010 av magasinet Jazz Special.
Carsten Dahls pianospill blomstrer virkelig i denne gruppa hvor han får frontfigurselskap av Zeuthen. Noen synes musikken har referanser til Garbarek/Jarrett-kvartetten. Det kan ligge noe der – men uansett er dette personlig og dagsaktuell akustisk jazz, som spenner fra lyrisk vemod til brennheite utlegninger med avstikkere til både Balkan og Afrika.
Barytonsax er et margfullt og krevende instrument med et beskjedent antall store utøvere; Harry Carney, Gerry Mulligan, John Surman, Pepper Adams, Serge Chaloff – og kanskje noen få til. Inn på scenen: 35 gamle Céline Bonacina fra Paris. Tilsynelatende ubesværet håndterer hun det store hornet gjennom kompliserte fraser og strukturer samtidig som hun opprettholder en grunnleggende groove, forsterket av trommeslager Hary Ratzoimbazafy fra Madagaskar og bassist Nicolas Garnier. Den kjente gitaristen Nguyên Lê sier beskriver henne slik: There is such a contrast between Céline’s graceful appearance, her gentle and spiritual yet also slightly impish (rampete) manner, and the fire which burns in every single one of her sounds”. En av Frankrikes mest spennende hemmeligheter er på vei ut i verden – møt henne i Molde!
Andre del av uken i New Persperation Hall er det Christianssand String Swing Ensemble som står for den musikalske menyen og disker opp med energisk og underholdende jazz.
Christianssand String Swing Ensemble (CSSE) er en både sjelden og unik kraft på den norske jazzscenen, en hardtslående energibombe med nerve og intensitet – inkludert et nøye utvalgt repertoar som spenner over mer eller mindre hele det siste hundreårets musikkhistorie. Med påvirkning fra sigøynertradisjonen, franske chansons, litt opera og tradisjonell amerikansk jazz – til alt overmål blandet opp med sirkusmusikk ispedd en smule galskap – tar de seks ennå relativt unge musikerne publikum med både beundring og begeistring. Legg så til at de samme seks herrer synger uforskammet godt flerstemt, og i tillegg er enere på sine respektive instrument, så har du en anelse om det fyrverkeri bandet representerer. Enkelt beskrevet som en enestående musikalsk kommunikasjon mellom scene og sal, slik bare ekte jazzutøvere kan!
Cortex ble startet av Thomas Johansson våren 2007, og er en kvartett bestående av fire unge og vitale jazzmusikerne som markerer seg stadig sterkere på norske jazzscener.
Kvartetten spiller original komposisjoner av Thomas Johansson, og har fokus på energi, groove, dynamikk, interaksjon og miks av sjangere. Inspirasjon hentes fra musikere som Ornette Coleman, Don Cherry og John Zorn. Cortex har fått mye velfortjent ros for sin nye egentitulerte CD utgivelse på selskapet Bolage. Gå ikke glipp av muligheten til å høre dem i levende live i Molde.
Trommeslager Dag Erik Knedal Andersen har de siste årene slått seg opp som en av de ledende musikerne innen improvisert musikk i Norge.
Han mottok i fjor Sparebank1 MidtNorges talentpris, og er i år tilbake for å kvittere for prisen med konsert. Med seg har han den britiske saksofongiganten Alan Wilkinson, og to av de ledende unge musikerne på den norske improvisasjonsscenen, bassist Ola Høyer og gitarist Kim Johannesen.
Ingar Zach og Ivar Grydeland har i over ti år sammen drevet improvisasjonsmusikk-labelen SOFA og der møtt en rekke ulike musikere blant annet gjennom prosjektet ’No spaghetti edition’, et improvisasjonsensamble med fleksibel besetning.
Møtene med Christan Wallumrød og franskmannen Xavier Charles inspirerte dem til for mer enn fem år siden å sette sammen bandet Dans Les Arbres. Deres akustiske lydbilde gjør at musikken blir svært vakker. Magasinet The WIRE skrev i sin anmeldelse av deres slvtitulerte debutalbum på ECM: ” There’s no end to the delights of this quite magical disc. The finest composition, like improvisation, ultimately relies on intuition, and these players seem to have an innate grasp of the right combination of sounds and textures. Dans les arbres must be one of the finest ECM Improv releases – indeed, releases from any label – in recent years.” (Andy Hamilton, The Wire)
På festivalens åpningskonsert mandag 18. juli får vi et mestermøte mellom Dave Holland og den spanske flamenco-legenden og gitaristen Pepe Habichuela og hans kvartett.
Samarbeidet er dokumentert på den kritikerroste CD’en ”Hands” som ble utgitt i 2010. Her beveger Dave Holland seg inn i en ny musikalsk verden. Den fyrrige flamencomusikken er kjernen i det i det musikalske uttrykket og den blandes med jazz på utmerket vis. Dette er på alle måter et møte som oser av gjensidig respekt og er fylt av spilleglede og lekenhet. Nettstedet ”Side3” skrev om dette samarbeidet: ” . De som makter å få den konstellasjonen på ei scene i Norge garanteres en uforglemmelig opplevelse”
Vi har gjort det til en tradisjon å utfordre Artist In Residence til å gjøre en solokonsert i løpet av festivaluka.
Dave Holland gjør det sjelden, så å få muligheten til å høre en mesterbassist alene med sitt instrument er en begivenhet. Holland behersker instrumentet sitt til fulle med en eksepsjonell tonekvalitet og rytmisk sans og han spiller alle stilarter fra tradisjonell, jazz via blues til fri improvisasjon. Gå ikke glipp av dette!
Med denne kvartetten – som nå har eksistert et par års tid – har årets Artist in Residence Dave Holland skapt en av de sterkeste konstellasjonene i dagens akustiske jazzbilde.
Engasjementet av pianisten Jason Moran til denne gruppa har vært en aldri så liten genistrek.
Moran framstår som en stadig sterkere personlig stemme blant yngre musikere. Han er en komplett pianist, og supplert med Eric Harland, trommer og Chris Potters saxofoner blir dette et band av ledende – og lekende – musikere det er en fryd å høre.
Som New York Times skrev i forbindelse med debutkonserten; dette er en kvartett som bringer Hollands orkestrale ”bouncy swing” til et nytt nivå.
En musikalsk monolog av Henning Mankell
Moldejazz og Teatret Vårt gjentar fjorårets storsuksess
Henning Mankell har skrevet denne musikalske monologen for en skuespiller og en jazztrio som hadde verdenspremiere under jubileumsfestivalen i 2010. Moldeskuespilleren Per Egil Aske er tilbake på Teatret Vårt etter mange år på Nationaltheatret. Han spiller en oppdiktet person i et univers av høyst reelle historiske personer– levende og avdøde, og i en realeksisterende norsk by på nordvestlandet med egen jazzfestival som fyller femti år og med fjord og fjell og sommernetter. Mankells historie er en hyllest til musikken, til geniet og til den store kunstopplevelsen, men det er også en lovprisning av den lille verden der helt vanlige mennesker bor, men som av og til kan huse den virkelig store, vide verden. Her møter vi Miles Davies på vei fra Årø, en ikke ukjent sjefssjåfør i jazzfestivalens stab, en skraphandler med jazzinteresse og et gjøkur fra Montreux. Ja, og så er det musikk og minner om musikk. Minner som aldri kan forsvinne så lenge vi fortsetter å forteller historiene videre, så lenge noen fortsetter å spille og noen er villig til å lytte. Lytte til jazztonene i sommernatten og til historiene om hvordan verden ble til - og musikken, og ikke minst i hvilken tonart Vår Herre komponerer.
Svein Rune Nyland i Romsdals Budstikke skrev etter urpremièren ”Til stående applaus forlot den heimvendte sønn Per Egil Aske scena. Han hadde da trollbundet salen med historien om kompisen sin og Miles Davis. Hva i all verden kan jazzlegenden og en traus moldenser ha til felles?” og ga forestillingen terningkast 6!
«Driving Miles» hadde urpremière under Moldejazz 2010 og var teatrets gave til festivalen.
En samarbeidsproduksjon mellom Teatret Vårt og Moldejazz.
Fra tirsdag 12. juli vil Teatrets billettkontor være åpent, tirsdag til fredag i tiden 15.00-18.00, samt en time før forestilling.
Uke 29: Man. til lør. fra kl. 10-18, samt en time før forestilling.
Eldbjørg Raknes har parallelt med sin internasjonale “voksenjazzkarriere” gjort mange prosjekt for barn.
Bl.a. “Det bor en gammel baker…” og “Små sanger mest i det blå”. Dette har det blitt CD`er av, hun har vært på barne-TV og vært nominert til Spellemann.
“Hva kommer nå…?” er en flerkunstnerisk inporvisasjon med Eldbjørg i spissen. Publikum vil være med å påvirke hva som skjer der og da, og konserten blir en totalopplevelse med sanger, pantomime, teatersport, historier og levende bilder – improvisasjon er stikkord!
Smeltedigel
New York-bandet Hazmat Modine er som byen de kommer fra, en smeltedigel. De blander sammen en mengde musikkstiler, som blues, jazz, klezmer, calypso, funk og hva det skal være til en fest av et show. Bandmedlemene har også hver for seg imponerende CVer som inneholder bla NY City Opera, David Bowie og Carlie Haden. I front har de to munnspill og vokalister. De har gitt ut to kritikerroste CDer og har de siste 5 årene reist rundt i verden og vakt berettiget oppsikt. Konsertene er intense og fengende og musikken er lett å like, uten at det går ut over kvaliteten. For Hazmat Modine er det viktigste at publikum skal bli underholdt av god musikk.
Midt imellom en masse sjangre!
Hilde Marie Kjersem er en av disse artister som du ikke helt vet hvor du skal plassere sjangermessig. Med bakgrunn fra jazz, har hun beveget seg mot et mer søkende og kreativt poplandskap, der påvirkninger fra storheter som Robert Wyatt, Kate Bush og Tom Waits mer kan anes enn direkte påvises. Hennes nye utgivelse, ”Let’s Let Go” , har fått karakteristikker som ”utleverende, bittersøt, sår og fengende” – men enda viktigere er at hennes liveopptredener etter hvert har framstått som grensesprengende, nyskapende – og magisk vakker. Og for å understreke sannhetsgehalten - det er ikke alle forunt å oppnå en sekser i Dagbladet for sin liveinnsats under by:larm….. ”Hilde Marie Kjersem presenterer anti-pop med en smartness og nerve som bør treffe de fleste mennesker med sjelelivet inntakt, midt i mage- og/eller hjerteregionen, ” sakser vi fra en nettside. Akkurat slik er det!
En av de mest omtalte konsertene på Moldejazz 2009 var Jarle Bernhofts opptreden på Kulturhuset. Nå er han tilbake!
Bernhoft og hans åttemannsband tok både publikum og kritikere med storm og det er ikke tilfeldig at opptak fra denne kvelden kan gjenoppleves på Bernhofts doble livealbum 1: Man 2: Band. Etter å ha utgitt sitt andre studioalbum Solidartity Breaks, er multiinstrumentalisten og den vokaltekniske begavelsen Bernhoft spådd et internasjonalt gjennombrudd og sommerens opptreden på Romsdalsmuseet kan bidra til dette slik kulturhuskonserten bidro til hans nasjonale gjennombrudd for to år siden
Den engelske pianisten John Escreet nå bosatt i Brooklyn har i løpet av få år markert seg som en personlig og markant utøver og som en særpreget komponist som skriver låter som er intrikate både melodisk og rytmisk. Med kvintett CD’ene ”Consequenses” og ”Don’t fight The Inevitable” fikk han kritikerne til å strø om seg med superlativer. Høsten 2010 satte Escreet sammen en trio med bassist John Hebert og trommeslager Tyshawn Sorey. Debutkonserten på Jazz Gallery i New York var strålende og vi var ikke i til om at dette bandet måtte være med i årets Moldejazzprogram. Med trioen er komposisjonene langt mer åpne og det gir større rom og frihet for de tre musikerne. På konserten i Molde er Eivind Opsvik med på bass og bak trommene sitter en av de mest markante musikere i den nye New York jazzen mulitinstrumentalistenTyshawn Sorey.
John McLaughlin er tilbake i Molde 25 år etter konserten med Mahavishnu Orchestra i Idrettens Hus i 1986. Supergitaristen McLaughlin fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Miles Davis og har en fantastisk karriere bak seg. Med sitt nye band 4th Dimension fremstår han mer vital enn noen gang og billettene til hans konsert i Bjørnsonhuset 21. juli ventes å bli tidlig utsolgt.
Engelskfødte John McLauglin har i over 40 år vært en sentral gitarist, både innen tradisjonell samtidsjazz og i mer rock- og fusionpregete sammenhenger. I London midt på 1960-tallet samarbeidet han med blant andre Alexis Korner, Georgie Fame og Brian Auger før han I 1969 gjorde sin platedebut med trommeslageren Tony Oxley og saksofonisten John Surman.
Samme år dro McLaughlin til USA, der han via Tony Williams gruppe Lifetime snart ble involvert i Miles Davis elektriske jazzrevolusjon, blant annet på plata ”Bitches Brew”, der et av sporene til alt overmål bærer hans navn! Bedre skussmål innen jazz går det neppe an å få! Og McLaughlins rykte som en førsteklasses session-musiker førte etter hvert til samarbeid med såpass ulike utøvere som Carla Bley, Wayne Shorter - og The Rolling Stones! Sammen med gitarkollega Carlos Santana fikk han rundt 1973 stor interesse for indisk musikk og religion, noe som tydelig påvirker gruppene Mahavishnu Orchestra og ikke minst Shakti, som ble McLauglins to hovedprosjekter utover på 1970-tallet. I tillegg hadde han stor suksess i det akustiske triosamarbeidet med Al di Meola og flamenco-gitaristen Paco de Lucia, en gruppe som i årevis har vært en uslåelig referanse innen improvisert og virtuost gitarsamspill – både når det gjelder kreativitet og tempo. I 1986 dukket McLaughlin opp i Bertrand Taverniers oscar-nominerte film ”Round Midnight” med Dexter Gordon i hovedrollen.
De siste 20 årene har McLaughlin vært spesielt aktiv som komponist, og har skrevet musikk både for symfoniorkester og ballettforestillinger så vel som for de ulike band han har satt sammen. Han har tidvis vendt tilbake til musikere han spilte med tidligere i karrieren, men han har også hatt øynene åpne for nye musikere og mer moderne uttrykksformer. At hans kollegaer Pat Metheny, Jeff Beck, Carlos Santana, Eric Clapton og Frank Zappa alle har nevnt ham som forbilde og inspirator, er et selvsagt bevis for McLaughlins betydning for gitarjazzen – det samme er nødvendigvis godt over 100 plateutgivelser i eget og andres navn.
Pianist og komponist Jon Balke har i 2011 skrevet ny musikk for det improviserende vokalensemblet Trondheim Voices og perkusjonskollektivet Batagraf: Bestillingsverket "On Anodyne" får sin premiere på Kulturhuset i Molde lørdag ettermiddag.
Vokalensemblet Trondheim Voices består av ni erfarne sangsolister og improvisatører. Sammen arbeider de med å endevende mulighetene for vokalimprovisasjon i ensemble. Arbeidet har ofte tatt utgangspunkt i bestillingsverker og samarbeid med komponister.
Perkusjonsforumet Batagraf består av Jon Balke og et knippe trommeslagere, som utforsker polyfone teknikker i rytmikkens yttergrenser, ny musikk med røtter i vestafrikansk Wolof-musikk. I flere av deres samarbeidsprosjekter har språk og språkrytmikk vært tema for utforskning.
I "On Anodyne" har Jon Balke gjort bruk av diktet "Anodyne" av den amerikanske poeten Yusef Komunyakaa, som etter eget sigende er opptatt av tidløse temaer, myter og synd, sensualitet og jazz.
Mye har skjedd for Kaizers Orchestra siden de første gang spilte på Moldejazz i 2003. Den gang var de rykende ferske stjerner etter suksessen med debutalbumet ”Ompa til du dør” fra 2001. Når bandet igjen entrer scenen på Romsdalsmuseet er det som kanskje Norges ledende konsertband. At bandet nylig har hatt en megahit i låten ”Hjerteknuser” og har høstet svært gode kritikker for det ambisiøse albumprosjektet ”Violeta, Violeta” bare understreker at Moldejazzpublikummet en festaften i vente onsdag 20. juli!
Siden de platedebuterte for 10 år siden har Kaizers Orchestra sjarmert Norge med å være et forrykt og skamløst utagerende orkester med et voldsomt uttrykksbehov. Musikken deres er vanskelig å sette i bås og tekstene er vanskelig å forstå uten at det siste ser ut til å ha hatt noen negativ betydning. Bruken av oljefat og pumpeorgel ble musikalske kjennetegn for bandet og at dette falt i smak hos publikum ble understreket av at salget på debutplaten ”Ompa til du dør” rundet 100 000. Bandet fikk også to spellemannpriser og to alarmpriser.
Det musikalske uttrykket til Kaizers Orchestra er i stadig endring, de vide referansene og bandets sjangeroverskridende lekenhet gir sekstetten uendelige muligheter og musikalske innfallsvinkler. I løpet av 2011-2013 presenterer bandet sitt mest ambisiøse prosjekt hittil, trilogien "Violeta, Violeta". En romantisk tragedie som sikter mot å presentere alle Kaizers musikalske fasetter, samt fortelle historien om Violeta. Volum I kom 31. januar 2011, Volum II kommer i november 2011 og Volum III kommer i november 2012.
Verdensmusikk fra vestlandet.
Karl Seglem har i mange år vært en av våre mest sæpregede saksofonister, med et ståsted midt i mellom norsk folkemusikken og tradisjonell jazz. Både som komponist og utøver har han på forbilledlig vis tatt det beste av vår rike tradisjonsmusikk inn i både konsertlokaler og platestudio, og benyttet denne påvirkningen som grunnlag for det som etter hvert er blitt en helt unik ”Seglem-sound”. Her møtes hardingfele, bukkehorn, laptop og electronica i en helt naturlig symbiose, her kan impulser fra et karrig vestnorsk kystlandskap være plassert i et afrikansk savannelandskap, i en asiatisk jungel eller for den saks skyld i en jazzklubb i New York. Og for å sitere en anmeldelse av hans siste plate, ”Ossicles” - som for øvrig helt fortjent har fått strålende kritikker: ”….musikken som strømmer mot oss, er bare så inderlig vakker! Samtidig er den både groovy og swingende, og er smekkfull av avdempa temperament, følelser og ettertenksomhet.”
Kjetil Møster
Kjetil Møster debuterte på Moldejazz sammen med Chick Corea og Trondheim Jazzorkester i år 2000, og har siden samarbeidet med et bredt lag av norsk og internasjonal musikkscene, innen jazz, pop, rock og eksperimentell musikk: som fast medlem i band som The Core, Zanussi Five, Ultralyd og Trinity, King Midas og Datarock; og i konstellasjoner med Paal Nilssen-Love, Andrew D’Angelo, Ingebrigt Flaten, Jon Christensen, Lasse Marhaug og Maja Ratkje og som musiker på album fra blant andre 120 Days, Sondre Lerche, og Low Frequency In Stereo. Kjetil Møster gav ut sitt første solosaxofon-album på +3dB Records tidligere i sommer, og konserten under Moldejazz blir en av få konserter hvor dette materialet vil bli presentert live.
www.moester.no/home.html
Michael Duch
Kontrabassisten Michael Francis Duch har en aktiv karriere som friimprovisasjonsmusiker i band som, Lemur og EnEnEn, samtidig som at han er aktiv innenfor ny musikk og spiller verker av kjente samtidskomponister som Cornelius Cardew, Earle Brown og Morton Feldman. I fjor disputerte han med prosjektet “Friimprovisasjon – Sjanger og Metode” der han i tre åt hadde forsket på friimprovisasjon og improvisasjonsbasert eksperimentell musikk. På Reknes møter vi solobassisten Michael Duch som både vil spille komponert og friimprovisert musikk.
Den finske trommeslageren Markku Ounaskari har fått med seg landsmannen Samuli Mikkonen på piano og trompetist og vokalist Per Jørgensen i det unike musikalske prosjektet “Kuára”
Trioen har tatt utgangspunkt i russiske salmer og finsk-ugriske folketoner og forent det med musikernes bakgrunn i jazz. Musikken er dvelende og vi presenteres for fredelige lydlandskap med stort rom for improvisasjon. Plata “Kuára” ble nylig utgitt på ECM og har fått strålende kritikker og musikerne ble møtt med ovasjoner etter konsertene på festivaler i Tampere i fjor høst og på Vossajazz like før påske.
Tradisjon
Tradisjonsrike Magnolia Jazzband har etter hvert en nærmere 40 års historie å se tilbake på, dokumentert på i alt 11 plateutgivelser og selvsagt et utall konserter i inn og utland. Bandet har gjennom hele karrieren vært genuint trofast mot den ekte og opprinnelige New Orleans-jazzen, med sin mangfold av påvirkninger fra blues, ragtime og gospel. I denne smeltedigelen av musikalske sjangere, oppsto etter hvert en tradisjon med et tydelig gjenkjennelig ”beat”, New Orleans Revival Jazz, spesielt eksponert gjennom gateparader og i religiøs kirkemusikk. Magnolia Jazzband har opp gjennom årene gjort flere pilegrimsferder til byen ved Mississippis utløp, og mange av platene de har utgitt er spilt inn nettopp her. Og det til tross for at de aldri har kvidd seg for å innlemme også norske og skandinaviske salmer i repertoaret, innspilt med den selvfølgelige respekt og inderlighet slik musikk krever.
Lillian Boutté er født og oppvokst i New Orleans, og var fra hun var ganske ung aktiv i gospelkoret i den lokale katolske menigheten. Hun har mange års samarbeid med Magnolia bak seg, og feirer i år 30-årsjubileum for utgivelsen av plata fra kirkekonserten under Moldejazz i 1981. For mange trofaste kirkepublikummere regnes fremdeles den opplevelsen som en av de aller største. Det er på høy tid med en reprise – med et band som er bedre enn noensinne, både som kollektiv og rent solistisk. Og med en vokalist som kjenner sine røtter, og som har en enestående evne til å formidle de grunnleggende musikalske tradisjonene fra jazzhovedstaden New Orleans.
Trompet og to trommeslagere er ingen standardbesetning, men tre kreative musikere meg stor gjensidig respekt for hverandre har tatt utfordringen.
Magnus og Paal kjenner hverandre ut og inn etter å ha spilt med hverandre i store og småbesetninger i mange år. Koblingen med Tyshawn Sorey kom opp etter at hans turne med Kris Davis og Ingrid Laubrock ble avlyst. Dette blir garantert en helt spesiell kveld på Forum.
Den nye sax-stemmen!
25 år gamle Marius Neset fra Os ved Bergen har inntatt den internasjonale jazzscenen med et brak. Europas ledende jazzmagasin Jazzwise omtalte han som en av de musikerne det var størst grunn til å følge i 2011. Den unge saxofonistens internasjonale kvartett kom nettopp med cd-en ”Golden Xplosion” som høstet lovord i fagpressen. Django Bates kaller Neset ”an astonishing saxophonist” og Jazznytt skriver om den ferske cd-en: ”Nydelig plate hvor musikerne presser seg til det ytterste og gir oss hardtswingende saxofonjazz av beste merke.”
Også de andre medlemmene i dette norsk/dansk/britiske bandet er blant de mest fremste
musikerne i dagens pulserende unge jazzmiljø.
Mathias Eick er en av våre mest brukte musikere, baåde innen jazz og popmusikk.
Mathias Eick er en av våre mest brukte musikere, både innen jazz og popmusikk. Han kommer fra en musikalsk familie og spiller omtrent alle de instrumentene han selv ønsker. Han slo igjennom som profilert medlem av Jaga Jazzist. Han ble kåret til Verdens beste jazztalent 2006 av International Jazz Festivals Organization og International Association for Jazz Education. Siden det har han rukket å få i gang sin karriere som soloartist. Debutalbumet The Door kom på ECM i 2008, og i år kom oppfølgeren Skala som bekrefter Eicks melodiøse og instrumentalistiske teft og med bandets to trommere får de en økt kraft og energi. Til konserten i Molde slår Mathias til og inviterer noen gjester utvider bandet sitt med gitar, en keyboardist til, en ekstra trommeslager og stjerne saxofonist Chris Potter.
Multiinstrumentalist, komponist og elektronikaprodusent Mathias Stubø blir omtalt som vidunderbarn, og 18 åringen er i ferd med å få sitt store gjennombrudd.
Han lager en blanding av moderne elektronisk musikk og sydhavsinspirert disko, funk, jazz og soul á la slutten av 70-årene. Resultatet er en særegen, varm og dansbar miks av røykfylte østkystbeats, sløy eksotisk undergrunnsdisko og kompromissløs funk.
De siste årene har Mathias og livebandet hans spilt på flere store norske festivaler og han ble trukket fram frem som et av høydepunktene på by:Larm 2010 i den britiske avisen News of the World.
Nylig utgitte "1979" på giganten BBE Music, har fått varm velkomst i Norge og internasjonalt. Endelig et nytt, virkelig stortalent innen norsk elektronica, Stubø vil gi lyd fra seg i mange år fremover.
Den nederlanske pianisten Misha Mengelberg opprinnelig fra Ukraina er en av de mest innflytelsesrike pianistene i europeisk jazz. Inspirert av Thelonious Monk, Duke Ellington og John Cage, har han skapt sitt helt eget uttrykk. Allerede i 1964 var han med på plateinnspilling med Erik Dolphy, Han har ofte spilt i duo sammenhenger med Han Bennink og samarbeidet med Derek Bailey, Peter Brötzmann, Evan Parker og Anthony Braxton. I 1967 var han med på å etablere Instant Composers Pool (ICP) som hadde som mål å fremme interessen for nederlandsk avant garde. ICP Orchestra turnerte nylig i USA med stor suksess.
I Molde har vi koblet veteranen Misha Mengelberg med en av de mest spennende musikere og komponister i ny amerikansk jazz trommeslageren Tyshawn Sorey og de vil både spille sammen og spille solo.
sofistikert og progressivt nachspiel!
Montée overrasket både seg selv og musikk-Norge da de stakk av med Spellemannprisen for 2009 som årets popgruppe. Det progressive popbandet, som teller moldegutten Marius Simonsen på trommer, vakte riktignok berettiget oppsikt da de kom med sitt debutalbum ”Isle of Now”, men få hadde trodd det skulle resultere i Spellemann på første forsøk. Inspirert av glemt pop, en stødig discobeat og rare lyder fra et sted langt borte er Montée benevnt som et eventyrlystent prosjekt. Bandet har ikke hvilt på laurbærene og slapp våren 2011 sitt andre album ”Rendition of You” som ifølge Dagbladets anmelder Sven Ove Bakke er ”enda mer fengende, enda mer luksuriøs og enda mer glamorøs” enn forgjengeren, videre at dette er ”Dansemusikk mer for hodet og hjertet enn beina….” før han triller terning til fem og avslutter: ”…. Montée når helt nye nivåer av lyttervennlighet og åpenhet.” Montée på kulturhuset fredag blir det perfekte nachspiel etter en fantastisk konsertdag på Romsdalsmuseet!
New York-kvartetten Mostly Othe People Do the Killing har gjort seg velfortjent bemerket som på konsert- og platemarkedet de senere årene. De spiller humoristisk og fengende jazz basert på “hele” jazzhistorien. De fire siste albumene deres har da også omslag som tydelig hyller så ulike jazzmusikere som Art Blakey, Keith Jarret, Ornette Coleman og Ray Haynes. Melodiene som bassist Moppa Elliot skriver er alltid oppkalt etter små steder i Pennsylvania, og er fengende sjangeroverskridende stykker proppfull av jazzhistorie. MOPDtK greier på kløktig vis å kombinere humor og virtuositet, tradisjon og nyskapning.
Heitere enn noen gang!
Red Hot er med sitt kompetente spill, solide trøkk og store spilleglede et naturlig valg til partyscenen i Alexandraparken.
Siden Red Hot stakk av med seieren i Union Blues Cup under Notodden Blues festival i 2007 har bandet befestet sin posisjon som et av landets mest solide band innen rythm & blues-sjangeren. Bandets musikk er også iblandet elementer av rockabilly, funk og jazz, og de individuelle prestasjonene, fra Knut Marius Djupviks energiske vokal og ditto scenefremtreden til Kristoffer Tokles velrettede trommeslag, ligger på et svært høyt nivå. Med den nye ep-utgivelsen ”My Arrival” er Red Hot heitere enn noen gang!
Röyksopp er allerede legender innen norsk elektronika. Det er ikke så ofte at de spiller live i Norge, men denne fredagen har du sjansen til å oppleve dem på Romsdalsmuseet.
Svein Berge og Torbjørn Brundtland, opprinnelig fra Tromsø, dannet duoen Röyksopp i Bergen i 1998. Som en del av den såkaldte Bergensbølgen rundt plateselskapet Tellé fikk de en del oppmerksomhet med sine første Ep'er, men ingen hadde vel forutsett den enorme internasjonale suksessen til debutalbumet Melody AM som kom i 2001. Singler fra dette albumet som Eple, Poor Leno og Remind me gjorde også stor suksess. Siden har de holdt posisjonen som et av de beste og mest populære elektronikabandene med albumene The Understanding (2005), Junior (2009) og Senior (2010).
Röyksopp har gjennom årene vært en livesuksess, noe ikke alle elektronikaband kan skryte av. Så alt tyder på at dette blir en begivenhetsrik kveld på Romsdalsmuseet.
Scottish National Jazz Orchestra (SNJO) har markert seg som et av Storbritanias fremste storband under ledelse av saxofonisten Tommy Smith. De har blant annet samarbeidet med Gary Burton, John Scofield og Kurt Elling. Nå har de laget en hyllest til musikken og musikerne på plateselskapet ECM ved å velge et knippe kjente låter fra selskapets store katalog og fått musikken arrangert for stort band av blant andre Mike Gibbs, Geoff Keezer, Makoto Ozone, Tommy Smith og Trygve Seim og med vår egen stjernebassist Arild Andersen som solist. Musikken ble første gang framført i Glasgow og blir utgitt på CD på ECM høsten 2011 , men nå kan du høre den i Bjørnsonhuset lørdag 23. juli.
Irske Sinéad O’Connor slo gjennom i 1987 med debutalbumet The Lion and the Cobra. Men den store berømmelsen kom i 1990 med hennes tolkning av Princelåten "Nothing Compares 2 U".
Siden den gang har hun gitt ut en rekke album, samarbeidet med en lang rekke kjente artister, og skapt en håndfull skandaler, ikke minst på grunn av hennes sterke anklager mot den katolske kirkes manglende fordømming av barnemisbruk. I september kommer hun med med sitt nye album Home, som ryktes å skulle være skikkelig ”comeback-materiale”, noe også smakebiter tilgjengelig på nettet tyder på. Denne sommeren gjør hun en håndfull akustiske konserter rundt i Europa, der hun vil spille musikk fra hele sin karriere. Denne konserten blir en sjelden mulighet til å høre denne særpregete og sterke stemmen her i Norge.
Tre av våre dagers største sangere, Angelique Kidjo, Dianne Reeves og Lizz Wright har slått seg sammen i gruppa Sing the Truth! og gjør en kort Europa-turné til sommeren. Moldejazz er glad for å kunne presentere dem i Bjørnson-huset 19. juli.
Sing the Truth! er en hyllest til noen av de mest betydningsfulle sangerne innen jazz, folk, blues, r&b og gospel gjennom tidene. Prosjektet tar utgangspunkt i musikken til Miriam Makeba, Abbey Lincoln og Odetta, men også andre inspirasjonskilder fra Billie Holiday til Lauryn Hill kan høres.
Sing the Truth! startet ut med en konsert tilegnet Nina Simone, men de tre sangerne fant så mye inspirasjon i samarbeidet at de ville fortsette. Det kan sommerens festivalpublikum i Molde være glad for, Sing the Truth! er ei gruppe med budskap, lidenskap og sjel. Sangernes ulike bakgrunn bidrar til musikk med betydelig spennvidde; Kidjo med bakgrunn fra afrikansk musikk, Reeves fra mainstream jazz og Wright fra blues og gospel.
Sing the Truth! har gjort stor suksess hos både publikum og kritikere i så vel USA som andre deler av verden de har turnert. Nå er turen kommet til Norge med Moldejazz som eneste stopp.
Deres friske ensamblespill har gitt dem stor oppmerksomhet internasjonalt i mijører for støymusikk, ny-musikk og improvisasjonsmusikk.
Spunk kom med sitt første album ’Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger’ på Rune Grammofon i 1999. Siden har det kommet tre album til + et remixalbum på samme label. Musikken improviseres fram av fire musikere, som også er komponister. I Molde skal de improvisere sammen med den franske kontrabassisten Joëlle Léandre, som gjennom årene har spilt sammen med de fleste fra ”Hvem er Hvem” innen improvisasjon og ny-musikk.
Dette skulle vært et mestermøte mellom Lee Konitz og Tomasz Stanko, men på grunn av alvorlig sykdom har Lee Konitz måttet avlyse.
Bandet er nå redusert til kvintett under ledelse av Tomasz Stanko, den polske trompeteren har vært en markert musiker med en særegen tone, sentralt plassert på verdens jazzscene i over 40 år. Han har med seg Chris Potter på sax, Craig Taborn på piano, Arild Andersen bass og Jim Black trommer.
Instrumentalisten
Stian Westerhus er en av våre mest spennende intrumentalister i dag. Hans uortodokse bruk av gitaren er spennende og effektiv, full av runde og varme klanger og ukjente lydbilder. Han kan lyde som et helt band alene med sin gitar og sine effektbokser.
Men nå, takket være SMNs JazZtipend 2010 har han nå fått mulighet til å sette sammen et større orkester som skal lydsette hans ideer på en helt ny måte.
TJO fungerer som en pool av spennende og dyktige musikere som stipendiaten kan velge blant, og sette sammen et orkester som fullbyrder ens ideer.
Vi er sikre på at dette blir en konsert som ikke vil ligne noe vi har hørt tidligere.
Supersilent har gjennom de 14 årene de har eksistert blitt et av verdens mest anerkjente improvisasjonsensembler.
Supersilent har gjennom de 14 siste årene blitt et av verdens mest anerkjente improvisasjonsband. Det er derfor ikke underlig at John Paul Jones benyttet muligheten å spille sammen med dem på fjorårets Punkt-festival. Bassisten og multiinstrumentalisten John Paul Jones har en lang og begivenhetsrik musikerkarriere, mest kjent fra Led Zeppelin og Them Crooked Vultures. Det spontane og improviserte samarbeidet med Supersilent ga mersmak, og nå møtes de igjen for ny dyst på Kulturhuset i Molde
Saxofonist, komponist og arrangør Eirik Hegdal har vært fast innslag på Moldejazz i mange år, som medlem av ulike band og konstellasjoner først og fremst Trondheim Jazzorkester.
Nå kommer han med sitt eget Team Hegdal hans kompositoriske lekestue i småformat. Han skriver det meste av musikken selv, med referanser til både Ornette Coleman og Olivier Messiaen. ”..gnistrende soli og tøft swingende driv, og to saksofonister som ildner hverandre til den mest harmolodiske dåd jeg kan huske å ha hørt fra norske musikere.” Terje Mosnes, Dagbladet,
TUNISIA MØTER EUROPA VED AVSLUTNINGSKONSERT I DOMKIRKA
Thimar er et prosjekt der musikk med inspirasjon fra flere verdensdeler møtes under ledese av oudspilleren Anouar Brahem fra Tunisia. I møtet britene Dave Holland og John Surman skapes det musikk som ikke kan bås-settes, den er frisk og vakker, der sax/ klarinett, oud og kontrabass berører mange tradisjoner uten å bli hengt opp i noen av dem.
Det ligger an til nok en høytidsstund i Molde Domkirke.
Tia Fuller Quartet
Altsaxofonisten Tia Fuller har - som de sier i USA – ”paid her dues”. Hun har spilt med mange meritterte artister, alt fra Beyonce og Nancy Wilson til garvede jazzfolk som John Faddis og Rufus Reid.
Fuller spiller utadvendt og tøff moderne mainstreamjazz med innslag av funk og andre elementer i afroamerikansk musikk – typisk klubbmusikk som vil få det til å syde i Alexandrakjellern. Hun har med seg et sterkt band som framstår som litt av et familieprosjekt i det hennes søster spiller piano og hennes svoger trakterer trommene. En av de mange sterke, nye instrumentalistene i dagens jazz gjester Norge og Moldejazz for første gang.
Back in town!
Etter Moldejazz i 2004, kunne vi i Aftenpostens oppsummering av festivalen lese følgende: ”Derpå var det duket for festivalens store overraskelse, 17-årige Troy Andrews fra New Orleans. Tilkalt i siste øyeblikk som reserve for trompeteren/vokalisten Kermit Ruffins, som skulle ha frontet det ungdommelige tradjazzbandet Dixi. Så fikk vi høre reserven demonstrere en teknikk og spilleglede som gjorde det klart at Nicholas Payton er blant forbildene. Under en prat med Troy i pausen avslørte han til vår formidable overraskelse at trombonen er hovedinstrumentet, men som reserve for Ruffins måtte han spille trompet isteden! Utvikler gutten seg i positiv retning ser vi ikke bort fra at Troy Andrews i løpet av noen år vil overskygge forbildene.” Og det er altså akkurat det han har gjort! Under navnet ”Trombone Shorty” er han blitt et stjerneskudd på den amerikanske jazzhimmelen, med musikk i beste New Orleans-tradisjon, mikset sammen av funk, blues, pop og hip-hop. Musikkjournalister har vært rause med titler som ”Performer of the Year” , men enda viktigere er at vanlige publikummere har satt så stor pris på fremdeles unge Troy: Hans 2010 CD-utgivelse ”Backatown” toppet Billboards jazzliste i 9 uker, og den imponerende lange konsertrekka våren og sommeren 2011 viser allerede nå et høyt antall ”sold out”. Alexandraparken i Molde i uke 29 vil være det perfekte stedet for et første møte – eller eventuelt gjenhør – med Trombone Shorty, eller ”the Best Contemporary Jazz Performer” som et ledende tidsskrift beskjedent har kalt ham…..
Trondheim Jazzorkesters kunstneriske leder Eirik Hegdal har satt sammen et nytt stjernelag av musikere, når de nå skal møte basslegenden Dave Holland og hans komposisjoner.
Hegdal lover nye arrangementer av låter fra Hollands tidlige ECM-periode, og Holland selv sier at han blant annet tar med arrangement fra sine kritikerroste storbandutgivelser. Det er bare å glede seg.
De tre første dagene i New Perspiration Hall er det nok en gang duket for moldejazzfavorittene Ytre Suløens Jass-Ensemble. Med entertainer Tricia Boutté i spissen leverer de velkjent tradjazz a la Suløen, servert i en uslåelig kombinasjon med samme Bouttés utvalgte kreolske meny; bon appétit!
650,- med mat | 270,- uten mat
Ytre Suløens Jass-Ensemble byr på en spennende blanding av tradisjonell jazz og nyere stilretninger, fremført med den sjeldne blandingen av trøkk og følsomhet som gjennom årenes løp har blitt bandets varemerke. New Orleans-musikken har alltid vært fundamentet og hovedideen bak bandet, og med vokalist Tricia Boutté, som selv er født og oppvokst i havnebyen ved Mississippis utløp, kommer historien enda nærmere. Her finnes ragtime, gospel, litt karibisk musikk, blues og swing. Resultatet er da også et unikt repertoar og et unikt uttrykk som kort og godt blir betegnet som ”Ytre Suløen-sounden”. Nytt bandmedlem i 2011 er trompeteren Sturla Hauge Nilsen som har erstattet Kåre Nymark. Hauge Nilsen går på musikklinja ved NTNU i Trondheim og har andre bandprosjekt som Adonic og Kurång.
Årets jamsession er lagt til Funksjonærkroa på Reknes onsdag til fredag fra midnatt.
Bandet Crosscurrents under ledelse av moldetrompetisten Krisoffer Eikrem er “jamkomp” og drar det hele i gang. Vi oppfordrer alle musikere om å ta med seg “hornet” og være med på å skape spennende nye musikalske møter og god festivalstemning!
Reknes – onsdag 20, torsdag 21 og fredag 22. juli alle dager kl 24.00
Gratis adgang for alle med festivalkort, ukespass og dagspass.
Med røtter i Kristiansund og erfaring fra turneer verden rundt, henter 120 days inspirasjon fra utallige spennende musikkgenre fra de siste 45 årene, og rører dette sammen til sitt eget knalltøffe brygg.
I november kom den etterlengtede oppfølgeren til albumet ”120 days”(2006). Et album med tittelen ”120 days II” og cover i samme design, men i negativ. Om tittel og cover får deg til å tro at de er late, må du i alle fall tro om igjen når det gjelder musikken. Her er det energi og oppfinnsomhet så det holder. 120 days blander rock og tekno/dansemusikk på en ekstremt effektiv måte. Som en fullstendig oppdatert utgave av det New Order gjorde i første halvdel av åttiitallet og Happy Mondays i andre halvdel. 120 days regnes som et av Norges tøffeste liveband og har med stor suksess turnert i Europa, USA og Japan.
Adrian Løseth Waade - SPAREBANK 1 SMN JAZZTALENT 2011.
I 2011 mottok Adrian Løseth Waade SpareBank 1 SMN sin talentpris – i år kvitterer han med konsert.
Adrian Løseth Waade har til tross for at han bare er 20 år gjort seg bemerket som en usedvanlig talentfull jazz musiker. Han kom inn på jazzlinja ved NTNU bare 18 år gammel. Fiolin er hovedinstrumentet og selv om han allerede har en godt utviklet teknikk, har han en sterk trang til å utforske nye teknikker og muligheter på instrumentet. Han er en musiker som stiller store krav til seg selv og er ydmyk for alle tradisjoner innen jazz. Adrian spilte for første gang på Rådhusplassen under Moldejazz i 2006, siden har spilt på festivalen med egne band og med Midt-Norsk Ungdomsstorband. Nå debuterer han på en av festivalens hovedscener med en ny kvintett!
Litt blues, litt frijazz og masse sjarm
Både den japanske pianisten Aki Takase og trommeslager Han Bennink fra Nederland har gjestet Moldejazz ved flere anledninger tidligere i ulike konstellasjoner, og uten unntak stått for minneverdige musikalske opplevelser. Det siste fra dem er et duoprosjekt som har høstet strålende kritikker over store deler av verden. Vi henter noen detaljer fra Jazznytts begeistrede omtale av duoens cd ”Two for Two”: …..Takase trollbinder lytteren som sitter ytterst på stolen med øra på stilk….Bennink kommenterer, legger til, supplerer og utdyper Takases innspill på en strålende måte….For en plate det er blitt…dette er en duo som bør innfinne seg på en eller flere norske jazzfestivaler i 2012.
Da Jazznytt skrev dette hadde Moldejazz allerede sikret seg duoen, og den kan oppleves i det nye klubblokalet Storyville, som erstatter Forumsalen som konsertlokale.
En ung mann som bare kan sammenlignes med de aller største.
Akinmusires siste plater har fått overstrømmende mottagelse, og livejobbene med hans faste kvintett har bekreftet at dette er noe av det sterkeste som er kommet fra amerikansk jazz de siste åra. The Guardians John Fordham hørte Akinmusires kvartett på Ronnie Scott’s i London, og skrev bl.a.: «29-årige Akinmusire setter hjernen i gang med å lete etter sammenligninger – og i dette tilfellet med noen av de største navn i Afroamerikansk jazz, Miles Davis inkludert».
Moldes egen Ane Brun er tilbake på Romsdalsmuseet etter internasjonal turnering og kunstnerisk albumsuksess.
I fjor innfridde Ane Brun alle forventinger med det nå spellmannsprisbellønnede albumet ’It All Starts With One’. Det vil bli en begivenhet når hun nå kommer til sin ”hjemmebane” i Molde og presenter dette nye materialet. Kanskje får vi høre henne synge på romsdalsk også, slik hun gjør på bonuslåta ”Du gråter så store tåra”. Siden sist hun var her, har hun opparbeidet seg verdifull erfaring i å opptre for store forsamlinger på sin turne med Peter Gabriel. Hennes sterke låter, og spennende arrangementer gjør henne til en unik skandinavisk stjerne
Hans særegne stemme har blitt betegnet som englestemme og utenomjordisk.
Antony er født i England, men har bodd i USA siden han var 10 år. Hans særegne stemme har blitt betegnet som englestemme og utenomjordisk. Selv om hans stemmeprakt er unik, har han også blitt sammenlignet med Billie Holiday, Elvis og ikke minst Nina Simone. Antony har gjestet Norge tidligere og har blant annet opptrådt på operataket med operaorkesteret og i Oslo Spectrum med KORK til strålende kritikker. På operataket spilte han for hele 8500 mennesker. Aftenposten skrev følgende etter hans opptreden i Oslo i 2008: « Artister kommer og går, raskere enn noen gang før, men amerikanske Antony er kanskje dét navnet som har satt seg mest fast hos det overskridende, musikkelskende publikum det siste tiåret».
I Molde får vi et møte mellom Antony and the Johnsons og de kritikerroste Trondheimssolistene.
BATAGRAF - TROMMER I SOLOPPGANG
Perkusjonskollektivet Batagraf, er Jon Balkes laboratorium for å utforske rytmenes muligheter i musikken. Kjernegruppa i Batagraf Jon Balke og Helge Nordbakken er inspirert av trommeteknikker og tradisjoner fra vestafrikansk wolof-musikk (Senegal, Gambia, Mauritania), yoruba (Nigeria, Kongo) samt arabisk og kubansk musikk. I tillegg har Balke vært opptatt av forholdet mellom tekst og rytme og har samarbeidet med vokalister, lyrikere og standupkomikere! Batagraf-versjonen som skal stå opp med sola på Plassen består av Balke og Nordbakken og tromme-slagerne Ingar Zach og Snorre Bjerck. På konsertene til Batagraf er det ikke først og fremst melodiene, men rytmene som driver musikken framover. Dette er musikk som er annerledes, men som samtidig er engasjerende og fascinerende. For alle som er åpen for noe nytt og inspirerende, sett vekkerklokka på tidlig og bli med på en spennende reise!
Fem av Norges aller beste jazzmusikere samlet i et band, i en alder fra noen-og-tjue til godt over 60.
Med felles bakgrunn eller tilhørighet til jazzlinja ved NTNU i Trondheim, har de i flere år finpusset samarbeidet i denne kvintetten, blant annet dokumentert gjennom den kritikerroste CD-utgivelsen ”Songlines” fra 2009.
Bli med når Håkon, Øyvind lys og Øyvind mørk prøver å komme i Guiness Rekordbok med Verdens Korteste Konsert!
Men før de kan fremføre konserten må de forberede seg sammen med barna og foreldra deres. De tre musikerne må ut å lete etter kjælekrabba si’, og på veien får vi se Verdens Største Saksofon, vi skal teste den nye papegøyemaskinen til Håkon og selvfølgelig skal musikerne – og publikum, lære å danse krabbedansen! Crab is Crap består av Øyvind Skarbø som er mørk og Øyvind Hegg-Lunde som er lys, og etter ti års samspill har de fått med seg saksofonisten – og Papegøyemaskinisten, Håkon Kornstad som er en foregangsfigur i norsk jazz med internasjonale meritter.
For jazzunger som har fylt 3 år.
Dog Level – Performance
Sophia Mendoza har tatt høyere musikkutdannelse innen rytmisk musikk. Sophia presenterer egenskrevet musikk som er influert av pop/rock og soul.
Hun har med seg Steinar Jeffs Tovslid - el-gitar, Anders Langset - trommer, Fredrik Karlsen - bass.
SOLOPIANO MED ERLING AKSDAL
Erling Aksdal er født og oppvokst i Molde, og kom tidlig med i miljøet rundt jazzklubb og festival. Han utmerket seg som en svært talentfull pianist, utdannet seg ved Berklee College of Music og New England Conservatory, kom hjem til Norge og har sammen med John Pål Inderberg ledet utviklingen av jazzlinja ved NTNU de siste 20 årene. Aksdal har tidligere skrevet bestillingsverk for Moldejazz, men denne gangen får vi høre ham i intimformat, alene ved flygelet. Mange ser med spenning fram til å oppleve Aksdals personlige dypdykk gjennom ny og gammel jazz, mest egne komposisjoner, formidlet med stor instrumental og musikalsk oversikt.
Gitaristen Gary Clark Jr. fra Austin, Texas, har blitt omtalt som bluesens redningsmann. Han spiller en blanding av blues, rock, R&B og soul. Noen sammenligner han med Jimi Hendrix og Stevie Ray Vaughan, andre med Lenny Kravitz og John Lee Hooker.
Gary Clark Jr. har spilt gitar siden han var tolv år. Hjemme ble han foret med Earth Wind & Fire og klassikere fra Motown. Etter hvert som gitarinteressen ble større kom nye inspiratorer til som f.eks. Nirvana. Eieren av den legendariske klubben "Antones" i Austin oppdaget tidlig den talentfulle gitaristen, noe som har gitt han muligheten til å spille med musikere de fleste spirende musikere bare kan drømme om.
Han har fått en rekke utmerkelser i hjembyen Austin, Austin’s Best Blues Musician, Best Blues Band, Best Blues Artist og Best Electric Guitarist. Rolling Stone Magazine omtaler han som “the best young gun”. Og mannen har ennå ikke rundet 30!
Gary har også en skuespillerkarriere han ønsker å videreutvikle. I 2007 spilte han i filmen "Honeydripper" sammen med bl.a. Danny Glover og Keb'Mo', der handlingen er lagt til en bluesklubb i sørstatene. Gary bidro også med tre sanger til filmmusikken.
21. Februar 2012 spilte han Muddy Waters klassikeren "Catfish Blues"I Det Hvite Hus for Barack Obama, 18. Juli kan du oppleve han live på Romsdalsmuseet når han spiller I Norge for første gang!
49 år gamle Gilad Atzmon, opprinnelig fra Israel, har i flere tiår vært regnet som en både spesiell og sjangeroverskridende musiker.
Med et bredt utvalg av saxofoner i tillegg til klarinett, horn og fløyte i bagasjen, har han vært hørbar for jazzfolket gjennom et titalls plateutgivelser i eget navn. I tillegg har han samarbeidet med tilnærmet legendariske musikere som Robert Wyatt og salige Ian Dury. I løpet av de siste årene, har Gilad Atzmons musikk mer og mer glidd over til å bli en helt spesiell miks av tradisjonell amerikanskinspirert jazz og folkemusikk med røtter fra Midtøsten, gjerne ispedd både humor, surrealisme og en god porsjon ironi. Midt i en neddempet ballade, kan han og bandet plutselig gå over i en halsbrekkende utgave av ”Mack the Knife”, eller kanskje til en nesten klassisk versjon av Ravels kjente ”Bolero”. Eller like gjerne til en til de grader egen (og kanskje provoserende) tolkning av Armstrongs ”What a Wonderful World”.
Tidløs musikk gjennom flere århundrer
Et av fjorårets aller mest spennende musikalske samarbeid kom i stand mellom den sveitsiske harpisten Giovanna Pessi og den norske vokalisten Susanna Wallumrød. Deres felles CD-utgivelse, ”If Grief Could Wait”, er blitt beskrevet som ”intet mindre enn særdeles oppsiktsvekkende” og ”en av årets aller beste plater”. De fleste sangene er av den britiske middelalderkomponisten Henry Purcell, i tillegg til noen Wallumrød-originaler. Den avdøde folkrocksangeren Nick Drake samt Leonard Cohen er også representert som bidragsyterne til repertoaret. Under årets jazzfestival kan du høre dette unike ensemblet i Molde Domkirke
Vokal utfordring i barokk landskap. Susanna Wallumrød er mest kjent for sine soloplater, og arbeidet med duoen Susanna & the Magical Orchestra sammen med Morten Qvenild. I fjor ga hun i tillegg ut en mer rockepreget plate med tekster av Gunvor Hofmo. I samarbeidet med Giovanna Pessi viser Wallumrød nye sider av seg selv som vokalist, der stemmen er tilpasset de ulike sangene. Ikke minst er dette hørbart i Purcells barokk-komposisjoner, som utrolig nok er skrevet på 1700-tallet. Her er intense, vare og intime stemninger om hverandre, her er nerve og nærhet – men aller sterkest er kanskje klangene og det personlige og ekte uttrykket i tekst og musikk. Om det er jazz, i den helt snevre betydningen av ordet, er uvesentlig i denne sammenheng!
Uvanlig kombinasjon. Giovanna Pessis eksepsjonelle barokkharpespill har tidligere blitt hørt på flere ulike ECM- innspillinger. Hun var i lang tid medlem i Christian Wallumrød Ensemble, ledet av Susannas bror. Konserter og øvinger med dette bandet brakte Pessi regelmessig til Oslo, hvor hun møtte og ble venn med Susanna. De begynte å spille sammen uformelt og Susanna inviterte Pessi til å spille på sitt soloalbum "Sonata Mix Dwarf Cosmos" i 2008. Da Manfred Eicher ba Giovanna om å gjøre et prosjekt for ECM, inviterte hun umiddelbart med seg Susanna, og det er nettopp den uvanlige kombinasjonen av harpe og vokal som gjør at sangene så til de grader kryper under huden på publikum. En strålende avslutningskonsert på årets Moldejazz er i vente.
Strukturert frijazz med tradisjoner.
Noen vil kanskje mene overskriften er stinn av kontradiksjoner. Globe Unity har imidlertid eksistert i mer enn 40 år som et frilynt stort band der alle har fått lov å spille akkurat det vil, men likevel tilpasset et ideal med frihet under ansvar. En lang rekke av klodens fremste musikere har i løpet av åra deltatt i bandets mange aktiviteter. Allikevel må initiativtakeren, pianisten Alexander von Schlippenbach regnes for å være en hovedperson i sammenhengen.
For alle som tror frijazz bare er kaos, kan det være voksenopplæring å høre dette bandet. Ja visst kan kaos oppstå av frihet, men her er også strukturer, samspill, dynamikk, fullt kjør kontrasteres mot vare klangflater, alvor mot humor – kort sagt: Globe Unity Orchestra er en både sanselig og fysisk opplevelse. Store band med så meritterte musikere er ikke på veien hver sommer, så skal du ikke gå glipp av en spesiell musikkopplevelse: Now’s the time!
Unge musikere med internasjonalt potensial
Trompeter Hayden Powell er oppvokst i Molde, men har for lengst tatt skrittet ut i verden og markert seg som en av de mest lovende talenter i norsk jazz. Etter debutplaten ”The Attic” skrev Dagbladets Terje Mosnes under tittelen ”Sterk debut fra stortalent” at komponist og trompeter Powells musikk vil klinge hyppig, klart og kraftig i norsk jazz i åra framover.
I kvartetten inngår også den usedvanlig begavete pianisten Eyolf Dale – en Eyolf som virkelig er i ferd med å bli stor, som en frodig improviserende musiker med store deler av verdens klaverlitteratur innabords.
Når bandet i tilegg inkluderer bassist Jo Skaansar og Per Oddvar Johansen på trommer ligger alt til rette for et givende møte med en særpreget kvartett som spenner over et bredt musikalsk spekter, fra tradisjonelle jazzimpulser til klassisk og samtidsmusikk.
“Tenor battle” het det når to saksofonister møttes til kamp om hvem som spilte fortest, hippest og coolest på femtitallet. I Kornstads nye prosjekt betyr “tenor battle” møtet mellom en tenorsaksofonist og en operatenor – i en og samme musiker!
Det nye bandet er et slags oppdatert salongorkester, inspirert av 78plate-æraen, der jazzsvisker lever side om side med opera-arier, og vakre ballader avløses av improviserte partier. Dette er garantert musikk du aldri har hørt maken til.
Håkon Kornstad er en av landets fremste saksofonister, han har gitt ut flere kritikerroste plater på samvittigheten. Han var frontfigur i Wibutee som var med på å fornye norsk jazz på 2000-tallet, han har gitt ut to strålende duoinnspillinger med Ingebrigt Håker Flaten, og da de spilte i Molde Domkirke høsten 2011, overasket han publikum i Mole Domkirke da han avsluttet duokonsert med Ingebrigt Håker Flaten med å syne «Ack Värmeland du skøna». Parallelt med sitt virke som jazzsaxofonist tar han nå utdanning som operasanger.
I tenor I “Tenor battle” synger han arier av Bizet , Richard Strauss og andre på en helt ny måte, og han har satt sammen et band av noen av våre fremste og mest kreative improvisasjonsmusikere.
I fjor hadde vi vellykkede jam-kvelder på Reknes. I år flytter jammen sammen med funksjonærkroa til Kulturhuset. Fra onsdag til lørdag fra midnatt og utover inviterer vi spillesugne musikere til jam. Vi har utfordret vår eminente pianist Arne Torvik som har satt sammen et band av fremadstormende norske jazzmusikere som vil dra i gang jam-kveldene.
Kristoffer Eikrem - trompet, Espen Bjarnar - gitar, Arne Torvik - piano , Bjørnar Kaldefoss Tveite - kontrabass, Andreas Wildhagen - trommer
Onsdag 18. - lørdag 21. juli • kl 24.00 • Billetter selges i døren (18 år leg.plikt)
Åpent for personer med følgende akkreditering: Musikere, funksjonærer og presse.
Dersom ledig kapasitet, selges et begrenset antall billetter i døra.
R&B/soul artisten som Vouge Magazine har omtalt som different kind of diva” er klar for Romsdalsmuseet og Moldejazz.
Musikalsk er Monáe ingen hvermansen, Hun blander R&B og hip hop med indierock og avsindig funky rytmer og resultatet av hennes fremføringer og produksjoner ender alltid opp som noe helt for seg selv. Til Moldejazz kommer hun med stort band, dansere og mengder av energi som hun er kjent for å dele med sitt publikum. I august 2011 leverte hun en fantastisk konsert på Øyafestivalen. Kritikerne og publikum var over seg av begeistring. Terningene viste stort sett femmere og seksere og NRK Lydverket gikk så langt som å kalle hennes opptreden i Oslo for ”muligens Sjøsidens beste konsert noensinne”. Under Nobelkonserten i november var hun en av toppnavnene og gjorde et forrykende show sammen med KORK. Se opptak fra Nobelkonserten her.
Mandag
Rita Lovise Haugseggen, Hamar. Singer/Songwriter
The Morningtons , Molde, Britpop, indie Morten Kaarvann
Samuel Pettersson
Øystein Eide
Oskar Hammer Garrod
Escape Plan, Molde
Tommy Bechstrøm: Lead Guitar/solo/vocal
Marius Venaas: Drums/vocal
Jørgen Blø: Bass/vocal
Olav johann Orvik: rythm guitar/solo/vocal
Tirsdag
KLEM I VEG er en glad gjeng som til tross for sine handicap både er dyktige og noen humørspredere av rang. De har gledet mange, mange tidligere, og nå er tida kommet for å smelle til under Moldejazz.
Meanwhile er ei ung og dyktig gruppe fra Vestnes, og de har gjort det skarpt i UKM.
Batteri er velkjente , sin unge alder til tross. De ble nr. 2 i Grand Prix Junior, men i motsetning til mange andre har de fortsatt i gamet. Nå sist i vinter med CD-en Elementa . Medlemmene er:
Hans Olav Settem
Brage Kristian Einum
Stein Boge
Sondre Skogseth
Oddbjørn Sponås
Retura - Kleive
Jonas Lilleeidet Stenløs – Vokal
Daniel Nerli Gussiås – Gitar, backing vokal
Edward Bergum Skår – Bass, Backing vokal
Victor Mikael Fostervold – Gitar
Erik Skjørsæther – Trommer
SKAM - Skagruppe fra Volda
Sigve Grønbekk Kristoffersen - bass
Øystein Skattebu - drums
Marius Myrvold - guitar
Jonathan Leon Evang Fishel - keys
Øyvind Hessen - vocals & trumpet
Øyvind Krøvel - trumpet
Ingrid Sæbø - saxophone
Ole Martinus Breivik - trumbone
Onsdag
MANDARINSAFT
Nå er det virkelig noe for barna.
Mandarinsaft har holdt på i to år, og de skriver for barn og har hatt flere konserter både her i distriktet og i Trondheim/Trøndelag, der de er basert. Her har de i tillegg fått med seg gode medmusikere.
Bendik Ulla - akustisk gitar, keyboard, vokal
Even Moen Jenssen - el-gitar, vokal
Bjarne Lutnæs Olafsen - trommer
Johannes Kuvås - bass
Ingrid Bjørkøy - kor
Espen Jørgensen Bjarnar - el-gitar
Dans med Trine Flo Karlsen & venner
Dog Level – Performance
Sophia Mendoza har tatt høyere musikkutdannelse innen rytmisk musikk. Sophia presenterer egenskrevet musikk som er influert av pop/rock og soul.
Hun har med seg Steinar Jeffs Tovslid - el-gitar, Anders Langset - trommer, Fredrik Karlsen - bass.
Talking People, soul og r&b fra Stavanger. Har deltatt ved Moldejazz også tidligere, men har nå skiftet navn…og bitt enda bedre!
Torkel Toft – Keyboard
Lars Kirkeby – Bass
Herman Vedelden Nøst – Gitar
Håvard Tofte – Gitar
Haavard Vedelden Nøst – Trommer
Christian Roger Beharie – Vokal
Solberg Spellemannslag fant hverandre på Toneheim Folkehøgskole. Men tror du de spiller folkemusikk? Gjett om igjen…
Åsmund Solberg, Gitar
Peder Skeidsvoll, Trompet
Petter Asbjørnsen, Kontrabass
Knut Kvifte Nesheim, Tromme
Torsdag
Julie Karadash og Josefine Tomren er to dyktige dansere fra Vestnes, og i dag vil de sette Taket på Plassen i dansemodus.
Solveig Fjellsjø har tidligere vunnet «Scenen er din» i Molde, og er blitt en enda dyktigere sangerinne.
Yngve and His Boogie Legs vant 2011’s Union Blues ved Notodden Bluesfestival. I år er de her, og de vil garantert male Taket blått med sin spenstige musikk. Yngve and His Boogie Legs dukker opp for sin siste konsert I Molde under festivalen, og denne gangen gir de jernet en hel time.
Bjørnar Ekse Brandseth - Gitar/Vokal
Lars Finborud - Munnspel/Gitar
Yngve Jordalen – Kontrabass/vokal
Morten Bessesen - Tangentar
Anders Fretheim – Trommer/vokal
Sarah Fullerton m/band (England/Norge)
Polka-Bjørn, Kleine Heine, Marius Neset, Hallvard Djupvik, Marius Simonsen og Daniel Herskedal.
Ett av årets – og hvert års – høydepunkter er konserten med Kleine Heine og Polka-Bjørn. De er nå blitt landskjente via både NRK, Ski-VM i Oslo, og ved å være oppvarmere for AHA på deres avskjedsturne. Her er det alpehøg humor- og musikkfaktor, og med et vidunderband av svært gode musikere vil dette bli en fantastisk stund på Taket. Med: Polka-Bjørn (Tomren), Kleine Heine (Bugge), Daniel Herskedal, Hallvard Djupvik, Marius Simonsen og Marius Neset.
Downwelling het tidligere NoName, og de har brak-startet årets sommersesong med å spille for kronprinsparet, og det skjedde nettopp på Taket. Soul, funk og jazz i store, friske doser.
Astrid og Ingunn er her for andre året på rad. De har på kort tid blitt noen av østlandets mest interessante sangere og komponister i grenseland jazz/viser.
Fredag
Maria Andreassen er en av Moldes svært lovende dansere. Med lang erfaring både i Studio 11 og i andre sammenhenger vil hun også i år glede jazzpublikummet, som hun gjorde det i 2011. Og som hun har gjort det i Streetparaden tidligere.
Molde Soul Children har skapt musikalske bølger med sin energi-gospel på Rådhusplassen tidligere, og de har deltatt i mange konserter både lokalt og nasjonalt. Leder: Lone Tynes Anderson.
Padawan - Martin Abelvik, Produsent/DJ , Kjetil Amdam, Bass,
Magnus Grønningsæter, Tromme
Malvin Nøsen Company, en ung “supergitarist” fra Fræna med sine venner skaper trøkk på Taket.
Lørdag
Unge, lovende Amalie Ekroll Hove har sunget her også i fjor,og nå har hun med Julie Olsen Almaas. Ung vellyd fra Stordal.
Klikken lagde bølger også i fjor, og i år kommer de enda sterkere tilbake. Rap, hiphop og heftige beats. This is the place!
The Jazzcorpse er en jazz- og funkkonspirasjon mot kjedsommelighet, for her blir det bare moro. Gjengen har spleiset seg sammen gjennom studier i Kristiansand,og nå skal de vise hvorfor de fortsetter med dette. For dette kan de!
Magnus M. Drågen - Trompet
Pål Gunnar Fiksdal - Trompet
Runar Fiksdal - Trombone
Joakim Bergsrønning - Sax
Finn Dyb-Sandnes Jr. - Bass
Kristian Frøland – Trommer
Midtnorsk Ungdomsstorband! Ikke ett å1r uten! Her er orkesteret som stadig fornyer seg og får nye musikere inn i stallen. Hvordan låter årets tapning? ventelig VELDIG bra. Leder er Daniel Formo.
LÆRLINGAN er et prosjekt med musikklinjeelever som via Teatret Vårt sin primus motor Rolf M Orø klarer å trylle fram et kjempeshow uansett når og hvor. Men her er det nå! Ta plass, lukk ikke ørene!
Stringswing, sigøynerjazz, Djangomusikk, kjært barn har mange navn, men uansett er Oslo-baserte Jazzbanditt (etablert i 2006) et relativt nytt skudd på denne tradisjonsgreina
Frontfigur og fiolinist Gaute Skrove, omtrent jevngammel med Ola Kvernberg, er født og oppvokst i Vestnes kommune tvers over fjorden for Molde, og i ferd med å skape seg et solid navn i norsk musikkliv. Sammen med gitaristene Breisten og Nilsen samt bassist Stemkens utgjør han en kvartett som bringer nye impulser inn i en solid gammel jazztradisjon. Da dette unge bandet for ikke lenge siden kom med sin første cd, fikk den glimrende kritikker i dags- og fagpresse. På konsertene i Molde er Jazzbanditt forsterket med saxofonist Lars Frank som tidligere har spilt i Molde med Jazzin’ Babies og Marcus Lewin kjent fra blant annet Brazz Bros.
Jazz og figurteater er ikke så forskjellige kunstformer som man skulle tro. Begge har sitt utgangspunkt i folkelige former og begge bygger på improvisasjon. Dette er utgangspunktet for JazzFigurs ”I tråd med musikken”, hvor veteraner fra norsk jazzmiljø og norsk figurteater samarbeider.
I tråd med musikken.
I møtet mellom to ulike kunstuttrykk, hvor både jazzmusikerne og dukkespilleren er opptatt av å leke med sitt medium, oppstår det nye opplevelsessituasjoner for publikum.
Forestillingen er delt opp i frittstående episoder, og vi vil møte lille Håkon som lærer seg å sykle og trollet på jakt etter gull.
Åtte spennende band med unge, dyktige jazzmusikere er håndplukket til å delta i Jazzintro 2012, og i løpet av våren og sommeren vil disse spille på Jazzintros innledende runder på landets største jazzfestivaler.
finalen under Moldejazz 17. juli vil en jury bestående av noen av Norges fremste jazzmusikere kåre Årets unge jazzmusikere 2012. Dette bandet vil de påfølgende to år få en større lanseringspakke fra Norsk jazzforum og Rikskonsertene, i tillegg til et arbeidsstipend fra vederlagsbyrået Gramo på
150 000 kroner.
Årets finalister:
Duplex
Duplex ble etablert i 2009 og har utspring fra Norges Musikkhøgskole. Musikken er egenkomponert og baserer seg overveiende på låter der de improvisatoriske elementene omfatter forløp av melodisk, harmonisk og klanglig karakter. Duoen arbeider også med rene konsepter, og tar i bruk en del teknikker som bringer musikken opp mot samtidsmusikkens tradisjon. Instrumentenes tradisjonelle funksjoner blir utfordret og går i og om hverandre, men uten å forsøke å låte som noe som ikke finnes der, og med et ganske annet utgangspunkt enn i den amerikanske jazztradisjonen. Resultatet er blitt til et lyrisk, lydhørt og eksperimentelt lydlandskap som er like innbydende som det er utfordrende. Et ukonvensjonelt format med et særegent uttrykk!
Harald Lassen (Songdalen) - saksofoner, Christian Meaas Svendsen (Kongsberg) - kontrabass
Hanna Paulsberg Concept
Hanna Paulsberg Concept ble dannet våren 2010, sterkt inspirert av Wayne Shorter Quartets energiske og melodiske samspill. Etter hvert har bandet gjennom Paulsbergs originalkomposisjoner utviklet sitt eget uttrykk der lekent samspill og sterke melodier står i sentrum. Kvartetten består av fire unge musikere fra forskjellige steder i Skandinavia, som fant sammen på jazzlinja i Trondheim gjennom en felles forkjærlighet for vakre melodier, åpne improvisasjoner i satte former og "cookin´" jazz. I september 2011 kom kvartetten for alvor frem i rampelyset da de vant den prestisjefylte konkurransen Young Nordic Jazz Comets som blant annet Motif og PELbO har vunnet tidligere. Konkurransen fant sted på jazzklubben Fasching i Stockholm, og kvartetten fikk hevde seg mot dyktige band fra Sverige, Danmark, Island, Finland og Færøyene. I oktober 2011 vant kvartetten Jazzfest Ungs talentpris.
Hanna Paulsberg (Rygge) - saksofon, Trygve Waldemar Fiske (Frei) - kontrabass,
Hans Hulbækmo (Tolga) - trommer, Oscar Grönberg (Malmö) - piano
Mopti
Mopti er et band oppkalt etter Don Cherrys låt med samme navn, en låt han angivelig skrev da han besøkte byen Mopti i Mali. Da bandet Mopti så dagens lys for snaue fire år siden, ante ikke bandets fem medlemmer noe om dette – de visste bare at Don Cherrys låt var morsom å spille, og at den egnet seg godt som navn på gruppa.
Mopti er en jazzkvintett som søker inspirasjon fra tiden låten Mopti er fra: En fri tilnærming til musikk, og et ønske om å oppnå en kollektiv samhørighet i musikken. Et livslangt prosjekt som på veien gir seg til uttrykk i et vidt forskjellig spenn av låter og musikalske landskap. Mopti spiller både afroinspirerte låter, slik som den som har gitt navn til gruppen, men også andre låter hvor bandet søker etter å etablere et mer moderne utrykk, både ved hjelp av kompositoriske elementer, men også ved tidvis bruk av elektronikk. Bandet har utspring fra Norges musikkhøgskole.
Christian Meaas Svendsen (Kongsberg) – kontrabass, Andreas Wildhagen (Oslo) – trommer, David Aleksander Sjølie (Kløfta) – gitar, Kristoffer Eikrem (Molde) – trompet,
Harald Lassen (Songdalen) – saxofon
Moskus
Moskus er ikke akkurat minimalisme eller avantgarde, heller ikke ambient eller jazz. Den akustiske trioen har med sin særegne kjemi funnet fram til et unikt uttrykk. Lekenhet og kreativt samspill er noe av det som kjennetegner Moskus. De har vært på flere turnéer i Norge, og har hele veien fremkalt både latter, tårer og salighet hos publikum. Bandet har blitt trukket frem som et av de mest spennende bandene i Norge i dag. De har samarbeidet med Nils Økland og spilt dobbeltkonsert med Christian Wallumrød Ensemble. Alle medlemmene har studert ved Jazzlinja i Trondheim, og har allerede rukket å utmerke seg i det norske musikkmiljøet. Medlemmene har vunnet flere prestisjetunge priser, blant annet Young Nordic Jazz Comets (Hans), Statoils Sildajazzpris (Fredrik) og Oslo Jazzfestivals Young Star-pris (Anja).
Anja Lauvdal (Flekkefjord) - piano, Fredrik Luhr Dietrichson (Haugesund) - kontrabass, Hans Hulbækmo (Tolga) – trommer
KNYST!
KNYST! startet opp med å spille og komponere låter basert på enkle riff og sangbare melodier, men utforsker i dag mer komplekse kompositoriske strukturer og uttrykk. Likevel er frihet, åpenhet og sist men ikke minst lekenhet i fokus når de tar fatt på sine kompositoriske "skjeletter".
Mentalt er musikken dypt forankret i tradisjonen etter den amerikanske frijazzen fra 60-tallet, men dette er en mentalitet som KNYST! prøver å tilpasse vår egen tid. Komposisjonelt har musikken hentet mye inspirasjon fra samtidsmusikk og moderne komponister. Syntesen er en flytende, uttrykksfull musikk, som lyder upretensiøs og åpen innenfor klare men løse rammeverk.
KNYST! har bakgrunn fra Norges Musikkhøgskole.
Kasper Skullerud Værnes (Hamar) - saksofon, Christian Meaas Svendsen (Kongsberg) - kontrabass, Andreas Wildhagen (Oslo) – trommer
JON BALKE ER ARTIST IN RESIDENCE PÅ MOLDEJAZZ 2012
Pianisten og komponisten Jon Balke er Artist in Residence på Moldejazz 2012. Balke har helt siden han «slo gjennom» midt på 1970 tallet i Arild Andersen og Radka Toneff sine grupper vært en våre mest originale og innflytelsesrike musikere og komponister innen jazz og annen samtidsmusikk. I Molde vil vi få oppleve Jon Balke i fem – seks svært forskjellige musikalske konstellasjoner som viser hans store allsidighet og evne til å fordype seg i sitt musikalske materiale.
Pianisten og komponisten Jon Balke er Artist in Residence på Moldejazz 2012. Balke har helt siden han «slo gjennom» midt på 1970 tallet i Arild Andersen og Radka Toneff sine grupper vært en våre mest originale og innflytelsesrike musikere og komponister innen jazz og annen samtidsmusikk. I Molde vil vi få oppleve Jon Balke i fem – seks svært forskjellige musikalske konstellasjoner som viser hans store allsidighet og evne til å fordype seg i sitt musikalske materiale.
Jon Balkes virksomhet har alltid vært todelt; på den ene siden en søken etter maksimal spontanitet i musikken, ved å etablere band som er basert mer og mer på ren improvisasjon som vi møter i trioen Jøkleba, og på den andre siden en søken etter et komponert, gjennomarbeidet kammermusikalsk orkestralt uttrykk som vi vil møte i åpningskonserten på årets festival med prosjektet Siwan.
Jon Balke har gjort seg bemerket som solopianist blant annet gjennom utgivelsen «Book of Velocities» på ECM. Han har markert seg sterkt i mindre band som E’Olen, Masqualero, Sidsel Endresen Kvartett, Jøkleba og Batagraf. Men han er kanskje først og fremst kjent i en sentral rolle eller som leder av store band og prosjekter som Oslo 13, Jazzpunkensembelet, Magnetic North Orchestra, Magnetic Book og Siwan. Selv om jazz er fundamentet i Jon Balkes musikalske univers, har han alltid søkt inspirasjon fra andre musikalske kilder som folkemusikk fra ulike kontinenter, klassisk musikk, samtidsmusikk og rock!
Vi vil komme tilbake til hele programmet for Jon Balkes opphold som Artist in Residence på årets Moldejazz.
Skrapmetall, kasseroller, septikrør og avkapp av planker, kan man lage musikk på det? Ja; det kan man – og det skal Lars Sitter og Espen Aalberg - 2 profesjonelle slagverkere, vise oss!
Mye av det moderne slagverkutstyret som man i dag bruker i rocke-band, symfoniorkester og korps, stammer fra primitive slagverkinstrumenter, som har blir foredlet gjennom flere århundrer. Når «Junk» setter sammen treplanker, malingsbokser og annet skrapmetall får de instrumenter med store klanglige og rytmiske muligheter, som de kan spille melodiske og rytmiske melodier på.
Kultbandet JØKLEBA er tilbake!
Det tok ikke lang tid fra JØKLEBA startet i 1991 til de oppnådde kultstatus i det norske musikkmiljøet. Jon Balke, Per Jørgensen og Audun Kleive, tre av våre mest framtredende improvisasjonsmusikere dannet et uforutsigbart musikalsk kollektiv. På konserter og utgivelser utover 1990 tallet framførte de musikk som dels var basert på egne komposisjoner eller tema fra så forskjellige komponister som Lennon/McCartney, Gustav Mahler og Miles Davis. Musikken er totaltimprovisert, uten at det blir uforståelig eller vanskelig. Bandet skaper en helt egen groove, og de tre musikerne kjenner hverandre ut og inn går opp i en enhet i samspillet. Etter en pause på åtte år kom JØKLEBA tilbake med et brak under Vossajazz i 2011. Nå er de klare for å satse tungt på dette bandet og starten på denne turen skjer i Molde, der helt nye videoproduksjoner supplerer bandets musikalske uttrykk.
Jon Balke keyboards, Per Jørgensen trompet og vokal, Audun Kleive trommer
Gratiskonserter på Plassen - Kunstnersenteret.
Kjell Bjørgeengen arbeider i krysningspunktet mellom det musikalske og det visuelle. Installasjonene skapes i tett dialog med arkitekturen på stedet han arbeider, og han benytter seg av musikk som et billedskapende element. I utstillingen som festivalkunstner vil han vise nye grafiske arbeider og en serie videoverk. I samarbeid med Jazzfestivalen presenteres en serie med live video/musikk opptredener hvor Bjørgeengen arbeider med noen av sine nærmeste samarbeidspartnere. Resultatet av dette blir i sin tur en del av utstillingen.
KLEM I VEG er en glad gjeng som til tross for sine handicap både er dyktige og noen humørspredere av rang. De har gledet mange, mange tidligere, og nå er tida kommet for å smelle til under Moldejazz.
Den svenske trommeslageren Peter Danemo vokste opp med 60 og 70-tallets kreative rockmusik i det ene øret og jazz i det andre.
Grupper som Deep Purple, Cream, Led Zeppelin og Jimi Hendrix så på improvisation som en naturlig del av sitt musikalske uttrykk. Nå har Danemo tatt tak i Led Zeppelins store repertoar og arrangert musikken for sextetten LED som består av noen av Sveriges beste jazzmusikere. Peter Danemos kreative og personlige arrangement av Led Zeppelins musikk gir bandet rikelige muligheter til leken improvisasjon og utfoldelse.
Tre ganger spellemannprisvinner Lindstrøm er kjent som verdensledende innen sjangeren space disco.
Han lar seg inspirere av alt fra folkrock, funk, jazz og progrock til ny og gammel klassisk musikk. Men musikken han spiller er lett tilgjengelig, fengende og ikke minst dansbar. Ikke rart at engelske Piccadilly Records tror han snart tar overfor Ibsen og Solskjær som mest kjente nordmann i utlandet.
Louis Sclavis spiller klarinett og bassklarinett, og regnes som en av Europas mest kreative jazzmusikere.
De som har hørt ham i Molde tidligere, vet at konsertene hans er en stor opplevelse, og de som ikke har opplevd ham før bør benytte anledningen når han nå kommer tilbake med sin nye Atlas trio som straks er ute med innspilling på ECM. Med jazztradisjonen i bunn henter Sclavis inspirasjon fra klassisk, folkemusikk og populærmusikk i et stadig skiftende musikalsk landskap.
Vi kan glede oss til en intim kammerkonsert med massevis av sprut når Louis Sclavis Atlas trio går på scenen fredag under Moldejazz.
JOE LOVANO/DAVE DOUGLAS/JOEY BARON QUINTET - en hyllest til Wayne Shorter.
Saksofonist Joe Lovano og trompetisten Dave Douglas er mestere innen moderne jazz på hvert sitt instrumenter. I 2008 ledet Lovano og Douglas det anerkjente SFJAZZ Collective, da gruppen hyllet komponisten og musikeren Wayne Shorter. Dette ledet fram til Sound Prints et superlag der Lovano og Douglas har fått med Joey Barron, Lawrence Fields, og James Genus. På samme dag som Wayne Shorter spiller i Bjørnsonhuset, vil kvintetten til Lovano og Douglas framføre egne komposisjoner inspirert av Wayne Shorters musikk og nye komposisjoner som er utviklet i samarbeid med Shorter.
Malvin Nøsen Company, en ung “supergitarist” fra Fræna med sine venner skaper trøkk på Taket.
MANDARINSAFT
Nå er det virkelig noe for barna.
Mandarinsaft har holdt på i to år, og de skriver for barn og har hatt flere konserter både her i distriktet og i Trondheim/Trøndelag, der de er basert. Her har de i tillegg fått med seg gode medmusikere.
Maria Andreassen er en av Moldes svært lovende dansere. Med lang erfaring både i Studio 11 og i andre sammenhenger vil hun også i år glede jazzpublikummet, som hun gjorde det i 2011. Og som hun har gjort det i Streetparaden tidligere.
Marie Bergman er en sann Naust – Venn. Hun er representant for alle de nasjonale og internasjonale visesangere som besøkte Naustet Vårt.
”Naustet Vårt” og MoldeJazz inviterer til jubileumskonsert med Marie Bergmann som avslutning på en hel dag i Alexandraparken, samt utstilling på Molde Bymuseum i forbindelse med at det er 40 år siden ”Villveksten ved Veikanten” så dagens lys i 1972.
Hun spilte på Naustet Vårt i 1981, og avslutningsåret 1987. Alltid sprudlende og underfundig. Vi er glade for at nettopp Marie Bergmann kommer til denne Jubileumskonserten med Lasse Englund og Andrè Ferrari.
21 år gamle Maverick Sabre kan trygt omtales som en komet i den nye britiske soulbevegelsen.
Med sin svært særegne stemme gikk hans debutalbum «Lonely Are The Brave» gikk rett inn på 2. plass på albumlista i Storbritannia i midten av februar. Sabre betegnes som årets store håp i engelsk musikk og har av BBC 1`s Huw Stephens blitt omtalt som den ”mannlige Amy Winehouse”. Maverick Sabre har sterke forbindelser til hip hop-miljøet, og har vært med på plater med Professor Green og Chase & Status.
Dagsavisen om Maverick Sabre.
En samproduksjon mellom Teatret Vårt og Moldejazz.
Teatret Vårt og Moldejazz presenterer i samarbeid et overflødighetshorn av en åpningsforestilling. Prøvene startet denne uken og får première 14. juli, i forkant av årets Moldejazz.
14. juli 2012 åpner PLASSEN, midt i Molde sentrum. Her skal Teatret Vårt, Moldejazz, Molde Bibliotek, Kunstnersenteret Møre og Romsdal og Bjørnsonfestivalen sammen skape et av Norges mest moderne kulturbygg.
Med alle de nye teaterets virkemidler feirer vi PLASSEN med en visuelt spektakulær teaterkonsert hvor musikk, teater, litteratur og billedkunst blandes. Et nytt musikkverk, komponert for anledningen av Artist in Residence Jon Balke, står i sentrum av denne dadaistiske galla-aften. Teatret Vårts ensemble, 11 dansere, en hest, en hund og en robåt framfører deler og bruddstykker av multikunstneren Kurt Schwitters mangfoldige verk.
Kurt Schwitters flyktet fra nazistene til Norge og oppholdt seg på Hjertøya i flere perioder på 30-tallet. Fra 1937-40 bodde han fast på øya og det var her han skapte noe av sin tids mest moderne kunst. Han regnes for en av modernismens fedre. Hans livsverk spenner fra billedkunst til lyddiktning over litterære og dramatiske verker. Hans nysgjerrighet på å la kunstartene møtes i forsøk på å skape nye uttrykk og hans tilknytning til Molde, har gjort ham til en naturlig inspirator for PLASSEN.
Merz er en hyllest til kunstens og humorens avvæpnende kraft. Til individets frihet til å skape sine egne verdier. Til dadaismen. Til PLASSEN. Til livet.
MERZ!! er basert på tekster av Kurt Schwitters. Musikken er ved Artist in Residence, Jon Balke. Oversettelser er gjort av Carl Morten Amundsen og Vivi Sunde, men Uwe Cramer har regien og Thomas Bjørnager har ansvar for scenografi og kostymer.
Medvirkende i forestillingen er Jon Balke, Morten Qvenild, Christian Wallumrød, Vivi Sunde, Gøril Haukebø, Line Starheimsæter, Daniel Karlsson, Marianna Minesova og Birgit Berthold.
Molde Soul Children har skapt musikalske bølger med sin energi-gospel på Rådhusplassen tidligere, og de har deltatt i mange konserter både lokalt og nasjonalt. Leder: Lone Tynes Anderson.
Nytt spennende mestermøte!
Litt historikk:
Don Cherry: Amerikansk musiker (1936-1995). Kjent for å kombinere frijazz med bla rock, afrikansk og indisk musikk. Flyttet til Sverige i 1967.
Neneh Cherry: Svensk/britisk artist og stedatter av Don Cherry. Hun er kjent bla fra postpunkbandet Rip, Rig + Panic (fra 1981) som blandet frijazz med punkrock og funk, samt soloartist som med stor suksess blandet soul, pop og hiphop. Neneh Cherry har senere samarbeidet bla med Massive Attack, Gorillaz og CirKus.
The Thing: Norsk/svenk band. Platedebuterte i 2000 med The Thing en hyllest til Don Cherrys musikk. Bandet har siden gjort seg bemerket med å forene frijazz med garagerock, støyrock og afrikansk musikk.
Og nå:
Neneh Cherry & The Thing: Et helt nytt samarbeid mellom bandet The Thing og sangeren Neneh Cherry. Forvent en energisk blanding av ulike musikalske sjangre.
Kultbandet som ble en hit!
Dette er et band som har funnet en helt egen stil, der det kombinerer jazz med elementer fra en rekke andre musikalske verdener, som klassisk, folkemusikk og ulik populærmusikk. Musikken er blitt kalt zen-funk, men beveger seg over et stort dynamisk register, uhyre presist framført av et band som greier å groove gjennom skiftende og kompliserte taktarter. Etter mer enn ti år sammen har bandet opparbeidet et stort publikum internasjonalt, og trekker fullt hus på store scener mange steder i verden. Dette er musikk du blir trukket inn i – konsertene er en forestilling der ulike elementer settes sammen til en helhet med mange sider og farger, og bygges opp mot rytmisk levende avslutninger som swinger grassat.
Nils Petter Molvær er definitivt en av våre absolutt mest anerkjente og respekterte jazzmusikere.
Med albumet Khmer fra 1997 inntok Nils Petter Molvær en viktig posisjon i norsk og internasjonalt musikkliv. Molvær beveger seg i et musikalsk landskap der han henter inspirasjon fra jazz, ambient, house, electronica, break beats og elementer fra hip hop, rock og popmusikk. Molvær har uten tvil klart å skape sitt helt unike og særegne sound.
Til Moldejazz og Romsdalsmuseet kommer han denne gangen med sin faste trio. I tillegg til sin trio, jobber Molvær med landets fremste video- og lysdesignere. En konsert med Nils Petter Molvær er med andre ord også en sterk visuell opplevelse.
20. juli presenterer Moldejazz den verdensberømte artisten Norah Jones på Romsdalsmuseet. Norah Jones har, tross sin unge alder, rukket å vinne ni Grammy priser og en rekke andre prestisjetunge priser, samt solgt til sammen mer enn 40 millioner eksemplarer av sine plateutgivelser. Billboard Magazin har blant annet omtalt henne som tiårets viktigste jazzartist (2000 – 2009). Sammen med artister som blir lansert om kort tid, ligger det an til en festaften i Molde denne fredagskvelden i juli.
Ni ganger Grammyprisvinner Norah Jones til Moldejazz
Norah Jones er en folkekjær pianist, gitarist og sanger med tilhenger langt ut over jazzen. Musikken hennes betegnes som en blanding av jazz, soul, country og folk. Selv har hun sagt at hun ble besatt av jazz som 12-åring at hun har en stor forkjærlighet for musikken til Bill Evans og Billie Holliday og at Willie Nelson er hennes idol. Norah Jones debuterte i 2002 med albumet ”Come Away With Me” og har til sammen fem plateutgivelser bak seg. Våren 2012 er et nytt album ventet. Albumet har fått tittelen ”Little Broken Hearts”, og er produsert av Danger Mouse.
Norah Jones er født i Brooklyn, New York, og vokst opp i Texas. Hun er datter av den verdensberømte indiske sitar-spilleren Ravi Shankar og har studert jazz.
Padawan - Martin Abelvik, Produsent/DJ , Kjetil Amdam, Bass,
Magnus Grønningsæter, Tromme
http://www.thomaslehn.com/view/lole_01.html
Onsdag 18. juli er det duket for en fantastisk R&B, Soul og Bluesdag på Moldejazz. På Romsdalsmuseet presenteres Janelle Monaé, Gary Clark Jr. og Maverick Sabre. Det blir med andre ord en stjernespekket konsertaften for unge mennesker i alle aldre.
Janelle Monáe (USA)
R&B/soul artisten som Vouge Magazine har omtalt som different kind of diva” er klar for Romsdalsmuseet og Moldejazz. Musikalsk er Monáe ingen hvermansen, Hun blander R&B og hip hop med indierock og avsindig funky rytmer og resultatet av hennes fremføringer og produksjoner ender alltid opp som noe helt for seg selv. Til Moldejazz kommer hun med stort band, dansere og mengder av energi som hun er kjent for å dele med sitt publikum. I august 2011 leverte hun en fantastisk konsert på Øyafestivalen. Kritikerne og publikum var over seg av begeistring. Terningene viste stort sett femmere og seksere og NRK Lydverket gikk så langt som å kalle hennes opptreden i Oslo for ”muligens Sjøsidens beste konsert noensinne”. Under Nobelkonserten i november var hun en av toppnavnene og gjorde et forrykende show sammen med KORK. Se opptak fra Nobelkonserten her.
Gary Clark Jr (USA)
Gitaristen Gary Clark Jr. fra Austin, Texas, har blitt omtalt som bluesens redningsmann. Han spiller en blanding av blues, rock, R&B og soul. Noen sammenligner han med Jimi Hendrix og Stevie Ray Vaughan, andre med Lenny Kravitz og John Lee Hooker. Gary Clark Jr. har fått en rekke utmerkelser i hjembyen Austin, Austin’s Best Blues Musician, Best Blues Band, Best Blues Artist og Best Electric Guitarist. Rolling Stone Magazine omtaler han som “the best young gun”. Og mannen har ennå ikke rundet 30!
21. februar 2012 spilte han Muddy Waters klassikeren "Catfish Blues" I Det Hvite Hus for Barack Obama, 18. juli kan du oppleve han live på Romsdalsmuseet når han spiller I Norge for første gang!
Se Gary Clark Jr på Youtube her.
Maverick Sabre (UK)
21 år gamle Maverick Sabre kan trygt omtales som en komet i den nye britiske soulbevegelsen. Med sin svært særegne stemme gikk hans debutalbum «Lonely Are The Brave» gikk rett inn på 2. plass på albumlista i Storbritannia i midten av februar. Sabre betegnes som årets store håp i engelsk musikk og har av BBC 1`s Huw Stephens blitt omtalt som den ”mannlige Amy Winehouse”. Maverick Sabre har sterke forbindelser til hip hop-miljøet, og har vært med på plater med Professor Green og Chase & Status.
Moldejazz har tidligere lansert: Artist In Residence Jon Balke, Norah Jones, Wayne Shorter Quartet, The John Scofield Hollowbody Band, Susanna Wallumrød/Giovanna Pessi og Sweet Honey In The Rock.
Tredagerspass for Romsdalsmuseet og Kulturrabatt for ungdom blir lagt ut om kort tid.
Flere artister til årets festival vil bli lansert om kort tid.
Moldejazz arrangeres fra 16. – 21. juli 2012.
RED HOT er allerede veteraner i Alexandraparken og presenterer førsteklasses rockabilly, kruttsterk rythm & blues, intens funk og svingende jazz.
Fremført med entusiasme fra ti etter hvert samspilte herrer, uklanderlig oppdresset i svart med matchende slips i rødt. Vi aner musikalske påvirkninger av storheter som Delbert McClinton, The Blues Brothers og Blood, Sweat & Tears, i tillegg til en solid porsjon soul/Motown-inspirasjon. Red Hot har på få år tatt det vanskelige steget fra å være unge og lovende på hjemmebane, til å få sitt definitive nasjonale gjennombrudd.
............................
.........................
Seun Kuti er yngstemann i den musikalske afrobeat Kuti-klanen.
Seun Kuti turnerer med faren, Fela Kuti, sitt gamle band. Han fører farens arv videre i spissen for sitt orkester Egypt 80. På repertoaret står gjerne mange av farens best kjente låter. Kuti styrer sitt band med raus og myndig hånd, med karisma og rytmeeksplosjoner, med politisk retorikk og primale drifter. Han har gjort mange av farens hits til sine egne, men etter platedebuten i 2008, har Kuti også i stadig økende grad bevist at han står trygt på egne ben gjennom eget materiale. Seun Kuti og Egypt 80 sin musikk starter i hjerteroten, forplanter seg nedover i danseføttene og er hele tiden brutalt funky.
Til Moldejazz og Romsdalsmuseet kommer Seun Kuti med et 15 manns stort band.
......................
Solberg Spellemannslag fant hverandre på Toneheim Folkehøgskole. Men tror du de spiller folkemusikk? Gjett om igjen…
Solveig Fjellsjø har tidligere vunnet «Scenen er din» i Molde, og er blitt en enda dyktigere sangerinne.
THE SOUL REBELS ble av New York avisa Village omtalt som “The missing Link” mellom Louis Armstrong og Public Enemy!
Bandet forener med andre ord hip-hopens tøffe trøkk og følsomhet og brass band tradisjonens funk og de inviterer alltid publikum til fest! De framfører en herlig mix av originalkomposisjoner og låter av Stevie Wonder, Neil Young og Eurythmics! I løpet av de siste årene har de spilt på jazzfestivaler i Europa og USA og vært supportband for Metallica! Soul Rebels gjør sin norgesdebut i Molde i juli.
Spectrum Road kom opprinnelig sammen som band for å hylle musikken til den legendariske trommeslageren Tony Williams (1945 - 1997), spesielt hans periode med gruppa Lifetime som var aktiv gjennom første del av 1970-tallet.
Spectrum Road kom opprinnelig sammen som band for å hylle musikken til den legendariske trommeslageren Tony Williams (1945 - 1997), spesielt hans periode med gruppa Lifetime som var aktiv gjennom første del av 1970-tallet. En blanding av rock, R&B og jazz med en pågående gitar i groovy fusion-tradisjon, sugende el-bass, svingende orgel istedenfor piano og altså en verdensmester bak trommene var rammene for Lifetime. Jack Bruce var medlem av Lifetime en periode, etter de hektiske to-tre årene som bassist, vokalist og låtskriver i rockehistoriens første superband, Cream, vispet sammen av Eric Clapton, Ginger Baker og altså Jack Bruce. Ideen til Spectrum Road kom opp i 2003, da Bruce samarbeidet med gitarist Vernon Reid, som de fleste nok vil huske som synlig frontmann i rock/funk-bandet Living Colour. John Medeski er en tredel av jazztrioen Medeski, Martin & Wood, som har gjort stor suksess over hele verden de siste årene. Cindy Blackman Santana er mest kjent for sine mange år i bandet til Lenny Kravitz og samarbeidet med ektemann Carlos Santana, men er også en habil trommeslager i rene jazzsammenhenger, og har, ikke uventet, nettopp Tony Williams som sitt store forbilde.
Virtous lidenskap.
Den italienske pianisten Stefano Bollani er i ferd med å bli en av jazzens nye stjernenavn.
Mange vil huske ham fra ellevilt samspill med bl.a. Stian Carstensen på Kulturhuset for noen år siden. Siden den gang her Bollani blitt en ettertraktet musiker, så opptatt på festivaler verden rundt at det nærmest er kø for å hyre ham.
Grunnen er enkel: Bollani er en gudbenådet pianist. Mange pianister har fantastisk teknikk, også Bollani, men spørsmålet er hva man bruker den til. Her er Bollani spesiell i sin blanding av tøff, dampende swing i amerikansk tradisjon, var europeisk musikklyrikk, italiensk temparement, patos og lidenskap – alt formidlet med et anslag og en klangbehandling få gjør ham etter. Når mannen i tillegg er en formidler av rang med humor som nærmer seg Victor Borge, er det ikke å undres over at han fyller store konsertsaler verden over.
Den høyt respekterte tyske komponisten og multi-instrumentalist Stephan Micus gjorde sin første reise til Orienten da han var 16 år siden har han fortsatt å reise verden rundt.
Han har studert musikalske teknikker i India og Japan og han har bygd opp en stor samling etniske instrumenter fra alle kontinenter. Han har siden reist rundt i verden. Han tilbrakte lange perioder av gangen studere gamle musikalske teknikker i India og Japan, og samlet en rekke etniske instrumenter tidligere ukjente i Vesten. Hans innspillinger for ECM er i hovedsak reiser innsats der illusjonen av en ensemble er skapt av komponistens omfattende overdubs. Micus 'intensjon er ikke å spille disse instrumentene i henhold til tradisjonen, men å kombinere uttrykksmåter fra hele verden på nye og spennende måter. Selv om han noen ganger skaper lydene du vil sverger var et resultat av elektroniske keyboards, er Micus en akustisk purist som ofte utvikler ukonvensjonelle ytelse teknikker på etniske instrumenter. Han slapp Garden of Mirrors i midten av 2000, med Desert Dikt og Koan både etter et år senere. Micus fortsatte å bli opptatt, slipper Mot Wind i 2002, Life i 2004, og On the Wing i 2006, som alle holdt sin flerkulturelle og multi-instrumental stil intakt.
Kultgruppe som har nådd stjernestatus
Da den nå Grammynominerte gruppa besøkte Moldejazz i 1991 var den ganske ukjent. Siden har den gjort stor suksess og framtrer i dag for fulle hus på scener som Carnegie Hall og Kennedy Center, og i juli – nok en gang i Molde Domkirke under Moldejazz.
Sweet Honey in the Rock ble etablert i 1973, og er en a capella gospel/spiritualgruppe med nogo attåt – med mye attåt. Ikke bare musikalsk – der sangene fra svart kirketradisjon suppleres av bl.a. reggae, afrikanske chants og blues – men også tekstlig – der gruppa i tillegg til det åndelige budskapet kommer med klare meldinger om kampen for rettferdighet over hele kloden. Gruppas ledemotiv er: We salute the women of the world and their fight for freedom and equality.
En konsert med Sweet Honey in the Rock er en opplevelse på mange plan, der fem flotte afroamerikanske damer visuelt, musikalsk og tekstlig gir publikum en helt særegen forestilling. Rytmer, klanger og farger går opp i en høyere enhet, eller som Fort Worth Star Telegram skriver: This ensemble is Gold Standard, their voices are all fabulous, and they unite to create a sound so smooth, pure and homogenous that it does not seem humanly possible.”
Dette er mer enn en ordinær gospelkonsert; gospelpublikummet vil finne en spennende variant av musikken de elsker, mens mange som er fremmed denne typen musikk, i Sweet Honey vil oppdage kvaliteter de ikke visste lå der. Det er gått mer enn tjue år siden gruppa begeistret Moldejazzpublikum sist, så dette er noe du må høre nå, fordi ettertraktete Sweet Honey in the Rock også i framtida være en sjelden fugl på europeiske scener.
www.sweethoney.com
Podcast med Sweet Honey in The Rock. Intervju med damene som forteller om seg selv og inspiratorer som Miriam Makeba, Nina Simone og Odetta. Podcasten inneholder også lydklipp.
Take Five: Europa er et nytt og viktig talent utviklingsprogram som skal gi noen av Europas mest lovende nye jazzmusikere en spennende mulighet for å videreutvikle seg.
Ti musikere, to fra hver av landene Polen, Nederland, Frankrike, England og Norge var samlet ei uke i Kent i februar. Her fikk de muligheten til å spille sammen og jobbe med nye komposisjoner under ledelse av John Surman. Samarbeidet resulterte i Take Five; Europe Collective et ensemble bestående av noen av de mest lysende talentene i Europeisk jazz. I løpet av året skal de spille på fem sentrale jazzfestivaler i Europa. Sjekk ut framtida i europeisk jazz!
Talking People, soul og r&b fra Stavanger. Har deltatt ved Moldejazz også tidligere, men har nå skiftet navn…og bitt enda bedre!
Da bassist Ole Morten Vågan vant DnB-Nor prisen på Kongsberg Jazzfestival i 2009, fikk han sette sammen sitt personlige drømmeband , resultatat ble The Deciders!
Med sentrale musikere fra tre hotspots for improvisert musikk, Berlin, Stockholm og Oslo, er The Deciders et tverrsnitt av europeisk impro- og jazzmiljø anno 2012. Berlinduoen Rudi Mahall og Alex Dörner er blant sin generasjons mest bejublede improvisatører, og har hatt en imponerende konsert- og plateproduksjon de siste to tiårene, men også hver for seg har de satt dype spor i Berlins musikkmiljø. Svenskene Fredrik Ljungkvist og Jon Fält er blant de mest anerkjente og særegne musikere i Norden i dag, og har henført publikum over hele verden i med sterke band som Atomic og Bobo Stenson Trio. Bassist Vågan har i et-og-et-halvt tiår spilt med band som MOTIF, Bugge Wesseltofts NCOJ og noen dusin andre.
I 2011 gjorde ensemblet sin første turne i Norden til strålende kritikker. Det er flere turneer og plateinnspilling i vente, og vi gleder oss ti å presentere The Deciders i Molde!
The Jazzcorpse er en jazz- og funkkonspirasjon mot kjedsommelighet, for her blir det bare moro. Gjengen har spleiset seg sammen gjennom studier i Kristiansand,og nå skal de vise hvorfor de fortsetter med dette. For dette kan de!
John «Sco» Scofield har i nærmere førti år vært en av jazzens mest sentrale gitarister. Nå har han satt sammen et nytt band The Hollowbodies der han lar seg utfordre av en annen av jazzens store gitarister Kurt Rosenwinkel.
John Scofield markerte seg på 1970 tallet hos Charles Mingus og Gary Burton, før han startet sin egen trio med Steve Swallow og Adam Nussbaum. Gjennom dette bandet ble Miles Davis oppmerksom på hans kvaliteter og «Sco» var med på flere plateinnspillinger med og et utall konserter med Miles, blant annet i Molde i 1984 og 1985. John Scofield har en tydelig identitet som gitarist og han setter sitt klare preg på de prosjektene han medvirker i, enten det er i samspill med Bugge Wesseltofts New Conception of Jazz, gospel med Mavis Staples eller New Orleans inspirert R&B med Piety Street Band. Med The Hollowbody Band utvider han paletten ytterligere.
Sidneytrioen The Necks har eksistert siden midten av åttitallet og har gitt ut 18 album, med låter som stort sett fyller en hel CD.
De tre medlemmene har karrierer hver for seg innen pop, hardcore og mer konvensjonell jazz, men som The Necks er de noe for seg selv. De forfekter en slags maksimalistisk minimalisme. Der framføringene begynner med et lite musikalsk fragment, som så utforskes og utdypes innen harmoni, rytme og melodi den neste timen av hele trioen. Musikken er hele tiden i utvikling, og hvert øyeblikk er blitt sammenlignet med en juvel, som slipes og perfeksjoneres, så hele stykket til slutt blir et smykke; helheten som består av alle delene.
Til tross for vekslende besetning - helt fra starten i 1992 har The Real Thing hatt samme vinnerformelen på scenen: Amerikansk orgel/gitar-basert souljazz med røtter tilbake til storheter som Jimmy Smith, George Benson og Wes Montgomry.
I tillegg henter de solide doser inspirasjon fra swing, blues, soul, latin og funk. Slikt blir det knallgod klubbjazz av. Med nærmere ti plateutgivelser og godt over 1000 konserter som ballast, har The Real Thing gjennom årene fått en stor tilhengerskare over hele Skandinavia, også utenfor den rene jazzmenigheten.
Keith Rowe, John Tilbury, Kjell Bjørgeengen.
To av pionerne i engelsk samtidsmusikk og årets festivalkunstner Kjell Bjørgeengen i et sjeldent mestermøte der musikalsk og visuell improvisasjon møtes. Rowe og Tilbury var sentrale medlemmer i AMM, et band som utviklet en egenartet sound basert på Keith Rowes særegne spill på liggende gitar og elektronisk bearbeiding av dette. Pianisten John Tilbury har ved siden av friimprovisasjon vært en viktig tolker av musikken til John Cage og Cornelius Cardew. Bjørgeengen arbeider i krysningspunktet mellom det musikalske og visuelle. På den ene siden omformer han sine bilder til partiturer som musikerne arbeider ut fra. Dels omskaper han de musikalske inntrykkene han får til lydgenerert live video. Gå ikke glipp av denne enestående muligheten til å se og høre tre mestere på samme scene.
Tord Gustavsen har en særegen spillemåte, og skaper kreativ og lyrisk musikk som utfordrer skillet mellom moderne og tilgjengelig jazz.
Terje Mosnes i Dagbladet skrev følgende om Tord Gustavsens nyeste plate – «The Well»: Folketone- eller gospelinspirerte melodier med stillferdig alvor og en kraft som dirrer mer enn den roper; luft og pauser som lar nyansene leve, det være seg i form av Gustavsens utrolig myke, men likevel så hele anslag og hyperbevisste klangbehandling, Eilertsens stille pizzicatodriv og mørkvarme buestrøk, Vespestads store klangpalett og diskrete, men aldri hvilende framdrift eller Brunborgs finstilte tenor, uttrykksfull og smidig som en veløvd menneskestemme og uten å bære fram en likegyldig tone. Sånt blir det vakker musikk av.
Postrockpionerene som har tatt arven fra Soft Machine og Miles Davis, kommer for første gang til moldejazz.
Chicagobandet Tortoise blir regnet som pionerer innen postrocken, en betegnelse på musikken til band som bruker instrumenteringen til rockeband, men er mer opptatt av klang og flater, enn riff og vokalbruk, som i tradisjonell rock. Tortoise har røtter tilbake til andre band som Velvet Underground, Miles Davis (In a silent way) og Soft Machine. I Norge har et band som Jaga Jazzist hentet mye inspirasjon fra Tortoise.
Engelske Andy Sheppard har i flere tiår vært en av de mest aktive og etterspurte musikerne i moderne europeisk samtidsjazz, både som utøver og komponist.
Samtidig som han har stått på ulike scener verden over med berømtheter som Carla Bley, George Russell og Gil Evans, har han hatt en imponerende karriere på egen hånd med nærmere 20 plateutgivelser i eget navn. I år kan du høre ham på Moldejazz – med det spennende og utfordrende trioformatet saxofon, bass og trommer.
Wayne Shorter er en av den moderne jazzens største saksofonister og komponister. Han gjorde en uforglemmelig konsert i Molde i 2007. Nå kommer han tilbake til Molde og Bjørnsonhuset med sin kvartett som regnes som et av de aller beste småband i dagens jazz.
Wayne Shorter Quartet featuring Danilo Perez, John Patitucci, Jorge Rossy.
Gjennombruddet kom med Art Blakeys Jazzmessengers, han var sentralt medlem i Miles Davis Quintet og startet Weather Report sammen med Joe Zawinul. Som komponist, arrangør og musiker har Wayne Shorter satt sitt personlige stempel på utallige band og plateinnspillinger. I en alder av 78 år framstår Wayne Shorter som en vital musiker som videreutvikler sitt musikalske uttrykk sammen med et svært
Yngve and His Boogie Legs vant 2011’s Union Blues ved Notodden Bluesfestival. I år er de her, og de vil garantert male Taket blått med sin spenstige musikk. Yngve and His Boogie Legs dukker opp for sin siste konsert I Molde under festivalen, og denne gangen gir de jernet en hel time.
Charles Mingus - Don Cherry- Carla Bley - Jelly Roll Morton - Louis Armstrong - Ytre Suløen-sounden
Mandag og tirsdag under årets festival gjester den energiske gitaristen, vokalisten og låtskriveren Amund Maarud Alexandraparken. Med fullt band og et fyrverkeri av et sceneshow blir det trøkk til langt ut i de sene nattetimer.
Amund Maarud har siden sent 1990-tallet etablert seg som en av de mest markante musikerne på bluesscenen, både i inn og utland. Han er kjent av mange som en eminent gitarist og har høstet lovord fra både publikum og presse. Maarud ble allerede i 2003 nominert til Spellemansprisen i kategorien blues/country for albumet "Ripped, Stripped & Southern Fried" , backet av bandet Amund Maarud Band.
Etter dette startet han bandet "The Grand" som besto som hadde den samme besetningen som Amund Maarud band, men med en litt mer "rocka" innpakning. Dette bandet gav ut ett album.
Bror Henrik spiller trommer og har vært med på alle prosjekter. I 2010 dannet de duoen Morudes, men også samtidig et nytt prosjekt, et soloprosjekt, der han har med seg broren Henrik på trommer, Simen Aanerud på piano og Bendik Brænne på barytonsaksofon. For soloalbumet "Electric" mottok han i 2011 Spellemannsprisen i klassen blues. Allerede året etter ble han på nytt nominert i samme klasse for albumet "Dirt
Den polsk-tyske saksofonisten Angelika Niescier har det siste tiåret markert seg sterkt i tysk jazz og er nå ferd med å nå et større publikum i resten av Europa og USA. Nå får vi endelig høre henne i Molde.
Hun er en ambisiøs musiker med grenseløs energi, en saftig tone og virtuos teknikk, der hun forener noe av John Coltrane sin intense kraft og den intellektuelle kontrollen til Steve Coleman og Anthony Braxton. På hennes nyeste utgivelse «Quite Simply» som tyske JazzThing kåret til årets plate i Tyskland i 2011 opplever vi også Angelika som en komponist i sterk utvikling. Til konserten i Molde har hun med seg sin faste bassist gjennom mange år Chris Tordini og hun får anledning til å realisere drømmen om endelig å få spille med trommeslager Nasheet Waits.
I 2012 ble hun tildelt SB1 SMN Jazztalent og Geir Digernes Minnepris. I år skal hun stå på scenen her i Molde for å bergta publikum med sitt enorme vokale spenn og overskudd.
Anja Eline Skybakmoen har i flere år gjort seg bemerket i band og prosjekter som «Eplemøya Songlag», «Pitsj» og «Aphrodisiac», men denne gangen skal hun stille opp med eget materiale og eget band. Artisten som har et vidt spenn av referanser, fra jazz og annen improvisatorisk musikk til soul og pop , synes det er vanskelig å bås-sette musikken sin.
«Jeg er veldig opptatt av at musikken i seg selv skal være begrensende, men ha muligheter på tvers av sjangre. Jeg verdsetter rytmikk, og vil at den skal være førende i musikken min. Groovet eller beaten skal være slik at det føles dansbart. En av inspirasjonskildene mine er Erykah Badu, og hennes måte å forme musikk og sterk rytmikk.»
Anja Eline, som er utdannet ved Musikkhøgskolen i Oslo, forteller at prisen hun mottok på Moldejazz i fjor fikk fart i planene om å få gitt ut en plate, noe som har vært målet lenge.
«Jeg jobber litt seint, skjønner du», sier hun og ler. «Det å lage kunst tar litt tid og pengene gjorde at tankeprosessen måtte gå litt raskere. Jeg fikk rett og slett et spark bak». Allerede 12.april i år slapp hun den første singelen sin «Glorious People».
«Dette er bare en smakebit på hva som venter på albumet som skal slippes til høsten», sier hun og legger til at hun ikke vet helt sikkert når slippet er.
«Konserten i Molde kommer til å være preget av musikken fra det kommende albumet, og jeg gleder meg til å få presentere dette for publikum.»
Med seg på plata, men også på konsertene, har hun tatt med seg gode venner fra studietiden i Oslo og som for første gang ble samlet som band til eksamenskonserten hennes.
«Dette er ikke bare dyktige musikere, men også veldige gode venner. Det var disse jeg ville jobbe med for å få det beste resultatet, og jeg er veldig fornøyd med det».
En billett, to konserter: Beady Belle / Hedvig Mollestad Trio
Beady Belle har nettopp avsluttet en to ukers på Europa-turné, med stor suksess! Hennes nye album "Cricklewood Broadway" med tekster basert på romanen «hvite Tenner» av Zadie Smith har fått strålende omtale av en samlet musikkpresse.
Beady Belle mixer soul, funk, pop og jazz på en måte som ingen andre gjør det. Det låter tøft på CD og vinyl, men det er på konsertene bandet virkelig tar av! Da Beady Belle spilte på Moldejazz sist, begeistret hun et stort publikum på Romsdalsmuseet, nå regner vi at mange ønsker et gjensyn med en stor artist når bandet avslutter årets konsertrekke på Plassen.
Hos Bill Frisell kan jazz være country, klassisk samtid eller rock - det spørs hvilken dag det er og hvem han spiller sammen med.
Da Arild Andersen skulle sette sammen drømmebandet sitt til konsert på Moldejazz i 1981 valgte han Bill Frisell som gitarist. Musikken ble dokumentert av ECM på LP-en "A Molde Concert", senere gjenutgitt på CD. Året etter var Frisell her med Jan Garbareks gruppe, og siden har han vært en hyppig Moldegjest, bl.a. på den berømmelige konserten med John Zorns Naked City i 1991. De siste tiåra har Frisell imidlertid vesentlig selv satt sammen et utall band med forskjellige uttrykk og gitt ut flere plater med mer variert innhold enn kanskje noen annen gitarist i samme periode. Tross all variasjon har han utviklet et stilskapende særpreg som har påvirket en hel generasjon instrumentkolleger. Med sin veksling fra viril råskap til underfundig kontemplasjon er Frisell en gitarist som alltid leverer kvalitetsmusikk.
Til Moldejazz norgespremierer han gruppa Big Sur Sextet, der hans egne gitarer suppleres av trommeslager Rudy Royston, og to av de mest markante personlighetene i dagsaktuell jazz med åpning mot samtidsmusikk, bratsjist Eyvind Kang og cellist Hank Roberts. Fiolinisten Jenny Scheinman er etter flere års samarbeid med Frisell i ferd med å skape også en egen karriere, og får i Big Sur følge av kollega Carrie Rodriguez. Det loves sjangerovergripende musikk med særpreg og et mangslungent uttrykk
Bryan Ferry and The Bryan Ferry Orchestra kommer til Moldejazz 19. juli og gjør sin eneste konsert i Skandinavia i sommer. Bryan Ferry vil presentere låter fra hele sin lange karriere som soloartist og vokalist i Roxy Music og fra den nyeste utgivelsen The Jazz Age. På Romsdalsmuseet vil Bryan Ferry gjøre en todelt konsert der tilsammen 12 musikere utgjør både et jazz - og et rockeband.
Siden utgivelsen av sin første plate med Roxy Music i 1972, har Bryan Ferry hatt status som en av de mest innovative og coole låtskrivere og sangere i pop og rock. I over førti år har han vekslet mellom å være soloartist og sentralt medlem i Roxy Music. I begge karrierer har han skrevet og framført låter som «More Than This», «Avalon» og «Slave to Love» som har nådd ut til et stort publikum verden over.
Som kunstskolestudent uttrykte Ferry ofte sin begeistring for jazzikoner som Charlie Parker og Billie Holiday og i fjor høst ga han ut plata «The Jazz Age» med The Bryan Ferry Orchestra. Her framføres kjente låter fra hele Bryan Ferry sin karriere i arrangementer i 1920-talls jazzstil. Plata fikk strålende mottagelse i alt fra The Observer til Pitchfork.
Musikken fra plata har en sentral plass i nyinnspillingen av åpningsfilmen på årets filmfestival i Cannes, «The Great Gatsby» med Leonardo DiCaprio i hovedrollen.
Powertrioen Bushman's Revenge feirer tiårsjubileum i år, med denne store klubbkonserten på Moldejazz.
Bushman's Revenge henter ubeskjedent inspirasjon fra like mye hard rock, som fri jazzmusikk. Og omtaler finner det ofte nødvendig å nevne en rekke storheter fra et bredt utvalg av legendariske artister og band, for å fortelle hvordan Revenge høres ut. Men grunnen til at skribentene finner dette nødvendig er kanskje like mye at Bushman's Revenge har funnet sin egen stil, og først og fremst er, og høres ut som Bushman's Revenge! Forstå for all del ikke det som at de er kjedelige. De er alt for dyktige komponister og musikere til å falle i den fellen. For ikke å nevne den enorme energien de legger inn i musikken.
Før de inviterer publikum til tiårsbursdag med gjester påscenen under Moldejazz, gir de ut sitt sjette album 20.april: "Electric Komle - Live!" på vinyl påRune Grammofon. Lpen er innspillt under en konsert hos Storyville Jazz Club i Molde i Mai 2012
Charles Lloyd er en av jazzens unike personligheter. På sekstitallet gjorde han "Forest Flower", med bl a Keith Jarrett, en av de første jazzplatene som solgte over en million eks.
Bandet hans var blant de første jazzgruppene som spilte på legendariske Fillmore Auditorium i San Francisco. I det han var i ferd med å bli jazzens nye superstjerne, trakk Lloyd seg bort fra en stressende musikkverden. Etter ti år nærmest i isolasjon var han tilbake, og har siden vært blant jazzens mest profilerte bandledere. Tonekvaliteten er en viktig del av Charles Lloyds musikalske signatur, på samme måte som hos tidligere storheter som Lester Young og Ben Webster . I dagens jazz har sound til dels kommet i skyggen av teknikk, men som Lloyd sier: "Without a good sound, all those notes don't really mean anything". Til Bjørnsonhuset 17. juli kommer Lloyd med bandet "Sangam", som har fått strålende kritikker overalt.
Tre flotte musikere som alle har tilknytning til New Orleans kommer til barnaZmoldejazz med
et sammensatt program med karibiske, kanadiske, amerikanske og europeiske ingredienser.
Ikke bare den tradisjonelle musikken, men også den fascinerende kulturen og historien til New Orelans får dere oppleve gjennom Tricia, Paul David og Kåre. Tricia Boutté og Kåre Nymark jr. - to velkjente navn i tradisjonell jazzsammenheng, blant annet fra fantastiske konserter Ytre Suløens jazzensemble har slått seg sammen med seg en av de mest brukte pianistene i New Orléans, nemlig Paul David Longstreth.
Ung kvartett med mentor på topp
ESP er et kollektiv med utspring i et initiativ fra moldegitaristen Espen Bjarnar. Gruppa kom med sin første cd i vår.
En annen moldenser, Arne Torvik, spiller piano og keyboards, mens Bjarnars studiekamerat fra jazzlinja ved NTNU, svenske Tomas Järmyr, spiller trommer. En annen studiekamerat, Dan Peter Sundland, bidrar til bandets særpregede uttrykk gjennom usedvanlig personlig elbasspill. På toppen av dette - eller i bånn, om du vil - ligger far sjøl, inspirasjonen for mange oppvoksende jazzmusikere, barytonsaksofonisten John Pål Inderberg, en veteran som bare blir bedre og bedre.
Hedvig Mollestad fikk Sparebank 1 - talentpris i 2009 og brakdebuterte med trioen sin på Moldejazz året etter. Med to CD/vinylutgivelser som har fått toppkarakterer i blant annet Mojo, Uncut og The New York Times er hun og trioen klar for Moldejazz igjen. Dette er et samspilt og hardtslående band og Hedvig har utviklet seg til en skikkelig riff-meister som kombinerer en klassisk, tung bluesrock-tilnærming med skarp og progressiv jazz - noe som har fått anmeldere til å trekke frem gigantiske gitarnavn som Jimmy Page, Tony Iommi, Sonny Sharrock og John Scofield.
Nå skal det svinge! Hizzigbops er en fin samling av flere musikksjangere; Jazz, Bebop og Rock'n Roll.
Kanskje blir det RockabillieBop eller swingjazzsrock'n'roll også? Visjonen til Hizzigbops er bebopjazz for barna og swingrock til smårollingene. Bopklassikere og glansnummere innen Rocka-billie kommer som perler på en snor.
Jam 17/18/19/20 juli på Storyville
Vi har inngått et samarbeid med jazzlinja ved NTNU og har engasjert to musikere som nylig tok sine bacheloreksamener til å være verter og organisere årets jam.
Kjartan Gullikstad og Ole Mofjell har studert sammen i flere år og er aktive i Trondheims jazzmiljø. Begge jobber med en rekke band og prosjekter i og utenfor Trondheim. Ole har de siste to årene arrangert bl.a. PØKK og DokkJammen i Trondheim. De har engasjert en rekke musikere til å være med og håper at andre spillesugne musikere som er i Molde vil bidra til minnerike jamsessions i Storyville!
Storyville (PLASSEN), 24:00, 18 år leg. plikt. Billetter selges i døren
Helt siden pianisten Jason Moran entret musikkscenen på slutten av 1990-tallet har han vist seg som noe langt mer enn en fantastisk utøver. Han er en reflektert og til tider provoserende tenker, en musiker som stadig vekk tar nye sjanser og som peker ut nye veier og retninger i dagens jazz. Moran har markert seg som en pianist uten tekniske begrensinger, han er en strålende improvisator, en spennende komponist og arrangør og en bandleder med særlige kvaliteter. Som Artist in Residence kommer vi til å få møte Jason Moran på fem konserter som viser ulike sider ved hans store talent.
Åpningskonserten «In My Mind» er en multimedial konsert og er Jason Moran sin hyllest til og utforsking av musikken til en av hans største inspirasjonskilder, pianisten Thelonious Monk.
Bandwagon er Jason Morans faste trio gjennom mer enn ti år. Trommeslageren Nasheet Waits er mannen "alle" vil spille med, men tross dette har han hele tiden prioritert Morans trio høyt. Sammen med bassist Tarus Mateen og Moran selv bidrar han til et band som Bjørn Stendahl i Jazznytt beskriver slik: - musikerne bryter inn i hverandres sololøp.....uortodokst formskapende...og fordi de kjenner hverandre så godt blir dette svært vellykket.....i et energisk og bluesmettet uttrykk.
Moran avslutter Moldeoppholdet med konsert i Molde Domkirke sammen med sin kone, sangeren Alice Hall Moran. I tillegg er ytterligere to konserter under planlegging.
Artist in Residence Jason Moran møter Tys Tys-vokalist og energisk skandinavisk trio.
Den dansk-/svensk-/norske trioen Andratx spiller akustisk moderne hard melodisk jazz, med røtter i sekstitallet. De er kjente for sine engasjerende konserter, der de spiller både egne komposisjoner og låter fra ganle mestere. På denne konserten spiller de sammen med amerikanske Jason Moran. Og på amerikanerens ønske har de utvidet besetningen med vokalisten Maria Laurette Friis, som har spilt sammen med Kresten Osgood i Tys Tys.Få med deg dette unike møtet mellom fem eminente musikere.
Åpningskonserten «In My Mind» er en multimedial konsert og er Jason Moran sin hyllest til og utforsking av musikken til en av hans største inspirasjonskilder, pianisten Thelonious Monk.
Da Jason Moran takket ja til oppdraget som Artist in Residence, hadde han et sterkt ønske om å få jobbe med noen norske musikere. Høyt på ønskelista sto musiker og «elektronika guru» Jan Bang. Jan svarte umiddelbart -JA!, da han ble spurt om å samarbeide med Jason.
Jason Moran har sjøl jobbet en del med sampling og det å mixe forhåndsinnspilt musikk og lyder fra ulike kilder med livemusikk, nå får han møte og jobbe sammen med en av våre aller fremste elektronika musikere som har spesialisert seg på livesampling og remixing.
Jan Bang var i mange år en framtredende plateprodusent før han konsentrerte seg om sin egen musikk og samarbeid med musikere innen ulike sjangere, samt sin egen festival Punkt.
I Norge er han mest kjent for sitt nære samarbeid med musikere som Nils Petter Molvær, Arve Henriksen og Sidsel Endresen. Internasjonalt har han markert seg sammen med Dhafer Youssef, Jon Hassell og ikke minst David Sylvian.
Dette blir et helt spesielt møte mellom to lekende og utforskende mestere som kommer fra hver sin tradisjon, men som samtidig har mye felles.
Jazzgrupper som holder sammen over tid oppnår ofte et telepatisk samspill som forsterker det hver enkelt musiker har å bidra med. Bandwagon er Jason Morans faste trio gjennom mer enn ti år.
Trommeslageren Nasheet Waits er mannen "alle" vil spille med, men tross dette har han hele tiden prioritert Morans trio høyt. Sammen med bassist Tarus Mateen og Moran selv bidrar han til et band der "totaliteten er viktig....hvor musikerne bryter inn i hverandres sololøp.....uortodokst formskapende...og fordi de kjenner hverandre så godt blir dette svært vellykket.....i et energisk og bluesmettet uttrykk". (Bjørn Stendahl/Jazznytt).
Moran sier at han spiller så "bredt" som en mann med ti fingre kan spille. Han vil ha et kraftig uttrykk, en slags "large piano sound". Hele jazztradisjonen fra ragtime til Cecil Taylor & beyond er en del av Bandwagons musikalske palett, tidvis nennsomt supplert med sampling o.a. Bandwagon er en trio som forener nyskaping og jazztradisjon på en ganske så suveren måte.
Artist in Residence Jason Moran avslutter Moldeuka med duokonsert i domkirka med Alicia Hall Moran.
Flott duokonsert avslutter Moldejazz
De to møttes på Manhattan School of Music, og har vært ektefeller siden 2003. Alicia er i utgangspunktet klassisk mezzosopran. Hun har sunget i «Porgy and Bess» på Broadway, arbeidet med avanserte ensembler som kombinerer improvisert dans og musikk, laget en Motown-forestilling og jobbet med jazzrelatert materiale. Amerikansk presse har lansert henne som den neste store stjerna på Broadway.
Husbond Jason Moran har hele jazzhistorien og mye attåt både i hodet og i fingrene. Sammen vil de to stå for en helt spesiell konsert, der forskjellige musikktradisjoner møtes, overlapper og inspirerer. Vi sakser fra en ekstatisk anmeldelse etter en konsert ved Cornell University i midten av april: "Da vi forlot salen, hadde vi opplevd mer enn en konsert. Det var en leksjon i liv.....Carry on, butterflies, carry on".
Kirkekonserten lørdag kveld er blitt en tradisjon for et stort publikum som synes den intime musikken som presenteres der er en fin måte å senke skuldrene og avslutte festivalen på. To av de største yngre navn i afroamerikansk musikk vil sørge for en minneverdig avslutning også i år.
Et formidabelt duosamarbeid med utgangspunkt i jazzklassikere og historien om Hagar.
Veteransaxofonist Lloyd har aldri vært bedre, og samarbeidet med den ca halvparten så gamle pianisten - og årets Artist in Residence på Moldejazz Jason Moran - har vart i mange år. Duosamarbeidet vakte imidlertid oppmerksomhet spesielt etter utgivelsen av det sterkt kritikerroste ECM-albumet "Hagar's Song". I Jazz Special skriver Jakob Bækgaard bl.a.:
"Kjennetegn for noen av de største jazzmusikerne er at de blir betegnet som historiefortellere. Med dette menes en evne til å komponere stringente musikalske forløp, som omfatter følelsemessig dybde, samt samle erfaring og visdom på en måte som gir musikken en merbetydning som ikke bare handler om tone og teknikk, men om selve den menneskelige tilværelse på godt og vondt.
Saxofonisten Charles Lloyd er en av jazzens store fortellere. Hans musikk er som en flod som beveger seg i mange retninger. Spesielt på sine eldre dager har han funnet tilbake til musikkens kilde, og til en følsomhet som er vanskelig å fange i ord.
Llolyd har alltid vært flink til å samle toneangivende musikere rundt seg. En av de viktigste er Jason Moran, som i samarbeidet med Lloyd har funnet fram til en mer klassisk skjønnhet enn den postmoderne estetikk han dyrker med sin trio The Bandwagon. På "Hagars Song" kommer hans encyklopediske kjennskap til pianojazzen ham til gode når han skal variere sitt akkompagnement. Han kan svømme dypt i bluesmusikk og han kan angripe klaveret med avantgardistisk oppfinnsomhet.
Musikken synger om smerte og forløsning, og blir samtidig i seg selv en bekreftelse på livet.
Slik kan kun store historiefortellere spille."
Han skrev låter for artister som Alicia Keys, Mary J. Blige og Kanye West før han selv ble kjent.
Som så mange andre har John Legend vokst opp i et gospelmiljø og fått bl.a. Stevie Wonder og Aretha Franklin inn med morsmelka, noe som ikke er vanskelig å høre.
Kanye West ga Legend platekontrakt i 2004 som resulterte i albumet "Get Lifted", et album som ga han hele tre Grammy's! "Used to love you" og "Ordinary people" er låter fra debutalbumet som fikk mye radiospilling i Norge. Senere kom hiter som "Save room", "Green light" ,"Wake up everybody" og fjorårets "Tonight (best you ever had)". En samfunnsengasjert artist med over 1.9 millioner følgere på Facebook...
Hiphop-kongene Karpe Diem tilbake på museet!
Norges ukronede hiphop-konger Karpe Diem leverte en strålende konsert på Moldejazz i 2010. Siden den gang har de ytterligere styrket sin posisjon, noe både det kritikerroste fjerdealbumet «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden» og fjorårets spektakulære avslutningskonsert på Øyafestivalen har bidratt til. Bandet har tidligere mottatt Alarmprisen for debutalbumet "Rett fra hjertet" (2006), vunnet Spellemannsprisen for storsuksessen "Fire vegger" (2008). I 2010 oppnådde de som første hiphop-gruppe å vinne den gjeveste Spellemannprisen «Årets Spellemann» etter at de hadde levert nok en suksessplate med "Aldri solgt en løgn".
Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid har med sine tekster og sitt bevisste forhold rimstruktur og «flow» vist en unik evne til fenge. Multinasjonal bakgrunn bidrar også til at bandet skiller seg ut. Det vakte stor oppsikt, i positiv forstand, da de som hindu og muslim fremførte låtene «Byduer i dur» og «Tusen tegninger» i Oslo Domkirke.
Hip hop-fenomenet Kendrick Lamar gjør musemskonserten 18. juli komplett!
Kendrick Lamar viderefører Hip Hop- arven fra Comptons storheter som Dr. Dre, Easy-E, NWA og Ice Cube.
Den svært kritikerroste hip hip-stjernen Kendrick Lamar kompletterer artistrekken på Romsdalsmuseet torsdag 18. juli. Moldejazz har tidligere bekjentgjort at soul- og R&B-stjernen John Legend, live-favorittene Karpe Diem og multitalentet Lido Lido opptrer på museet denne dagen. Nå er det klart for en fjerde artist, Kendrick Lamar, en av de virkelig voksende stjernene på den amerikanske hip hop-himmelen og en av de mest omtalte nye artistene uansett sjanger.
Sjelden har en ny artist fått så overveldende gode kritikker for både sine plateutgivelser og sine live-opptredener som det Kendrick Lamar har fått. Fra den digitale platedebuten «Section.80» i 2010 til siste måneds konserter i Skandinavia har superlativene haglet. Her er noen eksempler:
- «En Dylan for vår tid» - Dagsavisen om albumet «good kid, m.A.A.d city» fra 2012.
- «9,5 av 10» - Det internasjonalt viktige nettstedet Pitchfork sin rating av samme plate.
- «Årets beste rapalbum» NRK P3 om samme album, terningkast 5.
- «Publikum var med på notene hele veien» - musikknyheter.no om konserten på Sentrum scene 12. feb -13 som får rating 8/10.
- «En rapkonsert av de sjeldne» - VG om samme konsert, terningkast 5.
- «Finfint fra flinkis» - NRK Lydverket om konserten på Hove-festivalen i 2012.
Kendrick Lamar er gitt tilnavnet «The Voice of the New Generation» og det sier mye om hvilke forventninger som stilles til denne artisten. At interessen for Lamar er stor understrekes av at både Øya- og Slottsfjell-festivalen har ham på plakaten i år. Sist, men ikke minst, så er det grunn til å fremheve at youtube-videoen «Swimming Pools» har over 31 millioner visninger!
Festivalsjef Jan Ole Otnæs i Moldejazz tror at Lamar vil bidra til en helt spesiell konsertdag på Romsdalsmuseet torsdag 18. juli.
Begge fra Bergen. Begge hyllet som unike i sin sjanger, møtes på samme scene i Molde under årets jazzfestival.
PUBLIKUM UNDER 18 ÅR KAN NÅ FÅ KJØPE BILLETT TIL KONSERTEN MED VAULAR/MØSTER. OBS: KUN BEGRENSET ANTALL.
Disse billettene har billettkoden: MPV18074.
Publikum under 18 har egen inngang i trappa ved kunstnersenteret, og blir henvist til egne seter.
Begge fra Bergen. Begge hyllet som unike i sin sjanger, møtes på samme scene i Molde under årets jazzfestival.
Lars Vaular er en Hip Hop artist som vi har blitt godt kjent med i de siste årene og har gjennom sin tro på å rappe på bergensk vært med på å definere norsk rap som noe kredibelt. Han ble i 2009 nominert til Spellemann i klassen hip-hop for albumet «D`e glede». I 2010 og 2011 fikk han Spellemann i samme kategori for albumene «Helt om natten, helt om dagen» og «Du betyr meg». Vaular mottok også Dialektprisen til Norsk Mållungdom i 2010 for bruken av sin dialekt i musikken.
Kjetil Møster har vi stiftet bekjentskap med ved flere anledninger tidligere her i Molde. Den energiske saksofonisten har mottatt flere prestisjetunge priser verden rundt, med blant annet «årets internasjonale jazztalent» i 2006. Han har opptrådt som solist og med en rekke band og ensembler og er tilknyttet Trondheim Jazzorkester. Han har også vært sentral i suksesshistorien med Datarock. Kjetil ga nettopp ut sitt første album med bandet Møster!! Anmeldelser i inn og utland er overveldende!
Lars Vaular og Kjetil Møster og et femmannband skal denne gangen gjøre et spesielt samarbeide på tre konserter i Norge, Moldejazz er stolte av å være en av dem! Dette blir en miks av Vaulars rap og elektrobeats og Møsters fremragende improvisatoriske evner. Vaular og Møster betyr vitalitet og nyskaping, en sjangeroverskridende konsert som vil fenge publikum på Plassen.
Elektronikafest på PLASSEN!
PUBLIKUM UNDER 18 ÅR KAN NÅ FÅ KJØPE BILLETT TIL KONSERTEN MED LEMAITRE. OBS: KUN BEGRENSET ANTALL.
Disse billettene har billettkoden: MPV19075.
Publikum under 18 har egen inngang i trappa ved kunstnersenteret, og blir henvist til egne seter.
Ketil Jansen og Ulrik Denizou Lund fra Oslo har laget musikk sammen siden 2010, under navnet Lemaitre.
På kort tid har de opplevd stor interesse både her hjemme og internasjonalt. Selv beskriver de musikkensin som "raging disco beats, mixed with soft synthphrases and gripping melodies". De innrømmer samtidig å ha blitt inspirert av navn som Röyksopp, Justice og Daft Punk. Lemaitre er et band som fletter seg godt inn i elektronikasegmentet som Moldejazz tidligere har hatt suksess med og nattkonserten fredag gjør ruta fra Romsdalsmuseet enda mer attraktiv!
Det musikalske multitalentet LidoLido - aka Peder Losnegård - får sin Moldejazzdebut torsdag på Romsdalsmuseet.
Etter gjennombruddet i 2011 med hitsinglene «Different» og «Turn Up The Life» så har det gått bare en vei for LidoLido - oppover! Hans egenproduserte debutplate «Pretty Girls & Grey Sweaters» (2012) fikk strålende kritikker og solgte raskt til platina. Det ledet til opptredener på en rekke tv-show og nominasjon til MTV Europan Music Award, samt han fikk en rekke festivaljobber, bl a på Raumarock. LidoLidos svært energiske sceneopptreden vil garantert varme publikum på museet, som Dagbladets Sigrid Hvidsten skrev i sin plateanmeldelse «Hvis du ikke blir glad av LidoLido må du ha mista trua på musikk-Norge»
Hvordan ville det høres ut hvis maleriene fikk musikk?
Det er en mann som har klart å male et bilde som du nesten får vondt i ørene av å se på. Han het Edvard Munch. Musikerne Audun, Ulrik og Anders spiller jazz sammen i bandet. Sphinx og de liker bildene til Edvard Munch. I denne konserten spiller de det de hører når de ser på Munchs bilder. Det er akkurat som om de snakker om bildene med instrumentene sine, og noen ganger er det ikke lett å si om bildene blir levende eller om musikerne blir en del av maleriet.
Sphinx har komponert musikk til en rekke bilder av Munch, både de mest kjente og en del mindre kjente. Vi får se Skrik, Madonna, Fruktbarhet, Melankoli og Livets dans.
Audun Ellingsen på kontrabass, melodika og trekkspill, Anders Lønne Grønseth på saksofoner og bassklarinett og Ulrik Ibsen Thorsrud på trommer, sag og krukke.
Trommeslageren Manu Katché fikk sitt internasjonale gjennombrudd i samarbeidet med Peter Gabriel og Sting, og har senere vært en ettertraktet musiker i mange sjangere.
De siste årene har han konsertert oppmerksomheten om sin egen musikk og eget band, der Katchés unike trommespill setter retningen og er det sentrale punktet for både komposisjonene og arrangementene. Hans sterke, men på samme tid avslappede - groove er ulik alle andre trommeslagere, og inspirerer og løfter solistene. I Katchés nye band har Tore Brunborg en sentral rolle sammen med den italienske trompetisten Luca Aquino. Den britiske keyboardisten Jim Watson bidrar også sterkt her med insisterende minimalisme, lyrisk piano og tyktflytende orgelspill.
Han spiller flere instrumenter, men det er bassen som har blitt hans varemerke.
Han kombinerer jazz, funk og R&B på en måte som har gjort han til en av de mest omtalte bassistene i verden. Han har spilt på Moldejazz to ganger tidligere, med eget band i 1996 og med "Legends", Eric Clapton, David Sanborn, Joe Sample og Steve Gadd i 1997. Hans siste album "Renaissanse" (2012) er fullspekket med funky grooves i kombinasjon med jazz på "typisk" Miller-vis. En instrumental aften i funkens tegn. Flere har ønsket Marcus Miller tilbake til Molde, endelig skjer det!
Nok en gang samarbeider Jazzfest i Trondheim og Moldejazz om et spesialprosjekt og denne gangen har pianisten og komponisten Maria Kannegaard fått utfordringen. Opprinnelig het prosjektet 'Maria Kannegaard goes electroacoustic'. Tittelen har endret seg til «Før eller siden er det nå», men innholdet blir som planlagt.
Om hva tittelen betyr svarer Maria med ren poesi:
Vi er nå.
Nå kan ha vært før -
men siden kan nå være for sent.
Uansett er det før eller siden -
nå.
Maria Kannegaard har valgt å gå nye veier i forhold til alt hun har gjort tidligere. Det resulterer i følelsesladet og fengende melodisk musikk som vil ta lytteren med på en reise. Musikken beveger seg fra det meget konkrete til det sfæriske, gjerne samtidig. Alt med en egen sound og sterk nerve - som er Marias varemerke.
Marias personlige kompositoriske egenart er like sterk som før, men denne gangen i et annet landskap. Maria har i løpet av årene hørt på alle mulige stilarter i musikkens verden, og har med sitt bestillingsverk vevet sammen mengder av inspirasjon til et eget utrykk.
Verkets besetning er en blanding av elektriske og akustiske instrumenter. Og musikerne er plukket fra aller øverste hylle her til lands. Konserten er din. Reisen blir spennende. Bli med!
Moldejazz har de to siste årene vært med i det internasjonale talentutviklings programmet Take 5 Europe, Obara International Quartet er et direkte resultat av dette.
Den polske saxofonisten Maciej Obara møtte Ole Morten Vaagan(bass) og Gard Nilssen(trommer) i England vinteren 2012 og inviterte de to til Polen for å spille noen konserter der pianisten Dominik Wania ble inkludert, og vips var et nytt band etablert - Obara Intenational Quartet. Bandet spiller moderne akustisk jazz inspirert av den store polske komponisten og pianisten Krzystof Komeda.
En av jazzens mest innovative, dynamiske og allsidige trommiser setter sammen et drømmeband.
Paal Nilssen-Love har valgt seg ut noen av de musikerene fra den yngre garde, som han finner mest interessante. Det er musikere som spenner vidt, noen som har spilt sammen før, og noen som ikke har møttes tidligere. Musikken vil til en viss grad bestå av komposisjoner og grafiske verk, men med fokus på improvisasjon, energi og lyd.
Dette bandet er kommet i stand i samarbeid med Eldbjørg Raknes' Sjøbygda Kunstnarhus. Rett før konserten i Molde vil de møtes der, inne i skogen for to dagers intens øving, før de setter seg i bussen til Molde, og presenterer denne musikken for første gang.
Vakkert og virtuost for sax og piano
Wettres muskuløse tenorsaxspill har skapt begeistring i mange innpakninger. I duosamarbeidet med den strålende britiske pianisten Jason Rebello (Sting, Jeff Beck, Wayne Shorter m.fl.) får han virkelig eksponert sitt instrumentale mesterskap og sin evne til å skape god musikk med sammenheng mellom tema og improvisasjon. Rebello er i stand til både å følge hvert lille vink samt til selv å komme med inspirerende innspill. En duokonstellasjon som forventes medføre hakeslepp.
Tøff pianotrio med internasjonal besetning
Pronesis regnes som en av de hippeste trioene på de britiske øyer. Britiske Ivo Neame, piano, Jasper Høiby, bass fra Danmark og svenske Anton Eger, trommer er omtalt som den beste europeiske pianotrioen siden EST. Konkurransen er nok hard, men Pronesis hevder seg i alle fall godt. Trioen framstår som en uhyre karismatisk gruppe og skaper begeistring hos publikum over alt hvor de spiller. "The most electrifying experience to be had in British jazz" (Telegraph.)
RED HOT er allerede veteraner i Alexandraparken og presenterer førsteklasses rockabilly, kruttsterk rythm & blues, intens funk og svingende jazz.
Fremført med entusiasme fra ti etter hvert samspilte herrer, uklanderlig oppdresset i svart med matchende slips i rødt. Vi aner musikalske påvirkninger av storheter som Delbert McClinton, The Blues Brothers og Blood, Sweat & Tears, i tillegg til en solid porsjon soul/Motown-inspirasjon. Red Hot har på få år tatt det vanskelige steget fra å være unge og lovende på hjemmebane, til å få sitt definitive nasjonale gjennombrudd.
Akira Sakata har en lang rekke meritter bak seg og Molde er glad for å kunne presentere denne fremragende saksofonisten for publikum på årets festival.
Artisten, født i 1945 i Kure, Hiroshima, har spilt som profesjonell siden slutten av 1960- tallet, men fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1988 med utgivelsen "Mooko",sammen med Bill Laswell og Ronald "Shannon" Jackson, på Virgin Records. Etter dette har han gjort mange prosjekter verden rundt med internasjonal suksess.
Akira Sakato er en søkende artist og ønsker å utvikle musikken i nye retninger. Han samarbeider ofte med folkemusikere fra hjemlandet og prøver å kombinere stilarter fritt for å skape nye lydbilder. Han er også kjent for å være en eminent essayist med en unik vinkling. Samtidig har han medvirket som skuespiller i flere filmer og teateroppsetninger.
En fri-form konsert for små og store jazzmonstre. Kanskje
dukker det opp en gnom som heter Opus og en ologning
som heter Bussi.
Kanskje må du som publikum være med å lage lydene til både Muggedasen og Fabbepilten. Og kanskje dukker det opp et enormt stygt monster med den vakreste
stemmen i verden? Om disse artige skapningene kommer onsdag eller torsdag - det vil vise seg! Karl Seglem har arbeidet med konserter for barn og unge siden 1985. Seglem har satt sammen et nytt stjernelag av internasjonale musikere spesielt til barnaZmoldejazz 2013.
Skolekammeratene som ble enestående pianotrio.
Splashgirl får glitrende omtale rundt om i verden for sin originale triomusikk. De spiller egne lett hypnotiske komposisjoner, med sitt særegne klangbilde: akustisk, men med lett bruk av elektronikk. Uten å tenke på sjangergrenser, henter de inspirasjon, like lett fra klassisk, filmmusikk og postrock, som jazz. Det er vakkert og majestetisk, og de lar låtene får utvikle seg til glede for lytterene. Musikk som begeistrer.
Gitarunikum debuterer med egen trio.
Stian Westerhus har i de senere årene gledet oss med en lang rekke spennende musikalske settinger. Hans spesielle nyskapende teknikker og sound gjør ham til en populær samarbeidspartner for andre musikere. Han har, for å nevne noen få, spilt i Puma, med Trondheim Jazz Orkester, i Nils Petter Molvær Trio og i duo med Sidsel Endresen (Spellemannprisen 2012). Nå kommer han til Molde og presenterer sin splitter nye trio.
Med seg i Stian Westerhus & Pale Horses har han fått med seg to tilsvarende innovative jazzmusikere: Øystein Moen (Puma) og Erland Dahlen (Molvær). Trioen skaper en banebrytende ny musikk, inspirert av alt fra Ligeti til Hendrix. Dette er en trio det vil gå gjetord om. Deler av konserten er et bestillingsverk lagd til Sjøbygda Kunstnarhus.
Susanne Sundfør er ikke bare en av vår tids mest populære norske artister, hun er med sin jazz- og klassisk-inspirerte popmusikk en av de mest særegne. At Sundførs musikk er sammensatt kan forstås ut fra listen over inspirasjonskilder; Joni Mitchell, Carole King, Radiohead, Radka Toneff, Rufus Wainwright, Ane Brun og Thomas Dybdahl.
Siden den selvtitulerte platedebuten i 2007 har Susanne Sundførs karriere gått en vei, oppover! Hun fikk Spellemannpris både for denne og for oppfølgeren «The Brothel» i 2010. Hennes nyeste album «The Silicone Veil» fra 2012 har fått et tilnærmet unisont kritikerkorps til å ta frem de største superlativene. - Nær ubeskrivelig briljant, skrev BBCs Luke Slater og det internasjonalt anerkjente nettstedet Pitchfork plasserte låten «White Foxes» på listen over beste nye låter. Sundførs eksperimentelle musikalske legning har ført til spennende samarbeidsprosjekter med andre artister, noe
hiten «Running To Sea», et samarbeid med Røyksopp, er et bevis på. Hun har også vært med å skrive en låt til den nye Tom Cruise-filmen «Oblivion».
Det er ikke bare på plate Sundfør har fått gode kritikker. - Ren magi rett og slett, skrev Dagbladet etter fjorårets konsert på Øya-festivalen og trillet terningen til seks. Det er derfor all grunn til å ha store forventninger til Susanne Sundførs konsert på Romsdalsmuseet fredag 19. juli!
A- cappella gruppa Take 6 som har sine røtter i gospel, doo wop jazz og rhythm and blues har siden 80 tallet vært et av de ypperste vokalensemblene du kan oppleve.
Ingen andre a-capellagrupper har så mange utmerkelser og har vunnet så mage priser som Take 6.
I tillegg til en rekke plateinnspillinger og turneer verden rundt, har artister som Ella Fitzgerald, Ray Charles, k.d. Lang og Branford Marsalis benyttet seg av Take 6 på konserter og plateinnspillinger. Det er mange som får ønsket sitt oppfylt om å høre Take 6 igjen når de opptrer i Molde Domkirke torsdag 18. juli. Sist de var her, i 2006, solgte de ut domkirka to ganger!
Take Five: Europe - fremtiden i europeisk jazz!
European Sunrise
Take Five: Europe er viktig talentutviklingsprogram som gir noen av Europas mest lovende unge jazzmusikere en spennende mulighet for å utvikle seg. Ti musikere, to fra hver av landene Nederland, Polen, Frankrike, Storbritannia og Norge er blitt plukket ut til få delta i programmet. I januar var de samlet en uke i Kent, hvor de bla fikk muligheten til åspille sammen,og jobbe med komposisjoner under ledelse av John Surman. Resultater er European Sunrise, et ensemble bestående av noen av de mest lysende talentene i europeisk jazz. I løpet av året skal de spille på fem sentrale jazzfestivaler i Europa.
Gitarist og komponist er utvilsomt en av våre musikalske giganter uansett sjanger. Han ble nylig innlemmet i Rockheim Hall of Fame, han spiller på jazzfestivaler over hele verden og har nettopp avsluttet arbeidet med en ny symfoni.
Midt under fjorårets Moldejazz presenterte han ideen om et nytt prosjekt «The Sound of Dreams». Nå er det klart til uroppføring på årets festival.
Mens hans forrige store prosjekt «Crime Scenes» var bygd opp som en kriminalhistore med samplinger fra krimfilmer, har han denne gangen bedt trommeslager Paolo Vinaccia lage lydcollager fra filmen «Cinema Paradiso» og konserten åpner med et sitat fra en italiensk slager fra slutten av femtitallet. Rypdal slutter aldri å overraske!
Terje har satt sammen et nytt spennende band med gamle og nye samarbeidspartnere for å realisere lyden av drømmene!
Saxofonisten og komponisten Tim Berne ble i fjor rangert på topp 10 da magasinet Time Out kåret viktige jazzikoner i New York.
Berne har aldri vært opptatt av en slik status, men vært en sentral musiker i downtown scenen i NYC siden tidlig på 1980 tallet og han har gitt ut en rekke plater på sitt eget selskap Screwgun. Hans nye band «Snakeoil» kom med en innspilling på ECM i fjor og fikk svært positive anmeldelser fra en samlet musikkpresse. Berne har ønsket å sette sammen et slags kammermusikals ensemble med Oscar Noriega på klarinetter, Matt Michell piano og Ches Smith på trommer og perkusjon. Bern sier: "jeg hadde bestemt meg for å jobbe med en oversiktlig instrumentering for å prøve å unngå opplagte stilistiske referanser, og for å forsøke å få lytteren til å fokusere på de musikalske ideene som blir presentert." Frihet og disiplin har alltid vært sentrale element i Tim Bernes musikalske univers, dette opplever vi også med «Snakeoil». All musikken er skrevet av Berne og er preget av kompositorisk stramhet og åpen kollektiv improvisasjon. Her er det stor variasjon, med lange meditative lange strekk, røffe utblåsninger og intrikate rytmiske strukturer. Vi ser fram til å presentere Tim Berne for første gang i Molde
Magic Pocket - som er et jazzband/miniatyrbrassband, liker å sykle men de har bare én gammel sykkel.
Magic Pocket består av fire improviserende, utadvendte og allsidige musikere som kan ta musikken fra det humoristiske til det alvorlige. De formidler glede og positivitet ved å spille om “Ting Vi Liker”, om barn og om hverandre. De fire musikerne liker å spille tuba, kjøre motorsykkel baklengs og spise kalde pølser i tillegg vil de vite hva barna liker. Bandet spinner så musikk rundt disse ideene.
Musikken er komponert og improvisert spesielt til dette prosjektet av Magic Pocket.
For sjette gang får vi oppleve en JazZtipendiat premiere i Molde når en ny versjon av Trondheim Jazzorkester blir utfordret av duoen Albatrosh - Eyolf Dale piano og André Roligheten sax.
To fremragende instrumentalister, improvisatorer og komponister som har rukket seg å gjøre seg bemerket nasjonalt og internasjonalt på konserter og ved CD utgivelser.
Eyolf og Andre kommer med nyskrevet musikk, der utgangspunktet for idéen er en kobling av Albatroshmusikk med det de opplever som Trondheim Jazzorkester-soundet; fargerikt, engasjerende med et stort spenn i instrumentering og dynamikk. Denne kombinasjonen gir stort potensial for musikalske bilder. Dette blir forsterket på konserten gjennom samarbeid med bilder som produseres live under konserten av kunstneren Andreas Paleologos.
Årets spennende utgave av Trondheim Jazzorkester som møter Albatrosh på Plassen 15. juli består av:
JAZZTIPENDIAT MARIUS NESET MØTER TRONDHEIM JAZZORKESTER
To av norsk jazz’ suksesshistorier PÅ Moldejazz 2012
Saxofonisten Marius Neset (26) fikk ikke bare et internasjonalt gjennombrudd i 2011, han ble også Årets JazZtipendiat og kvitterer for prisen med musikk for eget instrument og en ny og spennende utgave av Trondheim Jazzorkester.
Gjennom sin kritikerroste Cd ”Golden Xplosion” og omfattende internasjonal turnévirksomhet var Marius Neset et av de heiteste unge navna på jazzscenen i 2011. Noen omtaler ham som den største norske saxofonisten siden Jan Garbarek. Tirsdag 17. juli stiller han med en ny versjon av Trondheim Jazzorkester på konsert i den store salen i Moldes nye kulturhus ”Plassen.”
Neset har komponert mye ny musikk for anledningen, en blanding av avantgarde, fusion og bop, der han søker energien som oppstår når det kompositoriske møter improvisasjon, i en setting der musikken spenner bredt og er både kaotisk, energisk, lyrisk, minimalistisk og melodiøs. Harde, kontante klanger vil møte vakre landskap i en konsert det stilles store forventninger til.
Den spennende besetningen i denne utgaven av TJO blir
Til årets "Break of Day in Molde"-konsert har vi invitert vokalensemblet Trondheim Voices til å urframføre prosjektet "Love Letters". Dette ensemblet jobber med musikk som improviseres fram og arrangementer som ikke blir skrevet ned. I 2013 samarbeider Trondheim Voices med Wild at Art (kunstner Ann-Cathrin Hertling) for å skape nye arbeidsformer, åpne nye synsvinkler og utfordre konsertrammene. Slik beskriver de veien fram til "Love Letters":
I juni inviterte Trondheim Voices&Wild at Art til en fem dager lang musikalsk unntakstilstand i lokalene til Trondheims nedlagte hovedpostkontor. I ni timer hver dag var dørene åpne, publikum fikk komme og bli og gå som de ville, mens vi skapte musikk mellom alt og alle. Vi lekte med popmusikk, lyder og minner. Publikum ble værende i mange timer. Tid og rom ble uklare enheter.
Etter å ha gjennomlevd denne unntakstilstanden, går vi nå inn i soloppgangen og konserten Love Letters @ Break of Day in Molde.
Til Reknesparken har vi med oss et vokalt soundtrack av kjente låter som har betydd mye for den enkelte, vi har med kjærlighet til musikken, nyvunne erfaringer på grensen mellom kunsten og livet - og risikovilje til å eksperimentere, slik at livet blir mer levende og vi kan begynne å gi hverandre nye fortellinger.
Et treffende navn på et band som spiller tradisjonell new orleans jazz og som har kommet sammen på tvers av generasjoner og landegrenser.
Rytmekongene ble startet i 2007 etter initiativ fra trombonist Kristoffer Kompen. Bandet består av en herlig blanding erfarne og unge lovende skandinaviske jazzmusikere som her gjort seg sterkt bemerket i en rekke sammenhenger innafor tradisjonell jazz. Som NRK JAZZ oppsummerte: "Union Rhythm Kings er en svingende svensk-norsk allianse på tvers av generasjoner. Samtlige seks musikere er født 100 år for sent og trives best med 1920-tallets jazz."
Valkyrien Allstars har siden oppstarten i 2005 vært et sant unikum i norsk musikk, og har rukket å bli en musikalsk attraksjon over store deler av verden med sine nyskapende, norske folketoner.
Valkyrien Allstars har sitt hjerte i folkemusikken og sin sjel i den kreative videreformidling.I improvisasjonens ånd lar de seg inspirere av så vel blues og jazz, som raggae og rock.
"Vi legger ikke så mye vekt på at musikken skal være ren og pen. Musikken skal sparke. Og aller helst kjennes i underlivet", sier de. Med en slik filosofi er det ikke uten grunn bandet er kjent for å levere fantastiske konserter!
Når Moldejazz åpner et nytt tradjazz-tilbud i Alexandrakjelleren er ingenting mer naturlig enn at livefavorittene Ytre Suløens Jass-Ensemble entrer scenen først. Bandet som har norgesrekord i Moldejazzopptredener har de siste par årene gjennomgått en ganske stor grad av fornyelse.
Det begynte i 2011 med at Kåre Nymark jr overlot trompeter-rollen til Sturla Hauge Nilsen, samme år valgte trombonist Jan Inge «Mella» Melsæter å gi seg, og ble etter hvert erstattet av Andreas Rotevatn. I fjor høst ble Kristoffer Tokle rekruttert inn etter at mangeårig trommeslageren Ottar Andersen døde. De nye medlemmene har bidratt til å fornye «Ytre Suløen-sounden», samtidig som de tro mot bandets opprinnelige musikalske ide. Bandet byr på en spennende blanding av tradisjonell jazz og nyere stilretninger, fremført med en blanding av trøkk og følsomhet som gjennom årenes løp har blitt bandets varemerke. Her finnes ragtime, gospel, litt karibisk musikk, blues og swing. New Orleans-musikken har alltid vært fundamentet og hovedideen bak bandet, og med vokalist Tricia Boutté, som selv er født og oppvokst i havnebyen ved Mississippis utløp, kommer historien enda nærmere.
Ung stjernepianist blander halsbrekkende, kubanske rytmer med drivende jazz
Som ung og lovende pianist på Montreaux-festivalen i 2009, vekka kubanske Alfredo Rodriguez begeistring hos ingen ringere enn Quincy Jones. Sistnevnte tok sporenstraks kubanske Rodriguez under sine veldige produsentvinger.
Etter å ha forlatt familie og fedreland slapp Rodriguez debutalbumet Sounds of Space i 2012. Albumet er produsert i samarbeid med Jones og mottok strålende kritikker. Sia har den unge pianisten vært et ettertrakta navn på festivaler og klubber kloden rundt. Nå er han klar med den etterlengta andreskiva, The Invasion Parade, og dermed er det duka for rykende ferskt materiale under Moldejazz.
Som på førsteskiva kombinerer Rodriguez på The Invasion Parade originalkomposisjoner med latinamerikanske evergreens som "Guantanamera" og "Quizás, Quizás, Quizás". Koblingen til hjemlandet er tydelig, selv sier Rodriguez han befinner seg på en kontinuerlig oppdagelsesreise i kubanske rytmer. Så var perkusjon også Rodriguez førstevalg i oppveksten, som sju-åring plukka han opp trommestikkene. Klassisk piano stod for tur som tiåring, før jazzen kom veltende inn i den femtenårige Rodriguez liv, da han ble introdusert for Keith Jarrets legendariske liveplate The Köln Concert.
The Invasion Parade henter tittelen fra et tradisjonsrikt, årlig karneval i Santiago de Cuba til minne om den kubanske frigjøringskrigen.
Rodriguez har delt scene med blant andre Herbie Hancock, Wayne Shorter, Patti Austin og Molde-aktuelle Esperanza Spalding.
"Alfredo Rodriguez was educated in the rigorous classical academies of Cuba and he explores, celebrates and reinvents the music of the Cuba he left behind in 2009, creating his own vibrant musical remembrance."
Hot House Magazine - George Kanzler.
The Invasion Parade er Jorge Vistel på trompet, Ariel Bringuez på tenor- og sopransaksofon, Reinier Elizarde på kontrabass, Michael Olivera på trommer og perkusjon og Alfredo Rodriguez på piano.
Kenneth Ekornes tar slagverk på alvor. Med seg til Molde har han et utall ulike rytmeinstrumenter fra all verdens avkroker. Disse har han i en årrekke samla opp der han hvileløst har reist jorda rundt på jakt etter nye rytmer og instrumenter.
I Kenneth i hundre tar Ekornes blant annet i bruk en mer enn hundre år gammel tromme som han bruker like naturlig som elektroniske state of the art- slagverk som har kommet til de siste ti årene. Ved hjelp av de ulike trommene forteller han at tida og utviklingen går fortere og fortere i den moderne verden, men at tradisjonen og musikken er tidløs.
Med Den kulturelle skolesekken har Ekornes i en årrekke spredt glede og musikkinteresse land og strand rundt.
Sanselige opplevelser i et mørkt rom
I forestillingen Lydrommet møter vi den akustiske improvisasjonstrioen Parallax og lyskunstneren Evelina Dembacke. Sammen tar de oss med inn i en delvis improvisert forestilling som har utgangspunkt i et mørkt rom. Gjennom små, voksende lyspunkter avdekkes fire utøvere.
Hva er dette? Hva kommer til å skje? Utøverne ønsker å skape noe nytt og unikt i møte med publikum. Omgitt av stemningsskapende lys og lyder åpnes tilhørernes sanser. Sammen med kunstnerne skapes et nytt univers der lyd og lys påvirkes av tilskuernes tilstedeværelse.
Lydrommet er en forestilling som ligger i grenselandet mellom konsert og performance. Lydrommet hadde premiere ved Ultima festivalen i Oslo i 2010, og har siden den gang turnert i flere fylker i Sør-Norge, hovedsaklig gjennom Den kulturelle skolesekken.
Med støtte fra Norsk kulturråd har Karl Seglem skrevet et bestillingsverk for barn til Moldejazz 2014. Vi får to friformkonserter med - og for - små og store jazzmonster, med tekstinnslag frå Seglems to poesisamlinger samt hans bidrag i barneantologiene Trøsteboka, Godnattboka, Eventyrboka og Monsterboka.
Bestillingsverket har en åpen form der en tenkt energilinje som musikerene navigerer etter styrer progresjonen og musikken. Improvisasjon i ordets rette betydning. I bunn ligger gjennomarbeida grunnelementer, kanskje først og fremst klanglig, men også melodisk, rytmisk og harmonisk. Kort sagt byggesteiner som ligger klar for å bli kasta inn i og brukt i konserten.
I Monsterjazz vil Karl Seglem utfordre seg selv, sine medmusikanter og et så vel lyttende som deltakende publikum - og ingen vet riktig når, hvordan eller på hvilken måte. I hovedsak vil konserten være instrumental (ingen faktiske sangtekster), men med ord og tekstinnslag i ulik form - som i likhet med musikken skal improviseres fram der og da.
En annen "stemme" som bidrar til helheten, er illustratør Gunvor Rasmussen som skal tegne monstere underveis, med blekk og akvarell som sitt instrument. Tegningene blir projisert underveis i konserten.
Med seg til barnaZmoldejazz 2014 har Seglem et stjernelag av internasjonale musikere. Christoph Stiefel er en stor jazzpianiststjerne i sitt hjemland Sveits. Norske Jullie H. Jensen har bakgrunn frå skandinavisk folk og dansk pop. Bassisten Sigurd Hole er kjent fra blant annet Eple Trio, trommis Kåre Opheim fra Real Ones, og begge har de seinere år vært deltakende i Karl Seglems akustiske kvartett og hans world-jazz band. En sterk, leken og ny kvintett som også planlegger å slippe sitt debutalbum våren 2015.
- Jeg vil gjerne takke Norsk kulturråd for å gi meg muligheten til å utvikle Monsterjazz, sier Seglem til Moldejazz.
- Dermed er de med på å sikre framtida i norsk jazz. Norske festivaler ligger helt i front på å også inkludere barn i festivalen, og slik øke musikkglede og spillelyst hos de små. I jazz kan barna vanskelig for tidlig krøkes.
- I følge Stiefel er dette med barnejazz ikke noe han kjenner fra kontinentet. Han er svært så begeistra, og vi håper også at dette på sikt også vil la seg eksportere til festivaler rundt om i resten av europa, forteller seglem.
Karl Seglem har arbeida med konserter for barn og unge helt siden 1985. Han har hatt over 2000 konserter i grunnskolen, i hovedsak sammen med perkusjonisten Terje Isungset.
Smittsomt og velspilt sirkus
"En maktdemonstrasjon" og "årets beste norske plate" var bare noe av det begeistrede kritikere skrev om Christianssand Ensembles nye plate, Etterskjelv, da den kom i oktober 2013.
På releasekonserten delte de scene med Kristiansand Symfoniorkester i et fullsatt Kilden til stående applaus. (Se video under.)
Etter 13 år på veien og tre album kom den første norskspråklige plata, hvor CSSE sitt energiske og symfoniske uttrykk har fått sin etterlengtede utfoldelse gjennom sterke tekster og låter som tar pusten fra dag. Sekstetten som fra før av er kjent som et fyrverkeri på scenen, med sin lekenhet, spilleglede, utsøkte arrangementer veldige og energi, har med Etterskjelv tatt ut sitt potensial i albumformat.
"En kraftpresentasjon, en halsbrekkende ferd...tilsatt elektrisitet i form av musikalske lynnedslag" -Fredrik Wandrup, Dagbladet
Christianssands Ensemble er Miguel Emilio Steinsland på vokal, Jarle Storløkken på gitar og vokal, Per Einar Watle på gitar og vokal, Eirik Are Andersen på kontrabass og vokal, Marius Hoven på trombone og vokal og Brynjar Rasmussen på klarinett og vokal. Stig Thoresen skrur lyd.
Til Moldejazz kommer de med utvidet besetning med strykere, blåsere, melodisk perkusjon og folkemusiker Sigrid Moldestad. I alt 15 musikere på scenen.
"Det er all grunn til å gratulere CSSE med opprykk til den musikalske eliteserien - det viste konserten på Østlandetsturneen med all tydelighet"
- Sarpsborg Arbeiderblad
18-årsgrense
En hammond-drevet, psykedelisk jazzrock-fest
Elephant9 er norsk jazz på sitt råeste, mest samspilte og mest groovy. Står du stille på konsert med Elephant9 er det steget før du erklæres klinisk død.
Med sin særegne blanding av psykedelisk rock og jazz med hint av funk, har Elephant9 herja scener i inn- og utland i nærmere et tiår. Fire skiver har det blitt, hvorav Walt The Nile (2010) ble tildelt Spellemannprisen for beste jazzutgivelse. Ellers har trioen bestående av Ståle Storløkken, Nikolai Eilertsen og Torstein Lofthus samarbeida med Motorpsycho, og ikke minst den svenske gitaristen Reine Fiske, som også var med på skiva Atlantis som kom ut i 2012.
Fiske er en toneangivende produsent på labelet Subliminal Sounds i Sverige i tillegg til å være en mildt sagt sprelsk og kreativ gitarist i blant annet Dungen. Et mer naturlig gitaristvalg for Elephant9 er vanskelig å forestille seg. I all sin både velkomponerte og spontane energi fyller Fiske ut lydbildet med sin mer eller mindre skrikende traktering av gitarer og assortert elektronikk.
Kombinasjonen av Storløkkens hammond-drevne grunn-grooves, Eilertsens uhørt tighte basspill, Lofthus oppbrutte rytmer og Fiskes utemmelige gitar er helt enkelt uslåelig.
Elephant9 med Reine Fiske lover en stappfull og svett konsert med intensitet og trøkk av en annen verden.
Ferskt materiale fra fengende trio
I 2010 overtok Ellen Andrea Wang bassistrollen i Dag Arnesen trio. Dessuten er hun kjent som leder for bandet Pixel som har oppnådd stor nasjonal og internasjonal suksess de siste par åra. Blant annet ble musikkvideoen til singelen «Call Me» kåra til "Best international dance video" under UK Music Video Awards i London oktober 2013, og Wang ble tildelt Tonos utfordrerpris for 2013 for samme komposisjon. På by:Larm i februar ble Ellen Andrea Wang også tildelt NOPA-stipendet.
På Oslo jazzfestival i 2013 debuterte Wang med band under eget navn. Bandet består noen av Norges dyktigste unge, musikere. På tangenter har hun med seg Andreas Ulvo ( Eple Trio, Mathias Eick) og på trommer Erland Dahlen (Nils Petter Molvær, Pale Horses).
- Vi gleder oss veldig til å spille på Moldejazz, sier Wang.
- Og der kommer vi til å spille låter ingen andre enn oss selv og noen få andre har hørt før. Det blir med andre ord rykende ferskt, og eksklusivt materiale.
Videre forteller Wang at trioen nylig har vært i studio og spilt inn det som skal bli debutalbumet. Det kan vi forvente oss til høsten og en smakebit får vi altså i Molde.
Trioen spiller er en herlig blanding av jazz, pop og rock, catchy melodier og suggerende groover.
Punkt-festivalen besøker Moldejazz
Erik Honoré og Jon Bang har under den årlige Punkt-festivalen i Kristiansand gjort live mixing av konserter til et av festivalens trekkplaster. Artist in residence Sidsel Endresen er begeistra for konseptet og legger opp til en festival i residence i det Honoré og Bang har blitt invitert til å ta med miksepultene til Moldejazz. Det er konserten til den italienske pianisten Stefano Bollani og den brasilianske bandolinisten Hamilton de Holanda som skal vris og vendes på av Honnoré og Bang og med Endresen på vokal.
Ved midnatt fredag 18. juli kl. 22 på Teatret vårt er det altså klart for live remix på Punktsk manér. Stefano og Holand har hørt gjetord om Endresens særegne stemmebruk og om Punkt-duoens tilsvarende særegne remixing, og ser fram til å selv få musikken sin behandla på denne måten.
- Det er en stor ære for punkt å bli spurt om å komme til Molde jazzfestival som en del av Artist in Residence-programmet til Sidsel Endresen, sier Jan Bang til Moldejazz.no.
- Vi har samarbeidet med Sidsel helt fra vi startet i 2005 og har på sett og vis utviklet hele konseptet omkring live remix i samarbeid med henne og andre, i hovedsak norske, improvisasjonsmusikere, slik som Arve Henriksen, Eivind Aarset, Nils Petter Molvær og Audun Kleive.
-- Live remix har helt siden starten vært en av hovedelementene i Punkt-festivalen i Kristiansand. Lyden fra hovedkonserten blir sendt til en annen nærliggende scene/studio-hybrid vi har kalt alfarom, hvor publikum kan få høre en de/re konstruksjon av konserten de nettopp hørte. I denne intime settingen blir musikken samplet og bearbeidet av musikere og produsenter - kort sagt, remixere.
-- Vi ser med glede frem til å bringe punkt konseptet sammen med Sidsel til årets festival i molde! Bang og Honoré på assorterte miksere og elektronikk, Sidsel Endresen på vokal.
Punkt arrangeres 4-6 september 2014 i Kristiansand
Gitar og vokal i improvisasjonens tegn
Vokalist Sidsel Endresen og gitarist Stian Westerhus har de seineste åra fått mye oppmerksomhet og berømmelse for sine liveopptredener, for ikke å glemme for albumet Didymoi Dreams som ble belønna med Spellemannprisen i kategorien for jazz for 2012.
Westerhus er en kompromissløs gitarist, med full kontroll over instrumentet tar han i bruk alle dens mest uvante uttrykk, han spiller så gitaren blir noe annet. Og dermed er han også en god samarbeidspartner for Sidsel Endresens utforskende vokalbruk. Endresen/Westerhus på en scene er ikke redd for å utfordre publikum, men de gjør det heller ikke uten grunn - det er vakkert og oppbrutt, men likefullt sammenhengende, og alt blir det til i øyeblikket.
Westerhus kjenner vi som produsent for Pelbo, fra Puma og Nils Petter Molvær Trio, eller side om side med Terje Isungset, eller Eirik Hegdal og Eldbjørg Raknes.
Om Didymoi Dreams skrev Dagbladets Terje Mosnes at "lytteopplevelsen er ganske riktig som en tripp gjennom et drømmelydlandskap. Der Endresen beveger seg i sitt eget vokale språk med stemmebåndene som lydgenerator, opererer Westerhus i sitt instrumentale univers med gitaren som hovedlydkilde. (...) Om forståelige ord til melodiforløp langs velkjente skalaer ikke inngår i duoens uttrykk, er henvendelsen likevel raus fordi den er så enormt assosiasjonsinviterende i sitt soniske mangfold."
Etter planen går Endresen og Westerhus i studio med nytt materiale i august. Dette er en av flere konserter i regi av årets Artist in residence, Sidsel Endresen. Gå heller ikke glipp av Sekstetten, Merriwinkle, eller Endresen, Jan Bang og Erik Honoré som gjør enlive remix avav konserten til den kritikkerroste duoen Stefano Bollani og Hamilton de Holanda, kl. 22 fredag 18. juli.
Gode omtaler
"The Forester er rett og slett en vakker og krevende opplevelse. Albumet smyger seg frem og omsvøper deg med sine mørke, men varme stemninger."
Skreiv Gaffas Per Henrik Arnesen om The Forester.
Også britiske The Guardian er begeistra. Der får Susanna og Ensemble neoN fire av fem mulige stjerner, og lytteropplevelsen beskrives som "a lost-in-the-woods fairytales that summon up the fears and wonderings of childhood".
Da gjenstår det bare å ønske velkommen til en eksklusiv opplevelse med Susanna og Ensemble neoN på Moldejazz.
Leken omgang med tradisjon og sjanger
Den tsjekkiske fiolinisten og sangeren Iva Bittova er som en litt sjelden vin som ikke alle har smakt. Men når du først har opplevd Bittovas underfundige uttrykk og halsbrekkende improvisasjoner er du fast.
Nå kommer hun til Molde med sitt prosjekt Eviyan, og musikk fra et nytt album med same navn. Med seg i Eviyan har hun amerikanerne Gyan Riley (gitar) og Evan Ziporyn (klarinett) og ikke minst tabla-mester Sandeep Das, kjent fra Yo-Yo Mas Silk Road Ensemble.
Bittova ble født inn i en musikalsk anlagt familie i det daværende Tsjekkoslovakia. Så har det da også blitt hennes varemerke å kombinere sin musikalske arv med halsbrekkende improvisasjon og lekne komposisjoner. Med seg i Eviyan har hun amerikanerne Gyan Riley (klassisk gitar) og Evan Ziporyn (klarinett) og sammen utgjør de en trio som opererer i krysningspunktet mellom fri improvisasjon, østeuropeiske folketoner og jazz.
I følge gruppa selv, er Eviyan et forsøk på å gjenskape vår tids "globale landsbyen" i musikalsk form. De kan vel også sies å lykkes ganske godt. Med Das tablaspill, Bittovas lekne stemme- og fiolinbruk, Rileys gitartraktering og Ziporyns klarinettlek oppnår Eviyan en helt unik miks. I sum er Eviyan og Das en særegen kombinasjon du ikke vil gå glipp av.
Prisvinner med internasjonal, berlinbasert band
Vinner av SpareBank1 JazzTalent 2013, bassist Dan Peter Sundland, tar med seg en ny, internasjonal kvartett til Moldejazz 2014. Det kreative musikkmiljøet i Berlin er grunnlaget for kvartetten med musikere fra Tyskland, Hellas, Norge og Australia.
Saksofonist Philipp Gropper fra Tyskland er medlem av trioen Hyperactive Kid, som har gitt ut fem album siden starten i 2003 og blitt omtalt som "det mest populære avant-garde-bandet i Berlin". Han leder dessuten bandene Philm og TAU, som begge turnerer Tyskland og resten av Europa jevnlig. Han har samarbeidet med musikere som Håvard Wiik, Kresten Osgood og Rudi Mahal, og har bak seg over 20 albumutgivelser og en rekke priser.
Antonis Anissegos, tangentist fra Hellas, er aktiv både som komponist og musiker, med en rekke komposisjoner for ulike besetninger, blant annet fremført av Ensemble Modern and Ensemble Mosaik.
Australske Steve Heather er en mangesidig trommeslager involvert i alt fra jazz via støyimprovisasjon og rock til dub. Han jobber i tillegg med musikk til dans og performance og har hatt kunstnerresidenser blant annet i Berlin, Amsterdam, Groeningen og Melbourne.
Den norske bassisten Dan Peter Sundland er å høre i band som Esp og Nina and the Butterfly Fish (tidl. Sommerfuglfisk), som begge gav ut plater til gode anmeldelser i 2013. Han fullførte en Europeisk Jazzmaster samme år, og gav også ut et album med sitt eget ellevemanns kammerjazzensemble. Hans distinkte, akustisk klingende elbasslyd er å høre på jazzfestivaler og -klubber både i Norge og rundt om i Europa.
Fengende drømmepop av internasjonalt kaliber
Med debuten fra 2012, All That Floats Will Rain, fikk norske hipstere, og deler av norsk musikkpresse, øra opp for indiepop-kvintetten Highasakite. Med andreplata, Silent Treatment, som ble sluppet tredje februar, ser bandet ut til å sementere sin posisjon som et Norges mest interessante band akkurat nå.
Nærmest euforiske anmeldere i inn- og utland omfavner unisont bandets lydbilde, men også de gode tekstene - tekster som står på egne bein, ikke kun er vedheng til musikken. Med strupesang og pentatoniske skalaer kombinert med virkelig gode pop hooks, kan de nok også ha rett i at bandet er noe helt annet. Kort sagt en sjeldent god kombinasjon av dyktige musikere, gode låter og sterke tekster, eller sagt med VGs Tor Martin Bøe.
"Hele kvintetten er ufyselig dyktige musikere, med eiendommelige hovedinstrumenter som det bergenske nasjonalinstrumentet zither og ikke minst den forvokste trompeten flugabone."
Det siste året har Highasakite turnert store deler av den vestlige halvkule, heldigvis har de tid til å stoppe innom Moldejazz.
Med en hjemsøkende vokal, og et lydbilde som spenner fra det sarte til det suggererende, formidler de på låt etter låt det som ikke kan sies med ord.
Dagbladet, Ida Bakke Kristiansen.
Kristoffer Lo, som bidrar på gitar, perkusjon og flugabone(!), leverer også et nykomponert stykke til årets festival. Gå ikke glipp av Trondheim Jazzorkester og Kristoffer Lo som spiller på Vårt teater på Plassen kl. 20 tirsdag 15. juli.
Honning-punk som sitter som klistra
Kristiansand-punkerne i Honningbarna har de seineste åra gjort et ettertrykkelig inntrykk på konserter og festivaler land og strand rundt. Helt fra EP'en Honningbarna i 2010 har bandet jobba seg opp en større fanskare.
Med to fullengdere, La alarmane gå (2011) og Verden er enkel (2013), har bandet befesta sin posisjon som et av landets mest energiske, unge band. Honningbarna er heller ikke er redd for å mene noe - ganske befriende i en tid der selv ikke punk er politisk. Med en større Europa-turne i 2013, har også kontinentet fått øra opp for punkerne.
Nettmagasinet Louderthanwar.com skreiv blant annet om sisteskiva at Honningbarna synger "with enough energy that you don't need to understand what they're saying".
VGs Tor Martin Bø rulla terningen til fem og hadde følgende å si om La alarmane gå i 2011:
"Aldri har bløde konsonander vært så aggressive og hatsinte. Farvel, du blide og milde Sørland. Hallo, du dystre og virkelige verden.
Ektefølte tolkninger av Blix
Bassklarinettist og komponist Håvard Lund har i en årrekke pendla fritt, lett og lekent mellom klassisk musikk, jazz og såkalt verdensmusikk - både som utøver og komponist. Med sine tolkninger av vår gamle venstrepolitiker og salmedikter Elias Blix komposisjoner, strekker han seg mot et enda større musikalsk uttrykk der gammel salmekunst møter en orkestrering og et lydbilde gamle Blix vanskelig kan ha sett for seg. Det hele passende nok i Molde domkirke.
Der salmediktning møter improvisasjon, består besetningen av viden kjente verdensmusikere. Alle er formidlere med bakgrunn i strenge tradisjoner, men likefullt musikere som henter inspirasjon fra andre kulturers uttrykk. Unni Løvlid er en av norsk folkemusikks friskeste tradisjonsutviklere, Sunanda Sharma er en av Indias fremste unge vokalister, Jai Shankar en av Indias fremste unge tabla-spillere. Den pakistanske fløytisten Akmal Quadri er blant de mest fremtredende i sitt hjemland, mens Svante Henryson er ledestjerne innenfor moderne vestlig cello-improvisasjon. Tidligere kjenner vi Lund fra blant annet Trygve Seim Ensemble, Transjoik og Farmers Market.
Ingebjørg Loe Bjørnstad og Frode Haltli
Personlige tekster om hjemlengsel, vennskap og håp
Vokalist og låtskriver Ingebjørg Loe Bjørnstad debuterte med det personlige albumet HÆM i 2013. Plata fikk svært gode anmeldelser, blant annet av Dagsavisas Roald Helgheim.
"Til tekstar på kav dialekt frå Surnadal har ho skrive eigne songar som ho og Frode Haltli på trekkspel framfører så mjukt, så sitrande vakkert, skirt og reint at eg med Vinje stemmer i at "her er så vent at det kan meg grøta, sjølv om eg er vaksen kar".
Bjørnstad synger om hjemlengsel, vennskap, nærhet og håp, og den internasjonalt anerkjente akkordeonisten Frode Haltli fullender låtene med vakkert, elegant og virtuost spill. Bjørnstad er utdanna fra Norges musikkhøgskole, der hun var student ved det utøvende kandidatstudiet i jazz og improvisasjon. Ellers inngår Bjørnstad i vokalensemblet Små Grå som siden 2008 har reist med ulike turneer og forestillinger - deriblant bestillingsverk av blant andre Bjørn Kruse, Lisa Dillan, Håkon Thelin, Rolf Erik Nystrøm, Stine Sørlie og Ørjan Matre.
Les også om årets festivalutstiller, billedkunstner og musiker Are Mokkelbost som i festivaluka gir oss serien FX på Kunstsenteret.
Überfunky dansk trio
Den danske trioen Ibrahim Electric er noe helt utenom det vanlige. Groovy, rått, funky, rocka, improvisert, og ikke minst et av Europas mest etterspurte live band for øyeblikket. Skal vi tro danske Jazz Special, kan trioen få en gammal rot til å danse.
"Dans, opfør dig vanvittigt, headbang - eller ryg noget græs og spis nogle sjove svampe. Lige meget hvordan du lytter til Ibrahim Electric, bliver du nød til at indrømme, at de har en effekt på din krop som alle tiders total-orgasme!" - Jazz Special.
Vil du holde deg oppdatert på noe av det hardeste, tighteste og mest groovy som skjer i europeisk jazz akkurat nå, har du ikke særlig annet valg enn å møte opp på konsert med Ibrahim Electric.
Ibrahim Electric er Niclas Knudsen på gitar, Jeppe Tuxen på Hammond-orgel og Stefan Pasborg på trommer.
18-årsgrense.
Funky Jazzrock med libanesiske undertoner
Ibrahim Maalouf ble født inn i en intellektuelt anlagt familie i Beirut i 1980. Med en pianist som mor og en trompetist som far, var Maalouf så godt som dømt til å bli musiker. Under Libanon-krigen forlot familien Beirut til fordel for Paris. Sju år gammel tok Ibrahim først trompeten fatt.
Maalouf er en i utgangspunktet klassisk skolert trompetist, men har fra begynnelsen av 2000-tallet flørtet med populærmusikken, så vel som med arabisk tradisjonsmusikk og jazz. I tillegg til så langt fem album under eget navn, har Maalouf opptrådt side om side med artister som Sting, Elvis Costello og Amadou & Miriam.
Under eget navn er Ibrahim Maalouf en sammenblandingens mann. Med elektrisk band og arabiske undertoner, gir Maalouf oss en helt egen type fusion. Funky, fuzza og fintfølende melodiøst - og ikke minst, på det meste fire trumpeter i sving. Det er ingen dårlig idé å finne fram danseskoa.
"I defy anyone not to be seduced by Maalouf's giddy mix of Eastern and Western rhythms", skrev britiske The times om Illusions (2013).
Så da gjenstår vel bare å la seg forføre.
Sjekk ut Nomade Slang fra Illusions, her i en akkustisk utgave gjort for fransk tv.
Bernhofts en manns-band ruller videre
Enkelte kan huske ham som frontmann for turborock-bandet Span på begynnelsen av 2000-tallet. De fleste har fått med seg hans solovending i favør av blues og soul et knapt tiår seinere. Ved hjelp av live sampling, kan Bernhoft bygge opp et helt lite orkester. Enkelt forklart legger han små selvrepeterende slynger av seg selv, lag på lag, til de danner en låt. En fordømt grovy og god låt. En låt du, tar vi klisjeene fatt, både kan danse og gråte til.
Kjappfingret blues, funky riff og soula vokal, og altså den særegne samplinga av seg selv. Oppskriften har vakt begeistring også utafor riktets grenser.
Blant annet har det blitt oppstyr i millionklass på YouTube, og ett og annet besøk på amerikanske talk shows, deriblant The Ellen DeGeneres Show og Conan.
Da han i 2012 spilte for fullt amfi på Roskilde-festivalen, skrev VGs Stein Østbø følgende, ekstatiske ord:
" Om noen skulle være i tvil - Jarle Bernhofts status som en av landets fremste soloartister er til de grader fortjent. Akkurat dèt beviste han til fulle på Roskilde i går."
Om Berhofts andre soloutgivelse, og så langt siste album, Solidarity Breaks (2011), skreiv den danske utgaven av musikkmagasinet Gaffa at "nu kommer hr. Berntoft tilbage stærkere end nogensinde. Et musikalsk talent i verdensklasse. Intet mindre."
Fredag 14. februar kom første smakebit fra Bernhofts neste album, Islander, som kommer 28. april. En ganske så god pekepinn på hva vi kan forvente oss på Romsdalsmuseet. Sjekk ut "Come Around". Et lite sola fyrverkeri som like greit kunne ha kommet ut i 1974 som 2014.
Smakebiter på framtida i norsk jazz
Åtte spennende band med unge, dyktige jazzmusikere er håndplukket til å delta i Jazzintro 2014. Etter fire innledende runder på Vossa Jazz, Maijazz, Nattjazz og Kongsberg jazzfestival står det igjen fire band som skal kjempe om tittelen Årets unge jazzmusikere under Jazzintro-finalen i Molde. Bandet som går av med seieren vil de påfølgende to år få en større lanseringspakke fra Norsk jazzforum, i tillegg til et arbeidsstipend fra vederlagsbyrået Gramo på 150 000 kroner.
Årets deltakere i Jazzintro er: Monkey Plot, Morning Has Occurred, Karokh, PGA, Torstein Ekspress, Hullyboo, Operasjon Hegge og Hatch. Fire av disse vil spille i finalen under Moldejazz.
Etter delfinaler på Vossa Jazz, Maijazz, Nattjazz og Kongsberg jazzfestival, er det klart at det er Monkey Plot, Karokh, Torstein Ekspress og Operasjon Hegge som braker sammen i finalen under Moldejazz.
Banda spiller 30 minutter hver, og rekkefølgen er som følger:
1. Monkey Plot. 2. Torstein Ekspress. 3. Karokh. 4. Operasjon hegge. Vinneren av Jazzintro spiller, i tillegg til i finalen, en egen konsert i Storyville kl. 22.
Juryen for Jazzintro 2014 består av Tord Gustavsen, Gunhild Seim, Gard Nilssen og Hedvig Mollestad Thomassen. Juryleder er prosjektleder i Norsk jazzforum, Øyvind Skjerven Larsen.
Jazzintro er et lanseringsprogram for unge, profesjonelle jazzutøvere, og arrangeres annethvert år av Norsk jazzforum i et samarbeid med Vossa Jazz, Maijazz, Nattjazz, Kongsberg Jazzfestival og Moldejazz.
Tidligere vinnere av Jazzintro er Urban Connection (1998), ra (2000), Solid! (2002), in the country (2004), Puma (2006), Albatrosh (2008), Ferner/Juliusson (2010) og Mopti (2012).
Billetten inkluderer finale- og vinnerkonsert, begge i Storyville og henholdsvis kl. 14 og kl. 22.
Lett selvbiografisk eventyr for voksne med legendariske Zappa-musikere på laget
Stringswing-guru og multikunstner Jon Larsen var svært opptatt av den amerikanske komponisten og eksentrikeren Frank Zappa som tenåring. Etter å ha reist land og strand rundt med Hot Club de Norvège, meldte igjen Zappa-iveren seg på midten av 2000-tallet. Det førte ham til California og diverse samarbeidsprosjekter med noen av de viktigste musikerne fra Zappas band The Mothers of Invention, deriblant Tommy Mars.
Sistnevnte har ikke satt sin fot på europeisk jord siden Zappas død. Under moldejazz blir Mars å se side om side med Zappa-kollega Arthur Barrow, Arild Andersen, Rob Waring, Håkon Mjåset Johansen og Jon Larsen. Selve eventyret fortelles av lydbøkenes konge, Terje Strømdahl.
En lett utypisk opplevelse kan vi forvente oss i Alezandra-kjelleren mandag, tirsdag og onsdag kveld, der amerikanske stjernemusikere komponerer hørespillet om det søkende piggsvinnet Willy Nickerson fra det fiktive tettstedet Skinkebekk. Willy jobber på byens bartevoksfabrikk, men bryter med A4-tilværelseb og begir seg ut på musikkens landevei med en drøm om å slå seg opp som bassist.
- Det er mange utfordringer på veien mot stjernene, sier Jon Larsen til Moldejazz.no. - Det er nok en del selvopplevd i eventyre om Willy, men jeg vil ikke innrømme at stykket er selvbiografisk, men med noen tiår i sigøynermusikken er det klart det har skjedd mye rart på veien.
For Zappa-fans blir nok historien om piggsvinet fra Flaskebekk en noe uvant setting, men Larsen er opptatt av skjæringspunktet historiefortelling og musikk, og gjentar også stadig Zappas retoriske credo: "Does humor belong in music".
- For meg, i likhet med Zappa, er det ingen motsetning mellom god musikk og humor, sier Larsen.
Willy Nickerson's Egg kom i plateform våren 2013. Albumet og fortellingen er illustrert av mannen bak Zappas fjerneste plate-covere, Cal Shenkel. Festivalsjef Anders Eriksson fikk ideen om å lede Willie Nickerson opp på scenen, da han leste Tor Hammerøs begeistra anmeldelse av skiva på Side 2.
"Det å bli invitert inn i det utrolige universet til Larsen - et sted mellom Zappa, Django, Dali, rock, jazz og litteratur - er intet mindre enn en utrolig morsom og annerledes opplevelse." - Tor Hammerø
Er du nysgjerrig er det bare å rive til seg en billett før alle andre gjør det.
Romsdalens budstikke har skrevet om Willie Nickerson's Egg under tittelen Komedie på Moldejazz.
Rocka sirkustrio
NB! Josha spiller fra kl. 21. onsdag og lørdag.
Med ett album, noen singler og uttallige konserter på i bagasjen, er Moldebandet Josah vel verdt å få med seg. Beskrevet som nyskapende og annerledes, men ikke minst humoristisk og smittende. Med et sirkusaktig utseende og et smittende humør, er en konsert med Josah en glede for så vel øyne som ører.
Josah er godt i gang med arbeidet med sitt andre album - med andre ord blir det nytt materiale å høre i Alexandraparken.
"Av og til oppstår det man kan kalle supergrupper, og en slik konstellasjon kan man (...) kalle moldebandet Josah" - Romsdals Budstikke
Josha er inkludert i billetten for Alexandraparken, og spiller både onsdag 16. og lørdag 19. juli. Samme billett som for Orango (16. juli kl. 23 )og Ibrahim Electric (16. juli kl. 23).
Jonas Høgseth - Gitar & Vokal, Sindre Klykken - Bass & Kor, Joachim Orvik - Trommer & Kor
Rykende fersk låt
Josah jobber med nytt materiale, og har gjort to rykende ferske låter tilgjengelig på NRK Urørt. En god pekepinn på hva vi kan forvente oss i Alexandraparken.
Vidreutvikling av tingingsverket fra Vossajazz i 2012
Norges fremste bukkehornist og tenorsaksofonist har en imponerende driv til stadig å utforske forholdene mellom jazz og folkemusikk - og alt rundt, og alt utenfor. Det er vanskelig å sette en merkelapp på Karl Seglem. Flere av hans prosjekter gjennom mange år har til felles å distansere seg fra musikkens opphav, for eksempel ved å kombinere tradisjonsinstrumenter og elektronikk, derfor blir musikken først og fremst en vital og personlig uttrykksform. Eller «world jazz», som han selv kaller blandingen av musikk og soundscape. Fjellheim, sanddyner og asfaltjungel. Overbevisende, utadvendt og vakkert.
Morgonspor tar utgangspunkt i tingingsverket til Vossa Jazz 2012, Som spor, som kommer på CD og vinyl i løpet av høsten 2014. Her finner vi et håndplukket ensemble instrumentert med to hardingfeler i tillegg til tangenter, bass, trommer og perkusjon.
Seglem og hans medmusikere tar morgenfuglene med på en reise i musikalsk mangfold der stemninger og elementer fra folkemusikken møter uttrykk vi forbinder med jazzen, både via meditative strekk og med en framdrift og groove som stilmessig peker i nye retninger.
- Jeg ser veldig fram til å presentere denne videreutviklingen av Som Spor, og synes morgenkonserten og ikke minst den vakre naturen og Reknesparken kler musikken min svært godt, sier Seglem til Moldejazz.
Moldejazz takker Istad som for sjuende år på rad er med på å muliggjøre Break of Day in Molde i Reknesparken. Første morgenkonsert gikk av stabelen i 2008, det var da førti år siden Karing Krogh og Johs. Berg skrev låta "Break of Day in Molde" på vei hjem fra sein Molde-jam.
Moldejazz synes det er veldig fint å kunne være med på å vidreutvikle et bestillingsverk for en annen festival. - Dette er et godt eksempel på hvordan ulike festivaler kan jobbe sammen og passe på at et bestillingsverk ikke kun blir med én konsert, men får leve videre, sier festivalsjef Anders Eriksson.
Åpningskonsert: Kristin Asbjørnsen ensemble og Ladysmith Black Mambazo
Kristin Asbjørnsen er en av de mest originale og kritikerroste stemmene i norsk jazz, pop og verdensmusikk og er alltid en stor opplevelse å høre live. Gjennom to tiår har hun markert seg som en genuin formidler av afroamerikanske spirituals, der det spesielle nærværet i hennes sang, stemmeimprovisasjon og groove er gjennomgående.
I'll Meet You in the Morning (2013) tar, i likhet med Wayfaring Stranger - A Spiritual Songbook (2006), utgangspunkt i en samling spirituals Asbjørnsen i 1990 arva etter den afroamerikanske sangeren Ruth Reese. Disse vandringssangene - skapt av de afrikanske slavene i statene - rommer livstemaer som alltid er aktuelle. Kristin har gått i dialog med stoffet både som sanger og som låtskriver og med sitt suverene ensemble ligger det til rette for en særdeles kraftfull og vakker konsert på Moldejazz 2014.
Ensemblet består ved siden av Kristin Asbjørnsen på vokal, av Olav Torget - gitarer og vokal, Gjermund Silset - kontrabass, el. bass og vokal, Rune Arnesen - trommer og vokal, Anders Engen - gitar, perkusjon og vokal, Monica Ifjilika - kor, David Solheim - lyd og Tor Ditlevsen - lys
I tillegg til ensemblet ryddes det også plass på scenen for reunion mellom Asbjørnsen og den sørafrikanske a capella-gruppa Ladysmith Black Mambozo. Sist de var på veien sammen, var i regi av Rikskonsertene og det sørafrikanske Kulturrådet i 2010.
Asbjørnsen ble invitert med som gjestevokalist på en turné til ulike townships i Sør-Afrika. Ladysmith Black Mambazo, som i sin tid ble starta av Joseph Shabalala, har over femti år bak seg, og er Sør-Afrikas mestselgende gruppe. De har samarbeida med en rekke store musikere, blant annet var de med på Paul Simons suksessalbum Graceland (1986).
- Det er gøy at vi får til dette under årets Moldejazz. Vi har lenge prøvd å videreføre samarbeidet, sier Asbjørnsen til Moldejazz.no.
- Jeg ser fram til en ny musikalsk reise sammen med så fine sangere og mennesker. Settingen blir en ganske annen enn i Sør-Afrika, hvor vi utelukkende sang accapella. Denne gangen skal gruppen i større grad inngå i mitt ensemble og med mitt repertoire. Dette blir derfor både en gjenopptagelse og videreutvikling.
- Det gir mening at markeringen skjer gjennom afroamerikanske spirituals, livssanger som i seg selv lyser håpefullt, av kraft og forsoning, sier Asbjørnsen.
Ladysmith opererer innenfor to tradisjonelle vokal-retninger som har vokst fram blant zuluer i Sør-Afrika, kjent som isicathamiya og mbube.
I likhet med Asbjørnsen har Ladysmith jobba med musikk med afroamerikanske røtter, men der Asbjørnsen benytter seg av instrumenter og dessuten henter mange impulser fra den samme musikkens røtter i Vest-Afrika, er altså Ladysmith forankra i en a capella-tradisjon på en helt annen kant av kontinentet.
- Vi står i svært ulike musikktradisjoner, men vi deler også mye og jeg gleder meg til å høre lyden av stemmene våre sammen igjen. Våre uttrykk vil både gå i dialog og stå i kontrast, sier Asbjørnsen.
- Moldejazz har vært en viktig arena for meg gjennom hele karrieren. Første gang jeg spilte der var i 1992 sammen med Tord Gustavsen. Vi slapp til på scenen selv om vi ikke en gang hadde begynt på jazzlinja enda. Molde har fulgt meg siden, og speiler sånn sett min egen musikalske utvikling svært godt.
Om I'll Meet You in the Morning skrev dagbladet "vakkert, vakkert, og totalt uten fakter. Den som ikke blir rørt av denne musikken, må skaffe seg et nytt hjerte."
Med sørafrikansk sanggruppe, et heftig band og Asbjørnsens gåsehudframkallende stemme, blir konserten på Bjørnsonhuset en opplevelse av slaget du ikke vil gå glipp av.
Multiblås i den frie improvisasjonen tegn
Den nederlandske multiblåseinstrumentalisten Joachim Badenhorst står i den frie improvisasjonens tegn. Opp gjennom åra har han samarbeida med jazznavn som John Butcher og Paul Lytton, han har leda septetten Carat Urio Orchestra, og er etter hvert en svært etterspurt instrumentalist i USA så vel som i Europa.
På Moldejazz spiller han solo og vi kan forvente oss eksplosiv og humoristisk, men også underfundig og utforskende musikk. Fritt og improvisert, men heller ikke uten strukturelle grunnelementer. I følge Badenhorst er prosjektet å utforske grenselandet mellom fri improvisasjon og komponert musikk.
Les også om årets festivalutstiller, billedkunstner og musiker Are Mokkelbost som i festivaluka gir oss serien FX på Kunstsenteret.
Asbjørnsen ble invitert med som gjestevokalist på en turné til ulike townships i Sør-Afrika. Ladysmith Black Mambazo, som i sin tid ble starta av Joseph Shabalala, har over femti år bak seg, og er Sør-Afrikas mestselgende gruppe. De har samarbeida med en rekke store musikere, blant annet var de med på Paul Simons suksessalbum Graceland (1986).
- Det er gøy at vi får til dette under årets Moldejazz. Vi har lenge prøvd å videreføre samarbeidet, sier Asbjørnsen til Moldejazz.no.
- Jeg ser fram til en ny musikalsk reise sammen med så fine sangere og mennesker. Settingen blir en ganske annen enn i Sør-Afrika, hvor vi utelukkende sang accapella. Denne gangen skal gruppen i større grad inngå i mitt ensemble og med mitt repertoire. Dette blir derfor både en gjenopptagelse og videreutvikling.
- Det gir mening at markeringen skjer gjennom afroamerikanske spirituals, livssanger som i seg selv lyser håpefullt, av kraft og forsoning, sier Asbjørnsen.
Ladysmith opererer innenfor to tradisjonelle vokal-retninger som har vokst fram blant zuluer i Sør-Afrika, kjent som isicathamiya og mbube.
I likhet med Asbjørnsen har Ladysmith jobba med musikk med afroamerikanske røtter, men der Asbjørnsen benytter seg av instrumenter og dessuten henter mange impulser fra den samme musikkens røtter i Vest-Afrika, er altså Ladysmith forankra i en a capella-tradisjon på en helt annen kant av kontinentet.
- Vi står i svært ulike musikktradisjoner, men vi deler også mye og jeg gleder meg til å høre lyden av stemmene våre sammen igjen. Våre uttrykk vil både gå i dialog og stå i kontrast, sier Asbjørnsen.
- Moldejazz har vært en viktig arena for meg gjennom hele karrieren. Første gang jeg spilte der var i 1992 sammen med Tord Gustavsen. Vi slapp til på scenen selv om vi ikke en gang hadde begynt på jazzlinja enda. Molde har fulgt meg siden, og speiler sånn sett min egen musikalske utvikling svært godt.
Om I'll Meet You in the Morning skrev dagbladet "vakkert, vakkert, og totalt uten fakter. Den som ikke blir rørt av denne musikken, må skaffe seg et nytt hjerte."
Med sørafrikansk sanggruppe, et heftig band og Asbjørnsens gåsehudframkallende stemme, blir konserten på Bjørnsonhuset en opplevelse av slaget du ikke vil gå glipp av.
Bli med på tokt med Lars Andreas Haug bands sju mann sterke "tubåt"
På fjorårets Conrairo var vi med på en grenseløs jazz-reise på tvers av sjanger og instrumentalistiske uttrykk. Conrairo viser til et opphold Lars Andreas Haug hadde på hotell Conrad i Kairo, og her er kanskje også utgangspunktet for septettens tubåt-ferd gjennom Midtøsten, Balkan og Skandinavia. (Tubåten er en musikalsk farkost avbildet på albumet. Red.anm.)
I følge Allaboutjazz-skribent Eyal Hareuveni, er Lars Andreas Haug band en av flere norske, relativt unge grupper som gir tubaen mulighet til å utfolde seg utafor sin ordinære boks. Alt i alt er han riktig så fornøyd med resultatet:
"Beautiful, unique and witty compositions, performed masterfully by a highly creative ensemble of musicians."
Også NRK-veteran Erling Wicklund lar seg overbevise:
"Med sin selvkonstruerte farkost «tubåt» og mannskap på seks medspillere i særklasse seiler 37-åringen fra Sørum på tvers av genre- og instrumentarie-grenser og utfordrer både seg selv som komponist - og oss som lyttere."
Om tubåten fra Conrairos omslag blir med opp på scenen i Molde, gjenstår å se. Med Lars Andreas Haug band er vi i hvert fall sikra en leken-funky, men også ettertenksom konsertopplevelse.
Camilla Susann Haug på vokal, Gunnar Halle på trompet, Frode Haltli på trekkspill, Helge Lien på tangenter, Lars Andreas Haug på tuba og tubåt, Knut Aalefjær på trommer og Steffen Schorn på kontraalt-klarinett.
Leken og varm blues
NB! Marcus Løvdal band spiller fra kl. 21
Marcus Løvdal band ble til ved musikkonservatoriet i Kristiansand ved juletider i 2012 og har siden klatra på den norske blueshimmelen. Blant annet gikk de, til tross for tøff konkurranse, til topps i Union Blueskupp under Notodden bluesfestival i fjor sommer. Gruppa lover en varm og humoristisk tilnærming til blues, og ikke minst en veldig publikumskontakt. Midt i blinken for Alexandraparken.
Marcus Løvdal Band spiller i Alexandraparken torsdag 17. og fredag 18. juli kl 21.
Elektronisk og leken improvisasjon
Merriwinkle er Sidsel Endresen på vokal, Christian Wallumrød på assorterte tangenter og Helge Sten på gitar og diverse elektronikk. Merriwinkle gav ut et album med samme navn i 2004 til strålende kritikker, og turnerte hyppig i inn- og utland fra 2002 og fram til 2008.
Nå er det klart for nye eventyr når trioen samles for reunion under Moldejazz. I likhet med Sidsels andre konstellasjoner under festivalen blir også Marriwinkles musikk til der og da. Det blir aldri det samme, men Endresen, Wallumrød og Sten kjenner hverandre og hverandres referanser og preferanser godt - her er det duka for en tidvis støyende og elektrifisert tilnærming til improvisert musikk.
Christian Wallumrød er en av våre mest stilsikre, men også lekne og eksperimentelle pianister. Hans ulike ensembler har holdt det gående siden midten av nititallet, og dessuten kjenner vi ham fra grupper som Dans les arbres og Close Erase.
Helge Sten er også kjent som ambient-artisten Deathprod med en plateproduksjon som strekker seg over to tiår. Han har jobba med blant andre Supersilent, Motorpsycho og ingen ringere enn Arne Nordheim.
Dette er en av flere konserter i regi av årets Artist in residence, Sidsel Endresen. Gå heller ikke glipp av Sekstetten, Endresen/Westerhus, eller Endresen, Jan Bang og Erik Honoré som gjør en live remix av av konserten til den kritikkerroste duoen Stefano Bollani og Hamilton de Holanda, kl. 22 fredag 18. juli.
Kortreist stringswing
NB! Molde Strengeleik spiller fra kl 21.
Molde Strengeleik er ingen hvilken som helst stringswingkvartett. Med trompet og munnspill i front, backet opp av en ingeniørstudent og en orkesterbassist i bunnen får du oppleve en av de mest allsidige gruppene innenfor sjangeren.
Molde strengeleik ble til på musikklinja på Molde videregående skole i 2008.
Frisk, raskt, morsomt og funky med utvida Jazzintro-vinner
I 2012 besøkte Mopti Moldejazz, da som én av finalistene i Jazzintro 2012. Det gikk ikke dårligere enn at de vant, og nå kommer gjengen tilbake til Molde med rykende ferskt materiale. Med seg har de dj Bendik Baksaas som nå er fullt integrert som kreativt element i bandet. Samarbeidet har funnet sted på bakrommet i et års tid, og ble først til da Baksaas brukte Moptis debutalbum Logic som utgangspunkt for remixer og nytt materiale. Mopti likte tydeligvis det de hørte, og nå er samarbeidet et faktum.
Til Moldejazz.no sier bandet at de gleder seg til å gjøre Moldejazz som første festival.
- Vi lover nytt materiale og inspirasjon. Ikke en gang vi vet hvordan det klingende resultatet blir før vi står på scenen, men det blir både fritt, kalkulert, funky og farlig!
Mopti er Kristoffer Eikrem på tropet, Harald Lassen på saksofon, David Aleksander Sjølie på gitar, Christian Meaas Svendsen på bass, Andreas Wildhagen på trommer og Bendik Baksaas på assortert elektronikk.
Svensk swing-hop i verdensklassen
Movits har sin helt egen sjanger. Swing hop, en blanding av klassisk jazz og oppdatert hip hop. Fra begynnelsen i 2007 har brødrende Johan "Jivin'" og "mördar-Anders" Rensfelt sammen med saksofonist Jocke "One-Take" Nilsson fått grannlandet til å kaste seg ut i spontandans. Også tidligere var trioen aktiv, da i et mer lavmælt, akustisk format under navnet Planeten Jorden. Siden har navnet altså blitt Movits, og albumene blitt tre i tallet.
Huvudet Bland Molnen som ble sluppet i 2013 viderefører miksen av jazz og hip hop, men produksjonen har fått mer trøkk, uttrykket mer elektrisk og energien intensivert.
Med åra har Movits blirr et stadig mer internasjonalt fenomen. De har opptrett på det amerikanske talk showet The Colbert Report. En opptreden som har ført til at Movits har fått et trofast publikum, og også har turnert, på den andre sida av dammen, og også omkring i Europa. Nå er de klare også for Moldejazz.
18-årsgrense'
Varm rock fra Eide
Orango er kjent som en skikkelig hardtslående rocke-maskin. Med seks album på nakken, har gutta fra Eide bygd opp en trofast skare tilhengere. Selv beskriver de musikken som en catch blanding av skitten rock, delta blues, soul og vestkystrock med innslag av vokalharmonier.
Colonial Militia vol. 2 er andre del av en planlagt trilogi, om kom ut i fjor. Skiva ble bejubla av store deler av musikkpressen. Blant annet på Ny musikk hver dag som skreiv at " Orango, landets herligste rockeband, har lagd sin beste plate så langt."
Orango er Karl-Joakim Wisløff på bass og vokal, Trond Slåke på trommer og vokal og Helge Bredeli Kanck på gitar og vokal.
18-årsgrense
Dynamisk og dansbart i grenseland mellom pop og jazz
"Pixel er garantert morgendagens store norske jazz- og pop- verdenssensasjon".
Intet mindre skreiv NRKs Erling Wicklund i sin anmeldelse av Pixels andrealbum We Are All Small Pixels som kom ut i oktober 2013. Ingen små ord, men så er også Pixel et band det er verdt å følge med på. Med bassist Ellen Andrea Wang i spissen, består Pixel av saksofonist Harald Lassen, trompetist Jonas Kilmork Vemøy og trommis Jon Audun Baar - alle musikere som befinner seg helt i front i ung, norsk jazz.
Selv beskriver Pixel musikken som post-bop-pop med indie-rockens energi.
Med omfattende turnevirksomhet, og altså to album på nakken har ikke oppmerksomheten latt vente på seg. Pixel ble kåra til årets band i 2013 av Dagsavisen, var en av representantene for norsk jazz på by:Larm i 2014 - der Ellen Andrea Wang også ble tildelt NOPA-stipendet. Musikkvideoen til singelen «Call Me» ble kåret til "Best international dance video" under UK Music Video Awards i London oktober 2013, og Ellen Andrea Wang ble tildelt Tonos utfordrerpris for 2013 for samme komposisjon. Kort sagt bør du ikke gå glipp av Pixel.
Sjuende år på rad med Red Hot på Moldejazz
Romsdals rhythm & blues-bandet Red Hot vokste fram da medlemmene gikk på musikklinja på Molde videregående skole på midten av 00-tallet. En felles om enn vekslende musikksmak med felles røtter I bluesen ble til Red Hots mix av hardtslående og etter hvert svært så samspilt rockabilly, r&b og funk. At bandet svinger live, er noe de fleste moldensere bør ha fått med seg i løpet av de seineste åra. Første gang Red Hot tok Moldejazz med storm var i 2008 med ikke mindre enn tre konserter og et liveopptak, det resulterte i Vidar Busk-produserte. Hotter Than Georgia Asphalt.
I fjor deltok Red Hot vokalist i The Voice på TV2, og ikke nok med det, etter en spennende finale i desember gikk han rett og slett seirende ut av hele konkurransen.
I tillegg til omfattende turnevirksomhet og den nevnte liveskiva, har Red Hot så langt gitt ut EP'en My Arrival (2010). Vi gleder oss til en ny dose funky, Romsdals-signert blues.
Verdenspremiere på supergruppe
Kvartetten Reflections in Cosmo begynte med at Thomas Strønen og Ståle Storløkken hadde lyst til å gjøre noe nytt. Ikke utvide eksisterende prosjekter, men stable på beina noe helt nytt og uprøvd. De var enige om at de ville spille mer sammen, og at de ville utforske et annet format enn det helt frie, improviserte de har operert i, med og uten Sidsel Endresen, under navnet Humcrush. De ville beholde mye av friheten, men kunne tenke seg et band som var mer låtstrukturert, og kanskje litt hardtslående.
Slik begynner historien om Norges nye, flinke band, og også om hvordan verdenspremieren endte på Moldejazz.
- Vi kom raskt fram til at Kjetil Møster og Hans Magnus Ryan (Snah) er musikere vi har stor respekt for, som har en stor sjangeråpenhet og kort sagt er flinke folk vi kunne tenke oss å jobbe med. Vi spurte dem, de var gira, og siden har samarbeidet vært et faktum, sier Thomas Strønen til Moldejazz.
- Med dette bandet spenner vi i utgangspunktet over svært mange sjangere. Med fartstid i alt fra rein improvisasjonsmusikk via pop og hip hop til rock, har vi en veldig åpenhet, og dermed et svært interessant grunnlag for å jobbe fram spennende materiale.
Så langt har Strønen og Ståle Storløkken jobba fram en del materiale, og i juni går de sammen med Møster og Ryan i studio i Trondheim. Planen er plateutgivelse våren 2015, men før den tid én ekslusiv konsert, i form av verdenspremiere på Moldejazz.
- Moldejazz er en festival vi alle har et forhold til. For min del har den fulgt meg opp gjennom karrieren, og vært en festival der det er naturlig å presentere nytt materiale. Det var slik sett ikke annet enn naturlig for oss å presentere det nye bandet i Molde.
Helakustisk, håndplukket sekstett
Da Endresen fylte seksti i 2012 ble det feira med jubileumskonsert på Victoria Nasjonal jazzscene i Oslo. For anledningen satte Endresen sammen en sekstett bestående av håndplukkede musikere - Christian Wallumrød på flygel og synther, Eivind Lønning på trompet, Espen Reinertsen på saksofon, Vilde Sandve Alnæs på fiolin og Inga Margrethe Aas på kontrabass.
Sekstettens så langt eneste opptreden på Victoria ga mersmak, og de har siden holdt kontakten. Nå er de klare med nytt materiale som første gang blir å høre på Teatret vårt mandag 14. juli kl. 20.
Vi kan forvente oss Endresen i sitt rette element, den frie improvisasjonen, men her i en helakustisk setting der instrumenter og stemme lar lydbølgene veve seg sammen. Er du ikke en av de heldige som fikk med deg jubileumskonserten i 2012, bør du være sikker på at du får med deg Sekstetten (ja, det er navnet Endresen har gitt den).
Alnæs og Aas spiller sammen under navnet Vilde & Inga og har begge studert under Endresen på Norges musikkhøgskole. De har bakgrunn fra klassisk musikk og samtidsmusikk og opererer innen fri improvisasjon på henholdsvis fiolin og kontrabass. Debutalbumet Makrofauna kommer på ECM i mars.
Også Reinertsen og Lønning er til daglig å finne i duo-format, da som Streifenjunko og på tenorsaksofon og trompet. Til felles med Vilde & Inga har de også en akustisk tilnærming til instrumentene og musikken. Streifenjunko kaller seg selv en sjangeroverskridende improvisasjonsduo og har så langt gitt ut to album.
Tangentmann Christian Wallumrød har som orkesterleder spilt med både Reinertsen og Lønning. Han har samarbeida med Endresen i flere andre sammensetninger, deriblant Merriwinkle som har reunion under årets Moldejazz. Ellers kan det nevnes at Christian Wallumrøds ulike ensembler har holdt det gående sidne midten av nititallet. Dessuten kjenner vi ham fra grupper som Dans les arbres og Close Erase.
Dette er en av flere konserter i regi av årets Artist in residence, Sidsel Endresen. Gå heller ikke glipp av Endresen/Westerhus, tidligere nevnte Merriwinkle, eller Endresen, Jan Bang og Erik Honoré som gjør en live remix av av konserten til den kritikkerroste duoen Stefano Bollani og Hamilton de Holanda, kl. 22 fredag 18. juli.
Høyem når stadig nye høyder
NB! Konsertstart for Romsdalsmuseet onsdag 16. juli er flytta til 16.15 (innslipp fra 15.30) - slik kan du også rekke MFKs hjemmekamp mot slovenske ND Gorica.
Plateaktuelle Sivert Høyem bør være et kjent navn for de fleste. Også etter Madrugada er han en av de virkelig store artistene i norsk musikkflora. Siden Madrugada-debuten Industrial Silence i 2009, har det blitt totalt ti albumutgivelser. Sisteskiva ble sluppet i begynnelsen av Mars og heter Endless Love. Ikke overraskende har femmerne kommet rullende i rikspressen.
Skal vi tro Dagbladets Torgrim Øyre, leverer Høyem med Endless Love en av sine sterkeste plater.
"Helt klart noe av det beste Sivert har brukt stemmen sin på, både som soloartist og som frontmann i Madrugada."
Eller sagt med Aftenposten: "Mixen er perfekt og produksjonen gir nok rom til de mer støyende elementet uten at lydbildet blir overfylt. Sivert Høyem bekrefter ikke bare sin egen posisjon, men utvider repertoaret med et av årets mer solide album."
Med seg på Romsdalsmuseet har Høyem et stjernelag utenom det vanlige:
Sivert Høyem på vokal, Cato Thomassen på gitar og orgel, Christer Knutsen på tangenter, Børge Fjordheim på trommer, Pelle Ossler på gitar, Ulf Rockis Ivarsson på bass og Rikke Normann og Marianne Pentha tar seg av koring.
Som bakmann og komponist har trompetist Sjur Miljeteig mye å vise til. Tidlig Jaga Jazzist. To album under navnet Friko sammen med Peder Kjellsby på tidlig 2000-tall. Samarbeidet med Solveig Slettahjell i ulike Slow Motion-sammensetninger. Den siste tida har gått med til teater, der han bidrar med musikken i Det norske teatrets oppsetning av Haugtussa, der Miljeteigs kone Ane Dahl Torp innehar hovedrolle.
Som bandleder har Miljeteig ikke gjort så mye ut av seg, ser vi bort fra den nevnte duoen. Det ble det dog slutt på i fjor høst, da Miljeteig først gjorde en konsert med eget band under Oslo jazzfestival og deretter slapp sitt første soloalbum It's Funny How Things Happen at Particular Times på Parkteateret i samme by litt seinere på høsten.
- Vi planlegger en større turne til høsten, men første konsert siden plateslippet blir faktisk i Molde, sier Miljeteig til Moldejazz.no.
- Jeg gleder meg veldig. Å få spille på Moldejazz under eget navn er stor stas. Sist jeg var der som bandleder var med Jax i 1996, og det begynner å bli en stund siden.
Fjorårets plate er en leken og velproduser miks av lavmælt og utstrukket, lekent og forvridd og det reint ut orkestrale. Søt elektropop glir over i stakkato, forvrengt trumpet.
I VG ble skiva omtalt som "popmusikk fra fremtiden" i det avisas Carl Petter Opsahl omtaler som "både middelaldersk og futuristisk på samme tid, med episke oppbygninger som «It's A Strange World Sandy» og sprø popfunk i «A Peculiar Event»".
Terningen viser fem øyne.
Med seg på scenen har Miljeteig Per Oddvar Johansen på trommer, Per Olav Torget på gitar og Øystein Skar og Marte Eberson på tangenter.
De to sistnevnte er også med i Highasakite som spiller på Teatret vårt lørdag 19. juli klokka 24.
Miljeteig er også med i når Solveig Slettahjell og Fuglset Mannskor tolker salmer i Molde domkirke torsdag 17. juli kl. 21.
Bobler i glasset, stort dansegulv og et av verdens beste New Orleans-orkestre
Opplev en spesiell festivalkveld med svingende jazz i stort format, bobler i glasset og fingermat. Og ikke minst er det bare å pusse danseskoa - her er det lov å danse til det som er et av verdens beste New Orleans-orkestre, svenske "Kustbandet".
Vær forberedt på overraskelser, høy puls og moro når festivalpublikum, tilreisende danseentusiaster og noen av verdens beste proffdansere møtes på samme gulv. Her er det plass til alle, uavhengig av ambisjonsnivå.
I prisen inngår servering av ett glass bobler og fingermat, men også et lite lunsjseminar i selskapsdans i Paviljonen på Bekkevoll Ungdomsskole fredag 18.07 kl. 12.00 - 13.30. Her vil noen av verdens fremste instruktører dele med seg av sine kunnskaper i lindy hop, foxtrot og jitterbug, så det er bare å finne fram danseskoa.
NB! eget seminar for swingklubbens medlemmer kl. 17.30.
I jazzens første 50 år var jazz noe man både lyttet og danset til. Legendariske spillesteder som Harlems Cotton Club satte standarden for hvordan en nattklubb skulle se ut. Det er ikke mer enn 25 år siden at folk gikk på danserestaurant i helgene også her i Norge (noen skal ha det til at dette er forklaringen på den eksplosive befolkningsveksten etter siste verdenskrig). Men I dag er de fleste av oss fornøyde med å sitte i TV-sofaen og se på kjendiser som svetter seg gjennom øvelser i rhumba og foxtrot.
Kustbandet har mer enn femti år bak seg, og som ambassadører for svensk jazz har de oppnådd et verdensomspennede rykte med sine personlige tolkninger av de gamle mestrene. Rekken av dyktige solister har med åra blitt lang, og den dag i dag trekker bandet til seg musikere helt i front i sitt felt. Kustbandet har spilt på alt fra hage- til Nobellfester og har reist verden rundt fra Lappland i nord til Australia i sør, fra New Orleans i vest til Tokyo i øst.
Idéen om "Skal vi danse jazz" ble unnfanget da påtroppende festivalsjef besøkte Moldejazz i fjor og møtte den fremadstormende, unge danseren Mathias Melsæter Rydjord fra Kleive utenfor Molde. Han har vært aktiv swing-danser i en årrekke, og både show- og konkurransedeltaker. Har flere ganger blitt norgesmester, to ganger nordisk mester, og har vunnet verdenskuppen i boogie. For tida studerer han for å bli skuespiller ved teaterhøgskolen i Nord-Trøndelag.
Dessuten er det et faktum at Molde har landets største swingdans-miljø, og har fått æren av å arrangere VM i Boogie i høst, nærmere bestemt sjette september
Grammy-vinnende jazz med funky grunn-groove
Brooklyn-baserte Snarky Puppy er slett ingen snørrvalp med ti år og ni album på baken. Tidligere i år ble de tildelt Grammy for beste r&b-gruppe . Hint til åttitallets fusion, med funky grooves anno 70-tallet og et umiskjennelig oppdatert og nyskapende sound er med på å gjøre Snarky Puppy til et live-fenomen av de sjeldne.
Sanarky Puppy har vokst opp omkring bandleder, komponist og bassist Michael League i Trenton i Texas og består av et varierende antall musikere. Blant kjernemedlemmene er flere musikere som jobber tett med artister som Erykah Badu, Justin Timberlake og Snoop Dog (nå Snoop Lion red.anm.). Kort sagt er det snakk om et musikerkollektiv bestående av uhyre dyktige instrumentalister. Så er Snarky Puppy også et forrykkende livband.
Gled deg til en miks av funk, soul, jazz og uttemma rytmer. Kort sagt en konsert som bør appellere i like stor grad til den tilbakeholdte lytter som den framtredende danser.
Michael League på bass, Shaun Martin på tangenter, Justin Stanton på tangenter og trompet, Robert "Spurt" Searight på trommer, Chris Bullock på tenorsaksofon, klarinett og fløyter, Bill Laurance på tangenter, Nate Werth på perkusjon, Bob Lanzetti på gitar, Mark Lettieri på gitar, Chris McQueen på gitar, Mike Maher på trompet og Bob Reynolds på saksofon
En av våre største vokalister går til kildene
NB! UTSOLGT. LEDIGE BILLETTER TIL DEN ANDRE KIRKEKONSERTEN.
Hva passer vel bedre enn personlige tolkninger av folkekjære salmer, når Solveig Slettahjell inntar Molde domkirke for festivalens tradisjonsrike kirkekonsert. Med seg har hun, i tillegg til sitt faste band, lokalt forankra Fuglset mannskor som i år fyller sytti år.
Fra inntoget i Oslos jazzmiljø på slutten av 1990-tallet, har Solveig Slettahjell befesta sin posisjon som en av våre virkelig store vokalister. Med blant andre Mats Eilertsen og Morten Qvenild, har hun gjennom gruppa Slow Motion Orchestra gitt oss noe av det vakreste og mest melodiøse innen norsk jazz de siste femten åra.
Prestedatter Slettahjell vokste opp med og i kirkemusikken, og det er en kjent sak at det samme kan sies om jazzen. Helt nytt er det heller ikke at Slettahjell vender tilbake til og gir oss tolkninger av folkekirkas musikk. Med Natt i Betlehem (2008), var det et knippe julesanger som var objekt for fortolkning. Med fjorårets Arven - med Tord Gustavsen, Sjur Miljeteig og Nils Økland - er det et knippe salmer som får Slettahjells respekt- og klangfulle behandling.
I Molde domkirke torsdag 17. juli, har Slettahjell med seg Tord Gustavsen på piano, Sjur Miljeteig på trompet, Nils Økland på fele, og altså sangere fra Fuglset mannskor.
Eksplosiv tuba-prog
NB! Sot spiller fra kl. 21.
SOT er en trio i grenselandet mellom rock, metal og jazz, der klart strukturerte låter med rom for improvisasjon gir oss en helt egen, grenseoverskridende musikk. Med tuba, slagverk og gitar dundrer gutta av sted i et prog-univers der skiftene er mange, dynamikken stor og spillegleden intens.
Med SOT kan du forvente deg en konsertopplevelse helt utenom det vanlige. Trøkk, tuba og forrykende spill. Her trengs både ørepropper og dansesko.
Om Kind of Saltz fra 2012 skriver Puls.no "Det går fortsatt an å lage musikk som oppleves som nyskapende og spennende. Det hele kommer an på hvordan ingrediensene er vispet sammen. Norske SOT byr på en artig blanding på debutskiva Kind Of Saltz".
17. mai slapp SOT et rykende ferskt album titulert Red Wing's Nest. Her lover gutta enda mer eksperimentering, og denne gangen har de også gjester med på cello og vokal.
SOT er Skjalg Reithaug på gitar, Anders Hunstad på trommer og Lars Andreas Haug på tuba. Lars Andreas Haug band spiller forøvrig på Teatret vårt tirsdag 15. juli kl.16.
I Alexandraparken på tirsdag får du også med deg blant annet Red Hot (fra kl. 23) og assorterte DJ'er (fra kl. 00.30), alt inkludert i samme billett. NB! når du kjøper billett til Sot, står det Red Hot med gjester på billetten.
Kritikerrost superduo
En av Italias mest interessante jazzpianister møter Brasils bandolim-mester. Bollani og Holanda ga høsten 2013 ut albumet O que será på ECM, der Bandolim'ens (en ti strengs mandolin) særegne klang går tett i tett med pianoets krumspring og gir oss et knippe lyriske, men tidvis halsbrekkende komposisjoner med utgangspunkt i latinamerikansk musikktradisjon. Inspirasjon er i følge duoen selv henta fra foregangsmusikere som Jobim, Piazzolla, Chico Buarque, Baden Powell og Ernesto Nazareth.
Til tross for ulik kulturell, geografisk og instrumentalistisk bakgrunn høres Bollani og Holanda ut til å være som skapt for musikalske samarbeid. Ikke bare er det vakkert ornamentert, lekent og lyrisk, duoen ser også ut til å glede seg enormt over samspillet. Bollani og Holanda er alt annet enn følelsesløse der de spøker og ler fra scenen. Et humør og en musikk som smitter.
The Guardian gav skiva fire av fem stjerner og mener Bollani og Holanda gir oss en særegen og humoristisk miks av moderne jazz og latinamerikansk tradisjonsmusikk.
Moldejazz gleder seg stort over å blir besøkt av Bollani og Holanda, og synes det er ekstra stas å la årets Artist in residence, Sidsel Endresen invitere til live remix av konserten. Etter at Bollani og Holanda er klappet av på Teatret vårt, geleides publikum opp i Storyville, der Endresen sammen med Punkt-festivalsjefer Erik Honore og Jan Bang gir oss live remix av samme konsert. Live remix-formatet er velkjent for de med kjennskap til Punkt i Kristiansand, der denne typen remix har vært en viktig del av programmet i lang tid.
Susanna er en av våre mest særegne og spennende vokalister og feirer i år ti år som plateartist - og for noen plater! Wild Dog fra 2012 ble skamrost av kritikerne. Det samme gjelder Jeg vil hjem til menneskene (2011) der Susanna tolka tekster av Gunvor Hofmo.
Foreløpig sist i rekka er fjorårets The Forester - et samarbeid mellom Susanna og samtidsmusikerne i Ensemble neoN som ble gitt ut på Susannas eget plateselskap SusannaSonata. Filmskaper Claus A. Breda-Gulbrandsen lagde også en nydelig kortfilm til tittelsporet, som hittil er vist blant annet under Oslo internasjonale filmfestival.
For The Forester ble Susanna tildelt Spellemannsprisen for 2013 i åpen klasse.
- Vi gleder oss veldig til å farmføre materialet fra The Forester på Moldejazz, sier Susanna til Moldejazz.no og avslører at de også vil framføre helt ferskt materiale.
Det bør også du glede deg til.
Dataalderens svar på Jazz på svenska
Mats Gustafsson, Per-Åke Holmlander, Kjell Nordeson, Erik Carlsson og Dieter Kovai har i en årrekke gjort sport i å nytolke og radbrekke den svenske jazz- og folketonetradisjonen. På mange måter kan Swedish Azz sees som en videreføring av Jan Johanssons folketoneprosjekt fra midten av sekstitallet. Så har de da også tolka Johanssons tolkning av "Visa från utanmyren" til det ugjenkjennelige.
Gutta i Swedish Azz er en usedvanlig energisk gjeng, kjent for eksplosive og tidvis støyende opptredener. Her tar alle instrumentenes muligheter i bruk. Kort sagt får vi en nytenkende, intelligent og ikke minst uortodoks gjennomgang av kvintettens foretrukne perler fra svensk musikkliv.
Siden 2009 har Swedish Azz seks mer eller midre eksentriske utgivelser på samvittigheten. For uten en jule-sjutommer og en fleksidisk, er samtlige tilgjengelig utelukkende som ti-tommer-skiver. Sist kom en dobbel ti-tommer pakka inn som en klassisk, svensk sekstitallsutgivelse.
Swedish Azz er ikke å finne på strømmetjenester som Wimp og Spotify, men en smakebit for du med "Över Stock och Sten" fra fjorårets to utgivelser.
Grammy-vinnende trommis med stjernelag
Til sitt seineste prosjekt, Mosaic, har Terri Lyne Carrington håndplukka noen av de dyktigste og mest særegne instrumentalistene og vokalistene verden har å by på. Mosaic kom i plateform i 2011, og er også betegnelse for bandet Carrington reiser med. Carrington er trommeslager, komponist og produsent og har vært aktiv siden begynnelsen av 80-tallet. Hun underviser på Berklee College of Music og har tidligere samarbeida med blant andre Stan Getz, Herbie Hancock og Wayne Shorter. Til Molde har Carrington med seg saksofonist Tia Fuller, vokalist Lizz Wright og trompetist Ingrid Jensen - altså et virkelig stjernelag.
I 2011 var det fulle hus da Tia Fuller gjestetMoldejazz med egen kvartett. Samme år var det også duka for supertrioen Lizz Wright, Angelique Kidjo og Dianne Rives.
Melankoliens mester går soula veier
Sia That Great October Sound kom ut i 2002, har Thomas Dybdahl vært kongen av lavmælt gitarmelankoli. Med Waiting for That One Clear Moment (2010) tok Dybdahl et skritt i retning soulen, et landskap sisteskiva, What's Left is Forever (2013), er med på å befeste ham i. Eller sagt med Stein Østbø i VG sine ord:
"What's Left Is Forever» er en triumf (...) for låtskriveren og sangeren Thomas Dybdahl."
Singelen "But We Did" fra What's Left is Forever har gått i heftig rotasjon på norske radiokanaler. Med ambisjon om gjennomslag også i USA, spilte Dybdahl inn sistealbumet i Henson Recording Studios i Los Angeles, med ingen ringere enn den sagnomsuste produsenten Larry Klein bak spakene. Klein har i sin tid jobba med blant andre Joni Mitchell, Shawn Colvin og Herbie Hancock.
I forbindelse med at også Trondheim Jazzorkester og Kristoffer Lo gjester festivalen, har praten gått mellom Dybdahl og Ola Kvernberg (som er med i Los utgave av Trondheim Jazzorkester). De to melankolikerne har tidligere spilt sammen ved flere anledninger, og også denne gang blir Kvernberg, en av våre mest kreative fiolinister, å se på scenen med Dybdahl.
Bandleder, komponist og fiolinist Kvernberg har gjort det svært godt de siste åra.
Albumet og stykket Liarbird (2011), gav Kvernberg Spellemannsprisen for beste jazzalbum, og i 2012 ble han tildelt Kongsberg jazzfestivals musikerpris. Vi kan også legge til at han i fjor sommer fikk Amanda for musikken han komponerte til spillefilmen Jag etter vind. Kvernberg slapp i fjor høst skiva Northern Tapes.
Kvernberg og Dybdahl deler melankolien, men også evnen til å leke seg, til å utfordre, være seg gjennom flørt med uvante sjangere, eller ved å elektrifisere og forvrenge sine instrumenter - og dermed våre forventninger.
Sjangeroverskridende, svensk hip hop'er med Skandinavias kanskje tighteste backing-band
Vår svenske hip hop venn Jason Diakité, bedre kjent under artistnavnet Tibuktu, er klar for Moldejazz. Med seg har han et av Skandinavias desidert kuleste backing-band, Damn! Sammen gir de hardtslående og funky hip hop på vaskeekte skåning.
Virkelig fart under hjula, fikk Tibuktu med sin første svenskspråklige skive, The Båtten is Nådd, i 2003. Norsk radio og norske spillesteder fikk raskt øra opp for rap-rabulisten, og han har sia opparbeida seg en solid og trofast fanskare her til lands. Ikke uten grunn. Timbuktu har med rette et rykte for drivende , dryppende og dansbare konserter. Eksempel på det kom i Moldejazz' tilfelle så tidlig som i 2005, og igjen i 2009.
Timbuktu har nytt album på gang. Etter ryktene å dømme skal det slippes seinere i vår. Det er altså klart for blodferskt materiale når Timbuktu gjester Molde. Har du ikke fått med deg den ferske singelen "Spring" fra Timbuktus kommende album, har du noe å glede deg til.
Sjekk ut Spring mens du pusser danseskoa. Dem vil du garantert få bruk for. Forresten ryktes det også at Jarle Berhoft, som for øvrig spiller konserten før Timbuktu, kanskje kan finne på å tusle oppom scenen for en liten gjesteopptreden.
Trompetistlegende i ny innpakning
Hvis trompetist og komponist Tom Harrell nærmer seg ordinær pensjonsalder, betyr ikke det at kreativiteten og energien ser ut til å avta. Kun sia 2007 har han gitt ut fem skiver. Den siste, Colors of a Dream, kom i fjor, og er også betegnelsen på sekstetten vi får oppleve på Bjørnsonhuset i sommer.
Med Colors of a Dream bryter Harrell med mye av det han har gjort gjennom sine fire tiår som plateartist, i det han har bytta ut tangenter med en ekstra bassist. Pianoets akkorder byttes ut med trompet, to ganger saksofon og to ganger bass som i vekslende konstellasjoner danner et bakteppe for lyriske utbrudd.
Hvis det finnes et bilde av gamle, selvgode jazzmusikere, er ikke Harrell et godt eksempel. Til tross for sin store produksjon og høye stjerne, er han ikke en bandleder som kun bruker resten av ensemblet som springbrett for seg selv. I Harrells Colors of a Dream glir det lekent fra den ene til den andre.
Med seg på laget har Harrell blant andre 29 år gamle Esperanza Spalding på bass og vokal. Etter et skjellsettende første møte med cellist Yo Yo Ma gjennom amerikansk barne-tv på slutten av 80-tallet, ble det klart for den unge Spalding at det var musiker hun måtte bli. Spalding har samarbeida med artister som Pat Metheny, Stanley Clarke og Donald Harrison blant. I 2011 ble hun utmerket med Grammy i kategorien for beste nye artist.
I følge Allaboutjazz, er Harrell "one of the most creative and uncompromising jazz instrumentalists and composers of our time".
Personlig verk for tuba, vokal og storband
Tubaist Kristoffer Lo er ikke redd for å gå egne veier. Med elektronikk og alternativ traktering skal tubaens sanne, tidvis mørke, tidvis glade jeg fram i lyset, eller bør vi si lyden. Vi kjenner ham gjennom den eksplosiv-sensuelle trioen Pelbo som har herja Norden de seinere åra. Som del av indypop-gruppa Highasakite, som for øvrig spiller på Teateret Vårt på plassen lørdag 19. juli, har Lo bidratt på en av 2014s så langt mest bejubla plateutgivelser.
I fjor ble Lo tildelt jazZtipend 2013, og det er i den forbindelse han i år vender tilbake til Moldejazz. Det med en fersk komposisjon i bagasjen. I Los foreløpig navnløse verk lover han en personlig og sjangeroverskridende omgang med alle de muligheter et håndplukka storband gir.
- Et slikt stipend gir meg mulighet til å ta meg god tid, skrive musikk slik jeg ønsker å høre den, og med hver enkelt musiker i tankene, sier tubaisten til Moldejazz.
I tillegg til Trondheim jazzorkester loves vokalinnslag, blant annet ved Highasakite-kollega Ingrid Helene Håvik. Kort sagt er det all grunn til å ha høye forventninger til Kristoffer Los utgave av Trondheim jazzorkester. Det vi foreløpig har fått av smakebiter lover et luftig, lett melankolsk og ikke minst melodiøst verk. Det er bare å glede seg.
Unge produsenter presenterer velspilt neosoul fra Tromsø
I samarbeid med de regionale jazzsentrene satser Moldejazz for første gang på unge produsenter. En produksjon der unge representanter fra de ulike sentrene gjennom flere samlinger utvikler og gjennomfører en konsert med et utvalgt band under Moldejazz.
De ulike deltakerne som alle er i alderen 18 - 25, har etter kollektiv hodekløing, kommet fram til at de vil vise fram det, unge, Tromsø-baserte soul-bandet Oh! Gruppa har i det seineste gjort en rekke gode konserter rundt om i landet, i februar ble de kåra til ukas urørt på NRK P3, og debutskiva Stereosoul som nylig kom ut, er virkelig med på å befeste Oh! som en norsk fornyer innen neosoul.
Om Stereosoul skrev Nordlys' anmelder at "Oh! har den nødvendige bagasjen, respekten, kunnskapen og kjærligheten til det de holder på med" og konkluderer med at skiva er er et sjeldent lekkert debutalbum som er verdt både ventetid og penger.
Shell-stipendiat med håndplukka kvartett
Etter mange år som bassist i kritikerroste Hanna Paulsberg Concept, samt i mangfoldige bandsammensetninger de siste åra, har Trygve Waldemar Fiske nå satt sammen sin drømmekvartett i anledning Shell-stipendet han mottok i 2013.
På Moldejazz får vi presentert et stjernelag av musikere, en kvartett som bare ved første øyekast gir klare signaler om at dette blir en av de konsertene du bare må få med deg.
Her møter vi musikere med spontanitet og oppfinnsomhet i høysetet. Med en stor forståelse for tradisjonen, bryter de ut i egne retninger med en uredd tilnærming.
Håvard Wiik (piano) har forbløffet norsk og internasjonal jazzpresse i prosjekter som Atomic, Motif og Kornstad/Wiik, i tillegg til å motta uttalige priser og nominasjoner.
André Roligheten (saksofon) har med sin duo Albatrosh utgitt flere kritikerroste utgivelser, og vunnet flere priser.
Populærkulturell satire som aldri før
NB! Konsertstart flytta til 16.15 (innslipp fra 15.30) - slik kan du også rekke MFKs hjemmekamp mot slovenske ND Gorica.
The Voice-vinner og Red Hot-vokalist Knut Magnus Djupvik varmer opp for Ylvis fra kl. 16.15.
Hvis du har vært på YouTube det siste året er du antagelig en av de hundrevis av millionene som fikk med deg Ylvis superhit "The Fox". Med sitt ferske, reinskpikka musikkshow, The Expensive Jacket Tour, tar Ylvis-brødrene pulsen på populærkulturen, og de alt annet enn feiler. Med parodier på alt fra r&b til hip hop via reggaeton, alt uhyre velprodusert og -spilt, må Ylvis sies å være noen av de dyktigste satirikerne per dags dato.
Så dyktige faktisk, at det blir vanskelig å skille låtene og videoene fra samtidas popmusikk som hele tida trur med å vippe over i selvparodien.
Med sin særegne blanding av dyktige musikere, velkoreograferte dyr og fantastisk scenetilstedeværelse, er Ylvis midt i blinken for hele familien. Der svinsende rever trollbinder de minste, er tekstene og referansene mer enn nok for å holde mor og far underhold - og få fjortisene til å hyle.
Om urpremieren på The Expensive Jacket Tour i Spektrum i slutten av februar skrev VGs Stein Østbø at "blandingen av klossete skolerevy, genial parodikk, høyironisk vidd og rytmisk trøkk er sjelden, norsk vare. Om det noensinne har vært noe lignende."
Ylvis-bandet består av ikke mindre enn elleve medlemmer. Tarjei Strøm på trommer, moldenseren Jonny Sjo på bass, Karl Oluf Wennerberg på perkusjon, Stein Austrud på tangenter, Lars Bleiklie Devik på tangenter, Johannes Groth på gitar, Frode Vassel på vokal, Viola Bjelland på vokal, Hanna Gretland på vokal, Vegar Ylvisåker på gitar og saksofon og Bård Ylvisåker på vokal.
Sjekk ut Ylvis' The Sign som tilfeldigvis har utgangspunkt i Moldes nabokommune Averøy.
Ytre Suløen ruller videre
Etter mer enn førti år med Ytre Suløen, har det de seineste år vært en rekke utskiftninger i bandet. Kort sagt er unge generasjoner i ferd med å overta i det tradisjonsrike ensemblet. Det siste tilskuddet er klarinettisk Lars Frank fra Hakkadal.
De nye medlemmene har bidratt til å fornye «Ytre Suløen-soundet», samtidig som de er tro bandets opprinnelige musikalske ide. Bandet gir oss en egen miks av tradisjonell New Orleans-jazz og mer kontemporære komposisjoner. Her får vi ragtime, gospel, litt karibisk musikk, blues og swing. Med New Orleans-fødte Tricia Boutté på vokal, er bandet nærmere havnebyen ved Mississippis utløp enn noen sinne.
I tillegg til kreolsk musikk, er det også duka for kreolsk buffet i Hjertøysalongen. Har du allerede spist, er det også mulig å kun gå på konsert.
Den norskafrikanske kulturgruppen Queendom har siden 1999 produsert kritikerroste sceneshow og konserter. Nå har de for første gang laget en konsert for hele familien, og kommer til Molde med konsert for barn: "Queendom - en Afropeisk reise".
Konserten er som gruppa: mange ting på en og samme samme tid. Musikken er glad og trist, fast og fri, afrikansk og europeisk.
Ved å gjendikte utvalgte låttekster til norsk og å sette låtene inn i en tematisk ramme, inviterer vi barna inn i gruppas "afropeiske" verden. Prosjektet er testet ut på en to ukers turné i Oppland- til stor begeistring for barn og voksne, før de nå kommer til Molde og barnaZmoldejazz.
Publikum får en drivende multimedia konsertopplevelse med impulser fra Nigeria, Uganda, Mali og Norge. Med på scenen er musikere med erfaring fra en rekke improvisasjonsbaserte sjangere, blant annet soul, jazz, blues, afrobeat, highlife og reggae.
Forestillingen passer for barn fra 4 år og oppover.
Mats Gustafsson og Colin Stetson kan på et vis virke å ha motsettende arbeidsmåter som musikere og saksofonister.
Stetson som metodologisk, der han sakte bygger opp lange flater med ofte minimalistiske og repeterende trekk, men Gustafssons musikk ofte forbindes høy energi, impulsivitet, det frilynte og det viltre. I realiteten er begge disse to moderne saksofonistmestrene langt mer mangefasetterte, og samtidig er deres respektive metoder og stiler nok like komplementerende som de kan virke å være motsettende.
Colin Stetson, født i Michigan, men basert i Montreal, har spilt med en rekke musikere innen både jazz, pop og rock, og har i de siste årene fått mye oppmerksomhet med sine en tre album i serien New History of Warfare, hvor han alene med et utvalg forskjellige saksofoner lager de mest utrolige lydlandskaper. Stetson og Gustafsson har samarbeidet tidligere, i 2011, et møte som førte til albumet Stones utgitt på Rune Grammofon i 2012. Saksofonduoer er ikke hverdagskost, så vi er glade for at disse to særegne saksofonistene nå gjenforenes i Molde, og med Stones som utgangspunkt og et arsenal av ulike saksofoner som verktøy på ny utforsker ulike former, detaljer, med energi og fantasi.
«Tiden leker og ler» er en formulering hentet fra filosofen Bakhtin, og henspeiler på vekslingen mellom det gamle og det nye, der det som fødes og det som dør er sentralt, og hvor tiden smelter det gamle om til nytt og ikke lar noe forbli evig.
Bjørn Alterhaug er ikke bare alle norske bassisters far, men et menneske som brenner livlig for musikk, filosofi og akademia. I denne forestillingen får han kombinert alle disse lidenskapene på en besnærende og elegant måte. «Tiden leker og ler» er et bestillingsverk, et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Jazzfest og Moldejazz. Det ble urfremført under Jazzfest i fjor, og det er nå tid for at Moldepublikummet skal få sin del av kaken!
Det er med et virkelig stjernelag av musikere at Alterhaug presenterer en times tredelt program: Nyarrangerte Alterhaug-komposisjoner, nytolkninger av kjente standardlåter med Viktoria Tolstoy i fokus og et verk basert på diktet «Vi har glemt» av Harald Sverdrup. Med dette utgangspunktet ligger det an til en spennende og variert konsert, hvor både humor og ettertanke vil være bærende elementer.
Den tradisjonsrike morgenkonserten har Mats Gustafsson ønsket å skape sammen med musikere med helt unike stemmer, og som har bakgrunn i fra nåtidig klassisk musikk heller enn fra jazz.
Klassisk musikk og jazz har for Gustafsson dypest sett mye til felles, og kan derfor også berike hverandre, særlig om man har et åpent øre, et åpent øye, og et åpent sinn. Et slikt utgangspunkt kan føre til åpne tanker, og det burde således være en ypperlig start på dagen, med klangsterke, akustiske instrumenter ute i naturen.
Konserten vil bestå av improvisert og komponert musikk i solostykker som veves sammen med lavmælte partier der instrumentene - barokkfiolin, saksofon, trompet, preparert slagverk, kontrabass og spesialbygde instrumenter - er i samspill. Til konserten har Gustafsson med seg den mangesidige britiske mesterbassisten Barry Guy og hans kone Maya Homburger, som er spesialist på fiolin innen tidligmusikk. De øvrige medvirkende er perkusjonist Erik Carlsson og trompetist Anders Nyqvist.
Columbic er ute etter å gi lytteren en unik konsertopplevelse, med energiske improvisasjoner over av og til temmelig frie premisser.
Bandet har utviklet et svært solid samspill, der hvert bandmedlem får skinne gjennom og vise sine særegenheter. Sentralt i musikken er egenkomponerte låter med sterke melodier og uforutsigbare vendinger. De tar hverandre gjerne med på spontane musikalske reiser underveis. Bandet ble til på musikklinja i Molde, der flesteparten av dem nå går sitt tredje år.
D'Angelo er en av vår tids mest toneangivende og spennende soul og R&B-artister. Tross denne udiskutable statusen var det likevel noe overraskende for de aller fleste da albumet Black Messiah dukket opp som ut av det blå like før jul i fjor.
Overraskende fordi, selv om en musikkinteressert verden hadde ventet på en oppfølger til den store kritiker- og publikumssuksessen Voodoo (utgitt i 2000) i godt og vel 14 år, så det lenge ut som om det aldri skulle komme noe nytt, før det plutselig dukket opp bilder og en promoterings-video av det nye albumet på nettet.
Det er for så vidt ikke første gang D'Angelo hadde brukt god tid på å gi ut nytt materiale.
Michael Eugene Archer (f. 1974) som han egentlig heter, famlet i noen år med ulike prosjekter før han i 1994 gikk i gang med å spille inn sin solodebut, Brown Sugar, som ble utgitt året etter. Mye av albumet ble spilt inn på egen hånd, dog ikke uten hjelp, blant annet i fra Raphael Saadiq og jazzbassisten Larry Grenadier (bl.a. kjent i fra Brad Mehldau Trio). Brown Sugar hadde elementer av jazzinspirert hiphop og klassisk soul i en forfriskende miks, med referanser til A Tribe Called Quest så vel som Stevie Wonder, og ble godt mottatt.
D'Angelo brukte 5 år på sitt andre album, den moderne klassikeren Voodoo. Ingen kunne likevel klage over at han ikke hadde brukt tiden godt. Albumet var enda mer helstøpt enn debuten, med smektende og smygende groovy soul og funk. Han hadde også hentet inn flere nye samarbeidspartnere, som trommeslageren Ahmir Thomson, kjent som Questlove fra hiphop-gruppen The Roots, og ikke minst den walisiske stjernebassisten Pino Palladino, en musiker som har hatt mye å si for den særegne grooven i D'Angelos musikk siden. Jazz-trompetisten Roy Hargrove og gitaristen Charlie Hunter bidro også til å sette sitt preg på Voodoo.
Så skulle det altså gå lang tid før man fikk noe nytt fra D'Angelo igjen. Riktignok hadde spilte han sporadiske konserter og gjennomførte et par korte turneer, men det verserte rykter som kunne hinte om at noe var som det ikke skulle være. Håpet om et tredje D'Angelo-albumet så ut til å svinne. Før da Black Messiah plutselig var der, 14 år etter Voodoo.
Det nye albumet traff på mange måter en tidsånd. Mørkt, dystert og skittent, men samtidig groovy, lekent og livlig. Utgivelsen er ikke eksplisitt politisk, men har musikalske elementer som sendte tankene mot en tid da musikk og politikk var en potent og relevant miks, med band som Sly & The Family Stone. Gitt at utgivelsen kom rett i kjølvannet av diverse uroligheter i USA, med protester som på ny vekket frem følelser fra borgerrettighetskampen, ble Black Messiah et slags fornyet eksempel på at «Black music matters», et uttrykk lånt fra «Black lives matters»-bevegelsen. Albumet fikk da også strålende mottagelser, og tross at det kom veldig seint på året, klarte det likevel å toppe flere årsbestelister.
D'Angelo er nå på turne med bandet sitt, The Vanguard, og live er de et fyrverkeri. Da de gjestet Oslo i februar i år, spilte de i godt og vel to timer, og kunne by på en kveld med svett og livsbejaende moderne funk og soul. Om sammenlikninger med Sly Stone, Prince og Marvin Gaye er vanlig å høre når folk snakker om D'Angelo, så er det også noe litt røffere over bandet hans live, kanskje til og med snev av rockeband som Living Colour og Fishbone. Det er også tydelig at han har lært et og annet om å lede et liveband fra en av de beste i klassen, soulens gudfar James Brown.
Det er bare å glede seg.
Vi kan også anbefale dette konsertopptaket av D'Angelo i Stockholm, som en forsmak på hva som venter på Romsdalsmuseet 17. juli. Enjoy!
VG's anmeldelse av konserten i Oslo 27/2 2015 "Funk, fest & frelse"
Gaffas anmeldelse av konserten i Oslo 27/2 2015
Simone Larsen, Kim Ofstad og Jonny Sjo. Individuelt respekterte og erfarne musikere, produsenter og låtskrivere med en imponerende merittliste på samvittigheten. Det gleder oss å kunne ønske D'Sound velkommen tilbake til Molde, de står for det musikalske under vårt Jazzvorspiel i Alexandraparken!
I samarbeid med Classic Norway og MFK gir vi deg også muligheten til å kjøpe en fellesbillett til konsertene i Alexandraparken og på Løkta 11/7.
Fem år har gått siden de slapp et album under D`Sound-navnet og de har siden da fokusert på egne prosjekter, men nå har frøene sådd til et nytt studioalbum. Etter noen få dager i studio var det tydelig at kjemien var på plass og det lett gjenkjennelige og groovy lydbildet til D`Sound kommer tydelig frem i det nye materialet. Som vanlig har inspirasjonskildene god plass i musikken, og deres felles musikalske kjærlighet til soul, funk, jazz og popmusikk med de smektende refrengene kommer som perler på en snor.
Daniel Herskedal (f. 1982) er helt klart en av de mest spennende tubaistene i dag. Den musikalske utviklingen til moldenseren, som for tiden har base i København, kan nesten sees på som et speilbilde av tubaens reise i jazzen, der han tidlig i karrieren spilte i tradjazz-bandet Dixi, som nettopp hadde sitt utspring i et korpsmiljø, til det mer langt mer moderne og særpreget uttrykk han bruker i dag.
Tubaen var et ganske vanlig instrument i jazzens spede begynnelse. Instrumenteringen i tidlige før-jazzensembler i stor grad basert på korps og bestod oftest av messinginstrumenter. Først etter hvert fikk musikken innslag av piano, treblås og strengeinstrumenter i ulike sammensetninger. I dag er tubaister i jazz noe mindre vanlig, men de finnes da der ute. Og kanskje noe overraskende, gjerne i moderne og litt eksperimentelle omgivelser.
Veien til i dag har blant annet bestått av studier ved Jazzlinja ved NTNU, og senere en Master i jazztuba ved Rhythm Music Conservatory i København, hvor han også har vært tubalærer i ettertid. I tillegg har han spilt med artister og band som Django Bates, Jason Moran, Helene Bøksle, Trondheim Jazzorkester og Marius Neset. Herskedal har laget bestillingsverk til blant annet Olavsfestdagene (for Moskvapatriarkatets mannkor m.fl.), Soddjazz (for Helene Bøksle, Marius Neset m.fl.) og Moldejazz (Magic Pocket og Trondheim Jazzorkester).
Hans nyeste prosjekt og album heter Slow Eastbound Train og har blitt til i samarbeid med pianist Eyolf Dale, perkusjonist Helge Andreas Nordbakken og Trondheimssolistene (albumet er produsert av Erik Johannessen). Med unntak av en tolkning av Modest Mussorgskys «Bydlo», har Herskedal har skrevet musikken på albumet selv, og resultatet er like unikt som det er betagende; et resultat av hans mangslungne musikalske interessefelt og hans distinkte, tør vi si virtuose spillestil, i fellesskap med et knippe meget dyktige medmusikere.
Her er det innslag av hjemlig så vel som orientalsk folkemusikk, oppstemt jazzimprovisasjon og dansende rytmikk, fengende melodilinjer, så vel som ettertenksomme, sørgmodige og tydelig sakrale innslag. Sistnevnte karakteristikk spesielt skulle være et godt tegn på hvorfor Herskedals Slow Eastbound Train skulle passe utmerket i Molde Domkirke fredag kveld.
Jazzens store sangcelebritet Dee Dee Bridgewater kommer til Moldejazz med stjernespekket storband fra New Orleans i storslått multimediaforestilling.
Vokaldiva Dee Dee med fett storband!
Dee Dee Bridgewater har i mange år vært en av verdens mest meritterte vokalister, kjent både fra teaterscener og ulike bandkonstellasjoner. Hennes stemmeprakt og fortolkningsevne har begeistret et stort publikum over alt. Albumet «Dear Ella» ble en dobbelt Grammy Award-vinner, og hun har fått flere priser også for sin innsats i teateroppsetninger. Etter flere tidligere Norges-besøk har Dee Dee fått mange fans her hjemme, men nå kommer hun med et opplegg som overgår det meste. I juli synger hun på Moldejazz backet av et solid storband med utgangspunkt i ledende musikere fra New Orleans.
Repertoaret er variert og spennende - fra medrivende New Orleans-funk til vare ballader og swingende og røff trampe-takten-musikk. Vi blir presentert for en multimedia-forestilling med sang, musikk, bilder og tekst som vil ta publikum med til et fargerikt og sydende nabolag i New Orleans, Lousiana.
Storbandet - New Orleans Jazz Orchestra- ledes av den strålende trompeteren Irvin Mayfield, og representer tradisjonell amerikansk storbandkultur med innslag av second line-funk på sitt beste. Bandet skapte historie da det i november 2005 symbolsk «gjenåpnet» New Orleans med å framføre Mayfields komposisjon «All the Saints» i Christ Church Cathedral. Denne konserten var det første store kulturarrangementet i byen etter Katrina-orkanen.
Søken etter sann lykke. Det er den oversatte tittelen på det orkesteret Dr. Kay & His Interstellar Tone Scientists sitt debutalbum fra 2013, en vidunderlig, metaforisk reise med frilynt «space»-jazz som fremkomstmiddel, som verktøy. Lyden av flakkende vintage tangentinstrumenter, drivende bass og trommer, diverse perkusjonsinstrumenter og en jublende skokk med tre- og messingblåsere i skjønn forening.
-fortryllende Sun Ra-inspirert avslutning på Moldejazz
Både orkesterlederens velvalgte pseudonym, de språklige bildene, bandets musikalske mal, så vel som de fargerike og fantasifulle gevantene de ikler seg når de spiller sine konserter, sender kjapt tankene mot mesteren Sun Ra og hans Arkestra. Naturlig nok. Men hos Dr. Kay og hans kumpaner finner man også spor av annen, spirituell og søkende 60-tallsjazz, blant andre Pharoah Sanders.
På mange måter kombinerer Dr. Kay & His Tone Scientists mange aspekter ved jazzen. Ikke dermed sagt alle dens sjangermessige greiner, men ulike sider ved musikken som enkelte kan oppleve som motstridende, men som Dr. Kay beviser at fint lar seg forene. Sammen med sitt band former han dem til en høyere, ekstatisk og inkluderende enhet: det er kunstnerisk underfundig samtidig som det underholdende, det er viltert men også groovy og dansbart, fantasifullt og på samme tid virkelighetsnært. Intergalaktisk og jordnært.
Blant medlemmene i Dr. Kay & His Interstellar Tone Scientists finner man folk fra flere av Norges mest spennende og lovende jazz- og popband, som Mopti, Pixel og The Switch. Det ligger an til en fortryllende avslutning på årets Moldejazz.
Etter svært mange oppfordringer setter Moldejazz opp igjen suksessforestillingen Driving Miles, om det spesielle forholdet mellom jazzens superstjerne Miles Davis og festivalsjåfør Svein Åge Johansen.
Det blir nypremiere i Storyville-lokalet på Plassen på åpningsdagen 13. juli kl 16.00 og to forestillinger tirsdag 14. juli, hhv kl 13.00 og kl 16.00.
Bandet hans ankom onsdag, dagen før konserten, men Miles selv ville bli en ekstra dag i Paris, favorittbyen han hadde hatt et varmt forhold til siden han spilte på jazzfestival der i mai 1949. Tidlig torsdag morgen fikk Moldefestivalen telefon fra Paris, Miles var ikke med flyet til Norge, han lå matforgiftet og ville ikke rekke konserten. Miles Davis hadde vært inaktiv i flere år. Ryktene gikk. Men nå var han tilbake igjen, med nytt band og ny musikk fortsatt en mann som satte dagsorden. I Norge hadde han ikke vært siden 1971. Jazz-Norge sto på hodet. Moldejazzfolka hadde trykt opp stickers der det bare sto MILES
TIL MOLDE, og klistra opp på vegger, vinduer og dører over hele landet. De femten hundre stolene/ benkene i Idrettens Hus var utsolgt måneder før festivalen. Massevis av folk ankom byen i løpet av onsdag og torsdag i festivaluka, ens ærend for å høre Miles. I jazzsammenheng var dette en begivenhet på linje med Lillehammer-OL ti år senere.
Som de fleste vet, gikk det bra. Miles kom, spilte (seks timer forsinket) - og vant. De femten hundre tilhørerne som etter konserten forlot Idrettens Hus ut på morgenkvisten, mens fuglene startet sin konsert, følte de hadde vært med på en historisk seanse.
Da Miles landet på Årø lufthavn en time før midnatt, fikk han først overlevert en bukett roser, og ble deretter intervjuet av Dagsrevyens Ragnar Auglænd.
RA: Are you enjoying playing festivals in Europe?
MD: I love to play in Europe
RA: What about Molde? You're arriving late
MD: I was sick this morning
RA: Do you look forward to the concert?
MD: Your're coming?
RA: Yes.
MD: See you there.
Deretter overtok festivalens transportsjef Svein Åge Johansen og hans hvite Cadillac. Svein Åge kaller bilen Icebreaker, fordi det ofte skjer noe med blaserte stjerner når de setter seg inn i den. Miles interesse for biler var vel kjent. Han klatret inn i forsetet ved siden av Svein - i motsetning til andre musikere Icebreaker hadde transportert
gjennom åra, som alle satt bak og cruiset. Det er stille en stund, mens Miles tar inn scenariet på turen mot Molde sentrum. Etter litt - pekende mot en speilblank blåhvit Moldefjord i sommenattas halvlys - spør han: Is that all ice?
Svein Åge forklarer at så langt nord er han dog kke. Miles er tydeligvis kommet i gang, for
neste spørsmål er: Do you like my music? Svein Åge er flasket opp med folk og rock og har
lite peiling på moderne jazz, og er dessuten en ærlig mann, så han svarer: Nope, men får umiddelbart tanker om at akkurat i dette tilfellet burde han kanskje juge litt, han hadde hørt om Miles temperament. Men Miles ler høyt, slår Svein Åge
på skulderen, og sier: Let's be friends.
Det ble starten på et spesielt vennskap mellom sjåførlærer Johansen fra Molde og jazzmusiker Davis fra New York.
Historien om dette forholdet danner bakteppet for teaterstykket «Driving Miles», skrevet for regionteateret i Møre og Romsdal Teatret Vårt av den kjente svenske forfatteren
Henning Mankell. Stykket framføres av tre musikere og en skuespiller, og inneholder, i
tillegg til historien om de to hovedpersonene, også Miles-relatert musikk. Driving Miles ble
framført for fulle hus sommeren 2010, og satt opp på nytt under Moldejazz 2011. Stykket er også blitt en eksportartikkel; høsten 2011 er det satt opp i Sverige og i Sveits.
Ungdommens og kritikernes favoritt!
Med sekser for sitt debutalbum i Dagbladet og strålende liveanmeldelser er Emilie Nicolas benevnt som det store elektronika-håpet. Moldejazz har fått mange henvendelser fra ungdom som ønsker henne til sommerens festival og det er svært hyggelig å kunne bekrefte at det blir klubbkonsert med henne på Plassen onsdag 15/7 kl 24.00.
Uttrykket «kometkarriere» brukes kanskje litt vel ofte, men det passer definitivt for Emilie Nicolas. Etter en sped begynnelse med lydklipp på nettet i 2013, har veien gått via radio, og i løpet av det siste året har hun fanget oppmerksomheten til stadig flere, blant annet med en særpreget cover av DumDum Boys-låten «Psetero» samt egenkomponerte «Nobody Knows» og «Grown Up». Dette har igjen ført til spillejobber i både England og Sverige, samt på Øyafestivalen og for fullt hus på Rockefeller i Oslo.
I 2014 kom debutalbumet «Like I'm a Warrior», et album som ble svært godt mottatt av kritikere. Utgivelsen beviste tydelig at Nicolas besitter et talent utenom det vanlige, både om komponist og utøver. Det er både popmusikk og elektronika, men en atmosfærisk og søkende variant som med Nicolas' artistiske egenart blir musikk som overskrider slike sjangerkategorier, og appellerer også til musikkelskere som ikke nødvendigvis henter inspirasjon i fra radio. Og om albumet er fengslende, så er musikken enda mer fortryllende å oppleve i levende live.
Den amerikanske jazzvokalisten og låtskriveren Gregory Porter har hatt en kometkarriere siden han debuterte i 2010 med Water. Den tidligere idrettsmannen som fikk sin karriere innen amerikansk fotball ødelagt etter en skade har en stadig voksende stjerne og er i ferd med å bli blitt såpass godt kjent også her til lands at han snart kanskje vil være for norgesvenn å regne.
Etter albumdebuten fikk Porter en aldri så liten hit med Be Good (Lion's Song), en dempet låt som i tillegg til jazz har klare elementer av soul, likt mye av musikken til Porter. Albumet, også kalt Be Good, fra 2012 ble likt forgjengeren ble nominert til Grammy og skaffet ham ytterligere fans i pressen så vel som blant publikum. Porter signerte så for Blue Note, og i 2013 debuterte han for det anerkjente selskapet med utgivelsen Liquid Spirit. Albumet ble spilt inn med de samme musikerne som deltok på Be Good, og inneholder 11 originalkomposisjoner og tre coverlåter, blant dem Ramsey Lewis-hiten «The In-Crowd». Liquid Spirit vant i fjor en Grammy for beste jazzvokal-album.
Mye tyder nå på at Porter er klar til å ta enda et steg videre. Låtskrivingen har utviklet seg, bandet er samspilte, og musikken har stort crossoverpotensiale. Den røslige og blide karen har en fengslende scenepersonlighet, synger med en kraftig men myk baryton, og har en stemmebruk som kan sende tankene mot Nat King Cole så vel som soulsangere som Bill Withers og Donny Hathaway. Til Molde har Porter med seg kjernen i bandet fra Be Good og Liquid Spirits. Vi ser frem til å få høre ham og hans jazz, soul og gospel-inspirerte musikk på Romsdalsmuseet under årets Moldejazz.
Medvirkende musikere: Gregory Porter, vokal; Chip Crawford, piano; Emanuel Harold, trommer; Aaron James, bass; Yoshuke Satoh, saksofon.
I forestillingen «Gullfrosken» møter vi en liten frosk som bor innerst i regnskogen sammen med moren sin.
En dag samler ordføreren det store froskerådet til et møte:
Kongen i landet hugger ned regnskogen og er i ferd med å ødelegge livet der.
Den lille gullfrosken får det ærefulle oppdraget å stanse kongen, slik at dyrene får skogen sin tilbake. Målet med «Gullfrosken» er å skape en teaterkonsert for barn i alderen 5-10 år med fokus på miljøspørsmål. Forestillingen plasseres innenfor en helt ny sjanger for barneteater kalt «den fabelfaktiske fortellingen» der fakta om naturen blandes med fabler og eventyr. I «Gullfrosken» møter publikum Gullfrosken fra Panama som det i dag kun finnes få eksemplarer av i Regnskogen. Forestillingen setter spørsmål ved menneskets ansvar ovenfor naturen og hvorfor vi bør ta vare på den.
Jack DeJohnette er en av vår tids mest innflytelsesrike jazztrommeslagere med en CV som inkluderer samarbeid med storheter som Miles Davis, Sonny Rollins og Keith Jarrett, i tillegg til en egen, betydelig karriere som bandleder. Med sitt nye prosjekt Made in Chicago går DeJohnette tilbake til røttene og har satt sammen det som beskrives som et drømmeband.
- Stjernetrommis med drømmeband!
Og det er ikke smågutter DeJohnette har fått med seg heller. Med utgangspunkt i hjembyen Chicago og den betydningsfulle musikerorganisasjonen Association for the Advancement of Creative Musicians (AACM), har han fått med seg saksofonist/komponist Roscoe Mitchell, bassist Larry Gray og pianist/komponist og medgrunnlegger av AACM Muhal Richard Abrams.
Mitchell er kanskje mest kjent igjennom gruppen Art Ensemble of Chicago men også en rekke album som leder senere egne band som Sextett (sic.), Very Very Circus og senest Zooid, mens Abrams har siden debuten i 1968 utgitt en rekke album som inkluderer alt i fra solo-verk til musikk for større ensembler. Gray på sin side er en aktiv Chicago-bassist som blant annet har spilt mer Larry Coryell og Ramsey Lewis.
Med andre ord, her er noen av de mest distinkte og epokegjørende musikerne og komponistene i moderne amerikansk jazz samlet i et og samme band. Albumutgivelse kommer i januar 2015 på ECM.
Siden forrige opptreden på Moldejazz i 2014 har Molde-bandet Josah kommet med sin andre fullengder «Dipole», og har med dette albumet tatt et viktig steg i karrieren.
På «Dipole» blir du kjent med hele bredden i Josah sitt musikalske register, de er både mørkere og mer «progga» på denne skiva enn på debutplaten «Stars And Lightballs», uten at lekenheten som er noe av bandets varemerke er uteblitt av den grunn.
Med allsidig bakgrunn fra jazz til rock leker bandmedlemmene fryktløst med sjangrene og oppnår sin helt egen stil som treffer bredt. Alt i livet utspiller seg mellom motsetninger som natt og dag, seier og tap, kjærlighet og hat, liv og død. I spenningsfeltet som oppstår mellom disse ytterpunktene finner Josah sin inspirasjon, derav albumtittelen "Dipole". Pressen har sammenlignet Josah med både The Police, The Cure og 70-tallsproggerne Yes, men til tross for likhetstrekk anerkjenner alle bandets unike musikalske egenart.
Etter mange live-opptredener i vinter blir det spennende å høre Josah i storform i Alexandraparken igjen.
New York har alltid vært en sentral og vital jazzby, både for tradisjonsbærere og pionerer. I løpet av de siste ti-femten årene er det tydelig at det har vokst frem en ny generasjon jazz- og improvisasjonsmusikere i byen, der musikalsk og ideologisk arv fra postbop via avantgarde- og frijazz, utforsking av spenningsrommet i mellom komposisjon og improvisasjon, samt en åpenhet for nye impulser, i fra samtidsmusikk til moderne rytmisk musikk, kan sies å være fellestrekk.
Kris Davis er en av denne scenens mest fremtredende og lovende pianister for tiden. Davis er født og oppvokst i Vancouver i Canada, hvor hun i en tidlig alder begynte å studere klassisk piano, og utviklet en fascinasjon for jazz og pianister som Herbie Hancock og Keith Jarrett i løpet av tenårene, noe som førte henne videre til å studere jazzpiano i Toronto. I 2001 flyttet Davis til New York, hvor hun tok en grad i klassisk komposisjon, men også fikk videreutvikle seg som jazzpianist i en rekke ulike ensembler, både sammen med eldre og med jevnaldrende musikere.
I løpet av de godt og vel ti siste årene har hun vært delaktig i samt ledet en rekke ulike ensembler, og jobbet mye med musikere som Tony Malaby, Eivind Opsvik, Ingrid Laubrock og Tyshawn Sorey. Hun deltok også sammen med veteran-trommis Andrew Cyrille på bassisten Eric Revis' vidunderlige City of Asylum fra 2012. Samme året kom kvintettutgivelsen Capricorn Climber, og hun har lenge ledet en trio med John Hébert og Tom Rainey, en gruppe som også nylig har gjestet Bergen og Oslo. Hennes hittil nyeste prosjekt er en oktett med intet mindre enn fire bassklarinettister.
Til Molde kommer hun dog som solopianist, et for mange utfordrende format, men et som Davis takler utmerket, noe albumene Aeriol Piano (Clean Feed) og Massive Threads (Thirsty Ear) er gode eksempler på. Her som i hennes andre prosjekter kan finne elementer i fra klassisk musikk og moderne jazz, og som med mye av hennes musikk spilles det på spenninger mellom det tilsynelatende enkle og det mer komplekse: små melodier kan spinne ut i mer avanserte partier, men også motsatt. Det ligger an til å bli et intimt møte med en av den moderne jazzens mest ambisiøse og lovende pianister.
Krokofant er et nytt bekjentskap for mange, men etter sin selvtitulerte debut på Rune Grammofon i fjor, tok de sitt første skritt ut mot et større publikum. Krokofant er en særdeles eksplosiv og vital trio.
Lydbildet er tungt forankret i 70-tallet, med sterke referanser til King Crimson, tidlig Mahavishnu, John Zorn og Peter Brötzmann. Den bassløse besetningen med Jørgen Mathiesen på saksofon, Tom Hasslan på gitar og Axel Skalstad på trommer mangler på ingen måte bunn. Trommespillet er lekent, fresende og genuint. Bandet låter fritt og strukturert på samme tid, presise og tunge riff forløses i rystende sterke improvisasjoner. Lange, ville saksofonsoloer avløses av et særdeles kreativt, variert og virtuost gitarspill, uten at det noen gang går på bekostning av samspillet, drivet eller grooven. Moldejazz er stolt av å presentere denne lovende trioen, og sier som gitarist Tom Hasslan: More prog to the people!
Kurt Elling feat Silje Nergaard. Kurt Elling er utvilsomt en av de mest markante stemmene i dagens jazz. Det er til stor glede for mange når vi nå endelig kan få oppleve ham på Moldejazz.
Helt siden Kurt Elling ble lansert til årets Moldejazz i desember 2014 har det vært hentydet at han kunne tenke seg en kvinnelig norsk duettpartner. Nå er det endelig klart at dette blir en av Norges mest folkekjære sangere, Silje Nergaard. Dette passer også svært godt da Kurt og Silje gjør en duett sammen på Siljes nyeste plate «Chain of Days». De to har imidlertid aldri møttes og aldri snakket sammen, derfor blir vokalmøtet mellom dem på Moldejazz 2015 veldig spesielt.
Kurt Elling er utvilsomt en av de mest markante stemmene i dagens jazz. Det er til stor glede for mange når vi nå endelig kan få oppleve ham på Moldejazz. Han kommer med sitt nye prosjekt «Passion World» som inkluderer kjærlighetssanger fra hele verden. Elling ikke bare synger, men forteller også sangenes rike bakgrunnshistorier og tar publikum med på en romantisk reise som ingen bør gå glipp av.
Den kritikerroste barytonen med et stemmeregister på fire oktaver har siden han signerte for plateselskapet Blue Note midt på 1990-tallet hatt en rekke suksessutgivelser. Alle hans ti album har blitt nominert til Grammy, noe som er rekord! Platen «Dedicated To You» fra 2009 vant også den gjeve prisen. At Elling er en ekte vokalkunster understrekes også av hans utstrakte bruk av vokalise, improvisert sang på vokaler.
Mandarinsaft fra Trondheim spiller musikk for store og små, barn og voksne i alle aldre.
Den første plata, som kom ut i juni 2011, fikk tittelen "Mandarinsaft" og var dedisert til en gruppe barn i en barnehage i Trondheim. Nå har bandet gitt ut en splitter ny plate, kalt "Mandarinsaft - i verdens hemmelige hage", og turnerer med den.
Mandarinsaft tar med barn og voksne på en reise inn i en musikalsk hage, fylt med fantasi og glede. I den hemmelige hagen finnes det et tre som apekatten klatrer i hver dag, og oppi treet kan han drømme seg bort og fantasere om alle mulige slags ting. Låtene omhandler tema som er viktige for de yngste: Humor, lek, relasjoner og følelser er noe Mandarinsaft synger om i låter som: Godteri, Stakkars lille elefant, Klatretreet, Ræserbil og Fiskelykke.
Gruppa består av Bendik Ulla fra Molde og Even Moen Jenssen. I tillegg til disse blir Espen Bjarnar - også fra Molde med til barnaZmoldejazz!
Marius Neset begynner å bli et godt etablert fenomen. Til tross for sine 30 år, har han allerede en spektakulær karriere. 5 plater i eget navn, nominasjon til Nordisk Råds Musikkpris, Spellemannsprisen og spillejobber over hele verden har resultert i lovprisninger i norsk og internasjonal musikkpresse.
The Guardian går så langt som å si at Neset kombinerer Breckers rå kraft med Garbareks delikate tonespråk. Musikken hans, både innspilt og live, viser Neset som en sprudlende formidler, raus bandleder og en fantastisk komponist og solist. Hans siste plate Pinball er med hans egen vitale kvintett, og ble utgitt på ACT XXXXXX. Den smører forventningene til konserten på Moldejazz, og vi ser frem til en opplevelse som vil gjøre oss både andpusten og gi oss bakoversveis, som vil kombinere det frenetiske med det reflekterende, som blander intensitet og insinuering, og som viser en av fremtidens - men også nåtidens - mest spennende saksofonister.
en meditativ avslutning på festivalen
En domkirke er et rom som krever sin utøver, og Molde domkirke er intet unntak. Stedet har vært gjenstand for mang en legendarisk konsert opp igjennom årene, og denne kan føre seg inn i rekken av disse.
Årets Artist in Residence, Mats Gustafsson, har modig nok tenkt å gripe sjanse til å fylle kirkerommet med musikk alene, med kun sin barytonsaksofon som verktøy. I et forsøk på å få steiner og fundament til å bytte posisjoner, slik han selv billedlig skildrer det, vil barytonsaksofonen vibrere i det store luftrommet i domkirken. Med en slik unik arkitektur, der små deler binder sammen og bidrar til den større formen, kan man finne likhetstrekk i musikken. De minste bestanddeler, vellyd som ulyd, klang og farger, bidrar til en større form. Og akkurat denne kvelden, en form, et helt nytt musikkstykke, som vil sette sitt preg på domkirkerommet.
Frijazz forbindes ofte med mindre ensembler. Små grupper - gjerne trioer, kvartetter eller kvintetter - som spenstig og kvikt kan bevege seg fra et tema til et annet, i fra en idé til den neste. Men innen avantgarde- og frijazz har også storband, eller orkestre, en lang og betydningsfull historie: I fra Sun Ras Arkestra til Charlie Haden og Carla Bleys Liberation Music Orchestra, via Muhal Richard Abrams Orchestra, UMO Jazz Orchestra, og adskillige flere, til moderne varianter som Adam Lane's Full Throttle Orchestra og Paal Nilssen-Love Large Unit.
Åpningskonserten i Bjørnsonhuset 13/7 kl. 18:00
Slike større ensembler muliggjør flere andre musikalske grep. En ting er hva de kan tilby av kraft og volum, naturlig nok. Men det åpner også for utforsking, lek og møter mellom ulike instrument- og stilsammensetninger innad i, og som del av, en større helhet. Et av de «frijazzstorbandene» som har hatt størst suksess med dette i nyere tid, er utvilsomt Fire! Orchestra.
Som storband er dette er relativt nytt prosjekt. Men det har røtter i en trio kun kalt Fire!, bestående av Mats Gustafsson, hovedsakelig på saksofoner, Johan Berthling på bass, gitar og Hammond-orgel, og Andreas Werliin på trommer. Med denne faste kjernen har prosjektet med årene ballet på seg via en rekke samarbeidspartnere, inntil det oppstod som det 28 kvinne- og mannsterke Fire! Orchestra i 2012. En liveinnspilling fra samme år ble utgitt som albumet Exit i 2013. Oppfølgeren, Enter, kom i fjor.
Fire! Orchestra personifiserer ideen om jazz og musikk som inkluderende, utforskende, leken, ekstatisk, vital og energisk, spilt og sunget av flere av Skandinavias aller fremste musikere innen jazz, improvisasjon og eksperimentell rock og pop. Vekslende mellom det kontrollert komponerte og det impulsivt improviserte strømmer det melodier og riff, drivende «grooves» og viltre støyelementer, fynd og eleganse i fra en og samme kraftpakke. I anledning åpningskonserten til Molde Jazzfestival 2015, har Mats Gustafsson med en blanding av gamle kjente og nye fjes fra både Sverige, Norge, Danmark og Frankrike, satt sammen en helt ny versjon av dette vidunderlige orkesteret. Konserten blir norgespremieren på stykket «Ritual» av Fire! og Mariam Wallentin, med tekster av Erik Lindegren og Mats Gustafsson. Prepare to be blown away!
Bassisten og vokalisten Maya Vik har de siste par årene satset på en internasjonal solokarriere, etter tidligere å ha vært medlem av blant annet den Spellemannspris-vinnende popgruppen Montée. Singlene «On It (Kapow!)», «Oslo Knows», og «Fighter» har vært hyppig spilt på norsk og amerikansk radio og den Prince-inspirerte artisten har spilt klubbkonserter og festivaler verden rundt.
Maya Viks musikk har sterke røtter i 80-talls elektropop, disco og funk som er pimpet opp i hennes eget moderne univers.
Hennes lydbilde er preget av funky basslinjer, myk soulvokal og 80-talls inspirerte synthelementer støttet opp av tighte rytmer, men har også rom for å ta det helt ned med myke ballader av samme høye standard som resten av repertoaret.
Aftenposten skriver at Maya Vik er en gavepakke for fans av gammel elektropop. Hun fyrer løs med discofunk og har dansegulvet som mål, dette er musikk som får deg i godt humør, skriver Gaffa. Med sin trio inviterer Maya nå til et funkfyrverkeri av en konsert i Alexandraparken.
Den New York-baserte Chilenske tenorsaksofonisten Melissa Aldana har i løpet av kort tid markert seg som en meget lovende musiker og ser ut til å være kommende stjerne på jazzhimmelen.
Melissa Aldana begynte å spille saksofon allerede som 6-åring, og hennes første lærer var hennes far, Marcos Aldana, som selv er en anerkjent jazzsaksofonist. Etter å ha pugget og terpet på kjente strofer av noen av farens favoritter, Charlie Parker, Cannonball Adderley, og Michael Brecker - «mestrene», som Aldana selv kaller dem - ble hun etter hvert opphengt i Sonny Rollins' musikk, noe som førte til at hun byttet i fra altsaksofon til tenorsaksofon.
Etter en konsert med Wayne Shorter Quartet i Chile, tok Aldana kontakt med pianisten Danilo Pérez, hvis kone tidligere hadde studert under Melissas far. De fant fort tonen, og Pérez inviterte henne til å spille under Panama Jazz Festival, og arrangerte senere prøvespillinger ved Berklee og New England Conservatory. Aldana kom inn begge steder, men valgte Berklee, hvor hun studerte under folk som Joe Lovano og Greg Osby. Etter endt studier flyttet hun til New York, og utviklet seg videre som musiker.
I 2013, 24 år gammel, vant hun den prestisjetunge Thelonious Monk International Jazz Saxophone Competition. Prisen var en pengepremie og ikke minst en platekontrakt med Concord Music Group. Aldana er den første kvinnelige instrumentalisten som har vunnet prisen.
Etter debutalbumet Free Fall i 2010, dannet Aldana hennes nåværende band Crash Trio med bassisten Pablo Menares og trommeslager Francisco Mela (Allen Mednard har nylig tatt over trommestikkene). Sammen ga de i 2014 ut albumet Melissa Aldana & Crash Trio, et album med bunnsolid og melodisk sikker postbop og mainstreamjazz med spor av nevnte Sonny Rollins, fremført med en ungdommelig friskhet og en tydelig «edge». Mye tyder på at hun med konserten under årets Moldejazz vil kunne skaffe seg ytterligere fans.
Når Moldejazz gjenåpner «Old Persperation Hall» på Gildehallen er intet mer naturlig enn å gi spilleoppdraget til Moldejazz-veteranen Jan Inge «Mella» Melsæter, kjent fra Ytre Suløen og som mangeårige «frontman» i Jazzlogen.
Det selges billetter både med mat (20:30) og kun til konsert (21:30)
Det er en stor glede for festivalen å igjen kunne ønske velkommen til den originale «Persperation Hall» på Gildehallen, nå under navnet «Old Persperation Hall» siden vi også har «New Persperation Hall». Som på Alexandra vil tilbudet på Gildehallen inkludere matservering, her i form av en kreolsk gryterett laget av restauratør Per Olav «Gossa-Per» Solem. Det vil også som på Alexandra være mulig å kjøpe billetter uten mat.
Det er et stjernelag av norske jazzveteraner Mella tar med seg til Gildehallen. De tre siste årene har han utviklet konsept sammen med Ivar Andresen på piano og Johan Bergli på altsax der de tar for seg The Mills Brothers med stort hell. De trestemte vokale arrangementene, noen hentet fra Ivar Andresens tid i Bristolorkesteret, gir en spennende og annerledes opplevelse. Spesielt for opptredenen i Molde så er bassist Terje Venås og trommeslager Terje Engen engasjert. Når de i tillegg har satt Louis Prima sin musikk på programmet så blir del to av konserten mere fartsfylt. Det er få billetter som legges ut for salg, så her vil det gjelde å være «først til hallen».
Norges nye soulprinsesse har vist seg å være den fødte entertainer og et friskt pust på den vokale soul/hiphop-scenen. Bergenseren, som er født i Portugal og med røtter fra Angola var en av vinnerne av Årets Forbildepris under By:larm. Som en av årets Urørt-finalister har hun med stemmeprakt og scenetekke vunnet mange danseglade hjerter.
I Miss Tatis lydbilde ligger en tyngdekraft i soul, men hun drar med stor beherskelse også inn sjangerne hihop, jazz og funk. Med inspirasjon hentet fra The Ikettes og Tina Turner og med musikalske strømninger til Janelle Monàe, Lauryn Hill og Erykah Badu, har likevel Miss Tati funnet sin egen musikalske DNA og gjør sin egen greie fullt ut. Hennes nyeste singel Shakedown med en pådrivende rytme og fengende refreng beskriver Miss Tati selv som den perfekte aperitiff til hva som skal serveres av musikk fra soulsangerinnen fremover, noe som lover godt. Live beskrives musikken av P3 som både leken og ektefølt, hvor veksling mellom innstendig rap og løssluppen vokal er like behagelig som stemningen den skaper i publikum. Om du ønsker en konsertopplevelse hvor et fyrverkeri av en sjelfull stemme blandes med bevegelige toner, amerikansk-inspirert rap og danseinsisterende tropiske rytmer, anbefales det å få med seg Miss Tati i Alexandraparken.
Unge Produsenter presenterer: Moskus! I samarbeid med de regionale jazzsentrene satser Moldejazz for andre gang på unge produsenter. En produksjon der unge representanter fra de ulike sentrene gjennom flere samlinger utvikler og gjennomfører en konsert med et utvalgt band under Moldejazz.
Ungdom mellom 16-20 år får kjøpt billetter med Kulturrabatt for ungdom fra Møre og Romsdal Fylkeskommune til denne konserten.
De ulike deltakerne som alle er i alderen 18 - 25, har sammen kommet frem til fri-jazz trio Moskus. Moskus har spilt en mengde klubb- og festivalkonserter i inn- og utland, og etter de gav ut sitt andre album «Mestertyven» i 2014 er de uredde, instinktive og finurlige, litt som mestertyver flest. De kombinerer et personlig uttrykk med ungdommelig og fordomsfri åpenhet, og med sin sterke tilstedeværelse gjennom musikken kan du glede deg til en unik konsertopplevelse!
«Mestertyven byr på musisering med både skråblikk og alvor, nærhet og distanse. Den er akkurat passe fin, rar og full av krumspring til at Moskus må ses som vår mest interessante pianotrio akkurat nå.»
Kjetil Møster er fri. Musikk er ikke sjanger - musikk er lyd! Og med det setter han sitt eget preg på alt han er med på, om det er Røyksopp, Robyn, Datarock, Lars Vaular, eller sitt eget prioriterte prosjekt: Møster!
Debuten, oppkalt etter Møsters sønn, Edvard Lygre Møster, var umiddelbar og eksplosiv, og endte opp på listen over topp 5 debutalbum 2013 i New York City Jazz Records og 6. plass i Prog Magazine. Høsten 2014 ga Møster! ut sitt andre album, Inner Earth, med en noe ny besetning og en noe ny retning. Begge utgivelsene er live-album, og dette kan sees i sammenheng med Kjetils uttalelse: "Jeg tror ethvert band finner seg selv på scenen, foran et publikum." Det er i øyeblikket det skjer.
Bandet har vekket en ny bevissthet i et publikum som rekker langt utenfor jazzens kjernepublikum med sin nyskapende miks av prog og eksperimentell rock, ispedd psykedeliske lydbilder. Bandet serverer en av de mest intense energi- og grooveutblåsningene man kan oppleve fra en scene. Sammen skaper de musikk som står fjellstøtt på en enormt bred plattform av musikalske referanser, fremført med en virtuositet og energi som garantert vil slå deg i bakken.
På konserten under Moldejazz vil bandet samarbeide med videokunstneren Armin Werx
Om navn som George Duke, Prince, og Toto fenger, så kan en tur innom Alexandraparken for å oppleve Ole Børud være noe for deg.
Vokalist, låtskriver og multiinstrumentalist Ole Børud må sies å ha levd et rikt og variert musikkliv. Allerede som femåring ble han med sin far, gospelmusikeren Arnold Børud, i familiegruppa Børud-gjengen.
Siden den gang har veien blant annet gått innom ulike former for metal, først og fremst med anerkjente Extol, et band han fremdeles er medlem av. Børud gjorde likevel et solofremstøt med et mer pop-rockaktig sound allerede i 2002, men med relanseringen av solokarrieren i 2008 og albumet Shakin' the Ground samt påfølgende utgivelser, fant han virkelig sin form i et annet musikalsk landskap.
Siden Shakin' the Ground har han gitt ut albumene Keep Movin og i fjor Stepping Up (i tillegg til juleplaten Someday at Christmas med Samuel Ljungblahd).På disse har uttrykket vært tuftet på funk-pop, 70- og 80-talls soul og vestkyst-rock, og jazz-pop, presentert i en moderne og frisk innpakning. En funky og tight rytmeseksjon med effektfull blås, fengende gitar-licks og med Børuds distinkte vokal i front. Her kan man finne spor av Steely Dans presisjon, grooven til de to George'ene Benson og Duke, lekenheten til Prince og låtteften til Toto, uten at det nødvendigvis låter som noen av dem.
Ole Børud har i løpet av de siste årene fått seg et hengivent publikum i Skandinavia så vel som i Japan, og har også et rykte på seg for å være en forrykende liveartist.
I utgangspunktet kan man kanskje tenke at musikk og idrett ikke har så mye felles, men kanskje er det verd å undersøke dette litt nærmere. For vel fører musikk emosjonelle og mentale reaksjoner, men den blir skapt ved bruk av kroppen, hvor teknikk, styrke, utholdenhet med mere, alle kan være faktorer i det endelig resultatet.
Mats Gustafsson ser enda flere likheter mellom sport og musikk: Begge deler krever mengder med forberedelser og øving, og form, energi, struktur og improvisasjon kan være avgjørende for resultatet. Som han selv sier, et taktisk opplegg er aldri så bra at man ikke kan forlate det når nuet, eller sjansen, er der. Når det avgjørende rykket presenterer seg.
Gustafsson er uttalt tilhenger av Petter Northug, og har stor sans både for hans prestasjoner som en fremragende idrettsutøver, samt for hans evne til å erte på seg svenske skientusiaster. Med Petter Northug Tribute Unit - New Instruments in Jazz and Sport, vil han, som svenske på norsk jord, hylle Northug med utgangspunkt i tankene omkring friksjonen og likhetene mellom musikk og idrett. Stykket er delt opp i fire deler, som fire løp som for Northugs del endte i fire gull. Om skisporten først og fremst er en individuell idrett, så kan kanskje jazz og improvisasjon sees på som en spennende stafett, sier Gustafsson, men det er alltid den individuelle stemmen, eller løperen, som avgjør. Hva blir resultatet? Hvor havner nuet? Og hvordan låter det?
Peter Northug Tribute Unit - New Instruments in Jazz and Sports, a New Piece by Mats Gustafsson in 4 Parts (of Gold) er spesielt lagd for Molde Jazzfestival 2015.
Det blir et glødende hett gjensyn mellom Red Hot og Moldejazz-publikummet i Alexandraparken mandag 13. og tirsdag 14. juli.
Rhythm & blues-bandet Red Hot vokste fram da medlemmene gikk på musikklinja på Molde videregående skole for, nettopp, 10 år siden. En felles om enn vekslende musikksmak med felles røtter i bluesen ble til Red Hots mix av hardtslående og etter hvert svært så samspilt rockabilly, r&b og funk.
At bandet svinger live vet alle som har vært innom Moldejazz i løpet av de seineste åra. Første gang Red Hot tok festivalen med storm var i 2008 med ikke mindre enn tre konserter og et liveopptak, det resulterte i Vidar Busk-produserte Hotter Than Georgia Asphalt.
I 2013 deltok vokalist Knut Marius Djupvik i The Voice på TV2, og etter en spennende finale gikk han seirende ut av hele konkurransen. Det har ikke akkurat minsket bandets popularitet. I tillegg til omfattende turnevirksomhet og den nevnte liveskiva, har Red Hot så langt gitt ut EP'en My Arrival (2010). Vi gleder oss til en ny dose funky, Romsdals-signert blues og i Alexandraparken.
RGB Unit & Reggie Got Beats erstatter avlyst Proviant Audio-konsert på Moldejazz 2015
Proviant Audio har på grunn av sykdom avlyst sin konsert på Plassen fredag 17. juli under årets Moldejazz. Til erstatning kommer moldegutten Egil Reistadbakk med sitt prosjekt RGB Unit & Reggie Got Beats. - Egil Reistadbakk er en svært spennende musiker. Hans prosjekt RGB Unit & Reggie Got Beats ligger tett opp til den musikken som Proviant Audio står for og vil være en fullgod erstatning når Proviant Audio måtte avlyse, sier daglig leder i Moldejazz, Hans-Olav Solli.
Bak RGB Unit & Reggie Got Beats finner vi produsent, DJ og trommeslager Egil Reistadbakk. I sitt studio i Trondheim produserer han disco i alle former, enten det er synthdrevet boogie, streit pop eller skitten house. Uansett uttrykk snakker vi fete basslinjer, funky trommer, frekk gitar og skamløs vokal. Legg til en liten dæsj humor, og resultatet blir catchy musikk for varme sommerkvelder og svette dansegulv!
Med seg på scenen har han RGB Unit, som består av Kari Eskild (vokal), Aleksander Lindås (gitar) og Kristian Jacobsen (bass). Sammen serverer de et klubbkonsept du ikke har sett maken til, hvor forutsigbar produksjon møter sterke instrumentalisters spontanitet og kreativitet. Låtene sys sammen til et intenst og dansbart DJ-sett, hvor både øyne, ører og bein blir tilfredsstilt!
Robert Anthony Plant skulle kanskje ikke trenge noe nærmere introduksjon, men mannen som ble født i West Bromwich i 1948, og som mange regner som en av rockens største vokalister gjennom tidene, har med årene stadig søkt etter andre måter å uttrykke seg på enn den han er mest berømt for.
- Rockeikon og verdensmusiker
For mest kjent er jo Plant som vokalist og tekstforfatter i legendariske Led Zeppelin, sammen med Jimmy Page, John Paul Jones og John Bonham. Etter en rekke album som nå er rockeklassikere, ble bandet ble oppløst i 1980 etter Bonhams død. Etter da ga Plant ut en rekke soloalbum, for det meste med foten godt plantet i et solid rockeuttrykk, men etter hvert med spor av folkrock og andre sjangre.
Etter comebacket som soloartist med Dreamland i 2002, har Plant etter hvert virkelig funnet tilbake til sin kreative åre og arbeidet frem et uttrykk som kler den aldrende rockeren og hans stemme meget godt. Særlig siden kritiker- og publikumssuksessen med Raising Sand i 2007, et Grammyvinnende albumsamarbeid med bluegrass- og countrysangeren Alison Krauss, har karrieren til Plant fått en ny giv. Man skal kanskje derfor være takknemlig for at han etter sigende har takket nei til skyhøye summer for å gjenforene Led Zeppelin og heller fokuserer på sin egen musikk.
For i stedet ga Plant i fjor ut nok et solid album, Lullaby... and the Ceaseless Roar, en utgivelse som har fikk meget gode kritikker av blant andre The Guardian, MOJO, Pitchfork og Uncut, og havnet høyt oppe på mange årsbestelister. Albumet er en kulminasjon av samarbeidet mellom Plant og hans spennende nye band, The Sensational Space Shifters, og inneholder en frisk blanding av folkrock, roots og blues, men også vest-afrikansk musikk, særlig via den gambiske musikeren i bandet, Juldeh Camara. Her er også elementer av den nesten meditative og duvende grooven i såkalt ørkenblues, en term som har blitt brukt til å beskrive musikken til band som mailisiske Tinariwen.
Robert Plant and The Sensational Space Shifters holdt en eksklusiv norgeskonsert med stor suksess på Bergenfest i fjor sommer, hvor de fremførte låter fra det da kommende albumet Lullaby..., ispedd tolkninger av gamle bluesstandarder, og en sving innom Led Zeppelin-katalogen. Eksklusivt blir det også når Robert Plant entrer scenen på Romsdalsmuseet 16. juli. Det er bare å glede seg.
Onsdag 15. juli er det klart for en unik begivenhet i Molde Domkirke når Oakland Interfaith Gospel Choir fra USA og Skruk møtes i en hyllest til røttene begge korene har i gospelmusikk-tradisjonen. Totalt teller korene med band nærmere 100 utøvere noe som vil skape et solid trøkk samtidig som dynamikken vil være til stede, godt hjulpet av korenes karismatiske ledere Terence Kelly og Per Oddvar Hildre.
- vestkyst møter vestkyst til storslått gospelkonsert!
Oakland Interfaith Gospel Choir består, som navnet indikerer, av medlemmer med ulike trosbakgrunn, ikke mindre enn 13 trosretninger representert i dagens utgave av koret. Felles for dem alle er imidlertid gleden og samholdet de finner i gospelmusikken. Koret har gitt ut tre plater og er i sommer på en Europa-turne hvor Moldejazz er tredje stoppested etter at de har spilt på Montreux Jazz Festival og i København.
Skruk er vel kjent for Moldejazz-publikummet etter en rekke opptredener, sist gang i 2007 sammen med Nymark Collective. Koret har vært med på noen av festivalens mest minnerike øyeblikk som «Hallelujazz»-konserten med Ytre Suløens Jass-Ensemble i 1982 og de fem utsolgte konsertene da de tok opp igjen samarbeidet i 2003. Under ledelsen av Per Oddvar Hildre alias Prots, har koret helt siden starten i 1973 vært en spydspiss og grensesprenger innen norsk kormusikk. Koret har gjennom åra funnet, og blitt funnet av, spennende musikalske samarbeidspartnere i inn- og utland.
Det nye samarbeidet med Oakland Interfaith Gospel Choir og Skruk ble til etter at Skruk gjorde noen konserter i California for et par år siden. Representanter fra OIGC hørte dem og ble så begeistret at de kastet frem tanken om å gjøre et prosjekt sammen. Prosjektet som nå har tatt form under tittelen «Røtter» tar sitt utgangspunkt i at tross kulturforskjeller mellom den amerikanske vestkysten og vestkysten i Norge så har vi felles spirituelle røtter. Forskjeller i oppdragelse, kultur og væremåter gir forskjeller i måter å uttrykke seg på, som farger sangene, både musikalsk og tekstlig. Konkret så vil konserten alternere mellom de to korene som synger alene og fellesnumre. Det siste blir en svært spennende samklang, som Prots selv sier det; «en ny musikalsk latte». Det er all grunn til å tro at denne latten vil falle i smak hos Moldejazz-publikummet, kanskje blir dette en ny legendarisk konsert på Moldejazz.
Vi minner om at kapasiteten i Molde Domkirke har blitt betraktelig redusert, her blir det fullt... Løp og kjøp billetter nå om du vil sikre deg!
Spennede nytt samarbeid mellom Molvær og verdenskjent rytmeseksjon!
Som trompetist og komponist har Nils Petter Molvær stadig søkt nye musikalske lydlandskap. Men felles for så å si alle prosjektene hans er at de har hatt et markant, rytmisk preg. Hva er vel da mer naturlig enn å inngå et samarbeid med en av musikkhistoriens beste rytmeseksjoner?
Sly Dunbar og Robbie Shakespeare, kjent som duoen Sly & Robbie, har siden slutten av 1970-tallet medvirket som produsenter og/eller musikere på flere hundre utgivelser, først og fremst innen reggae og dub, men med en stadig velvilje til eksperimentering og fornyelse, og en inkluderende tilnærming hvor de også tidligere har samarbeidet med jazzmusikere, blant annet på hitalbumet Rhythm Killers fra 1987, som hadde bidrag fra Henry Threadgill og Bill Laswell.
Molvær har lenge ønsket å samarbeide med Sly & Robbie, og dette har nå endelig gått i oppfyllelse. Med seg har de også Vladislav Delay og Eivind Aarseth. Vi kan antagelig forvente heftige og suggererende rytmer i møte med luftige og klangfulle lydlandskap. Spennende blir det i hvert fall, og musikk som nok også vil gjøre det vanskelig å stå stille.
Sly Dunbar: trommer
Robbie Shakespeare: elektrisk bass
Nils Petter Molvær: trompet
Eivin Aarseth: gitar
Vladislav Delay: live sampling, keyboards
Begrenset antall billetter til eget område for de under 18 år (i følge med en voksen)
Saksofonisten Joshua Redman trenger knapt noen introduksjon. Etter at han ankom New York på starten av 90-tallet, formelig eksploderte karrieren hans, og han turnerte og gjorde innspillinger med storheter som Jack DeJohnette, Charlie Haden, Elvin Jones, Joe Lovano, Pat Metheny, Paul Motian og Clark Terry, i tillegg til sin far Dewey Redman.
Selv om dette var en tid for inspirasjon og utvikling, markerte han seg slik som en av de mest anerkjente og ettertraktede saksofonistene på den amerikanske jazzscenen. Siden da har merittlisten av samarbeidspartnere om mulig blitt enda mer imponerende. Da han ga ut sitt debutalbum i 93, endte det i en Grammy-nominasjon. Det ble ikke den siste. De senere årene har Redman blitt så godt som Norgesvenn å regne, etter å ha vært Artist In Residence på Moldejazz i 2006 og ha samarbeidet med Eirik Hegdal, Trondheim Jazzorkester og Ola Kvernberg.
Et av saksofonistens siste samarbeidsprosjekt har vært med den hardtarbeidende pianotrioen The Bad Plus. Den akustiske trioen har spilt sammen i 15 år og 10 studioplater, og med det utviklet en svært egen signatur. Ifølge The Bad Plus selv søker de stadig etter å bryte regler og krysse grenser, bygge bro mellom sjangere og teknikker, mens de utforsker de uendelige mulighetene som ligger der for tre erfarne musikere som søker mot en perfekt synkronisering. Trioen har fått mye oppmerksomhet for sitt valg av låtmateriale (coverlåter av Black Sabbath, Blondie, Nirvana og Stravinskij), og summen av dette utgjør kanskje ikke det mest innbydende miljøet for en gjestesolist, særlig ikke en fra en mer mainstream retning innen moderne jazz som Redman representerer. Kanskje er det dette som gjør at samarbeidet frister så sterkt!
The Bad Plus Joshua Redman så dagens lys første gang i april 2011, da Blue Note i New York initierte trioen til å inkludere en gjest i forbindelse med klubbens 30-års jubileum. Samarbeidet skulle vise seg å bli svært fruktbart, og har resultert i turneer både i USA og Europa. Den siste tiden har alle fire musikerne også skrevet originalmusikk til samarbeidet, som nå omtales som en helt egen kvartett! Det er duket for en særegen, uforutsigbar og grensesprengende konsert i Teatret Vårt på Plassen 17. juli kl 20.00!
Det er svært sjelden at Moldejazz tar tilbake et utenlandsk band bare tre år etter at de var på festivalen sist. Når det gjøres, slik tilfellet er med Soul Rebels som spilte to kvelder i Alexandraparken i 2012, så er det i erkjennelse av at Soul Rebels nærmest er det perfekt parken-bandet.
Soul Rebels forener soul, jazz, hip-hop, rock, pop, funk og brassband-tradisjon på sin helt særegne måte.
De framfører en herlig mix av originalkomposisjoner og låter skrevet av et vidt spekter av artister som Stevie Wonder, Marvin Gaye, D'Angelo, Neil Young og Eurythmics. De har også samarbeidet med en rekke artister og band som f.eks. Roy Hargrove, Maceo Parker, Joey Bada$$, Trombone Shorty og Metallica. Bandet utøver en musikalitet og utstråler en spilleglede som gjør at ingen kan stå stille på konsertene deres. Alexandraparken blir en kokende varm New Orleans-gryte onsdag og torsdag kveld!
The Thing er et av prosjektene til Mats Gustafsson med lengst fartstid. Sammen med Paal Nilssen-Love og Ingebrigt Håker Flaten, en rimelig slagkraftig rytmeseksjon, startet han bandet i 1999 som et Don Cherry-prosjekt.
Siden har bandet utviklet seg til noe langt mer, og som trio så vel som med samarbeidspartnere som Joe McPhee, Thurston Moore, Barry Guy og Neneh Cherry, har de utforsket råskap, vilterhet, energi og groove i krysningen mellom frijazz, grovkornet rock og støy, og i nyere tid også med inspirasjon fra skrudd pop og mørk hiphop. I bunnen har det dog alltid virket som det var noe seigt og bluesaktig ved The Thing. Hva er vel da mer naturlig enn et samarbeid med den legendariske gitaristen James «Blood» Ulmer?
Ulmer fikk sitt gjennombrudd tidlig på 70-tallet i bandet til Ornette Coleman, hvor han som en av de første gitaristene Coleman benyttet seg av var med på å videreutvikle Colemans «world of harmolodics». Med rytmisk drivende «free funk» og melodisk søkende frijazz i bagasjen, gikk veien videre via samarbeid med blant andre Larry Young og Arthur Blythe, før han på slutten av 70-tallet og utover 80-tallet ledet an med egne prosjekter, og album som Are You Glad To Be In America? samt band som Music Revelation Ensemble, Phalanx, og ikke minst Odyssey, bandet som tok navnet etter Ulmer-klassikeren fra 1983.
I løpet av karrieren har Ulmer alltid vært en søkende utøver, og skapt særegen musikk av frijazz, funk, rock og soul, med en fot godt plantet i røff blues.
The Thing har lenge vært fans av Ulmer, og spilte allerede på albumet She Knows... inn en versjon av hans «Baby Talk». Gustafsson har uttalt at dette er et samarbeid de har drømt om å få i stand, og The Thing & James Blood Ulmer blir et unikt, kreativt møte for Molde Jazzfestival 2015.
Om Tigran Hamasyan muligens er et forholdsvis ukjent navn for mange, ser dette ut til å kunne forandre seg ganske snart. Den forholdsvis unge pianisten, keyboardisten, komponisten og vokalisten har siden albumdebuten som 18-åring med World Passion i 2006, det samme året som han vant den prestisjetunge Thelonious Monk International Jazz Piano-konkurransen, fått seg en stadig voksende skare av beundrere, blant dem veteraner som Chick Corea og Herbie Hancock.
Tigran Hamasyan, ofte kun omtalt som Tigran, er født i Armenia i 1987, men flyttet med familien til Los Angeles i 2003, før han senere igjen flyttet tilbake til Armenia. Han begynte å spille piano allerede i treårsalderen, og var kun 11 år da han begynte å spille på festivaler og delta i talentkonkurranser. Selv om Hamasyans musikk er jazzorientert i bunnen, henter den inspirasjon i fra et vidt musikalsk spekter, ikke minst i fra armensk folkemusikktradisjon, noe som ofte er tydelig i melodiene. Samtidig bærer den tydelige preg av en fascinasjon for rock og prog-rock, men også klassisk musikk, så vel som moderne elektronisk musikk.
Etter to utgivelser på Verve kom Tigrans femte album Mockroot på velrennomerte Nonesuch i januar i år. Innspilt med en trio bestående av Sam Minaie på elektrisk bass og Arthur Hnatek på trommer og elektronikk, mikser de blendende melodiske pianoløp og drivende og heftige rytmer, blant annet med akkordtunge, rock-aktige mellomspill, som av og til kan sette tankene mot fusion. Samtidig tar de uvante valg og sper på med fremstøt av både elektronika og meditative pauseinnslag. De ovennevnte folkemusikkinspirerte melodiene, som Tigran av og til synger ved siden av å spille, bidrar da også til musikkens særpreg.
Til Molde kommer Tigran med trioen fra Mockroot. Forvent både heseblesende øyeblikk for rockefoten, samt lyriske innslag til ettertanke.
TOKLE er nytt band satt sammen av trommeslager Kristoffer Tokle i sammenheng med at han ble tildelt Sparebank1 Jazztalentpris 2014 under Moldejazz.
Mange av musikerene i bandet er ambassadører for New Orleans-musikken her i Norge. TOKLE byr på musikk med sterke New Orleans-referanser som The Meters, Dr. John og Allen Toussaint. New Orleans-referansen blir kanskje enda sterkere og mer troverdig da bandet har med seg to New Orleans-fødte musikere.
Med svette suggererende rytmer ønsker TOKLE å få lytteren til å riste seg løst og omfavne galskapen som kan oppstå.
Alle har et forhold til tre.
Det kan være noe som vokser i hagen din. Det kan være kjempegammelt. Det kan også være et tall. Det kan deles opp.
Tre er en konsert med slagverk og lyder fra naturen.
I 2012 ble fem lindetrær felt ved Eidsvollsbygningen. Trærne er nå omgjort til slagverkinstrumenter av trekunster Trond Solberg. Disse skaper rammen for forestillingen TRE.
SpareBank 1 SMN Jazztipendiat for 2014/2015 gikk til saksofonisten Espen Reinertsen fra Gran på Hadeland. Han kvitterer for prisen med konserten i Teatret Vårt på åpningsdagen.
Espen Reinertsen studerte på NTNUs jazzlinje i Trondheim fra 2000-2004, og flyttet deretter til Oslo hvor han har en mastergrad i improvisasjon fra Norges Musikkhøgskole. Han har jobbet med utvidede spilleteknikker for saksofon i flere år. Dette kommer til uttrykk i en rekke konstellasjoner, mest av alt i duoen Streifenjunko med trompetist Eivind Lønning, en duo som har spilt et stort antall konserter rundt om i verden de seneste årene. Han er også medlem av Christian Wallumrød Ensemble, og det improviserende ensemblet Koboku Senju, med Eivind Lønning og tubaist Martin Taxt, samt de japanske improvisatørene Tetuzi Akiyama og Toshimaru Nakamura. Han har ved flere anledninger arbeidet med musikerne Sidsel Endresen, Michel Doneda, Keith Rowe og videokunstner Kjell Bjørgeengen, og er i tillegg en godt brukt musiker i Trondheim Jazzorkester, der han har fremført musikk av blant annet Eirik Hegdal, Dave Holland, Maria Kannegaard, Per Zanussi, Ole Morten Vågan, Kim Myhr og New York Voices. Med sitt band The Espen Reinertsen Organic Jukebox bemerket han seg som låtskriver, og bandets debutalbum "Subaquatic Disco" mottok i 2007 Trondheim Jazzfestivals talentpris. Samarbeidet med Eivind Lønning i Streifenjunko gjorde også at duoen i 2010 mottok De Unges Lindemanpris.
I 2013 ga Espen Reinertsen ut det selvproduserte albumet Forgaflingspop (kun tilgjengelig digitalt) med en uvanlig og fascinerende form for popmusikk. Espen forteller at disse komposisjone vil danne grunnlaget for konserten vi får høre i Molde i sommer.
Det er ingen overdrivelse å si at Veronica Maggio er en av Skandinavias største popartister. Den svenske, italienskættede vokalisten og låtskriveren albumdebuten i 2006 med Vatten och bröd, en utgivelse som gav henne prisen som årets nykommer ved den svenske Grammisgalan i 2007. Men det tok det virkelig av med påfølgende Och vinnaren är... i 2008.
Hjulpet fram av hitsingler som «Måndagsbarn», som nådde nr. 1 på VGs singelliste, og «Stopp», ble albumet en salgssuksess og ble liggende på VG-lista i 13 uker. Satan i gatan fra 2011, med hiten «Jag kommer», fikk en god mottakelse også blant kritikere, blant annet en 5er i NRK Lydverket, og en tiendeplass på Aftenpostens kåring over årets beste album. Albumet fikk også en enda høyere plassering på salgslistene, og lå hele 32 uker på VGs albumlista.
Maggio har vist seg som en låtskriver med ekstremt god popteft, og sangene hennes balanserer mellom det søte og det bitre, musikalsk så vel som tematisk, slik mye av den beste popmusikken ofte gjør. Hennes prisvinnende tekster er ofte både tankevekkende samtidig som de er lettfattelige, og kler de drivende, gjerne oppløftende popmelodiene, som henter inspirasjon i alt fra Motown-soul til moderne gitardreven pop og elektronisk musikk.
I 2012 vant hun hele tre Grammis-priser for Satan i gatan: årets pop, årets komponist og årets tekstforfatter, sistnevnte sammen med Christian Waltz. Hennes hittil nyeste album er Handen i fickan fast jag bryr meg, som kom i 2013. Albumet inneholder blant annet en duett med Håkan Hellström, og lydbildet ligner da også tidvis litt på noe av Hellströms mest kjente låter, men med Maggios eiendommelig energi og teft som fremste drivkraft. Utgivelsen nådde nok en gang høyt på salgslistene, og lå som forgjengeren hele 32 uker på VGs albumliste.
Maggio har også blitt en ettertraktet liveartists, og har spilt med stor suksess både på klubbscener og festivaler. Med hennes fengende låtmateriale i bunn, blant disse de etterhvert mange hitlåtene, og en uimotståelig publikumstekke, ligger det an til å bli god stemning på Romsdalsmuseet.
Pianisten, komponisten, produsenten og akademikeren Vijay Iyer (f. 1971) er en av vår tids mest markante, anerkjente og prisbelønte jazzutøvere, og hans stjerne ser til å være stadig voksende. Mye av grunnen til det kan være et unikt talent for å få sin særpregede, dynamiske og utfordrende jazz, som ofte balanserer mellom heftig rytmikk og melodisk og tematisk teft, til å samtidig låte tilgjengelig, for ikke å si rett ut fengende.
Iyer er født, oppvokst og fremdeles boende i New York, og metropolens mangefasetterte musikkliv har nok også preget Iyers egen musikk, der han i tillegg til moderne jazz har jobbet med hiphop-relatere prosjekter samt skrevet kammermusikk. Iyer begynte å studere fiolin i ung alder, men gikk etter hvert over til piano, et instrument som han er så å si selvlært på. Samtidig med studier ved blant annet Yale og Berkeley, konsentrerte han seg stadig mer om musikk, og startet på midten av 90-tallet et samarbeid med saksofonisten og komponisten Steve Coleman.
Iyer albumdebuterte som leder i 1995 med Memorophilia (Asian Improv Records), en innspilling hvor også Coleman gjester på to komposisjoner. Det er tydelig at Steve Coleman har satt sine spor hos Iyer, hvis egen musikk ofte er tydelig preget rytmiske skiftninger. Således har også den unike saksofonisten og komponisten Henry Threadgill vært en viktig inspirasjonskilde, og Iyer tolket da også Threadgills komposisjon «Little Pocket Sized Demons» på kritikerroste Accelerando fra 2012. Iyers pianospill kan sies å ha en form for flammete flyt, og man kan her og der høre spor av Thelonious Monk (Iyer har da også skrevet flere artikler om Monk), men også Andrew Hill.
Iyer har jobbet med musikere som blant andre Rudresh Mahanthappa, Wadada Leo Smith, Steve Lehman og Tyshawn Sorey i Fieldwork, Roscoe Mitchell, hiphop-artistene Das Racist og Mike Ladd. Han har gitt ut album på anerkjente Pi Recordings, og ga ut en rekke album på tyske ACT, før han for et par år siden signerte for ECM, noe som har gjort det mulig for ham å nå ut til et enda større publikum. I februar i år ga han ut Break Stuff med sin faste trio, som består av Stephan Crump på kontrabass og trommis Marcus Gilmore. Albumet ble forært fem stjerner, dvs. full pott, i marsutgaven av Down Beat. I Molde for vi nå anledning til å se og høre denne bejublede trioen på nært hold, åtte år etter at Iyer var her sist (2007)
Ytre Suløen - som bandet gjerne kalles i kortversjon - og Moldejazz hører sammen. For svært mange Moldejazz-venner er det et «must» med en kveld i «New Persperation Hall» på Alexandra der man får en smak av New Orleans gjennom både Ytre Suløens musikk og hotellets smakfulle kreolske buffet.
Det selges billetter både med mat (19:30) og kun til konsert (21:00)
Ytre Suløen har norgesrekord i Moldejazzopptredener og har holdt det gående i mer enn førti år. De seineste år har det riktignok vært en rekke utskiftninger i bandet, siste nye medlem er Lars Frank på klarinett. De nye medlemmene har bidratt til å fornye «Ytre Suløen-soundet», samtidig som de er tro bandets opprinnelige musikalske ide. Bandet gir oss en egen miks av tradisjonell New Orleans-jazz og mer kontemporære komposisjoner. Her får vi ragtime, gospel, litt karibisk musikk, blues og swing. Med New Orleans-fødte Tricia Boutté på vokal, er bandet nærmere havnebyen ved Mississippis utløp enn noensinne.
I tillegg til kreolsk musikk, er det duket for kreolsk buffet i Hjertøysalongen. Det selges billetter både med og uten mat.
Bassist, komponist og bandleder Per Zanussi (f. 1977) har med årene vært involvert i en rekke spennende og innovative prosjekter. En CV som inneholder Wibutee, Crimetime Orchestra og Tresspass Trio (med Martin Kuchen og Raymond Strid) er ingenting å kimse av. I tillegg har han jobbet med Frode Gjerstad i en rekke sammenhenger, samt vært gjestekomponist- og -bassist som for Trondheim Jazzorkester. Og det er bare et lite utvalg i fra en allerede mangefasettert karriere.
Likevel er nok Zanussi 5 hans mest ettertraktede prosjekt, og også det av hans band med lengst fartstid. Siden oppstarten på begynnelsen av 2000-tallet har de gitt ut tre studioalbum samt et heidundrende livealbum innspilt i Coimbra i 2013.
Zanussi 5 har spor av løssluppen free-bop og søkende 50- og 60-tallsavantgarde, men med blikket rettet fremover mot det ukjente. Musikken er frilynt men med en tydelig svingende groove. Den har rock-aktige tilsnitt utført med smidige og elastiske bevegelser. De melodiske grunntemaene gir stort rom for utskeielser og utbrudd, med Zanussis spenstige og forserende basspill samt Gard Nilssens solide men lekne trommer som drivkraft.
I front, en stjerneangrepstrio bestående av treblåserne Eirik Hegdal, Jørgen Mathisen og Kjetil Møster. Med et arsenal av tenor-, baryton-, sopransaksofon samt klarinetter kontrasterer de så vel som komplementerer hverandre med stor melodisk sans, oppfinnsomme og eksotiske improviserte krumspring, overraskende og av og til humoristiske tut og bært, utført med en eleganse og kraft som av og til får deg til å undre på om det ikke er langt flere musikere du hører på. Zanussi 5 er et imponerende band på veldig mange måter.
Året er 2016, og jenta som for 40 år siden kom til verden i Molde by, står nå som en høyreist og sterk bauta på scenen i Romsdalsmuseet.
På sin vei som artist, sanger og musiker har hun tilegnet seg voldsomt med erfaring, noe som gjenspeiler seg blant annet i antall utgivelser og ikke minst i samarbeid med svært mange musikere, både nasjonalt (Madrugada) og internasjonalt (Peter Gabriel).
Hun har også to ganger mottatt spellemannsprisen for årets kvinnelige artist, i tillegg til å ha vært nominert i en rekke andre kategorier. Ane er eklektisk, og i stadig utvikling. Hennes siste plate, When I'm Free, kom i fjor, og VG skriver "gåsehudvokal", trillet en sekser og sier låtene er en variert samling med distinkte og minneverdige identiteter".
I forbindelse med plateslippet har hun uttalt at frihet er fraværet av frykt, og det er lett å tro på når man hører på den nyeste musikken hennes, og ikke minst når man ser henne i aksjon på konsert - Ane og musikken beveger seg i større sirkler, med mer kraft og intensitet! Velkommen til en mektig musikkopplevelse!
I løpet av det siste året har det vært mye hvisking om saksofonisten og komponisten Anna Högberg og hennes seneste prosjekt, Attack.
Et et par lydklipp samt noen korte videoer på nettet, samt rapporter fra en håndfull konserter var lenge det eneste som var å oppdrive om bandet, men alt støttet opp under antakelsen at vi her hadde å gjøre med et av de met spennende, frilynte og fornøyelige yngre ensemblene i skandinavisk jazz.
I februar i år forelå plutselig debutalbumet til septetten, enkelt og greit med samme navn som ensemblet; Anna Högberg Attack. Albumet har blitt mottatt med jubel i internasjonal presse, blant annet det anerkjente musikknettstedet The Quietus. Utgivelsen viser en bandleder og komponist som er villig til å gå sine egne veier, og selv om det definitivt kan trekkes linjer til både tidligere så vel som samtidige utforskere av frijazzens muligheter, bobler den med egenart og skapervilje. Låtene er ofte bygd opp rundt tilsynelatende provisoriske og røffe rammeverk, komposisjonene, som åpner for at bandet kan bygge videre på. Eller rundt, som av og til er tilfellet. Selve byggeprosessen, om vi skal følge metaforen videre, utarter seg i så vel tydelige og tilsynelatende nøye vurderte, eller kanskje utprøvende steg for steg-stadier, som i hektiske endog tidvis kaotiske, men i høyeste grad mer bastante krafttak med trøkk i kompet og løft i den triple saksofonrekka i front.
Som lytter er det ikke alltid klarer å forutse hvilken metode de vil benytte seg av, noe som jo er en del av fascinasjonen. Uansett fremgangsmåte det seks kvinner sterke bandet måtte ta fører det i hvert tilfelle til medrivende musikk. Enten det buldrer eller hvisker, peker det seg ofte ut tematiskelinjer og melodier man kan hekte seg på. I tillegg er det noe avvæpnende humørfylt, løssluppent og forlystende ved septetten selv om det er klart at de tar musikken på ramme alvor.
Anna Høgberg har vært blant Sveriges mest lovende saksofonister de siste årene, og er blant annet kjent fra band som Doglife, Pombo samt som vital del av forrykende Fire! Orchestra. I Attack har hun med seg fem andre fremadstormende svenske jazzmusikere og improvisatorer: Elin Larsson (saksofoner), Malin Wättring (saksofoner), Lisa Ullén (piano), Elsa Bergman (bass, samt komposisjonsbidrag) og Anna Lund (trommer).
MESTERMØTE I MOLDE MELLOM MARSALIS OG ELLING
Gullstrupen Kurt Elling møter mestersaksofonisten Branford Marsalis' kvartett på Moldejazz.
Til denne konserten kan man kjøpe billetter med Kulturrabatt for Ungdom mellom 15-20 år.
Både Elling og Marsalis har med stor suksess vært på Moldejazz tidligere, men denne gangen har de slått seg sammen i en ny konstellasjon. Elling gjestet festivalen for ett år siden med fullt hus og stormende jubel, og i pressen kunne man i etterkant bl.a. lese: «For første gang sto mannen med den dype og inderlige barytonstemma på ei scene i Molde, og det tok akkurat 3.4 sekunder før han hadde salen i sin hule hånd. I tillegg til en framifrå sanger er han også en særdeles utadvendt og sjarmerende entertainer som vet hvordan han skal opprette kontakt med sitt publikum - og beholde den»
Da Branford Marsalis sist var i Molde begeistret han et fullsatt Bjørnsonhus. Hans kvartett er helt i toppen innen amerikansk akustisk moderne tradisjonsjazz. Albumet med den kontante tittelen «Four MFs Playin' Tunes» ble av Dagbladet kåret til beste utenlandske jazzplate i 2012, da avisen bl.a. skrev: «Løs jakke og rett-på-sak upretensiøs spilling gjennom sju originalkomposisjoner pluss Thelonious Monks «Teo» og standarden «My Ideal».
Det er sjelden det tighte Marsalisbandet inviterer andre musikere inn i sitt nærmest telepatisk samspilte univers, men de har gjort et unntak for Elling. Bandmedlemmer som den strålende Joey Calderazzo på piano, den nye bassgiganten Eric Revis og swingende Justin Faulkner på trommer bidrar til at dette blir en kvintett alle venner av akustisk mainstreamjazz definitivt må få med seg.
Branford Marsalis, saxophones, Kurt Elling, vocal, Joey Calderazzo, piano, Eric Revis, bass, Justin Faulkner, drums
Hør albumet "Upward Spiral" med Branford Marsalis Quartet with special guest Kurt Elling (Spotify)
MARI KVIEN BRUNVOLL OG SCHWITTERS I MOLDE
Moldejenta og bandet «Building Instrument» gjør amfikonsert i Romsdalsmuseets nybygg.
Mari Kvien Brunvoll er Moldejenta som dro til Bergen for å studere ved Grieg-akademiet. Allerede i studietida gjorde hun seg bemerket som en kreativ musiker med soloprosjekter og som medlem av ulike ensembler. «Building Instrument» er en Bergensbasert trio som blander akustiske og elektroniske uttrykk gjennom sine helt særegne komposisjoner. Musikken favner om mye og er sjangeruavhengig, med en kreativitet og lekenhet i sentrum. Reisen går gjerne fra catchy rytmer via frie improviserte partier, til følelsesladede melodier.
I repertoaret er det også tekster på Molde-dialekt, skrevet av vokalist Mari Kvien Brunvoll. Som band danner de et unikt uttrykk, som høres bare ut som nettopp Building Instrument. I mars 2014 kom gruppas første album, som fikk mye positiv omtale, som denne i Irish Times: ..it's a pleasure to discover their creativity and cheerfully aggressive attitude to music..The trio build brilliantly colourful pieces, with texture and drama, and plenty of soundtrack elements...It's exciting to watch, very accessible and highly emotive..This is definitely a band to seek out if the opportunity presents itself.
Siden da har gruppa blant annet jobbet med et prosjekt på Høvikodden, relatert til den tyske avantgardekunstneren Kurt Schwitters. Schwitters bodde lenge i Molde, og Romsdalsmuseets nybygg eksponerer dette i en egen Schwittersavdeling. Schwitters-linken fra Høvikodden blir videreført når Building Instrument innvier Romsdalsmuseets nye amfi som festivalarena.
Soundcloud
Fredag 22 juli kl 22:00 - Romsdalsmuseets nye amfiscene/auditorium
BUILDING INSTRUMENT
Mari Kvien Brunvoll (stemme, div.elektronikk, perkusjon, zither)
Øyvind Hegg-Lunde (trommer, perkusjon)
Åsmund Weltzien (div. tangenter)
-Ekte soul av den gamle skolen
Charles Bradley er en soulmann av den gamle skolen, med en karakteristisk hes, kraftfull stemme og med en brennende innlevelse i fremføringen. Født i Florida i 1948, men oppvokst i New York, hvor han opplevde James Brown på legendariske Apollo Theater, en opplevelse som inspirerte den unge Bradley til å etterligne sin nye helt. Med årene har Charles Bradley utviklet en mer egenartet stil, om enn tungt tuftet på soul-, r&b- og funkmusikken han vokste opp med på 60-tallet, i fra Otis Redding til James Brown. Etter å i godt og vel 20 år ha vært på stadig flyttefot, men kun småjobber og sporadiske konserter på ymse klubber for å livnære seg, ble han oppdaget av de likesinnede sjelene i Daptones Records, hjemmet til blant andre Sharon Jones & The Dapkings.
Til å begynne med ville Bradley kun skrive låter for selskapet, før han selv debuterte med No time For Dreaming for søsterselskapet Dunham Records i 2011. Utgivelsen ble godt mottatt av kritikere, så vel som et yngre publikum som hadde trykket soul-renessansen til sitt bryst og de eldre som kanskje savnet varmen i soulmusikken i fra egen ungdomstid. Men Bradley har ikke minst gjort seg bemerket som en forrykende liveartist. Tenk Stax Records, tenk hjerteskjærende ballader og suggererende R&B-grooves, med Bradleys stemme og sterke innlevelse i front.
Bradley har siden debuten gitt ut ytterligere to album, Victim of Love i 2013 og tidligere i år kom Changes, en utgivelse som blant annet fikk god omtale i The Guardian. Moldejazz har mange soulelskende fans og de vil garantert bli fornøyd når Charles Bradley inntar Alexandraparken onsdag 20. og torsdag 21. For de som måtte huske tilbake på James Browns legendariske konsert på Idrettens Hus i 1986 med glede, så er dette det nærmeste man noen gang vil komme den opplevelsen.
Stjernepianisten med superband på jazzfestivalen i juli.
Det måtte ekstrakonsert til da Chick Corea var på Moldejazz på duo med vibrafonisten Gary Burton i 2007, og to utsolgte Bjørnsonhus tok mot musikerne med ovasjoner. Også tidligere Corea-besøk har vært desiderte suksesser, blant annet hans Moldedebut med gruppa Return to Forever i 1972 og den såkalte mirakelkonserten med Trondheim Jazzorkester da han var Artist in Residence i 2000, en konsert som i ettertid ble utgitt på plate.
NB! Utsolgt for ordinære billetter, kun Kulturrabatt for Ungdom tilgjengelig.
Tirsdag 19. juli er han på plass igjen i Bjørnsonhuset i forbindelse med en kort Europaturné for å markere at pianisten fyller 75 år i 2016. Han gjør bare fem konserter med bandet sitt i Europa denne sommeren. Festivalsjef Hans-Olav Solli forteller at Moldejazz er glad og beæret over å være blant de få utvalgte, og ser det som et uttrykk for Coreas spesielle forhold til en festival han har gjestet en rekke ganger. Spesielt under sitt ukelange opphold i 2000 knyttet Corea sterke bånd både til byen Molde, festivalen og det norske jazzmiljøet.
Og hvilket band han kommer med! Bassgiganten Christian McBride (el og akustisk) skal sammen med trommeslager Marcus Gilmore sørge for et rytmisk/harmonisk grunnlag med både groove og swing. På trompet har han med seg Wallace Roney, på saxofon Kenny Garrett. Sjøl blir Corea å høre både akustisk og på diverse keyboards. Konserten har fått arbeidstittelen Homage to Heroes, og indikerer nok at Corea vil hylle musikere som har betydd mye for ham, både som inspiratorer og som medspillere. Blant sistnevnte kan nevnes folk som Miles Davis, Stan Getz og Bobby McFerrin.
Chick Corea er blant de største stjernene på dagens jazzhimmel, med 22 Grammies bak seg, og like vital og kreativ som noen gang. Han er en stilskaper, og leverer musikk som er både sofistikert og tilgjengelig, og som tiltrekker et publikum over flere generasjoner.
ORGEL-FENOMENET CORY HENRY TIL MOLDEJAZZ
Tangentmannen i Snarky Puppy leverer et orgel-show du aldri har hørt maken til
Nesten hysteriske publikumsreaksjoner kan oppstå når Cory Henry serverer et orgelspill verden knapt har hørt maken til. Unge Henry er mannen som spiller tangenter i Snarky Puppy, bandet som av mange regnes som det hippeste i dagens jazz, og som fikk sin norgesdebut på Moldejazz i 2014. Men han har også andre prosjekter på gang, og kommer til Molde med ett av disse, orgelbandet «The Revival». Corys første orgelalbum «First Steps» ble innspilt i 2014, og havnet umiddelbart på toppen av itunes' jazzliste.
Cory Henry kombinerer jazz og gospel på Hammond B3-orgel slik ingen andre har gjort før ham. Pianister som Oscar Peterson og Art Tatum med flere har like stor betydning for spillet hans som tidligere stilskapere blant organister. Vi møter en leken, utadvendt og virtuos musiker som får orgelet til å snakke, le, gråte og klage. En konsert med organisten Cory Henry er en medrivende opplevelse i dynamikk og følelser - utenfor det meste du noen gang har hørt tidligere. En ny jazzstjerne er i emning, og Moldejazz er først ute med å presentere ham i denne settingen her i landet.
Moldejazz hedrer Henning Mankell med ny oppføring av Driving Miles
Fjorårets suksess med tre utsolgte forestillinger er bare en av flere gode for å sette opp igjen Driving Miles. Sist høst døde stykkets forfatter Henning Mankell, en av Nordens mest berømte forfattere med sterke røtter i Molde gjennom sin tilknytning til Teatret Vårt
Å sette opp igjen Driving Miles er Moldejazz sin måte å hedre Mankell på. Det samme gjøres forøvrig en rekke andre steder og moldejazzsjåfør Svein Åge Johansen var bl a til stede på premieren da stykket ble satt opp i Gøteborg. Historien som Mankell spant rundt Svein Åges og Miles Davis' spesielle vennskap rører og berører hvor det enn fremføres. Satt opp i Molde kommer selvsagt stykkets budskap enda nærmere og det flyter sammen med legenden om trompetikonets konserter på festivalen.
Til årets Moldejazz er den opprinnelige trompeteren Ole Jørn Myklebust fra stykkets første oppførelser tilbake, det indikerer en ny suksess.
Besetning: Per Egil Aske - skuespiller, Ole Jørn Myklebust - trompet, Jørn Øien - piano og Sigurd Hole - bass.
Esperanza Spaldings karriere skjøt fart etter hennes opptreden på Nobel-konserten i 2009 og tok for alvor av etter at hun mottok den første av hittil 5 Grammy-priser i 2011.
Den unge, hardtarbeidende artisten fikk fortjent oppmerksomhet for sitt kreative og stødige basspill, sin særegne og glassklokkeklare sang, men også for sin karismatiske tilstedeværelse som artist.
Det store trøkket som fulgte, gjorde at Spalding de siste to årene har trukket seg noe tilbake, men nå er hun igjen på scenen. Kontrabassen er byttet ut med den elektriske, og den store afroen er byttet ut med piskende fletter. Hun er en ny versjon av seg selv: Emily, sitt mellomnavn men også alter ego. Ifølge Spalding selv bruker hun dette alter egoet til å gjenoppdage lekenheten og kreativiteten hun hadde som barn. NY Times beskriver det nye materialet slik:
Ms. Spalding is still enamored of Wayne Shorter's harmonic depth and Stevie Wonder's melodic lift, but her frame of reference has broadened in salutary ways: "Funk your fear" had the serpentine gnarl of a Funkadelic anthem, and "Noble Nobles" brazenly evoked "Hejira"-era Joni Mitchell.
Spalding blander neo-soul med røff funk-gitar og ekspansive jazzrytmer, og viser det hele gjennom en teatralsk linse som ifølge Spalding selv vil ta opplevelsen til et helt annet nivå når musikken framføres live.
Moldejazz er meget stolt av å være den første festivalen som presenterte Spalding for Europa tilbake i 2007. Konserten i sommer er den eneste i Norge, og med det først ut til å presentere hennes nyeste musikalske prosjekt Emily's D + Evolution! Vi gleder oss!
Det er klart for en verdenspremiere på Moldejazz 2016 når festivalen presenterer Eyolf Dale sitt nyeste prosjekt Wolf Valley, et norskt stjernelag av kreative musikere.
Musikken er blitt et sterkt visittkort fra en pianist og komponist på vei fremover, med et originalt lydbilde spesialsydd for hver enkelt musiker. Det velrennomerte britiske plateselskapet Edition Records gir ut albumet med samme navn i forkant av festivalen.
Idéen bak prosjektet var å samle et knippe gode venner og kolleger til å fremføre ny musikk i et større format uten å miste bandfølelsen. Som Dale selv sier: «Denne musikken kom til verden på en litt annen måte en mine tidligere soloprosjekter, det viktigste var å finne de rette folka og det rette formatet. Da jeg i fjor sommer bestemte meg for å kontakte mine førstevalg, sa alle ja og prosessen skjøt fart. Med alle disse fantastiske musikerne med på laget lå musikken allerede klar. Måtte bare plukke den opp!»
Dale er en svært aktiv utøver på den internasjonale jazzscena og har tidligere gjort seg bemerket både med sine kritikerroste og Spellemann-nominerte soloutgivelser, duoen Albatrosh, Hayden Powell Trio og Tree House-prosjektet med Trondheim Jazzorkester.
Det hører til sjeldenhetene at Artist In Residence innlemmer spillestedet Alexandraparken i sin konsertrekke. Når Ola Kvernberg gjør dette så sier det litt om bredden i hans kunstneriske virke. Fredag 22. juli kl 21.00 går han på scenen sammen med Stian Carstensen og Ole Morten Vågan under navnet Gammalgrass. Med dette bandet utforsker de sammenhengen mellom gammaldans og bluegrass, norsk og amerikansk tradisjonsmusikk som har mye til felles. Dog er det ting som skiller, og bandet er særlig opptatt av å finne ut hvorfor det er så lite improvisasjon i Gammaldans. Dette gjør de via innfallsmetoden, ikke minst verbalt, og her kan alt skje. Dette gjør Gammalgrass-konserter til en svært morsom opplevelse.
I løpet av de siste 10 årene har Gard Nilssen etablert seg som en av landets mest aktive og ettertraktede trommeslagere.
Han er kjernemedlem i band som Puma, Bushman's Revenge, Team Hegdal og i senere tid Zanussi 5, sentral i backingbandet til Susanne Sundfør, samt medvirket i en rekke andre større og mindre prosjekter.
En på alle måter imponerende CV som inneholder ulike former for kontemporær jazz, akustisk som elektrisk, samt annen eksperimentellvillig musikk. En slags rød tråd går det likevel igjennom alle prosjektene han medvirker i; energi, spilleglede, kreativitet og kvalitet.
Det er tydelig at Nilssens musikalske kvaliteter blir satt pris på innen et bredt spekter av moderne musikk, og han begynner da også å bli lagt merke til blant et større publikum. Han var blant annet nominert to ganger for Spellemannprisen i klassen jazz, som medlem av Team Hegdal samt for sitt eget band, Gard Nilssen's Acoustic Unity. Bandet platedebuterte i fjor med forrykende Firehouse på Clean Feed, et album med energisk, spenstig, tidvis kompleks men samtidig i høyeste grad medrivende jazz som frisker opp det klassiske saksofon, bass og trommer-formatet. Utgivelsen fikk svært god mottakelse både her til lands, blant annet med den ovennevnte Spellemann-nominasjonen, men ikke minst i utlandet. Med seg i bandet har Nilssen Peter Eldh på kraftfull og elastisk kontrabass, og André Roligheten på jublende og begeistret saksofon.
Markerer to nye utgivelser med Moldejazz-opptreden og nytt samarbeid!
Hedvig Mollestad Trio har siden albumdebuten Shoot! i 2011 etablert seg som en internasjonalt bejublet powertrio som på et vis viderefører arven etter berømte gitar, bass og trommekonstellasjoner, men desto viktigere røsker tak i og bidrar med en oppfrisking av hva man kan forvente av formatet.
Med gitarfantom Hedvig Mollestad Thomassen flankert av bassist Ellen Brekken og trommis Ivar Loe Bjørnstad har bandet fenget og fascinert der de fletter rockens tyngde med jazzens fleksibilitet, og med gromhet og driv fra begge i intenst samspill så vel som svevende soli. Skjønt, hvor rocken slutter og jazzen begynner (eller omvendt) hos Hedvig Mollestad Trio er ikke nødvendigvis godt å si, så sømløst som trioen syr sine inspirasjonskilder og ideer sammen til egenartet, medrivende og blendende musikk.
Etter debuten har Hedvig Mollestad Trio gitt ut ytterligere to album, All Of Them Witches (2013) og Enfant Terrible (2014), som begge ble svært godt mottatt i internasjonal musikkpresse. Men det er mer på vei. I 2016 kommer de med hele to utgivelser, et dobbelt live-album som oppsummerer hva de har gjort frem til nå, og et helt nytt studioalbum som staker ut ny kurs. Med talentprisen Hedvig Mollestad Thomassen fikk i 2009 i mente, virker det naturlig å markere det som later til å bli et begivenhetsrikt år med å invitere bandet hennes til årets Moldejazz.
Som en ekstra godbit blir konserten i Moldejazz 2016 et eksklusivt møte mellom trioen og Mats Gustafsson, en musiker som er kjent for den kraften og energien han på sin eiendommelige måte bringer til musikken, og i flere av de prosjektene han har vært medvirkende i har da også overskredet det man enkelt kan kategorisere som enten jazz eller rock, noe publikum som opplevde en eller flere av konsertene han holdt som Artist in Residence under Moldejazz 2015 nok kan bekrefte. I samspill med Hedvig Mollestad Trio lover dette å bli en av de heftigste musikkmøtene man kan få oppleve i 2016.
Les strålende omtaler i Dagsavisen, Aftenposten og i Dagbladet.
Ivan Ave er intet ringere enn et funn på den norske hiphop-scenen, og et tegn på at den norske musikkscenen i 2016 tenker og låter mer globalt enn noen gang.
Med stor kjærlighet for soul og jazz i sine beats, en gudbenådet tekstlig flow på engelsk og en internasjonal visjon, har telemarkingen Eivind Øygarden klart å skape seg et stadig voksende publikum over hele verden.
Lista over samarbeidspartnere blir stadig større; Eivind fullførte nylig en lang turne over hele Europa med produsenten og musikeren MNDSGN, som også deltar på Ivan Aves siste og fantastiske utgivelse Helping Hands (2016). På Moldejazz står Ivan Ave på scena med produsenten Fredfades og Kristoffer Eikrem som per i dag utgjør en betydelig del av Ivan Aves sound både på plate og live.
Nok en gang blir det svett, mørkt og stemningsfullt etter midnatt når Jaga Jazzist fyller opp Teateret på Moldejazz.
Vennegjengen som ble internasjonalt stjerneband
Jaga Jazzist startet som et musikalsk kollektiv av en ungdommelig vennegjeng i Vestfold. Med sin friske og innovative musikk, der mange sjangere trekkes inn i grunnleggende jazzelementer, ble bandet raskt en hit både i Norge og ute i den store verden. Tjue år etter debutskiva med den fengende tittelen «Jævla Jazzist Grete Stitz» låter bandet fortsatt like groovy, sjangeroverskridende og formidlende som noen gang. Jaga har greid noe så vanskelig som å skape sitt eget musikalske univers, et univers som er både medrivende, utfordrende og som skaper stemning blant publikum. I 2015 kom bandets foreløpig siste album «Starfire» (Ninja tune).
Jaga Jazzist har spilt på Moldejazz flere ganger tidligere - og alltid blitt møtt med begeistring. Det er noe spesielt med dette bandets uttrykk i en sømløs blanding av akustikk og elektronikk som både holder fast på folk som har fulgt det i tjue år og samtidig trekker nye fans. Derfor er det nå på tide å presentere gruppa seks år etter at den sist spilte i Molde. Bandet får æren av å avslutte Moldejazz 2016 når de går på scena i Teateret/Plassen lørdag 23. juli kl 2400, og spiller utover natta. Det blir et spennende gjensyn og gjenhør med et band som gjennom tjue år har skaffet seg et stort både live- og platepublikum i inn- og utland.
Jaga Jazzist består for tiden av: MARCUS FORSGREN: Electric guitar and fx, ANDREAS MJØS: Vibraphone, guitar, Korg MS10 and percussion, MARTIN HORNTVETH: Drums, LARS HORNTVETH: Guitars, Clarinets, Saxophones, keys and lap steel guitar, LINE HORNTVETH: Tuba, flute, percussion, glockenspiel and vocals, EVEN ORMESTAD: Bass and keyboards, ERIK JOHANNESSEN: Trombone, percussion and vocals, ØYSTEIN MOEN: Synthesizers and piano
Det er tilgjengelig et begrenset antall billetter for de under 18 år til denne konserten - i følge med en voksen.
Morgengrykonserten - «Porkotta»
Til den tradisjonelle Morgengry-konserten vil Ola Kvernberg få med seg sin søster, folkemusikeren, felespilleren og vokalisten Jorun Marie Kvernberg.
Duokonserten har de valgt å kalle «Porkotta», som er lokal dialekt for «grisetidlig».
Det musikalske temaet for konserten blir Jorun Marie og Ola sine felles røtter. Tanken er å grave litt i deres bestefars, felespilleren og komponisten Peter L. Rypdal, sin skattekiste og finne frem slåtter i fra Tresfjord. Det blir på et vis en reise tilbake i tid, til da Ola spilte gammeldans og Jorun Marie spilte folkemusikk. Ikke minst blir den en reise til da de to spilte sammen som barn. Som Ola selv sier det: - Vi skal rett og slett ut å leke.
Uavhengig om britiske Joss Stone uttrykker seg innen R&B, soul, funk, reggae, jazz, rock eller funk, så er det ingen tvil om at det er både sjel og swing så det holder!
Allerede som trettenåring viste hun verden at bak de gnistrende øynene og det lure smilet fantes en stemme så veldig og voldsom at det var vanskelig å tro den tilhørte en tenåring.
Som 14-åring signerte hun hos EMI, og da hun var 16 kom debutalbumet "The Soul Sessions"- en transatlantisk suksess som solgte flere millioner eksemplar. Veien videre ble preget av omfattende turnering og flere utgivelser med et høyt ambisjonsnivå. Det neste tiåret solgte hun over 12 millioner plater over hele verden, mottok både Brit-awards og Grammy, og stod på scenen med storheter som James Brown, Rod Stewart, Stevie Wonder, Jeff Beck og Ringo Starr. I tillegg startet hun et eget band, Superheavy, med blant andre Mick Jagger.
Water for Your Soul er hennes siste utgivelse. Den kom i 2015, er nummer 7 i rekken, og the Guardian anbefaler. Det gjør vi også!
Kaja Draksler og Susana Santos Silva er to meget lovende og spennende musikere, komponister og improvisatorer, noe se har bevist i flere ulike sammenhenger siden de hver for seg dukket opp på den europeiske jazzscenen rundt midten av 2000-tallet. At de skulle finne sammen og opptre som duo føles nesten like selvfølgelig som det er gledelig for søkende lyttere.
Kaja Draksler er en slovensk pianist som i de siste årene har vært basert i Amsterdam. Likt pianister og åndsfrender som Kris Davis og Eve Risser har Draksler arbeidet frem et uttrykk som kombinerer temaer og elementer fra jazz så vel som klassisk med elementer fra samtidsmusikk.
Men hun henter også inspirasjon fra slovensk tradisjonsmusikk og har en inngående forståelse av Cecil Taylors improvisasjonsmetoder. Draksler har ledet egne ensembler samt fremført og utgitt musikk i soloformat, og musikken hennes kan gå fra det luftige og detaljrike, via det subtilt repetitive og meditative, ispedd frapperende og boblende kaskader.
Portugisiske Susana Santos Silva, også hun for tiden med base i Nederland, spiller trompet og flygelhorn og trives like godt i avantgarde-landskap som i mer mainstream-sammenhenger. Hun har en varm og konsentrert tone, og håndterer det melodiske og lyriske like selvfølgelig som mer abstrakte mønstre. Hun har spilt med folk som Lee Konitz og Kurt Rosenwinkel samt vært en del av en europeisk-influert versjon av fantastiske Adam Lane's Full Throttle Orchestra. Hun er medlem av trioen Lama, har ledet egne band og hatt et tett og produktivt samarbeid med den svenske bassisten Torbjörn Zetterberg, både som duo og som del av større ensembler.
Draksler og Silva hadde opptrådd sammen som duo før de spilte inn og gav ut This Love i 2015, en utgivelse som ble svært godt mottatt. Musikken beveger seg fra det kontrollerte og balanserte til det utforskende og søkende, det lekne og ettertenksomme.
tilbake til Moldejazz som headlinere!
Karpe Diem gjorde stor suksess sist de var på Moldejazz i 2013. Den gang spilte de mellom Kendrick Lamar og John Legend! Etter å ha vunnet alt som finnes av norske musikkpriser er det på tide å ønske bandet velkommen tilbake som headlinere.
I 2000 møtes 16-åringene Magdi og Chirag på Oslo Handelsgym, og bestemmer seg for å vinne UKM. I 2016 er de Norges mestselgende hip-hop-artister noensinne, og et av Norges aller beste live-band! De samfunnsengasjerte barndomskameratene har gått fra å lage låter på gutterommet som de fremførte på lokale fritidsklubber, til å bli spydspissen for en musikksjanger og stemmen til en ny norsk oppvoksende generasjon. Karpe Diem var først ute med mye innen sin sjanger: De var de første hip-hop-artistene som toppet Norges offisielle singelliste, VG-lista Topp 20, de første til å motta Norges store musikkpris: Årets Spellemenn, de første de å selge ut Oslo Spektrum og i 2012 spilte de som første norske hip-hop-artister på den internasjonale Nobelkonserten. Karpe Diem har vunnet samtlige av de gjeveste prisene norsk musikk har å tilby: Spellemannpriser, Alarmprisen, P3 Gull og MTV Europe Music Awards pris. Duoen har sluppet 4 singler fra sin etterlengtede og kommende plate Heisann Montebello, og alle har hatt stor nedslagskraft! Bli med og syng på museet! Heisann Montebello, Heisann Molde!
Samarbeidet mellom den allsidige sangeren Kirsti Huke og Ola Kvernberg strekker seg tilbake til 2010, og var opprinnelig del av Nasjonal Jazzscenes «Session»-serie. Med fiolin, bratsj, mandolin, piano, Fender Rhodes, perkusjon og loop-bokser tolket de to på finurlig vis kjente og ukjente låter som ABBA, Nick Cave, The Velvet Underground og Nick Drake.
Det som lenge virket å ha vært et eksklusivt prosjekt som altfor få hadde vært heldige å få med seg, har nylig fått nytt liv samt et ytterligere medlem i form av trommeslager Erik Nylander.
Med stor følsomhet, respekt for originalmaterialet samt kløkt, kreativitet og oppfinnsomme arrangementer har repertoaret også utvidet seg til å blant annet inneholde sanger av Beach Boys og Nina Simone. Det skal med andre ord ligge til rette for en fengslende og kanskje litt annerledes, i ordets beste forstand, konsert i Molde Domkirke lørdag 23. juli. Med andre ord noe man ikke bør gå glipp av.
Shells Jazzstipendvinner 2015 Kristoffer Eikrem får sin drøm oppfylt når han under årets Moldejazz skal spille konsert sammen med den amerikanske cooljazzvirtousen Jimmy Halperin.
Sommeren 2011; Kristoffer Eikrem hører duoen Jimmy Halperin og Sal Moscas album «Psalm» for første gang, noe som gir bakoversveis. På senhøsten 2014 lanserer Eikrem sammen med pianist Kjetil Jerve plata «Feeling / Emotion» til overraskede anmeldere og publikum. Som de nyeste arvtagerne i pianist, komponist og pedagog Lennie Tristanos univers, høster de en gjensidig respekt hos Halperin. Sommeren 2015 blir Kristoffer tildelt Shells Jazzstipend for sitt fremadstormende virke, og resultatet er dette drømmebandet - splitter ny musikk i et neo-cooljazz-landskap.
Tristano og hans medmusikere gjorde i 1949 historiens første innspillinger av fritt improvisert jazz, og med Halperin representerer kvintetten en sterk tradisjon hvor kollektiv intuisjon står like høyt som hos dagens avantgarde.
Jimmy Halperin har vært aktiv jazzmusiker i New York siden 1970-tallet, og studerte under Lennie Tristano og senere Sal Mosca. Har opptrådd med utøvere som Warne Marsh, Lee Konitz, Eddie Gomez og Barry Harris. Kjent for sine intrikate og overraskende improvisasjoner, og både som utøver og komponist fortjener han full oppmerksomhet. Selv om Jimmys tid hos Tristano har satt tydelige spor, har hans kunstneriske utvikling og integritet sikres ved egne kunstneriske valg i moderne jazz.
Django Bates må sies å være en av de mest markante musikalske stemmene fra øyriket i vest de siste
Her hjemme er han mest kjent for samarbeider med Sidsel Endresen, på hennes fantastiske ECMplater - I tillegg er han blant de få som har avsluttet en Moldejazz konsert med fotballkamp mellom publikum og storband.
Han har ledet storbandet Delightful Precipe gjennom flere kritikerroste plater, og har inspirert flere generasjoner musikere både som komponist og pianist.
Nå møter han en norsk trompetmagiker, og et bejublet tospann på bass og trommer - Etter flere års samarbeid i bl.a. Maryland (med Maria Kannegård) har Per Jørgensen, Ole Morten Vågan og Håkon Mjåset Johansen jevnlig invitert inn gjestemusikere fra forskjellige leire til sitt univers; bl.a. Jonas Kullhammar, Morten Quenild m. fl. Denne gangen har de vært så heldige å få med seg Bates, og musikken ventes å befinne et lekent sted, seg i skjæringspunktet mellom spontant komposisjon og fri improvisasjon.
Lars Vaular er i 2016 en av Norges aller mest populære og respekterte hiphop-artister. Når han også har kommet seg til den posisjonen ved hjelp av en overbevisende evne til nyskaping og improvisasjon, så er det en av grunnene til hans relevans for Moldejazz.
Med albumtrilogien «666 ALT», «666 GIR» og nå sist «666 MENING» har Lars Vaular atter en gang befestet sin posisjon som en av landets aller viktigste artister.
Vaular fikk sitt gjennombrudd våren 2010 med plata "Helt om natten, helt om dagen" som viste norskspråklig og vestlandsk hiphopkunst på en forfriskende ny og ærlig måte.Etter det har han gitt ut tre album, og fått en mengde spelemannspriser og utmerkelser for tekster. Når Valuar så i 2015 gir ut sitt siste album 666ALT triller både VG og Dagsavisen terningen til topps. Vaular er på vei oppover.
Sist Lars Vaular gjestet Moldejazz var det i samarbeid med saksofonisten Kjetil Møster i 2013, og som ble en konsert som virkelig traff knallhardt for de som var der. Denne torsdagsnatta i Teateret Vårt står Lars Vaular igjen på scenen under Moldejazz, som en av norsk hiphops virkelig store helter.
Lars Vaular, Kjetil Møster, Frode Kvinge Flatland, Petter Sundby, Girson Dias.
Det er tilgjengelig et begrenset antall billetter for de under 18 år til denne konserten - i følge med en voksen.
Bergens Tidende (5/6) «Den siste plata i «666»-trilogien nøster opp trådene og kompletterer et av de mest solide verkene i norsk hiphop-histore.»
VG (5/6) «Fortryllende trilogi.»
Dagsavisen (5/6) «Han er vel den eneste som kan utfordre Karpe Diem når det kommer til gjennomslag i norsk rap. Lars Vaular har en knakende god katalog bak seg og leverte Øyas høydepunkt i sommer.»
Gaffa (5/6) «Akkurat nå finnes det ingen bedre rappere i Norge enn Lars Vaular.»
Mye har skjedd siden elektronikakometene Ketil Jansen og Ulrik Denizou Lund i Lemaitre spilte på Moldejazz i 2013!
Den gangen leverte guttene i duoen en konsert som det ble snakket om i lang tid etterpå, og satte standarden for festivalens klubbnetter på Plassen.
Når duoen påfølgende år signerte internasjonalt på labelet Astralworks og deretter flyttet til Los Angeles for å jobbe bandet videre opp på den internasjonale stjernehimmelen, sier det noe om hvor bandet ønsker å legge lista. I år slapp gruppa EP'en 1749 til stor interesse både fra et internasjonalt publikum og presse, og bandet har turnert store deler av verden på vårparten. Da skulle det bare mangle at ikke festivalen følger opp, og lar bandet spille på storscenen denne sommerdagen på museet. Med seg har guttene gjesteartister og lover oss et show Romsdalsmuseet verdig.
Vokalgudinnen Lizz Wright tilbake på Moldejazz
Ekstatiske kritikker og førsteplass på Billboards jazzliste.
Lizz Wright har gjestet Molde med stor suksess tidligere i gruppa «Sing the Truth» sammen med Dianne Reeves og Angelique Kidjo. Nå er hun tilbake med egen konsert, nytt repertoar og nytt band, etter lanseringen av sitt siste kritikerroste album «Freedom & Surrender» høsten 2015. Albumet inntok sporenstreks førsteplassen på Billboard Jazz chart.
Den fantastiske stemmen som behersker jazz, funk og soul i like stor grad, bretter seg ut i all sin prakt gjennom et variert repertoar. Etter en konsert i New York sist høst kunne vi lese nærmest ekstatiske kritikker. I «Soultracks» skrev Robb Patryk blant annet: «Jeg har vært på mange konserter i ulike musikksjangere gjennom mer enn førti år, og opplevd mange av «de store» i sine velmaktsdager. Men jeg har aldri noen gang opplevd en forestilling som den Lizz Wright og bandet hennes leverte i The Highline Ballroom, New York City den 10 september. Det var en helt eksepsjonell kveld.... Fra åpningsnummeret «Walk with me Lord» løftet hun publikum, og energien og spenningen var til stede hele tiden, også i de roligere partiene. Hun har den flotteste, varmeste og mest fengslende stemmen i sin generasjon, og stiller med et band av virtuoser som følger henne på en strålende måte, og tydeligvis nyter hvert eneste minutt sammen med henne.»
Da Wright besøkte Oslo i 2006 ga Aftenposten terningkast seks, og skrev at dette var en spesiell konsertopplevelse som vil leve lenge i minnet. På åpningsdagen under Moldejazz stiller hun på scena i Teatret Vårt, så også festivalpublikummet kan nyte hvert minutt sammen med henne. Den intime salen medfører at forholdene ligger maksimalt til rette for å oppleve en av vår tids store sangerinner.
Med Bob Dylan, Nick Cave og Tom Waits på innerlomma.
Luke Elliot blir ofte sammenlignet med Tom Waits, en drømmeartist for mange Moldejazzfans. Vel vitende om at Waits ikke turnerer mer så er ikke noe mer naturlig enn å innhente denne fremadstormende amerikaneren som mange nordmenn har trykket til sitt bryst allerede, og som absolutt står på egne musikalske bein.
Ingen som opplever Luke Elliot på scenen går uberørt ut av lokalet etterpå. Turbonegro og musikkskribent Knut Schreiner var tilstede på hans første konsert i Norge, på Kampen Bistro i Oslo, og ble slått i bakken av det som møtte ham: - Jeg snakker om den typen talent som overbeviser alle i det øyeblikket han eller hun åpner munnen eller vrenger ut en solo; den typen som ikke bare får musikknerds til å nikke anerkjennende, men også får postmannen, rørleggeren, frisøren, bankdirektøren - hele samfunnet - til å si 'Wow!'. Og det var det jeg gjorde, her om dagen, da jeg tok turen opp på Kampen Bistro for å sjekke ut Luke Elliot. Stilen hans er rotfestet i den dresskledte rocketradisjonen; den urbane, romantiske beatniken med spritånde, et sted mellom rennesteinen og stjernene: Dylan, Tom Waits, Elvis Costello.
Luke Elliot har gradvis bygd opp et solid konsert-renomme her hjemme, blant annet ved opptreden på Norwegian Wood. Med strålende anmeldelser for debutplaten «Dressed For The Occasion» ; 6 i Dagbladet, 5 i Dagsavisen, Musikknyheter, Fevennen og Rogalands Avis, tv-opptredener på Lindmo og God Morgen Norge, så er det en glede å kunne presentere Luke Elliot også for Moldejazz-publikummet.
11 sterke kvinner på samme scene
Miles Davis hentet Marilyn Mazur opp fra salen for å slutte seg til bandet hans da han spilte på Moldejazz i 1985. De følgende tre åra var hun med ham på flere verdensturnéer.
23 år seinere var Mazur Artist in Residence på Moldejazz 2008. Gjennom stor musikalsk variasjon og særpreg, samt sin fascinerende og utadvendte personlighet, ble trommeslageren og komponisten en hit både hos jazzpublikum og folk flest. Ingen glemmer hennes Break of Day-konsert i Reknesparken grytidlig på festivalens siste dag, ifølge Romsdals Budstikke en «trolsk opplevelse der hun stjal hjertene til 1200 fremmøtte».
Nå kommer Mazur tilbake til Moldejazz med et knallsterkt band i prosjektet «Shamania» - et nytt ensemble med ti av flotteste musikerne i Skandinavia og danseren Tine Erica Aspaas. Etter premieren i København skrev avisa Politiken bl.a.:
Shamania kan ses som et utopisk billede på kvindekraft og fri ånd i en verden med musikalsk glæde, empati, moderinstinkt, vilje og kattekløer. Som alltid er utopien en drøm, men en smule refleksjon kan den vel afføde i tider hvor universel menneskelighed og moderfølelse har trange kår.
Andre kan fortelleom et band som tar deg med på en reise i et viltvoksende rituelt landskap, til et møte med urkraften i stemmer, musikk, rytme og bevegelse. Det er virkelig et stjernelag Marilyn Mazur har samlet og tar med seg til Molde -- foruten Mazur selv som bidrar med komposisjon, slagverk og perkusjon, finner vi
I 2015 ble Gildehallen gjenåpnet som «Old Persperation Hall» og det med stor suksess. I år som i fjor blir det Jan Inge «Mella» Melsæter og hans venner som står for musikken og siden det blir bare én kveld så er det grunn til å tro at det blir stor rift om billettene.
Det selges billetter både med og uten mat.
Serveringen tar Per Olav «Gossa-Per» Solem seg av, i form av den tradisjonsrike kreolske gryta. I tillegg til Mellas faste partnere i Osloregionen, Ivar Andresen og Johan Bergli, vil orkesteret i år inkludere hans venner fra tida med Arthur Bleikens og hans jass-beskjed.
Jan Inge «Mella» Melsæter - trombone og sang, Ivar Andresen - piano og sang, Johan Bergli - altsax og sang, Finn Johansen - banjo og gitar, Torbjørn «Tobben» Farstad - bass og Bjørn Friisvold - trommer.
Saksofon-sensasjonen til Moldejazz
I fjor debuterte 25 år gamle Mette Henriette Martedatter Rølvåg på prestisjetunge ECM. Nå kommer hun til Moldejazz.
Det vakte internasjonal oppsikt da ganske ukjente Mette Henriette kom med dobbeltalbum på det verdensledende platemerket ECM, labelen som gir ut blant annet Keith Jarrett og Jan Garbarek. 25-åringen fra Trondheim hadde til da vært en snakkis i det interne jazzmiljøet. Nærmest over natta fikk saksofonisten med samiske røtter stor internasjonal oppmerksomhet, etter at debutalbumet høstet strålende kritikker i både hjemlig og utenlandsk presse.
Om Mette Henriettes debutalbum skrev den meritterte kritikeren Richard Williams blant annet: Musikken som framføres er blendende.....noe av det beste jeg har hørt i hele år....Hvis Wayne Shorter hadde blitt født kvinne i Norge for tjuefem år siden, er dette musikken han (eller hun) kunne ha spilt i dag. Phil Freeman skriver at bredden og omfanget i musikken markerer en strålende debut for en svært sikker komponist og utøver - et bemerkelsesverdig album. Og slik fortsetter det, den ene strålende kritikken etter den andre.
Omtalen av live-jobbene etter albumutgivelsen har også vært strålende, bl a trillet Dagbladet terningkast 5 for konserten under by:larm og sa at Mette Henriette får «en til å fullstendig glemme tid og sted...». Trioen hun så langt har opptrådt med, hvor hun har hatt med seg Johan Lindvall på piano og Katrine Schiøtt fra Vestnes på cello, blir på Moldejazz utvidet med Håkon Aase på fiolin. Dette da Mette Henriette selv ønsker at Moldejazz-konserten skal bli en spesiell opplevelse - det blir den garantert!
Samme dag som rapperen Ivan Ave står på scenen på museet, tar han også med seg hele sitt crew og kollektiv Mutual Intentions til Plassen og disker opp med en skikkelig feststemt natt bestående av hiphop, soul, jazz, DJs, videokunst og samspill.
Mutual Intentions arrangerte i høst Norges første Boiler Room - som er verdens største plattform for streaming av livekonserter, og det førte med seg mye interesse og oppmerksomhet, og lang kø utenfor Ingensteds i Oslo.
Denne fredagsnatta flytter vi hele konseptet til Molde, vel viten om at prosjektet kan gi assosiasjoner til den gang Kulturhuset var stedet å være på nattestid. På scenen presenteres en rekke forskjellige artister, så vel som flere DJs og videokunst; Ivan Ave, Fredfades, Charlotte Dos Santos, Yogisoul, SRAW, LumiHD, Kristoffer Eikrem, Bendik Hovik Kjeldsberg, Arthur Kay Piene og videokunstner Erik Treimann.
Jazzens fødeland har langt fra noen mangel på fremadstormende trompetister, men Nate Wooley stikker seg likevel ut fra mengden.
Født i 1974 og oppvokst opp i en liten landsby midt i tømmervirkeland i Oregon begynte Wooley å spille trompet profesjonelt i storband sammen med sin far allerede i en alder av 13. Men det var først mye senere, etter at han flyttet til New York i 2001 og raskt ble en sentral del av Brooklyns aktive jazz, improvisasjons og støy-miljø at jazzinteresserte verden over begynte å legge merke til ham.
Wooley har siden spilt med storheter som Anthony Braxton, John Zorn, Evan Parker og mange flere, og blitt særlig kjent for å utfordre rammene for hva en trompet kan gjøre. Det være seg utforsking av dens tonespekter så vel som å redefinere dens rolle, uten å gi avkall på instrumentets særegenheter. Han balanserer denne eksperimenteringsviljen med et eksepsjonelt håndlag med eksisterende former og uttrykk, en evne til å manøvrere med og rundt disse samt å manipulere lytterens forventninger til dem. Mye av dette arbeidet har han gjort i oppsiktsvekkende og bejublede soloopptredener, men han har også ledet bemerkelsesverdige ensembler som gjerne beveger seg inn og ut av det formmessig håndfaste og solide og det mer flyktige og abstrakte. Musikken henter kanskje inspirasjon fra, samtidig som den også oppleves som en videreutvikling av, postbop og freebop fra 60- og 70-tallet, men her kan også være aspekter av Europeisk friimprovisasjon og samtidsmusikk.
Nate Wooley Quintet er et av disse ensemblene, og på deres andre og nyeste album, (Dance To) The Early Music (utgitt på Clean Feed sent i 2015), spiller han og kvintetten som kommer til Moldejazz 2016 nye arrangementer av musikk fra Wynton Marsalis sin post-bopperiode på utgivelser som Black Codes (From the Underground). Litt underlig, vil enkelte kanskje tenke, gitt Wooleys posisjon i en mer moderne og eksperimentell jazzscene sammenliknet med Marsalis' rolle som en slags vokter av den klassiske jazzen. Disse Marsalis-utgivelsene var likevel en tidlig inspirasjonskilde for Wooley, og med et ønske om å gjenoppleve den inspirerende energien fra sin ungdom har musikken med hans grep blitt løssluppen, leken og frimodig der kvintetten tøyer, strekker, flytter på og drar i bestanddelene i originallåtene og gir komposisjonene nye former om enn med gjenkjennelige trekk. Samtidig byr albumet på et knippe komposisjoner av Wooley en av dem er skrevet sammen bandets bassist, den norske, New York-baserte musikeren og komponisten Eivind Opsvik inspirert og farget av arbeidet med Marsalis' musikk, samtidig som de trekker noen linjer tilbake til kvintettens debut, (Put Your) Hands Together fra 2011.
At Ola Kvernberg er en musiker og komponist i konstant utvikling og med en stadig utvidende horisont, er det ekspansive verket Mechanical Fair et godt eksempel på.
Verket var opprinnelig skrevet for kvintett for Kongsberg Jazzfestival som takk for DNB-prisen han mottok i 2012. Etter ukevis med massiv øving hadde verket premiere på Kongsberg under jazzfestivalen i 2013, og ble strålende mottatt.
Til denne konserten kan man kjøpe billetter med Kulturrabatt for Ungdom mellom 15-20 år.
I ettertid har Mechanical Fair ekspandert både med nyskrevet materiale så vel som med ytterligere musikere. Trondheimssolistene hengte seg på og ble raskt en godt integrert og viktig del av verket. Beviset på nettopp dette forelå på albumet The Mechanical Fair som kom ut på Jazzland Recordings i 2014. Med Mechanical Fair kombineres utforskende jazz og kammerorkester med musikalske følere ut mot samtidsmusikk og mere til, og resultatet er dynamisk, ambisiøst og fascinerende.
Kvernberg åpnet konserthøsten 2015 på Nasjonal Jazzscene i Oslo med nok en fremføring av Mechanical Fair, ikke overraskende nok en gang til stor jubel. Ting kan tyde på på at materialet og konserten vil ta et nok et nytt steg og nå nye høyder når Ola Kvernberg med Mechanical Fair åpner Moldejazz 2016 på Bjørnsonhuset mandag 18. juli.
Tittelen på Ola Kvernbergs nyeste prosjekt er ikke tilfeldig valgt. Steamdome er rendyrket perkussiv musikk. Progressiv og brutalt fremadstormende som et løpsk tog. Livsbejaende, surrealistisk og svulmende som Sergio Leones spaghettiwesterns.
Noen togreiser er råere enn andre, Steamdome er en av dem. De første to stasjonene på reisen er Trondheim Jazzfestival 8. mai og Moldejazz 19. juli. De to festivalene har i samarbeid bidratt til å realisere prosjektet som får urframføring i Trondheim og blir en del av Ola Kvernbergs konsertrekke som Artist In Residence på Moldejazz.
Ola Kvernbergs forrige utgivelse, suiten The Mechanical Fair, ble med sin særegne miks av klassisk og rytmisk musikk omtalt som "et mesterverk" og "den beste filmen du ikke får se i år" da den ble utgitt i 2014. Steamdome skifter spor og raser inn i et landskap hvor rytmemønstre, puls og groove dominerer. Sjangeren "fenalårswestern" ble brukt for å beskrive den orkestrale forløperen. Beskrivelsen passer muligens enda bedre nå. Med tre av landets mest nyskapende trommiser ombord, byttes buer, strenger og harpiks ut med stikker, metall og og et vell av trommer. Steamdome damper av visuell energi. Musikken snor seg mellom steile klipper, enorme panorama, krappe svinger, stup og nattlandskap hvor det eneste holdepunktet du har, er den suggerende rytmen fra et tog som aldri stanser.
Ola Kvernberg har håndplukket et hardtslående maskineri av musikere til Steamdome. Lokomotivet drives framover av trommisene Erik Nylander (Mechanical Fair, Liarbird), Børge Fjordheim (Morten Abel, Sivert Høyem, Monica Heldal) og Hans Hulbækmo (Broen, Atomic, Moskus) sammen med bassist Nikolai Hængsle Eilertsen (BigBang, Elephant9, Band of Gold). Foruten Ola Kvernberg selv på fele, bratsj m.m. sørger gitaristen og altmuligmannen Øyvind Blomstrøm (El Cuero, Odd Nordstoga, Stein Torleif Bjella), den nytenkende organisten Daniel Buner Formo (Trondheim Jazzorkester, Kobert, Formo Tre & Metall), lydmann Tor Breivik og lysdesigner Ingrid Skanke Høsøien for at alt går på skinner.
Ola Kvernberg er en av Norges mest profilerte jazzmusikere og høster anerkjennelse langt utover landets grenser som musiker, bandleder og komponist. "Det er pt ingen jazzfiolinist i verden som matcher Ola Kvernbergs skaperkraft som komponist, arrangør og utøver", skrev Dagbladets Terje Mosnes i anmeldelsen av "Northern Tapes" i 2013. Etter debuten i 2000 har Ola stått i spissen for åtte plater, vært bidragsyter på over femti, og komponert filmmusikk til sju filmer. Han mottok Spellemannprisen for "Liarbird" i 2012, Amandaprisen og Kanonprisen for filmmusikken til "Jag Etter Vind" i 2013, og ble i 2014 nominert til nok en Spellemannpris (The Mechanical Fair), Kanonprisen og internasjonale Grand Scores for beste filmmusikk (Two Raging Grannies). Han er også kjent for samarbeid med bl.a. Trondheim Jazzorkester, Stian Carstensen, Mathias Eick, Joshua Redman, Grand General, Jimmy Rosenberg, Kristoffer Lo, Motorpsycho, Pat Metheny, Hot Club de Norvége, Thomas Dybdahl og Odd Nordstoga.
Ola Kvernberg har under arbeidet med Steamdome latt seg inspirere av blant andre Fela Kuti, Ennio Morricone, Weather Report, Nigeriansk folkemusikk ("Ogene"), Todd Terje og Nils Petter Molvær
Kvernberg er Artist in Residence på Moldejazz 2016, og blant mange prosjekter er det nå klart for en helt spesiell konsert på duo med en av verdens fremste saksofonister, Joshua Redman
Da Ola Kvernberg ble hyra som Artist in Residence på Moldejazz var det klart at han i løpet av uka skal utfordres både gjennom å videreføre tidligere prosjekter og skape nye konstellasjoner. Blant det siste er et helt spesielt duo- møte med Joshua Redman, saksofongiganten som også har vært Artist in Residence i Molde.
Kvernberg forteller at det på mange måter var et naturlig valg å plukke ut Redman til et slikt prosjekt, blant annet fordi «han er en av de musikerne jeg kjenner som er mest grenseløs. Han kombinerer et romantisk forhold til musikk med å være en intelligent musiker - han er uhyre skarp. Samtidig er han en åpen og lite selvhøytidelig fyr. Joshua er en virkelig spellemann.»
Ola forteller videre at han ikke har planlagt så mye av konserten ennå, men «vi er begge glade i melodier, sjøl om vi er improvisatorer, så det kan bli noe melodiøst, kanskje kombinert med friere innslag. Jeg treffer Joshua når vi turnerer i Europa med Trondheim Jazzorkester i mars, og da skal vi snakke nærmere sammen om hvordan vi legger opp konserten».
I tillegg til dette har det lenge vært klart at Kvernberg står for Moldejazz' åpningskonsert med en utvidet og bearbeidet versjon av storverket «Mechanical Fair», at han avslutter festivalen på kirkekonsert med trioen Ola/Kirsti/Erik, og at han spiller Break of Day in Molde-konsert sammen med søster og folkemusiker Jorun Marie Kvernberg. Flere konserter blir offentliggjort i nær framtid.
Unikt mestermøte følger opp gitar/bass-suksessen fra Missouri Sky
Sist Pat Metheny spilte duo med kontrabass var det Charlie Haden som sto bak bassen, og de gjorde albumet «Beyond the Missouri Sky» som umiddelbart ble en bestselger med nedslagsfelt langt utover hardcore jazzfolk. Da duoen i 2001 besøkte Moldejazz fylte de storsalen i Idrettens Hus to ganger. Etter Hadens død i 2014 regnet mange med at tiden for gitar/bass-duo var over for Methenys del. Det var den heldigvis ikke.
Til denne konserten kan man kjøpe billetter med Kulturrabatt for Ungdom mellom 15-20 år.
Nå har han alliert seg med selveste Ron Carter, bassisten som i mer enn femti år har vært en musikalsk bauta i samspill med folk som Miles Davis, Cannonball, Herbie Hancock og en røys andre stjerner - alle har de ønsket å spille med Carter.
Det er to av verdens mest markante og meritterte musikere det blir en sjelden anledning til å høre i Bjørnsonhuset under dag to av Moldejazz 2016. Tidligere på kvelden går en allerede utsolgt konsert med bl.a. Chick Corea og Christian McBride samme sted, så dette blir en av de store dagene i Moldejazz' historie. Billettene til Metheny/Carter legges nå ut, og Moldejazz regner med at også de blir solgt ut lenge før festivalen starter. Dette dreier seg om en begivenhet som for de fleste vil være en once-in-a-lifetime-opplevelse, som aldri har vært her tidligere, og som muligens aldri blir å høre i Norge flere ganger. Sjøl om programmet for Moldejazz egentlig var lagt, måtte festivalen bare plusse på en ekstra konsert da det viste seg mulig å hente disse legendene sammen til Norge. Vi sakser fra Detroit Free Press:What was the signature moment of the 36th Detroit Jazz Festival?
"That's easy: Guitarist Pat Metheny and Detroit bass legend Ron Carter playing telepathic duets late Sunday afternoon under a blazing sun for maybe a few thousand people packed in and around the intimate Wayne State University Pyramid Stage. It's hard to emphasize just how unique and magical an experience this was."
Det swinger, det swinger - hør hvem kan det være? RED HOT!
Molde Videregående Skole var ynglestedet til det som senere ble den fullvoksne R&B/rockabilly/funk-skapningen Red Hot, og at bandet svinger live vet alle som har vært innom Moldejazz i løpet av de seineste åra.
Med tre konserter tok Red Hot Moldejazz med storm i 2008, og siden da har det vært ingen vei tilbake! Live-opptaket ble til det Vidar Busk-produserte Hotter Than Georgia Asphalt, og sammen med en The Voice-vinnende vokalist, har dette ført til omfattende turnévirksomhet. Moldejazz blir ikke det samme uten Red Hot, og vi gleder oss til en ny dose funky, Romsdals-signert blues i Alexandraparken mandag og tirsdag!
Hymner fra Vest - Salmer og Sanger vi gjerne hører en gang til.
SKRUK er tilbake på Moldejazz etter suksess-samarbeidet med Oakland Interfaith Gospel Choir i 2015. Med Vårsøg og Sondre Bratland som nye samarbeidspartnere ligger alt til rette for en ny suksess!
SKRUK og Vårsøg ga i 1978 ut albumet "Av moll er du komen, til dur skal du bli". Dette albumet var en samling av salmer og sanger til folketoner fra Møre og Romsdal, utgitt av Kirkelig Kulturverksted. Alle tonene ble arrangert for SKRUK og Vårsøg av Henning Sommerro, frontfigur og grunnlegger av gruppa Vårsøg. Da innspillingen kom ut i 1978, vakte den umiddelbart sterke reaksjoner, både i folkemusikk-kretser og i enkelte kirkelige kretser. Begrunnelsen var den uvante besetningen; med et danseorkester sammen med et kor, og at det mellom anna var El-piano involvert. Programmet ble nektet fremført både i Molde Domkirke og i Ålesund kirke.
I dag, i 2016 vil nok mange smile av dette, men i 1978 var det ramme alvor, og denne kombinasjonen ble sett på som en "trussel" i flere miljøer. I ettertid har flere uttrykt at "Av moll er du komen, til dur skal du bli", med sin - for den tid - nye måte å tilnærme seg folketonen og kirkemusikken på, har fungert som en plogspiss og en inspirasjon for andre artister og arrangører, som etterhvert har kommet med sine "nye" versjoner av gamle, gode melodier.
På Moldejazz 2016 blir det anledning til å oppleve gjenforeningen mellom disse to ensemblene, SKRUK og Vårsøg, og høre både sanger frå "Av moll er du komen, til dur skal du bli", og ny-arrangerte sanger fra Henning Sommerro`s hånd. SKRUK og Vårsøg ser frem til denne gjenforeningen og ikke minst til å ha med folkekjære Sondre Bratland som gjest i programmet.
LEGENDARISKE STEPS AHEAD TIL MOLDEJAZZ MED NY BESETNING
Saksofonist Donny McCaslin fra David Bowies «Blackstar» og trommeslager Billy Kilson nye medlemmer i bandet
Siden starten i 1977 (først under bandnavnet Steps) har Steps Ahead vært en klodens mest populære jazzgrupper. Den virtuose vibrafonisten Mike Mainieri var initiativtaker, og i løpet av åra har han gjenskapt bandet i stadig nye besetninger. Blant tidligere medlemmer kan nevnes folk som Michael Brecker, Steve Gadd, Peter Erskine og vår egen Bendik Hofseth. Årets utgave av Steps Ahead står ikke tilbake for noen hva meritterte musikere angår - det er sterkt lag på alle plasser.
Saksofonisten Donny McCaslin ble kjent langt utover jazzfolks rekker da han sto sentralt på David Bowie sterke «avskjedsalbum» Blackstar. Den brasilianske pianisten og vokalisten Eliane Elias har både som sidewoman og med egne grupper vært en hit på både festivaler og plater gjennom et par tiår. Bassgiganten Marc Johnson har vært på Moldejazz en rekke ganger, og mange som har levd en stund husker ham blant annet fra den berømte konserten med Bill Evans trio i 1980. Den meritterte, fleksible og alltid swingende trommeslageren Billy Kilson kompletterer denne strålende utgaven av Steps Ahead.
Bandet har alltid hatt en egen evne til å variere ulike jazzuttrykk, fra straight bop-influert musikk til fusion og funk, fra søramerikanske rytmer til visitter i friere landskap. Med sin varierte musikk får Steps Ahead stor respons både hos jazzveteraner, fusionentusiaster og det unge og nyfikne publikum.
Det ni-mann sterke instrumentalbandet Budos Band har tross fire godt mottatte albumutgivelser kanskje først og fremst bygget opp sitt rennommé på gammelmåten, med hyppig turnering og et rykte som et strålende liveband.
Bandet har sitt utspring i fra Sharon Jones & The Dapkings, men snarere enn revivalsoul spiller de det de selv har kalt «afro-soul».
Bandet blander heftig afro-beat, inspirert av blant andre Fela Kuti, med tung funk, soul-jazz, r&b og psykedelisk rock til fascinerende, medrivende og musikk. Massive blåsere og flerrende gitarlinjer over et drivende komp appellerer både til de danseglade og det øvrige feststemte publikum, mao perfekt for Alexandraparken!
The Budos band har gitt ut fire album og en EP på Daptone Records, hvorav de hittil siste, Burnt Offering, kom i 2014 til svært gode anmeldelser på toneangivende nettsteder som Pitchfork og The Quietus. Sistnevnte beskriver utgivelsen som «den perfekte alkymi av de involverte grunnelementene - dette er ikke fusion, men praktisk talt en helt ny sjanger i seg selv».
Det er bortimot en tradisjon at fjorårets Union Blues Cup-vinner på Notodden Blues Festival hentes til Moldejazz. Så også denne gang hvor drivende gode Tito Lausteen Quartet vil sørge for at publikum er mer enn godt oppvarmet når Red Hot går på scenen etterpå.
Tito Lausteen Quartet spiller fengende moderne blues, tidvis iblandet drivende boogie woogie. Bandet spiller egenkomponerte melodiøse låter med inspirasjon fra flere sjangere og artister som strekker seg fra Allmann Brothers Band, Grateful Dead og Eric Clapton med flere. Bandet har ambisjoner om å fremføre sangene sine med en entusiasme som får selv den mest hardføre dansenekter til å svinge med rocke-foten. Sammen spiller TLQ musikken med stor innlevelse og glede. De lover fengende riff, gode melodier og herlig stemning som vil holde publikum i bevegelse når de går på scenen som første band mandag og tirsdag i Alexandraparken.
New Orleans-gatefest i Parken!
Kristoffer Tokle vant Sparebank1s Jazztalentpris under Moldejazz 2014. Konserten han kvitterte med var intet mindre enn en fest, en gatefest som fra New Orleans, og i år er det ikke bare én sjans til å oppleve han på nytt, men to!
Denne gangen i Parken både onsdag og torsdag, og med et imponerende lag musikere som blant annet teller Kåre Nymark, Tricia Boutté og Lars Frank, sier det seg selv at her blir det vanskelig å stå stille! TOKLE byr på musikk med sterke referanser til New Orleans som The Meters, Dr. John og Allen Toussaint. Musikken er svett, suggererende, henrivende og levende, og bandet har selv uttrykt ønske om at publikum skal riste seg løs og omfavne galskapen som kan oppstå. Det blir lekne improvisasjoner, heftige rytmer og seriøs shake!
Solveig Slettahjell, Knut Reiersrud og pianotrioen In The Country har innledet et spennende samarbeid. Det startet med en konsert i Berlinfilharmonien våren 2014 hvor flere andre norske jazzmusikere også var med. Livealbumet fra konserten «Norwegian Wood» ble Spellemanns-nominert.
Samarbeidet gav mersmak og Reiersrud, Slettahjell og In The Country ønsket å videreføre prosjektet i studio. Høsten 2015 kom resultatet i form av albumet «Trail of Souls».
Denne gangen har de fem musikerne dykket ned i den afroamerikanske blues/soul/gospel-tradisjonen og laget egne versjoner med en unik og tydelig signatur. Alle låtene får en helt ny identitet i møtet mellom Slettahjells fantastiske stemme og "Slow-Motion-utgangspunkt, Reiersruds særegne frasering og gitarsound, og In The Country's uvanlige rytmikk og sfæriske lydkulisser. Den enestående kreativiteten de fem innehar forsterkes i dette musikalske møtet og på «Trail of Souls» blir helheten mye mer enn summen av hver enkelt.
Solveig Slettahjell hadde stor suksess på Moldejazz i 2014 da hun presenterte musikken fra albumet «Arven» med vokal støtte fra Fuglset Mannskor, Vi er sikre på at det blir en ny suksess når hun sammen med gitarvirtuosen Knut Reiersrud og In The Country presenterer musikken fra «Train of Souls» i Molde Domkirke onsdag 20. juli.
Heida Mobeck og Anja Lauvdal, også kjent som duoen Skrap ble tildelt det tradisjonsrike Jazztipentiadet under Moldejazz i 2015.
Nå, et år senere, kommer de tilbake med en særs spennende utgave av det alltid kreative og uforutsigbare Trondheim Jazzorkester.
Skrap begynte med en felles interesse for støy og motstand i musikk. Letingen etter motstand ledet dem videre fra støymusikk til nærmere utforsking av populærmusikalske byggesteiner, og å implementere flere ulike musikalske elementer som sampling, feltopptak og små komposisjoner i improvisasjonen. Anja og Heida har tatt med seg denne holdningen inn i mer profilerte band som Broen og Skadedyr, og som duo har de samarbeidet med et bredt spekter av kunstnere, fra Jenny Hval og Susanna Wallumrød til Axel Dörner og Christian Wolff.
Publikum i Molde kan forvente seg et overflødighetshorn av et verk, hvor Skrap tar i bruk en rekke uventede triks og knep for stadig å overraske oss. Anja og Heida forteller at verket handler om mennesket og hvordan vi forholder oss til virkeligheten i dag. Et universelt tema som burde være interessant for noen og enhver!
Legendarisk trompetist med første konsert i Skandinavia noensinne!
Trompetisten, komponisten og bandlederen Wadada Leo Smith er en gigant innen moderne amerikansk jazz. Han er attpåtil en av et kun fåtall jazzkomponister som har blitt nominert til den prestisjetunge Pulitzer-prisen i musikk (i 2013 for det monumentale verket Ten Freedom Summers, utgitt av Cuneiform året før).
Men på tross av sin markante posisjon og en høy stjerne blant et dedikert publikum så vel som hos kritikere, er han noe mindre kjent på disse breddegrader. En av grunnene til det kan være at han sjelden har spilt konserter i de nordlige delene av Europa. Når han nå endelig kommer til Norge og Moldejazz, vil det forhåpentligvis ikke bare føre til en minneverdig konsertopplevelse, men også en fornyet oppmerksomhet rundt Leo Smith og hans unike musikk, og et håp om flere konserter med ham i nær fremtid.
Ishmael Wadada Leo Smith har bakgrunn i fra den toneangivende organisasjonen AACM (Association for the Advancement of Creative Musicians) med base i Chicago. Her møtte han flere av sine viktigste tidlige samarbeidspartnere, blant dem Anthony Braxton og Muhal Richard Abrams, som begge var med i Creative Construction Company som Leo Smith var med å danne i 1971. Han har siden spilt med flere kontemporære fremtredende musikere som Henry Threadgill, Oliver Lake, Marion Brown, Roscoe Mitchell og Peter Kowald i egne så vel som del av andres konstellasjoner.
Leo Smiths musikk blir ofte assosiert med betegnelser som avantgarde- og frijazz, selv om han selv er har uttrykt skepsis til bruken av sistnevnte merkelapp. Musikken han komponerer og fremfører i forskjellige konstellasjoner har alltid vært variert: i fra det sydende og intense til det kontemplative og utforskende, og den beveger seg strukturelt og rytmisk sett fra det pulserende til det mer flytende eller sågar luftige. Leo Smith spiller energisk funk- og rock-influert jazz i bandet Organic, men opptrer også gjerne i intime duo-settinger, senest på A Cosmis Rhtyhm With Each Stroke (ECM) sammen med pianisten, og sin tidligere disippel, Vijay Iyer. I andre prosjekter finner vi ham i dyptpløyende og nennsomt akustisk samspill, som på The Great Lakes Suites fra 2014, en innspilling gjort sammen med legendene Henry Threadgill og Jack DeJohnette.
Golden Quartet, bandet Leo Smith har med seg til Moldejazz, er blant trompetistens lengstlevende prosjekter. DeJohnette var med i den første versjonen av bandet sammen med Malachi Favors, kjent fra Art Ensemble of Chicago, i tillegg til pianisten Anthony Davis. Davis er fremdeles med, mens bassen trakteres av John Lindberg, som har jobbet sammen med Leo Smith i flere år. Bak trommene finner vi briljante Pheeroan akLaff, kjent blant annet for sitt drivende spill med folk som ovennevnte Threadgill, samt Julius Hemphill, Reggie Workman og Sonny Sharrock. Musikken til Golden Quartet er gjerne inspirert av personer og hendelser i Civil Rights-bevegelsens historie i USA, fengslende musikk fremført i intrikat samspill mellom fire musikere av ypperste merke.
Ytre Suløens Jass-ensemble vender nok en gang tilbake til Moldejazz og New Perspiration Hall. For svært mange Moldejazz-venner er en kveld i New Persperation Hall på Alexandra en viktig ingrediens i jazzmenyen. Den gir en smak av New Orleans gjennom både Ytre Suløens musikk og hotellets smakfulle kreolske buffet.
Det selges billetter både med mat (19:30) og kun til konsert (21:00).
Ytre Suløen, som bandet gjerne kalles i kortversjon, har holdt det gående i mer enn førti år. De seineste år har det riktignok vært en rekke utskiftninger i bandet og de nye medlemmene har bidratt til å fornye «Ytre Suløen-soundet» uten at de svikter bandets opprinnelige musikalske ide. Bandet gir oss en egen miks av tradisjonell New Orleans-jazz og mer kontemporære komposisjoner. Her får vi ragtime, gospel, litt karibisk musikk, blues og swing. Med New Orleans-fødte Tricia Boutté på vokal, er bandet nærmere havnebyen ved Mississippis utløp enn noensinne.
I tillegg til kreolsk musikk, er det duket for kreolsk buffet i Hjertøysalongen. Det selges billetter både med og uten mat.
NB! Det er viktig å merke seg at Ytre Sulen spiller en dag mindre enn tidligere år, kun mandag og tirsdag. Det betyr fort ekstra rift om billettene!
Han er kort sagt en av vår tids mest bemerkelsesverdige, spennende og bejublede jazzutøvere, og det er en glede å ha ham som Artist in Residence under Moldejazz 2017.
Vijay Iyer har siden han debuterte som leder med utgivelsen Memorophilia i 1995, samt som sidemann til mestere som Steve Coleman, Roscoe Mitchell og Wadada Leo Smith, vokst til å bli en av vår tids mest markante og visjonære komponister, bandledere og pianister. Han har ikke bare blitt en av sin generasjons største stjerner men også en av jazzverdenens ledende figurer.
Alt dette mens han med et bemerkelsesverdig kyndig håndlag har balansert en åpen, inkluderende og grenseløs tilnærming til musikk med å ha jobbet frem en unik og særpreget stil som pianist, improvisator og komponist, noe som har begeistret kritikere så vel som et stadig voksende publikum.
Vijay Iyer ble født i 1971 i Albany, New York, som sønn av indiske innvandrere. Han studerte klassisk fiolin allerede fra han var 3 år gammel og i 15 år til, men begynte etter hvert å spille piano etter gehør. Iyer studerte matematikk og fysikk ved Yale, og begynte på en doktorgrad i fysikk på University of California, Berklee, før han gav seg hen til musikken. Etter å ha spilt med mindre, lokale ensembler begynte han å jobbe med saksofonisten og komponisten Steve Coleman samt trombonisten George E. Lewis, og fikk sågar med seg begge på sitt eget debutalbum i 1995.
Iyer har en åpen tilnærming til å lage musikk, og han vist interesse for og hentet inspirasjon fra et vidt spekter av musikalske uttrykk. «Det finnes nok ingen ramme bred nok til å omfatte den kreative produksjonen til pianisten Vijay Iyer», som New York Times en gang skrev om ham. Iyer har Thelonious Monk som en av sine største inspirasjonskilder, noe man kan merke i hans angulære spillestil og teft for å la musikken puste. Improvisatorisk og rytmisk lener han seg mot mer kontemporære stilarter og utøvere, og musikken ovennevnte Coleman og Leo Smith samt folk som Henry Threadgill. Hans bruk av ulike former for rytmer er nok også preget av en interesse for moderne elektronisk musikk samt noe som har oppstått gjennom samarbeid med ulike hiphop-artister, enten de er eksperimentelle eller mer spøkefulle og populærmusikkorienterte som for eksempel Das Racist. Iyer har også skrevet kammermusikk, brukt elementer i fra klassisk indisk musikk. Han henter også inspirasjon utenfor musikk, som for eksempel billedkunst.
Enten Iyer spiller nedstrippet, meditativ og hypnotisk med sin faste trio, hektisk og kompleks jazz med Fieldwork, lager konseptuelle verker i krysningen mellom jazz og hiphop med Mike Ladd, eller skriver for strykere har han fascinert. Iyer har gitt ut en rekke album med sine ulike prosjekter på selskap som Pi Recordings, ACT og ECM. Han har mottatt flere bemerkelser for sitt virke, blant annet det høythengende MacArthur-stipendet i 2013. Han har tre ganger blitt kåret til årets jazzmusiker av DownBeat, og hans utgivelse Accelerando toppet i 2012 den internasjonale Jazz Critics Poll.
Vijay Iyer - Holding it Down
The Veterans' Dreams, Bjørnsonhuset 17/7
Vijay Iyer - Craig Taborn
Storyville 18/7
Vijay Iyer - Wadada Leo Smith
Storyville 18/7
Vijay Iyer Sextet
Storyville 21/7
Vijay Iyer & The Cikada String Quartet
Teatret Vårt 22/7
Med freningen Arild Hammerø i spissen, har Atlanter skapt en helt ny sub-sjanger, nemlig vidde-blues!
Dette improviserende rockebandet er inspirert av både ørkenblues, afrobeat og tysk Krautrock.
Atlanter har vært langt utenfor Norges grenser, og gjorde et mektig inntrykk under bransjefestivalen SXSW i 2014, og de har helt klart etablert seg som et av Norges mest spennende liveband, blant annet er de et av de få band som aktivt bruker «fretless»-gitar. Debutalbumet "Vidde" fra 2013 ble spellemannsnominert i klassen Indie, og oppfølgeren "Jewels of crime" fra 2016 ble også godt mottatt i pressen. Ifølge gitarist Arild Hammerø er Atlanter et jammete rockeband av den gamle skolen, med mye improvisasjon og spilleglede. Med sitt helt særegne uttrykk og sterke kvaliteter som liveband kommer det til å bli en helt strålende kveld i parken med Atlanter!
Geniforklart armensk-norsk stjernegruppe.
Den armenske pianisten, komponisten og vokalisten Tigran Hamasyan har siden albumdebuten med World Passion i 2006 gjort kometkarriere. Han står bak en rekke kritikerroste utgivelser på Verve, Nonsuch, Act og ECM, og har en stadig voksende fanskare som bl.a. teller veteraner som Chick Corea, Brad Meldau og Herbie Hancock. Han gjestet sist Moldejazz i 2015 med det forrykende høypulsprosjektet «Moockroot». Når han vender tilbake til Moldejazz i år er det med et elektro-akustisk prosjekt som tar dyrker hvilepulsen, klanger og lydlanskap.
Kvartetten «Atmospheres» består av Tigran Hamasyan (piano), Arve Henriksen (trompet), Eivind Aarset (gitar) og Jan Bang (elektronikk), og debuterte med et omfangsrikt dobbeltalbum på det velrennomerte platemerket ECM i fjor. ECM sjef og produsent Manfred Eicher har beskrevet albumet som et av de aller beste han noen sinne har spilt inn. - Ingen dårlig attest fra mannen som har mer enn 2000 plateproduksjoner med artister som bl.a. Jan Garbarek og Keith Jarrett på samvittigheten.
De tre nordmennene Henriksen, Aarset og Band har spilt sammen i flere ulike konstellasjoner tidligere, men nye klanger og lydbilder tar form med Hamasyan i front. Her er alle fire musikere på et kreativt høydepunkt, enten fritt reflekterende over armenske temaer eller ved instinktivt samspill former det atmosfæriske lydbildet.Mye av materialet er improvisert, men grunnstemningen i prosjektet settes av komposisjonene til den Armenske presten, musikkforskeren, folkemusikksamleren, sangeren og dirigenten Komitas (1869 - 1935) som går som en rød tråd gjennom debutalbumet.
Anmelder Terje Mosnes omtalte prosjektet som «Besettende, originalt og ubeskrivelig vakkert», og en mer dekkende beskrivelse er det vanskelig å finne.
Klart for storslått og eventyrlig konsert på Romsdalsmuseet!
Sangeren, låtskriveren og naturbegavelsen Aurora Aksnes fra Os lager magisk musikk, med et stort nedslagsfelt. Hun topper festivalplakater og selger ut konserter i rekordfart. På få år har hun rukket å bli en av våre aller største og mest populære popartister, og hennes kometkarriere mangler sidestykke i norsk pophistorie.
Aurora hadde siden tidlige barneår skrevet egne låter, men det var tilfeldigheter som førte til at hun ble oppdaget. Som 17-åring gjorde sin første store konsert under by:larm i 2014, og siden det har det gått i rakettfart opp og frem.
Allerede før debutalbumet "All My Demons Greeting Me as a Friend" ble sluppet i mars 2016 hadde hun rukket å spille konserter på begge sider av Atlanteren, og nådd et stort publikum internasjonalt med en serie populære singler. Rett før jul i 2015 slapp hun en coverversjon av Oasis-låten "Half the World Away" som skulle gi henne nok et gjennombrudd.
Singelen nådde ellevte plass på den britiske singlelista og har så langt blitt streamet over 31 millioner ganger bare på Spotify. 11. desember 2015 framførte hun to sanger på Nobels fredspriskonsert i Telenor Arena. Hun vant en Spellemannpris som årets nykommer i 2015, og Musikknyheter hadde nylig albumet på toppen av sin årsbesteliste. Låtene "Runaway", "Under the Stars", "Awakening" og "Running With the Wolves" har gått sin seiersgang på radio. Og det stopper ikke der.
I likhet med Auroras musikk er konsertene hennes storslåtte, eventyrlige og gjennomsyret av artistens intense tilstedeværelse. Hun trollbinder, fascinerer og fenger - og det er umulig å ikke bli berørt og revet med.
Fenomenet Jarle Bernhoft er utvilsomt en av Norges fremste artister, og har også et stort publikum ute i verden.
Siden det definitive gjennombruddet her på berget med albumet «Solidarity Breaks» i 2011 har Bernhoft spilt på Nobelkonserten og andre tv-show over hele kloden, vunnet flere Spellemannpriser, vært headliner på alle de største norske festivalene og fylt Oslo Spektrum til randen.
Da albumet «Islander» fra 2015 ble nominert til Grammy i sjangeren R&B - var det er første gang en ikke-amerikaner har fått en nominasjon i denne kategorien. Merittlista er lang og imponerende.
Bernhoft har spilt en rekke ganger tidligere på Moldejazz, og har utvilsomt evnen til å begeistre et stort publikum og lage en skikkelig musikalsk festaften. Når han i sommer endelig vender tilbake til festivalens største scene på Romsdalsmuséet har han med sin med sin supergruppe «The Fashion Bruises» og det med den ferske en EP´en "The Morning Comes" under armen.
Med en rykende fersk utgivelse er det en stor glede å invitere til festkonsert med dette eklektiske ensemblet som tidligere het Rosseklovnkleppen.
Are Rosseland (trommer), Mattis Kleppen (bass) og Marius Hiort Klovning (gitar) er hjernene bak verket, og inspirasjonen har de reist både langt og kort for å hente!
Den vest-afrikanske musikktradisjonen klinger sterkt, både i rytmikk og gitarlyd, men den er også klart beslektet med både norsk og amerikansk folkemusikk!
Og musikerne sparer ikke på swingene, det groover noe voldsomt, og det er som du kan kjenne støvet fra amerikanske slettelandskap legge seg på svetten i panna, samtidig som det yrende og fargerike folkelivet i Timbuktu eller Mopti virker å være et steinkast unna - selv om du faktisk befinner deg på en fest godt inne på den norske landsbygda!
Robin Cavailles (beatboxing og vokal) og Julien Stella (klarinett, beatboxing og vokal) inviterer til fest fylt av humor, hiphop og jazz.
De fremfører beatboxing som originalt betyr menneskelig trommemaskin.
Her er kunsten å skape rytmer, lydeffekter og musikk ved å bruke sin egen kropp. De har en unik måte å kommunisere med hverandre og publikum på, ved hjelp av hjelp blikk, mimikk og stemmer. Forestillingen vil imponerer alle fra 8 til 88år.
Dette er en interaktiv og morsom forestilling hvor ikke et eneste ord blir sagt!
Anbefalt aldersgrense 8 - 88 år
Broen er bandet som allerede har blitt omfavnet av internasjonal kredpresse som The Guardian, Consequence of Sound, Q Magazine og BBC Radio 6 Music's Lauren Laverne.
Musikken deres har blitt beskrevet som et nærmest psykedelisk, drømmende univers, der alle sjangerkonvensjoner er kastet på havet. Broen syr gjerne både R&B, rap, jazz, improvisasjon, psykedelia, dub, elektronikk og støy sammen med sin helt egne form for popteft. Musikken er fengende, vakker, rar og spennende, men aldri kjedelig. Dette gjør også at Broen har fått rykte på seg for å være Norges beste liveband.
Broen er Marianna Sangita Angeletaki Røe, Heida Karine Johannesdottir Mobeck, Anja Lauvdal, Lars Ove Stene Fossheim og Hans Hulbækmo. Med sin enorme scenetilstedeværelse og energi kommer de til å løfte taket i Teatret Vårt.
Det er Unge Produsenter, Moldejazz' prosjekt for konsertarrangørspirer fra hele landet, som har booket bandet.
Det er så vidt vi tør å invitere ham tilbake, etter at det nærmest kokte over på Storyville i fjor, etter to timer med intenst drivende og brusende gospelorgeljazz.
Cory Henry og The Funk Apostles er akkurat det navnet sier de er - hengivne forkynnere av funkens budskap!
Med to trommeslagere, to keyboardister, bass og trommer er dette veien til den groovende himmel! Frontmannen Cory Henry, selv om han sitter trygt bak sitt Hammond B3, er superstjerne fra Snarky Puppy. Han har vunnet Grammy to ganger og har sine musikalske røtter, ikke overraskende, i gospel, jazz og soul.
The Funk Apostles er hans siste lidenskap og prosjekt, satt sammen av fem fantastiske funk-disipler, håndplukket for å gi liv til hans musikalske ambisjoner. Og disse fem er ikke flaue for å snakke høyt om stemninga de skal lage for publikum:
" We represent The People in our ideas, our personalities, and our love of music. There is no bullshit here. We keep the asses shakin', the heads noddin', and the hearts full. // I want my music to go as far as it can possibly go and achieve the most positive effect on our society and the world as a whole. The future is bright and the groove is relentless. // We´ve tapped into something that pulls you in from beat one!"
Liveband i særklasse!
I 1997 entret bandet D´SOUND den norske musikkscenen som et nytt frisk pust. Musikerne Simone Larsen, Jonny Sjo og Kim Ofstad overrasket norsk musikkbransje med en myk soul- og pop-blanding og tilhørende internasjonale ambisjoner med sin første plate Spice Of Life. Etter noen plater hadde bandet fått fans over hele verden, så vel som et rykte som liveband i særklasse.
Til konserten i Alexandraparken stiller D'SOUND med utvidet band, og gjestevokalist Tony Momrelle som bl.a. har vært vokalist i det legendariske Jazz/Soul/Funk-bandet Incognito i 16 år.
Soundet, grooven og kjernen fra starten av bandets karriere preger bandets nye utgivelser som "If you don´t know", noe som virkelig lover godt for veien fremover. Med seks studioalbum siden debutplata, hvor et av dem vant Spellemann-pris for beste popalbum, er bandet lite annet enn en suksesshistorie i norsk musikk.
Bandet jobber for tiden med forskjellige internasjonale produsenter og har mye nytt materiale på gang. Det er også 20 år siden bandet gjorde en konsert på Kulturhuset under Moldejazz som det har gått gjetord om.
Det er derfor ekstra stas å ønske bandet velkommen tilbake til festivalen denne tirsdagskvelden hvor det blir dansegulv i parken utover natta.
I februar 2017 kom Daniel Herskedals nye album: The Roc, som refererer til fabeldyret fra arabisk mytologi.
Tubaisten og komponisten Daniel Herskedal fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2015 med albumet Slow Eastbound Train, fremført på Moldejazz samme år. Albumet ble spilt inn sammen med Eyolf Dale (piano), Helge Norbakken (perkusjon) og TrondheimSolistene, og de har siden spilt flere titalls konserter i Europa og Asia.
Konserten på London Jazzfestival i 2015 anmeldte JAZZMAN som: "A genuine triumph and a definite festival highlight". All About Jazz-reporter og forfatter Luca Vitali kåret konserten på Turner Sims i Southampton til årets konserthøydepunkt i 2016. Moldenseren Herskedal har gjort en rekke bestillingsverk, blant annet for Trondheim Jazzorkester (Moldejazz 2010), Moskvapatriarkatets Mannskor (Olavsfestdagene 2012) og BBC Concert Orchestra (London Jazzfestival 2016).
I februar 2017 kommer han med nytt album: The Roc, som refererer til fabeldyret fra arabisk mytologi. Herskedal har de siste årene samarbeidet med arabiske musikere og vært på turnéer og studiereiser i Palestina, Syria og Libanon. Musikken på The Roc er dypt inspirert av disse musikalske møtene. Albumet bygger videre på Slow Eastbound Train og på samme måte som konserten i Molde Domkirke basert på dette albumet ble en stor suksess I 2015, tror vi konserten på Plassen onsdag 19. juli blir en ny suksess.
Breaking news - Dixi reunion! Et av våre mest populære tradband gjenoppstår eksklusivt to kvelder i Magic Mirror-teltet på Moldejazz!
Det var jazzfestival midt på nittitallet. På et fortau i Storgata satt to guttunger og spilte gamle tradjazzlåter på henholdsvis trompet og trombone. Den åpne instrumentkofferten ble fylt opp av småmynter med Olav den femte og godmodige elger på.
Få år seinere spilte guttene, Hayden Powell og Gunnar Bech, i Dixi, et ungt og friskt tradband som fikk enorm publikumsrespons, gjorde flere album og turnerte både i Norge og utlandet. Bandet ble oppløst etter at mange av musikerne forlot Molde for videreutdannelse. Flere av dem er i dag internasjonalt kjent.
Mange har lenge prøvd å få til en reunion med bandet. Det har til dels strandet på at ikke alle har vært tilgjengelig samtidig, og kanskje også fordi noen av musikerne har beveget seg et stykke bort fra musikken Dixi sto for. Jazzmusikere er imidlertid fleksible og hjemme i ulike uttrykk, så nå har det endelig lykkes Moldejazz å samle dem til to kvelder i Magic Mirror-teltet, festivalens nye scene for tradisjonelle jazzformer.
Dette blir noe gamle venner av bandet må få med seg, samtidig som alle som ikke har hørt Dixi live tidligere bør strømme til. Det kan være eneste mulighet for å høre et av landets sprekeste tradband live, samt oppleve noen av våre ledende musikere i samtids-jazzikalske former spille musikken de vokste opp med. At Dixi gjenoppstår på denne måten er inte mindre enn en stor begivenhet.
En morsom og groovy konsert for barn i alle aldre
Elisabeth Mørland Nesset (trommer og kor), Ellen Brekken (bass-instrumenter og vokal) og Julie Falkevik Tungevåg (ulike keyboard og vokal) tar med seg alle instrumentene de eier ut på tur - og gleder seg til å rocke, danse, groove, synge og spille for dere!
Gjennom konserten får barna møtt mange rare karakterer (f.eks Krokodillen i baksetet, Regnværsskyen som er tissatrengt og Fru Rosenstrøm som planlegger å rane banken) og de får hørt mange sjangre (f.eks en skikkelig boogielåt om promping, en countrylåt om en Kantra Køntri Kontrabass, og en punkelåt om Rotta Ronny som er lei av kebab). Bandet jobber aktivt med å inkludere barna i konserten, og å lære de noe om musikk og rytme.
"Vi har et litt humoristisk mål om å lære barna å klappe på 2 og 4, noe vi mener er viktig i dag da mange foreldre klapper notorisk på 1 og 3. Det er også viktig for oss å fokusere på improvisasjon og frihet, og vi som er musikere i prosjektet har alle høyere utdanning innen rytmisk musikk og improvisasjon - og liker å leke oss i det musikalske landskapet." - Julie Falkevik Tungevåg
I 2017 jobber bandet med innspilling og produksjon av en helt ny barneplate med nye orginalverk, et stjernelag av dyktige musikere og Geir Holmsen(Maj Britt Andersen, Silje Nergaard, Jon Eberson Group)
Anbefalt aldersgrense 3 - 9 år
Livet på prærien og andre steder - møt Edvard Hoem og John Pål Inderberg Trio på litterær jazzklubb.
Det kan bli både slåttekarer og slåtter når en stor forfatter møter en stor barytonsaksofonist til fortellinger i ord og toner.
Edvard Hoem, født i Moldes nabokommune Fræna, har utviklet et forfatterskap som har gjort ham både folkekjær og prisbelønt. Han har også vært teatersjef i Molde, og skrev den fantastiske prologen «Når festen opnar» til Moldejazz 1989. Hans siste trilogi, basert på historisk stoff fra Molde, Fræna og USA har nådd høye opplag og ventelister på biblioteka.
John Pål Inderberg Trio spiller slåtter og polser inspirert av Oline Sofie Bakkom, samt amerikanske jazzlåter som har utvandra fra prærien til Trøndelag. My Melancholy Baby og Brother Can You Spare a Dime tar oss tilbake til jernbanebygging og kjærlighetsforhold på den store prærien. Med en fot i Nidelven og en i cooljazzen har Inderberg rendyrket en sterk og personlig stemme som kombinerer det norske og det amerikanske på en helt egen måte. Med meritterte musikere som Trygve Waldemar Fiske på bass og trommeslager Håkon Mjåset Johansen er dette en trio som oser av spilleglede, humor og akustisk samspill på høyt nivå.
To trompetsjerner på den europeiske jazzhimmelen.
Trompetistene Enrico Rava og Tomasz Stanko er to av de viktigste innovatørene i europeisk jazz. Til årets festival besøker de Molde med et band av stjernemusikere fra både Europa og Amerika, og utforsker komposisjoner fra begge utøvernes rikholdige katalog.
Med debut som jazzmusikere på 1960-tallet, har musikken deres blitt formet i takt med det sosiale og politiske Europa; Stanko spilte sine første år som jazzmusiker bak jernteppets vegger i Krakow. Rava på sin side stormet på 60-tallet frem som en av de aller mest lovende unge trompet-talentene fra Italia, med et nedslagsfelt langt utover sitt hjemland i sør. Begge utøvernes spillestil har dype referanser i jazztradisjonen, men utforsker samspill og materiale med en åpen og kreativ holdning. To musikere som opptil flere ganger har besøkt Molde, men denne gangen står de på samme scene.
På bass og trommer har vi bassist Dezron Douglas og trommeslager Gerald Cleaver, to utøvere som har markert seg som noen av de mest kreative jazzmusikerne på østkysten av USA. På piano i bandet finner vi Giovanni Guidi, som også ved siden av å ha spilt i Ravas band siden han var 19 år, nå er i ferd med å skape seg et navn også som bandleder på ECM. På scenen møtes to av europas mest inflytelsesrike utøvere gjennom en generasjon med to trompeter. Det er bare å bli med på reisen!
Maskuline og feminine energier
Er 25 år gamle Eve Risser europeisk jazz' svar på Carla Bley?
Eve Risser fra Frankrike framstår allerede som en sterk, personlig og interessant musiker i dagens mangfoldige jazzbilde. Både som pianist, og som leder av det ti mann og kvinner store «White Desert Orchestra», har musikken hennes blitt mottatt med begeistring over hele Europa. I Skandinavia vil mange huske henne fra den sprelske duoen «Donkey Monkey».
Risser skaper noe av den mest fascinerende og fordomsfrie jazz du kan høre i dag. I en besetning med ti toppmusikere finner vi også den norske trompeteren Eivind Lønning. Begeistrede kritikere i mange land har vært rause med superlativene. Etter en stor konsertopplevelse skrev kritikeren Bjarne Søltoft blant annet dette:
Rissers teknisk krevende komposisjoner brenner flott gjennom med differensierte, stemningsmettede forløp - med bl.a. rytmisk forskutte instrumentgrupperinger og spesielle klangfarger med tverrfløyte og fagott. Man blir både revet med og kriblende svimmel av musikkens detaljrikdom og samtidige helhetspreg. En særegen rik orkestral begivenhet som bekrefter Eve Risser som en av tidens mest betydelige unge europeiske musikkskapere.
Sjøl forteller Risser at hun med bandet prøver å oppnå en balanse mellom maskuline og feminine energier, og samtidig en balanse mellom komposisjon og improvisasjon. Det er en begivenhet når Eve Risser går på scena i Teatret Vårt med «White Desert Orchestra» fredag under Moldejazz. For første gang får et norsk publikum anledning til å høre dette spennende ensemblet live.
Ut av et magisk egg klekkes det en annerledes fugleunge. Mamma- og Pappafugl syns hun er altfor stor og altfor bråkete. Men hva betyr det egentlig å være bråkete? Hvorfor er hun så annerledes?
Gjøkungen forlater redet og legger ut på en spennende og musikalsk oppdagelsesferd. Hun blir venner med den lekne hakkespetten Hakke og den gamle, blinde Blues-Ugla.
Gjøkungen er en historiefortellende konsert med en dagsaktuell og viktig tematikk knyttet til hvordan det er å ikke passe inn. Musikken er skrevet og fremført av sanger og låtskriver Andrea Rydin Berge. Med seg har hun jazzmusiker Sebastian Haugen-Markussen og sammen tar de publikum med på en reise av lekenhet, rytmer og magi. Konserten er bygget etter idé og manus av Katinka Rydin Berge og Knut Alfsen. Scenografi og dukker er laget av Agnes Schou. Konserten er produsert med hjelp fra Rikskonsertenes Forundringspakken og Seanse, senter for kunstproduksjon.
Få norske jazzmusikere er som tenorsaksofonisten Hanna Paulsberg. I hvilken som helst sammenheng man hører henne, sitter man igjen med følelsen av å ha opplevd en tenorsaksofonist med en sterk og kreativ personlighet, men allikevel med sterke bånd til både norsk og internasjonal jazzhistorie.
Siden etablering av sitt eget band for seks år siden har Hanna Paulsberg Concept vært tydelige tradisjonsbærere av et afrikansk-amerikansk jazzutrykk i Norge; det vitterlig både koker og swinger av musikken, samtidig som samspill og frihet er viktige elementer. Deres konserter har både i Norge og i utlandet blitt lovprist med god grunn. Og da det ikke rent lite legendariske norske jazzselskapet Odin skulle gjenoppstå i 2016, ble Hanna Paulsberg Concepts tredje plate Eastern Smiles første nyutgivelse på selskapet. Dette gir klare assosiasjoner til en lang norsk jazzhistorie med strplende saksofonister, hvor Paulsberg representerer siste generasjon ut.
Paulsberg har som musiker deltatt på så mye som sju ulike prosjekter med Trondheim Jazzorkester, flere av dem med premiere på Moldejazz. Det er derfor en glede at vi denne gangen kan presentere Hanna med sitt eget band «Concept» på Teateret Vårt denne tirsdagen under årets festival.
Den største jazzbegivenheten i Norge i 2017 finner sted i Molde 19. juli! Da kommer endelig Herbie Hancock til Bjørnsonhuset - med et flunkende nytt prosjekt!
I tillegg til å være en av de mest innflytelsesrike jazzpianistene noen sinne, er den sympatiske amerikaneren også svært interessert og engasjert i sin politiske og musikalske samtid. Han har engasjert seg dypt i jazz- og musikkundervisning verden over, og ser det hele i sammenheng med å bidra til en bedre og mer fredfull verden. Han har også blitt utnevnt til UNESCO goodwill-ambassadør, en ære og oppgave han tar ytterst alvorlig og med den største entusiasme.
Men Hancock kommuniserer ikke bare en vei. Han har de siste årene rettet seg mer mot en yngre og moderne generasjon av musikere, samarbeidspartnere og produsenter, og dette viser seg også i hans nye besetning.
Han har med saksofonist og keyboardist Terrace Martin, kanskje mest kjent som produsent for Kendrick Lamars To pimp a butterfly. Han har også jobbet med Puff Daddy, Stevie Wonder, Kamasi Washington, Lala Hathaway, Robert Glasper, Snoop Dogg og Wiz Kalifa.
På trommer finner vi Vinnie Colaiuta, kjent fra utallige samarbeid med verdens musikkpionerer i et bredt sjangerspekter som Frank Zappa, Joni Mitchell, Megadeth, Beach Boys, Leonard Cohen, Sting, Jeff Beck, Chick Corea og John McLaughlin.
På bass har han med James Genus og på gitar Vest-afrikanske Lionel Loueke. Sistnevnte åpner for et bredere geografisk musikalsk uttrykk, noe også Hancock snakker om selv i forbindelse med sin kommende utgivelse, der Loueke bidrar.
Hancock avslører at han liker å inkludere sine klassiske stykker på konsertene han spiller, og han har en god del å velge mellom, mannen som har signert komposisjoner som Maiden Voyage, Watermelon Man, Chameleon, Dolphin Dance og the Sorcerer.
Dette er et helt nytt prosjekt fra en åpenbart engasjert Herbie, og selv om vi ikke vet detaljene rundt musikken fra dette nye ensemblet, er det ingen tvil om at legenden Hancock og denne stjernebesetningen garantert blir en stor konsertbegivenhet!
I 2016 ble Hilma Nikolaisen nominert til Spellemann-pris med sin debutplate Puzzler i klassen indie, og fikk en pangstart på karrieren som soloartist.
Den musikalske oppveksten hadde Hilma på Moi, oppvokst midt i en søskenflokk der blant andre bror Emil og søster Elvira begge gjorde karriere ut av musikken sin.
Hilmas egen karriere startet da hun ble spurt om å spille bass i bror Emils band Serena Maneesh, et samarbeid som varte i sju år. Etter flere år som musiker i andres band var tiden inne for å satse på noe eget, og i 2016 kom første plate som soloartist og eget band. Albumet Puzzler er fylt til randen av psykedelisk pop med sterke melodier som på konsertene tas enda et steg videre; Hilma og bandet tar praktisk talt hele konsertarenaen med sin sterke tilstedeværelse og energi.
Det er all grunn til å komme tidlig til Alexandraparken på avslutningslørdagen når Hilma går på scenen kl 21.00!
«Brazz Bros»-trompeteren til Moldejazz med storprosjektet «Mezzing» som involverer Hennig Sommerro og Molde Brass Band.
Det er en stor glede for Moldejazz å presentere trompetist og komponist Jan Magne Førde med konsert i Molde Domkirke 22. juli 2017. Førde har i over 35 år vært jazzmusiker og komponist med base i Trondheim. Han er mest kjent som trompetist i The Brazz Brothers, et ensemble som har turnert og spilt over 4000 konserter i 34 land. Førdes trompet og flugelhornspill har en klar identitet. Han er ettertraktet som solist både i profesjonelle ensembler og i samspill med kor og korps.
Foruten fire egne soloalbum og 21 utgivelser med The Brazz Brothers, har han bidratt på over 50 albuminnspillinger med andre artister. De fleste musikere og sangere i Norge har fremført en eller flere komposisjoner av Jan Magne Førde. Førdes musikk er ofte inspirert av norsk tradisjonsmusikk, men i bunn ligger røtter fra jazz og rytmisk musikk.
Prosjektet Mezzing ble urframført i Nidarosdomen under Trondheim Jazzfest i 2016. Publikum og presse hyllet konserten som en av festivalens høydepunkt og uttrykk som «majestetisk» og «magisk» preget overskriftene. Mens Ila Brass Band var sentral under fremførelsen i Trondheim, så falt det naturlige å velge Molde Brass Band når verket skulle settes opp på Moldejazz. Molde Brass Band er et av landets beste og har vært i elitedivisjonen blant Brass Band i tretten av de tretti årene bandet har eksistert.
I tillegg til Molde Brass Band så har Førde har satt sammen et svært spennende ensemble for anledningen med blant annet Henning Sommerro som senest i 2016 bidro sterkt til å fylle Molde Domkirka hele tre ganger med kjempesuksessen Skruk & Vårsøg med Sondre Bratland. Jan Magne Førdes Mezzing kan fort bli en ny suksess, men her vil det ikke bli satt opp ekstrakonserter da dette er festivalens avslutningskonsert.
John Olav Nilsen, den mystiske artisten fra Loddefjord, slo gjennom med bandet «Gjengen» og den Spellemann-vinnende gullplate-debuten "For Sant Til å Være Godt" i 2009.
Han skapte hits på løpende bånd med "Diamanter & Kirsebær", "Valiumsvalsen", "Skrekkfilm", "Hull i Himmelen", "Ikkje Fåkk med Kjærligheten" og "Hundeår".
Bandets lydbilde opererer i kjølvannet av the Smiths og sin samtids Håkan Hellstrøm. Etter avskjeden med Gjengen ble det klart høsten 2016 at Nilsen pønsket på et comeback, og 18. november kom singelen «Inn i min tid» - til enorm glede for hans mange fans. Gjengen var erstattet av Nordsjøen, uttrykket det samme, bare modnere og enda mer spennende!
Plata kom i februar, og både den og releaseturnéen har gjort anmelderne svært begeistret.
Det blir et heidundrende jazzvorspiel når John Olav Nilsen og Nordsjøen kommer til Molde lørdag 15. juli!
Moldejazz feirer Karin Krog ved åtti!
Norges First Lady of Jazz avslutter festivalens konsertrekke på Bjørnsonhuset.
Da Karin Krog inntok Revehallen - på tidenes første Moldejazz-konsert i 1961 - ville det gitt gode odds å spå at hun skulle avslutte samme festivals konserter på hovedscena i Bjørnsonhuset 66 år seinere. Men det skal hun altså, og i tillegg markerer Moldejazz med dette at Karin Krog i løpet av inneværende år har fylt 80. Ikke for det - Karin har vært på Moldejazz en rekke ganger i åra mellom 1961 og 2017, uavhengig av runde tall, med ulike konstellasjoner i vidt forskjellige musikalske uttrykk. Nå er hun - passende nok - tilbake med et strålende band i solid swingende mainstream-tradisjon - ikke ulikt det hun spilte med i 1961 da hun avsluttet settet sitt med en improvisert introduksjon av neste solist, og sang: «Benny Bailey, you can come in now and play».
I årets band finner vi nåtidens kanskje fremste tenorsaxofonist innen klassisk jazz, Scott Hamilton, en strålende musiker som avhjelper savnet for de som elsker Ben Webster, Lester Young og Dexter Gordon. Og hvis noen fortsatt skulle være i tvil, se bare hva Dagbladets Fredrik Wandrup skriver:
Jan Lundgren er en av Sveriges mest drevne jazzpianister. Sammen med sin landsmann Hans Backenroth på bass og Kristian Leth på trommer danner han kompet når Karin Krog møter saksofonisten Scott Hamilton på plata «The Best Things In Life».
Noe av det beste livet byr på, er plater som dette; full som den er av spilleglede, virtuositet, sterke solopartier og rødglødende samspill.
Jeg hører flere og flere jazzentusiaster si at Karin Krog bare blir «bedre og bedre». Hun er uten tvil en fantastisk utøver, og de platene hun utgir, for eksempel fjorårets «Break of Day», er perler på en snor av utgivelser.
Kenneth Kapstad Group er et nytt band satt sammen av Motorpsycho trommis Kenneth Kapstad.
Han har plukket musikere fra øverste hylle, og sammen med bandet komponert ny musikk som nærmest kan beskrives som et nachspiel hos Mahavishnu Orchestra som vil bli trashet av en krangel mellom Jimi Hendrix og Live Evil bandet til Miles Davis om de skal slippe inn Black Sabbath. Dette er en fusion! Jazz og rock i skjønn forening! Verdenspremieren på Jazzfest i Trondheim i mai ble en kjempesuksess, nå er de klare for Molde.
Soul på totning! Høsten 2016 gikk Knut Anders Sørum fra å være en veletablert artist med 20 års fartstid bak seg til å bli allemannseie.
Deltagelsen og seieren i NRKs Stjernekamp har fått mange til å få øyne og øre opp for den sjarmerende artisten, låtskriveren og soulsangeren med den formidable stemmen.
Sørum gikk til topps i den norske finalen av Melodi Grand Prix allerede i 2004, og da han platedebuterte i 2010 var det med et sterkt personlig og kritikerrost Prøysen-album. I 2013 overrasket han mange med det som må være verdenshistoriens første soul-album på totning - et album som vakte så stor begeistring at han sommeren etter ble invitert til å være oppvarmingsartist da Stevie Wonder besøkte Norge.
På høsten i fjor slapp Sørum sitt tredje album «Audiens 1:1» der tekstene handler om nære relasjoner, om risikoen og usikkerheten i møter og situasjoner der mye står på spill.
Knut Anders Sørum er en artist med mye på hjertet. Han er en stor formidler og ikke minst har han et rykte på seg fra å levere forrykende konserter.
Vi gleder oss stort til å høre ham fronte et knallsterkt band både fredag og lørdag i Alexandraparken under årets festival.
En teaterkonsert med Karoline Krüger & fru Nitters Rytmeorkester
Musikantene kommer! De aller fleste voksne har i løpet av sin barndom støtt på lyrikeren Andre Bjerkes barnedikt: fortellinger om Faroer på ferier og tilsvarende Pyramidebyggere - fru Nitters Datter og andre tungebrekkende historier.
Vittige og viltre leker med alfabetet som byggeklosser. I de samme barnediktsamlingene finnes også dikt med alvorligere klang; om fuglen Pampistiko Pampibanon, som sørger fordi den ikke finnes - om fløytisten som blåser så hardt i sin fløyte at tonen nekter å komme ut...!
Karoline Krüger & fru Nitters Rytmeorkester tar barn og voksne med på en konsertopplevelse hvor de kan være både tilskuere og deltagere. Med en lekende musikalsk formidlingsform og Bjerkes ord fabulerer de om livet, kjærligheten, pyramidene...og bokstavrimet! Musikantene kommer!
Idé og musikk: Karoline Krüger Medvirkende: Sjur Hjeltnes (piano), Eline Sundal (cello), Snorre Bjerck (perk) og Karoline Krüger (trekkspill & vokal)
Anbefalt aldersgrense 5 - 12 år og voksne i alle aldre.
Harald Lassen er kjent fra det forrykende indie-jazzinspirerte bandet Pixel, avant- og hip-hop bandet Mopti (vinner av Jazzintro 2012), samt lyriske Duplex, der han både bidrar som komponist og spiller saksofon langt inn i sjela vår.
Etter samarbeid med musikere som Bugge Wesseltoft, Jon Christensen og Arild Andersen har han fordypet seg veldig i sin egen musikk. Høsten 2016 kom soloalbumet Rainbow Session, et resultat av samarbeidet med belgiske LAB trio, en pianotrio med Belgias mest markante musikere under 30 år. Til å spille materialet fra Rainbow Session i Molde har han satt sammen et nytt band, men den talentfull pianisten Bram De Looze blir med videre i Lassens nye kvartett, som også leser Tore Flatjord på trommer og perkusjon og Stian Andersen på bass.
På forespørsel om hva som inspirerer han, svarer han 70-tallet, impresjonismen - og livet så langt. Lassen er en åpen, kreativ og søkende musiker som ogsåhar hatt utvidede samarbeid med afrikanske musikere og dansere i Kenya, Tanzania, Etiopia, Mosambik og Uganda. En kuriosa er at i 2013 flyttet Lassen til Zanzibar i tre måneder blant annet for å bygge opp en jazzavdeling for unge musikkstudenter på Dhow Countries Music Academy. Konserten med LASSEN vil bevege seg i mange retninger innenfor den akustiske afro-amerikanske jazztradisjonen, og kanskje også ha med impulser fra 70-tallet, impresjonismen - og kanskje livet så langt.
Dinosaurene kommer tilbake, og de mener alvor!
Hun er 26 år, spiller trompet, heter Laura Jurd, og er et av de største talentene i britisk jazz. Nå kommer hun til Moldejazz med kvartetten Dinosaur.
I fjor høst sto to av Europas mest lovende unge musikere på scena i en fullsatt Queen Elisabeth Hall under London Jazz Festival, og framførte egen musikk sammen med BBC Concert Orchestra. Den ene var vår egen tubaist Daniel Herskedal. Den andre var enda yngre Laura Jurd og hennes band Dinosaur.
Nå er gruppa klar for Moldejazz. Tenk deg impresjonistiske stemninger med skimrende keyboard-teksturer a la Miles Davis sin In a Silent Way-periode, sømløst pakket rundt keltiske folkemelodier og annet snadder. Dette over en vev av eksotiske rytmer, til en sprakende collage av musikalske uttrykk fra vår egen tid. I front av det hele; Den 26 år gamle trompeteren Laura Jurd. Så fengende er Dinosaurs musikk at kritiker Peter Bacon etter en konsert i Birmingham skrev følgende for London Jazz News:
"An excellent gig which did leave me with one question: why isn't there more dancing at jazz gigs? The groove that Dinosaur built surely had the spirit of Terpsichore swirling up there in the company of Mr Davis."
www.myspace.com/londonelektricity
Dansefest i parken!
Det drivende dyktige åtte-mannsbandet Mambo Companeros feirer 20-års jubileum i år og kommer til Molde med et ferskt album med strykeorkesteret Trondheimsolistene i bagasjen.
Bandet har spesialisert seg på musikk fra Cuba og Latin-Amerika. De har opparbeidet seg et solid rykte etter mer enn 500 konserter i inn- og utland, som har gledet like mye som de har slitt på dansesko og parkett. For selv om man blir lykkelig bare av å låne ørene til dette orkesteret er det på dansegulvet temperaturen blir aller høyest.
Det er lette å la seg rive med når Mambo Companeros sveiver i gang med bolero, rumba, salsa, cha-cha, timbe, mambo og latin-amerikanske jazzklassikere. Det er duket for dans, supersmittende musikkglede og høy partyfaktor i Alexandraparken!
Romsdalsmuseet arrangerer jazzlunsj på Fiskerimuseet torsdag 22. juli og fredag 23.juli fra kl. 13:00- 15:00
Noen av Moldes mest erfarne musikere med Martin Vestre i spissen står som vanlig for musikken. Det serveres fiskesuppe og det blir omvisning på Fiskerimuseet.
Billett kr 250,- inkl. konsert, fiskesuppe, og museumsomvisning.
Velkommen til Fiskerimuseet!
Moldejazz feirer Monk-jubileum med Schlippenbach.
I 2017 er det hundreårs-jubileum for komponisten og jazzpianisten Thelonius Monk, som ble kjent som en sentral del av bebop-miljøet rundt Mintons Playhouse i New York på 1940-tallet. Monk hadde en unik spillemåte på pianoet, og bidrog i løpet av sin levetid til standard-repertoaret med en stor mengde jazzkomposisjoner. Mange av disse blir fremført og tolket av tallrike jazzmusikere den dag i dag, og Thelonius Monk har definitivt blitt stående som en av de mest inflytelsesrike jazzpianistene og komponistene for ettertiden.
I 2007 besøkte den tyske pianisten Alexander Von Schlippenbach Moldejazz med sitt Monk-prosjekt. I årene etterpå har både bandet og musikerne i bandet Monk's Casino besøkt både Norge og Skandinavia med jevne mellomrom, og har skapt seg en følgerskare her i landet, med basis i sitt særegne og sterke frijazzutrykk og solide håndtverk. Når Monk skal markeres er det mer enn naturlig at det er dette bandet som får æren.
Det er nemlig Monks kompositoriske arv bandet tar utgangspunkt i, og når disse komposisjonene blir filtrert gjennom Schlippenbachs arrangementer, skapes en ramme hvor alt kan skje, i Monks ånd! Bandets har en åpen holdning både musikalsk og konseptuelt, så vel som musikere med et enormt godt jazzhåndtverk. Det er dette som gjør Monk's Casino så populære blant jazzlytterne. Schlippenbach er en av den europeiske frijazzens veteraner - "Frijazz holder deg ung" har han sagt.
Det kan virke som han har rett!
Fra Brooklyn kommer dette bandet med en fasinerende historie, da de under sin musikkutdanning begynte å spille i New Yorks subway-stasjoner.
De ble raskt plukket opp, og turnerer nå omfattende på store scener rundt i verden. Med sin uvanlige besetning bestående av trommer og to saksofoner, spiller de en fantastisk kombinasjon av akustisk og elektronisk musikk - det vil si - de gir den akustiske musikken en dance-funksjon, og fyller dansegulvene!
Det er kanskje sjelden kost, men du verden så forfriskende! Det er "catchy melodiske hooks, funky rytmer, men samtidig masse rom for jazza improvisasjoner" skryter New York Post. I 2013 kom deres første utgivelse, i 2014 kom Cave Music og i oktober slapp de Red Sky til fantastiske kritikker. Trommene har et intenst driv med stor variasjon og intens swing, og saksofonene sender tankene til dubstep a la Skrillex, drum&bass og house music.
John Flansburg fra They Might Be Giants sier: "There is not a band harder to describe or easier to enjoy than Moon Hooch!"
Vi er hjertens enig!
Moon Hooch er James Muschler, Mike Wilbur og Wenzl McGowen
Årets Jazz-talent 2016 kvitterer med nytt spennende prosjekt!
Natalie Sandtorv er sunnmøringen som mottok prisen som Årets Jazz-talent i fjor, og selv om improvisasjonsmusikk og elektronikk står sentralt i beskrivelsen av uttrykket hun ofte jobber innenfor, har hun også gjort seg bemerket innenfor melodisk jazzpop. Hun har bakgrunn fra Griegakademiet i Bergen og Musikkhøgskolen i Oslo, og nå studerer hun ved konservatoriet i København. Prosjektene hennes bærer navn som Morning Has Occured, The Jist, Not On the Guestlist og Cokko.
Da hun i fjor var rørt mottaker av jazztalent-prisen, ble hun karakterisert som en kompromissløs utforsker, en fighter og en stayer som ikke var redd for å vise seg fra alle sine musikalske sider. I tiden etter mottakelsen har hun arbeidet videre med låter og komposisjoner fra det siste året, og i februar i år tok hun med seg et knippe utvalgte musikere i studio og spilte inn det som skal bli hennes første album med et band som utelukkende spiller hennes musikk.
Komposisjonene har en sterk melodisk forankring med suggererende rytmer og groover, mens det tekstlige fokuset ligger på protest - og kjærlighet. Sandtorv selv sier at hun her sjangermessig beveger seg innenfor moderne jazz, primal blues og indie, og at musikken er inspirert og preget av musikere og prosjekter som Max Roach Freedom Suite - prosjekt, med Abby Lincoln, Alice Coltrane og John Coltrane. Med spådommer om at Natalie vil være betydelig i den videre utviklingen av norsk improvisasjonsmusikk, ser vi veldig fram til prisvinnerens konsert! - Jeg har samlet et band bestående av musikere jeg ser på som nyskapende og sterke stemmer på den europeiske jazzscenen, og som tar komposisjonene mine til nye høyder, sier Natalie selv om bandet. Prisvinnerkonserten blir slik det etter hvert har blitt tradisjon for, holdt i Storyville på Plassen kl 16.00 på åpningsdagen.
Etter å ha spilt en duokonsert på festivalen i fjor sammen med bassist-legenden Ron Carter tok han kontakt og foreslo å gjøre en konsertrekke på neste års festival: en mini-residency. Det var et tilbud vi selvsagt ikke kunne si nei til. Vi er veldig stolte av å kunne presentere Metheny i tre ulike konstellasjoner med norske musikere!
Jaga Jazzist er det musikalske kollektivet fra Vestfold som ble et internasjonalt stjerneband. De har jobbet målrettet og hardt i mer enn tjue år og har bygget opp en stor fanskare i Norge og ute i den store verden med sin unike musikk og sine overveldende konserter.
Jaga Jazzist har spilt på Moldejazz flere ganger tidligere, sist i 2016 - og har alltid blitt møtt med begeistring.
Bandets kreative og sømløse blanding av akustisk og elektronisk oppleves fortsatt like ny og spennende nå som da bandet fikk sitt gjennombrudd i 2001. Bandet har med sin stadig skiftende besetning vært skole for en rekke fremtredende musikere, og de har gjort en rekke samarbeidsprosjekter.
Kanskje mest profilert er samarbeidene med rockebandet Motorpsycho og konsertene med London Sinfonietta, som begge også har blitt utgitt på plate. Metheny og Jaga Jazzistene deler utvilsomt sansen for å søke seg videre og for å smelte sammen elementer fra ulike sjangere og lydbilder for å lage sitt helt eget uttrykk. Begge har greid å skape sitt eget musikalske univers, et univers som er både medrivende, utfordrende og som tar publikum med på reisen.
Vi gleder oss stort til å høre hva de kan få til sammen!
Jaga Jazzist består for tiden av: Marcus Forsger: Electric guitar and fx, Andreas Mjøs: Vibraphone, guitar, Korg MS10 and percussion, Martin Horntvedt: Drums, Lars Horntvedt: Guitars, clarinets, saxophones, keys and lap steel guitar, Line Horntvedt: Tuba, flute, percussion, glockenspiel and vocals, Even Ormestad: Bass and keyboards, Erik Johannessen: Trombone, percussion and vocals, Øystein Moen: Synthesizers and piano.
Gitaristen, komponisten og bandlederen Pat Metheny er uten tvil et av de aller største og mest populære jazzartistene i verden. Metheney har siden gjennombruddet i 1974 med Gary Burtons kvartett også stått for mye innovasjon innen jazzen og han har ustanselig søkt nye veier og bygget bro over mot andre sjangere. Metheny har mottatt en rekke Grammy-priser og han har samarbeidet med en rekke kjente navn som Chick Corea, Jan Garbarek, Michael Brecker, Herbie Hancock, Joni Mitchell, David Bowie og Silje Nergaard.
Trondheim Jazzorkester er superbandet med den skiftende besetningen som stadig gir oss spennende plater og medrivende konserter til superlativspekkede anmeldelser. Forholdet mellom orkesteret og Moldejazz er svært tett, og orkesteret og festivalen har vært, og er, gjensidig viktige for hverandre.
Under Moldejazz urfremfører Trondheim Jazzorkester hvert år spennende nye verk bestilt fra de fremste norske jazzutøverene og komponistene, men under årets festival vil de gjøre to ulike konserter.
Historien om Trondheim Jazzorkester starter for mange med Erlend Skomsvolls glimrende arrangementer av Chick Coreas musikk under Moldejazz 2000. Siden den gang har Trondheim Jazzorkester hatt en fantastisk rekke av spennende prosjekter, alle unike og med besetningen skreddersydd etter komponistenes ideer. Joshua Redman, Marius Neset Christian Wallumrød, Kristoffer Lo og Skrap er bare noen av de mange musikerne orkesteret har samarbeidet med.
Orkesteret samarbeidet med Metheny i 2001, da har var Artist In Residence i Moldejazz. Dette ble etterfulgt av en Norgesturné i 2003. I år ville Metheny veldig gjerne ta opp tråden, og helt nye arrangmenter skrevet av Erik Hegdal og Ole Morten Vågan vil bli urfremført under konserten i Bjørnsonhuset.
Dette blir garantert et høydepunkt!
Det blir et svært etterlengtet gjensyn med gitarlegenden Pat Metheny når han 8. mai 2014 kommer til Bjørnsonhuset i Molde med sitt nye band; Pat Metheny Unity Group.
I et samarbeid med Maijazz, Bergen Jazzforum, Trondheim Jazzfest og Storyville Jazz Club har Moldejazz gleden av å presentere gitarlegenden Pat Metheny og hans nye band Pat Metheny Unity Group i Bjørnsonhuset i Molde 8. mai 2014!
Det går fremdeles gjetord om Methenys særdeles sterke musikalske tilstedeværelse da han som Artist In Residence under Moldejazz i 2001 gjorde hele 8 konserter! Siden den gang har Moldejazz, av turnepraktiske årsaker, ikke lyktes med å få ham tilbake til festivalen. Da er det ikke desto mindre hyggelig at Metheny gjør Molde til et av stoppestedene når han til våren drar på turne med sitt nye band som inkluderer Chris Potter - saxofon, Ben Williams - bass, Antonio Sanchez - trommer og Guilio Carmassi - tangenter / perkusjon.
Det er sagt om multiple Grammy-vinner Pat Metheny at det eneste forutsigbare med ham er at alt han befatter seg med er av skyhøy kvalitet. Det ble sist demonstrert da han lekte seg med sitt enmanns mekaniske orkester på platen og turneen «Orchestrion» og da han fikk nok en Grammy for sitt baryton-gitarspill på «What's it All About». En svært entusiastisk Metheny sier om sitt nye band at dette er første gang han kan fremføre låter fra absolutt hele sin karriere, fra «Bright Size Life» via «Songs X» til «Secret Story». Han vurderer også å inkludere deler av «Orchestrion» -konseptet. Metheny hyller de andre band-medlemmene i Unity Group; Chris Potter som en av de mest allsidige treblåserne i dagens jazz, Ben Williams som spiller like godt på både elektrisk og akustisk bass, Antonio Sanchez som en av verdens beste trommeslagere og sist, men ikke minst, bandets nyeste tilskudd, Guilio Carmassi. Han omtales som en unik multiinstrumentalist som i tillegg til treblås og messingblås behersker gitarer og trommer, og på toppen av det hele synger. Midt i dette altså, en av verdens mest meritterte gitarister uansett sjanger, Pat Metheny! Konserten i Bjørnsonhuset 8. mai 2014 blir garantert en stor begivenhet!
Moldejazz er en festival Pat Metheny stadig vender tilbake til, og han har begeistret publikum med forskjellige prosjekter en rekke ganger i løpet av de siste tiårene. For seksten år siden, i 2001, var han «Artist In Residence» på festivalen og leverte en konsertrekke som satte spor etter seg.
Konserten Pat Metheny gjorde med basslegenden Arild Andersen og Paal Nilssen-Love på Moldejazz i 2001 var en for historiebøkene. En konsert det fortsatt snakkes om. Det tok skikkelig fyr i denne trioen og Metheny var veldig begeistret for å få spille med Andersen og den da 31 år gamle trommeslageren Nilssen-Love.
Da Arild ble spurt om å gjøre en ny konsert med Metheny under årets festival foreslo han umiddelbart trommeslager Gard Nilssen som tredje triomedlem. De to har spilt mye sammen det siste året, både i trio og sekstett, og det er ikke vanskelig å ane hvorfor akkurat han var Andersens førstevalg.
Gard Nilssen har det siste tiåret markert seg som en av de fremste og mest aktive jazzmusikerne i sin generasjon. Hans solide, energiske og kreative spill imponerer alltid, og har gjort ham til en svært etterpurt musiker. Han er kjernemedlem i band som Puma, Bushman's Revenge, Team Hegdal, Zanussi 5, sPacemonKey og ikke minst den forrykkende trioen Gard Nilssen´s Acoustic Unity. Han er også sentral i backingbandet til Susanne Sundfør og medvirket i en rekke andre større og mindre prosjekter i mange ulike sjangere.
Vi har en følelse av det kommer til å slå gnister av denne trioen!
Ta gjerne med danseskoa!
Det blir svingende hofter og nikkende hoder i Magic Mirror-teltet med musikk fra øyene utenfor South Carolina.
De fem musikerne i «Ranky Tanky» spiller fengende musikk i den såkalte Gullah-tradisjonen. Musikken har utspring fra øyene utenfor South Carolina, Georgia og søndre del av Florida. «Ranky Tanky» oversatt til engelsk blir Get Funky, og funky blir det til de grader når dette bandet setter i gang med sin forrykende blanding av Gullah, gospel, jazz og R&B. Gullah-musikken fra de den gang ganske isolerte øyene, ble mer afrikansk enn den afroamerikansk musikken på fastlandet.
Det dreier seg om sprelske og hypnotiske rytmer, rytmer som gjør at alle generasjoner gjerne kan ta med seg danseskoa til Magic Mirror-teltet når «Ranky Tanky» spiller opp. Innimellom kules det ned med lyriske vuggeviser og følelsesladete spirituals. Publikum får møte en eksotisk musikk som både virker uvanlig og samtidig også kjent nok til å medføre svingende hofter og nikkende hoder.
Gullah-tradisjonen var grunnlag for den banebrytende filmen «Daughter of the Dust» regissert av Julie Dash (1991) og har nylig fått oppmerksomhet gjennom Beyonce's «Lemonade» med visuelle innslag inspirert av scener i filmen.
Nylig spilte bandet på festivalen Globalfest, og ble i pressen omtalt som kveldens store overraskelse.
EN MODERNE SUPERKVARTETT ANNO 2017
Denne sammensetningen, mine damer og herrer, er en begivenhet. Intet mindre.
Første gang vi hørte Mette Rasmussen, trodde vi altsaxen hennes skulle rette seg ut. Den er likevel fortsatt bøyd, og etter hvert kom det fram at den unge dansken, som har gjort trønder av seg, også spiller på andre musikalske strenger enn vanvittig intensitet. De siste åra har det gått gjetord om hennes kvaliteter, både blant publikum og ikke minst blant musikere. Det siste illustreres av at hun har lykkes å samle denne krembesetningen med noen av samtidsjazzens viktigste musikere.
Konserten blir en helt unik opplevelse, der jazzens tradisjoner møter påvirkning fra andre musikkformer i et mangefasettert klanglandskap, med musikalsk interaksjon i en fascinerende balanse mellom struktur og improvisasjon. Med seg har Mette:
Barry Guy (UK) is, of course, nothing short of a phenomenon, what with his, in the best sense of the word, sagacious blend of passion, all manner of technique, lightning fast response time and multitude of stylistic inferences
Craig Taborn (USA) established himself as a modern master through five explorative releases, including his lauded 2012 ECM trio album Chants, and pivotal sideman roles with Chris Potter, Roscoe Mitchell, James Carter, and David Binney
Zeena Parkins (USA) has the powers of an extraordinary performer and improviser, and embodies a broad palette of musical forms of expression, from free improvisation to contemporary composition and Noise to avant-garde pop, known from works with Bjørk, Yoko Ono, John Zorn a.o.
Bandet ROHEY er et fenomen. De fire vennene møttes på jazzlinja i Trondheim, og startet et band som lagde groovy, funky versjoner av standardlåter.
Footprints og Bye bye blackbird stod på repertoiret, men etter hvert fant de kjernen i de catchy og likevel komplekse komposisjonene til Ivar Blomqvist. De tolkes nydelig og intenst av Rohey Taalah på vokal, Kristian B. Jacobsen på bass og Henrik Lødøen på trommer. Og de griper deg!
Sommer og høst 2016 var ROHEY på en omfattende turné der de varmet opp for Jarle Bernhoft, og bandet vokste for hver eneste dag - fra spennende og funky til et modent og heftig soul-ensemble, som engasjerer både med musikken sin, men ikke minst med hvordan de eier scenen og live-settingen.
Den 31. mars i år slipper de sitt debutalbum på Jazzland, og vi er svært mange som ser fram til plata A Million Things, som vil inneholde finurlige og catchy soul-låter med heftige arrangement, spennende akkorder, og henrivende prestasjoner fra musikerne!
Velkommen til en groovy og engasjerende opplevelse!
Et nytt samarbeid ser dagens lys!
Det er med stor glede festivalen kan presentere et helt nytt samarbeid mellom den folkekjære sangeren og låtskriveren Sigvart Dagsland og den velrennomerte jazzmusikeren Tord Gustavsen.
Det nye prosjektet tar utgangspunktet i Sigvart Dagslands rikholdige sang-katalog. Dagsland har latt Gustavsen velge fritt blant låtene og gitt ham frihet til å bearbeide materialet. Dette har i følge Dagsland vært en svært spennende prosess. - Låtene får en ny dimensjon med Tords arrangementer, sier han, - Tord har tilført låtene både mer temperament og lyriske stemninger. Dagsland fremhever særlig Gustavsens arbeid med de mer sakrale melodiene, eksempelvis "Då barnå forsvant" og trekker samtidig frem "En stemme for de stemmeløse" som en av de nyarrangerte sangene han er spesielt fornøyd med. At materialet har fått et mer sakralt preg vil passe utmerket i og med at denne konserten er satt opp i Molde Domkirke. Det er all grunn til å tro at dette blir en spesiell opplevelse både for Moldejazz-debuterende Dagsland og det store publikum som denne konserten garantert har.
Union Blues-Cup-vinnaren 2016 til Moldejazz
SILO er eit bluesrockband frå øya Bremanger i Sogn og Fjordane og har eksistert sidan sommaren 2014.
Før bandet SILO starta, hadde alle fire medlemmene spelt i diverse tidlegare konstellasjonar. SILO har nokså nyleg byrja å produsere eigen musikk, så ein del av låtane er framleis covermusikk av artistar som Freddie King, Ray Charles, Otis Reading, Eric Clapton, Jimi Hendrix osv, men i eigen stil. SILO likar å spele "god gamal" musikk med ny ungdommeleg glød og energi.
Bandet er ein samansveisa gjeng som har kjent kvarandre sidan lenge før dei byrja å spele saman. Dei brukar å seie at dei er fire kameratar som enda opp som eit godt band, og ikkje omvendt.
Sidan bandet vart starta, sommaren 2014, har det vore gjennom fleire namneskifter og har landa på namnet "SILO".
I november 2016 var SILO hos produsent Eirik Molnes Husabø i "Verdens Beste Studio" i Florø og spelte inn eige materiale. I skrivande stund har 5 eigeskrivne songar vorte spelte inn, og bandet har planar om at det skal bli fleire.
Intens klubbnatt med skandinavias råeste rapper!
Hun var den første rapperen noen sinne som ble kåret til «Årets artist» under Grammisgalaen i 2016, og har også vunnet en lang rekke andre priser. I 2015 spilte hun i seks forskjellige land og besøkte bl a Paris og New York. Hun har spilt på South by Southwest i USA, på filmfestival i Mexico, Roskildefestivalen i Danmark, og Øya og Slottsfjell her hjemme i Norge. I mars 2016 kom albumet "Naturkraft" som ble hyllet av både kritikere og publikum.
Silvana Imam har litauisk mor og syrisk far og kom til Sverige med storesøsteren da hun var fire år. Hun har meislet ut sin helt egne plass i offentligheten. Tekstene er konfronterende, politisk og progressiv, og musikken inviterer både til fest og alvor.
Det er Silvana Imams tid nå. Enda mer enn noen gang før. Det finnes en bevegelse rundt henne, en bevegelse som er langt mer enn bare rap. Den finnes i det visuelle uttrykket, den emosjonelle vekten i tekstene, i bevisstheten, og i musikken. Når du ser Silvana Imam er det dine kamper, din bakgrunn og din kjærlighet du møter.
Silvana Imam er din stemme, dine knyttede never. Dine føtter som tar deg fremover, bortover og tilbake. Og du er Silvana, hennes stemme er din.
Sangeren og musikeren Sinikka Langelands sterke tilstedeværelse i musikken; på plate og på scenen, gjør det fristende å kalle henne en urkraft i norsk musikkliv.
. Med stemmen og den harpeinstrumentet kantele har hun i flere tiår arbeidet med den skogfinske kulturarven både som tradisjon og som inspirasjon for sin egen musikk. Dette arbeidet har resultert i flere utgivelser på det internasjonalt velrenommerte plateselskapet ECM, med påfølgende oppmerksomhet fra både norsk og utenlandsk presse.
Sinikka er en artist som fordomsfritt krysser sjangergrenser og går opp nye musikalske stier med utgangspunkt i tradisjonen. Siden debuten i 1994 har hun samarbeid med størrelser som blant andre Knut Buen, Kåre Nordstoga, rockerne i Bigbang og Savage Rose, og visesanger Frida Ånnevik. Til Molde Domkirke kommer hun med sitt faste band bestående av Arve Henriksen (trompet), Trygve Seim (saksofon), Anders Jormin (bass), Markku Ounaskari (trommer) og den internasjonalt anerkjente vokaltrioen Trio Mediæval.
Prosjektet som skal fylle kirkerommet med spennende klanger og musikalsk poesi heter «The Magical Forest», og startet som et bestillingsverk for Finnskogutstillingen og Oslo Kirkemusikkfestival. I prosjektet lar Sinikka naturen bli en scene for menneskets kontakt med dyre- og gudeverden. Verket ble i fjort utgitt på CD og er basert på skogfinske myter, runesanger og mytene om verdenstreet: «axis mundi». Det er en kobling mellom det lokale og globale i musikken hennes, men også mellom det hellige og det profane. Naturmystikk møter kristen tro.
Morgenbladet skrev at albumet var en «påminnelse om at hennes foredling av finnskogskulturen er en reel musikalsk nyvinning» og et kalte prosjektet et karrierehøydepunkt. Vi kan forvente oss en original, poetisk og storslått opplevelse i Molde Domkirke under årets festival.
Ektefølt og energisk!
Noen artister tar publikum med storm fra første øyeblikk. Låtskriveren og artisten Sondre Justad fra Lofoten har på kort tid blitt en av Norges mest populære og ettertraktede nye artister. Dagbladet har beskrevet ham som «popens nye wonderboy». De siste årene har Justad tilsynelatende vært overalt, og hans ektefølte tekster og energiske og hudløse tilstedeværelse i musikken har gjort ham til en artist som betyr mye for mange.
Siden debuten med singelen «Nu har du mæ» sommeren 2014 har det gått slag i slag, med utsolgte konserter og festivaljobber land og strand rundt. Debutalbumet «Riv i Hjertet» lå hele 13 uker på albumlista og både P1 og P3 har hatt låtene hans på sine spillelister. Låter som "Riv I Hjertet", "Klar Ikke Pust", "Det E Over", «Tilbake", "Tett Inntil Mæ» eller "Lovte Dæ", har alle blitt mye spilt på radio og blitt streamet millioner av ganger. Han vært en hyppig gjest både radio og på populære TV-program som Senkveld, Lindmo, og VG-Lista Topp 20.
Justad er også regnet som en som virkelig kan kunsten å sette et publikum i kok, og det er grunn til å forvente at konserten hans på Romsdalsmuséet kan bli et stort høydepunkt for mange.
Bak det beskjedne navnet Soul 06 skjuler det seg et maskineri av et soulband med totalt 12 moldensere på scenen.
Siden 2006 har bandet laget høy temperatur på lokale scener og dansegulv, helt til de for et par år siden bestemte seg for å ta pause.
Nå samler bandet sammen troppene igjen nettopp fordi de savner samspillet og energien i det å spille sammen, og det gjør de rett i. Drivkraften for bandet er kjærlighetsforholdet til klassisk soulmusikk fra 60- og 70-tallet, så vel som funky låter fra Tower of Power.
Nå gjør bandet et etterlengtet comeback og det ryktes om et band mer vitalt enn noen gang.
Ordet «sélébéyone» er hentet fra wolof-språket og betyr noe sånt som skjæringspunkt; en slags overgang der to enheter møtes og forandres til noe hittil ukjent.
Således et svært treffende navn på det siste prosjektet til den fremadstormende amerikanske altsaksofonisten og komponisten Steve Lehman.
I slektskap med eldre altsaksofon-mestere som Henry Threadgill og Steve Coleman har også Lehman et svært solid håndlag med klassiske jazz-idiomer og evner å kombinere dette med et fremtidsrettet tankesett og en propulsiv musikalitet, noe som har resultert i svært fascinerende og eiendommelig musikk i ulike settinger, blant annet elastisk og kompleks moderne post-bop i trioformat, klangrik og mangefasettert oktetjazz, eller nå nylig altså Sélébéyone.
Sammen med to rappere, senegalesiske Gaston Bandimic og Hprizm (tidligere High Priest), kjent fra Antipop Consortium, og et kremensemble av jazzmusikere i kontrabassist Drew Gress (kjent blant annet for samarbeid med Dave Douglas og Fred Hersh), mangeårig Lehman-trommis Damion Reid samt Carlos Homs på piano og keyboard og Maciek Lassarre på sopransaksofon, lagde Steve Lehman et av fjorårets beste og mest banebrytende album med musikk som er så mye mer enn jazz møter hip-hop; skiftende og pulserende rytmer, elektrisk-akustiske harmonier, og et kontemporært lydbilde, med de to rapperne som alternerer med tekster på henholdsvis senegalesisk og engelsk.
Albumet er på ingen måte eksplisitt politisk, men den grensesprengende musikken Lehman og co presenterte på utgivelsen ble likevel et slående bevis på at det er mer fruktbart å krysse barrierer enn å bygge murer. Til sommeren tar Lehman tar med seg kjernen av gruppen og presenter musikken live under Moldejazz 2017.
Blues-kraftpakke til Romsdalsmuseet!
Moldejazz har en stolt blueshistorie og flere av bluesens aller største stjerner har gjestet festivalen. Muddy Waters sin konsert i Molde Kino i 1977 er legendarisk, det samme er BB King sine to konserter, i Idrettens Hus i 1985 og på Romsdalsmuseet i 2001. Andre store bluesnavn som har vært i Molde er Buddy Guy (1986), Gary Moore (1997) og Gary Clark jr (2012). Å få tilbake en stor blueskonsert på Moldejazz har vært et ønske fra mange, og det er derfor spesielt hyggelig å presentere legenden Taj Mahall i samspill med Keb Mo på årets festival.
Taj Mahall og Keb' Mo' er uten tvil to av samtidsbluesens største navn - fra hver sin generasjon. To tradisjonsbærere, men like mye to fornyere av bluesen med til sammen fem Grammypriser under kappen, og selvsagt en imponerende stabel med nominasjoner og andre priser. Vi er stolte av å kunne presentere en konsert med disse to og et nøye håndplukket band i Romsdalsmuseet under sommerens festival.
Taj Mahal ble, som sønn av en jazzpianist, født til et liv i musikken. I 1963 startet Taj Mahal det kortlivede bandet Rising Sons, blant annet sammen med den da sytten år gamle gitaristen Ry Cooder. Men det var først da han gikk solo i 1968 av karrieren skjøt fart. Han behersker instrumentene gitar, banjo, ukulele, klaver og munnspill, og som artist har han stått for mye nybrottsarbeid. Hans betydning for bluesen er uvurderlig.
Diskografien til legenden er stor og mangfoldig, og han har laget filmmusikk, barneplater og samarbeidet med indiske og afrikanske musikere. Mer enn femti år etter debuten er han stadig like aktiv og turnerer flittig. Taj Mahal er kanskje aller mest kjent for sin særegne og personlige stil som tar opp i seg elementer fra både country, og karibiske og afrikanske musikktradisjoner.
Sangeren og gitaristen Keb' Mo' platedebuterte under sitt egentlige navn Kevin Moore i 1980, men oppturen begynte for alvor med albumet "Keb' Mo'» (1994). Han er kjent som en uvanlig god låtskriver, og blir beskrevet som en som står i direkte forbindelse med Deltabluesen som reiste opp Missippi elven og ut til hele Amerika. I 1998 spilte han rollen som blueslegenden Robert Johnson i en dokumentarfilm med tittelen «Can´t You Hear The Wind Howl?», og da filmregissørlegenden Martin Scorcese laget en dokumentarserie om blues viet han en hel episode til Keb' Mo' og hans musikk.
Musikalsk sammensvergelse på toppnivå.
"Musikk er konspirasjon. De hemmelighetene vi utveksler - når det er på sitt beste, da finnes det ikke ord", det er Terje Rypdals egne ord om sitt nye band. Giganten som siden 60-tallet har banet vei for en helt egen måte å tenke gitar, musikk og komposisjon på, fyller 70 år i 2017. Terje Rypdal Conspiracy på ingen måte noe enkeltstående jubileums-prosjekt.
"I tankene startet dette bandet for lenge siden", avslører Rypdal, og forteller engasjert om ønsket om å spille med bassist igjen. Samarbeidet med Elephant 9 har vært og er fortsatt fruktbart, "så vi er allerede samspilt", sier Rypdal om bassist Nicolai Eilertsen, "og Ståle Storløkken har jeg spilt med så godt som siden barnehagen!". Rypdal forteller videre om et lydopptak fra en konsert i København i '81, med et trommespill han aldri noensinne hadde hørt maken til. Det var Palle Mikkelborg, Sveinung Hovensjø - og Pål Thowsen på trommer. "Han er den musikeren i Norge som spiller som Tony Williams", sier Rypdal.
Musikken som Terje Rypdal Conspiracy presenterer på Moldejazz vil være satt sammen av eldre materiale, hovedsakelig fra Chasers- og Odyssey-perioden, i tillegg til noe nytt materiale. Det blir mange av de låtene de sjelden spilte live, og nye versjoner av de låtene som har blitt spilt. "Det er et utrolig tight band. Det er som Chasers på sitt kraftigste", sier Rypdal selv.
Terje Rypdal hviler ikke på laurbærene. 10 år etter han var Artist in Residence på Moldejazz, returnerer han med en festkonsert, og et band som går en planlagt innspilling med ECM i møte. "Det er starten på en ny æra for meg", avslutter Rypdal.
THE BUDOS BAND er en miks av New York-inspirert afrobeat, psykedelisk hard-rock og storbandjazz, ispedd litt sørstatsfunk med en fet blåserekke i front.
Det hele toppet med gammeldags fuzz-bass a la Black Sabbath. Å beskrive musikken til The Budos Band kan være en utfordring, men "instrumental afro-soul fra Staten Island" er blitt en form for varemerke for gruppa. De afrikanske påvirkningene er svært hørbare, med tette rytmer og råtøffe bassriff. Blandet opp med dansbar souljazz og funk blir dette en kombinasjon som har tatt et stort publikum både i USA og Europa med storm - gjerne kalt "The Budos Fever".
New Orleans er kjent for sine festlige gateparader. Stemningen i byen er elektrisk og menneskene flokker seg i gatene. Med sine musikalske tolkninger kommer The Second Line All Stars med en smaksprøve på akkurat denne feststemningen.
Her blir det alt fra nye hits til velkjente klassikere, fra negro spirituals til moderne R&B. De tre blide musikerne Marius, Peder og Are inviterer til en festkonsert med lek, sang og dans - og alle får være med!
Et nytt samarbeid ser dagens lys!
Det er med stor glede festivalen kan presentere et helt nytt samarbeid mellom den folkekjære sangeren og låtskriveren Sigvart Dagsland og den velrennomerte jazzmusikeren Tord Gustavsen.
Det nye prosjektet tar utgangspunktet i Sigvart Dagslands rikholdige sang-katalog. Dagsland har latt Gustavsen velge fritt blant låtene og gitt ham frihet til å bearbeide materialet. Dette har i følge Dagsland vært en svært spennende prosess. - Låtene får en ny dimensjon med Tords arrangementer, sier han, - Tord har tilført låtene både mer temperament og lyriske stemninger. Dagsland fremhever særlig Gustavsens arbeid med de mer sakrale melodiene, eksempelvis "Då barnå forsvant" og trekker samtidig frem "En stemme for de stemmeløse" som en av de nyarrangerte sangene han er spesielt fornøyd med. At materialet har fått et mer sakralt preg vil passe utmerket i og med at denne konserten er satt opp i Molde Domkirke. Det er all grunn til å tro at dette blir en spesiell opplevelse både for Moldejazz-debuterende Dagsland og det store publikum som denne konserten garantert har.
TORE BRUNBORG/STEINAR RAKNES STARTET SAMARBEIDET PÅ OTRØYA - NÅ KOMMER DUOEN TIL BREAK OF DAY-KONSERT
Høy julimorgen. Dagens første hilsen fra solmesteren kommer over fjella i øst, og fargelegger de mosegrodde trærne i Reknesparken - litt grønt, litt burgunder, litt rosa. På slitne trebenker vagler morgenfugler seg tett sammen.
Slik har det vært mange ganger på Moldejazz' morgengrykonserter. Årets begivenhet vil gå inn i rekken av gode opplevelser - sol eller ikke. Da saxofonist Tore Brunborg og bassist Steinar Raknes i fjor etablerte en duo, dro de til Steinars røtter på Otrøya like vest for Molde, der de fisket, spiste fisk, og la musikalsk grunnlag for samarbeidet. Siden har duoen gjort en rekke konserter med stor suksess. Med mektig tone og fantasifulle linjer er Brunborg en av vår tids store saxofonister. Raknes er med sitt rotekte og fantasifulle basspill en musikalsk bauta, som de seinere åra også har gjort seg kjent med sine bass/vokal-konserter.
Etter duoens konsert på Kampenjazz skrev Johan Hauknes i salt-peanuts.eu blant annet:
"Det vi hører er noe som overskrider det enkelte øyeblikket, noe som skaper en helhet ut over det kortsiktig forståelige....en helhet som binder sammen de enkelte norske eller americana-baserte elementer til noe helt annet. Noe mer! Og noe bedre! Musikk som ikke bare trollbandt oss, men musikk som gjorde at vi kunne gjennomleve opplevelsen i timer etterpå."
Det er bare å stille vekkeklokka - eller la være å legge seg, når to av landets fremste musikere skal ønske god morgen på festivalens siste dag.
Fjorårets jazZtipendiat, Espen Berg, har valgt ut et stjernelag av en besetning for sin versjon av Trondheim Jazzorkester.
TJOs publikum kjenner til Espen Berg gjennom Marius Nesets spellemannprisvinnende Lion-prosjekt fra 2014. Espen har også gjort seg bemerket med sin pianotrio, som blant annet har gjort suksess i Japan nylig. JAZZ JAPAN omtalte trioen som «den beste og viktigste musikkoppdagelsen» i løpet av 2016!
Espen Berg kaller seg selv en systematiker, men med sitt sylskarpe gehør er han også en svært spontan musiker. Disse to egenskapene vil han kombinere til fulle i sitt nye verk «MAETRIX». I følge Espen vil verket fenge både den som velger å flyte avgårde med den melodiøse overflaten, og for de som heller vil dykke ned i det sammenvevde og detaljerte underlaget. Som tittelen sier er metrikk og filmen Matrix to av hovedinspirasjonene for verket. Vi kan nesten ikke vente på å få hørt dette live i Molde!
Vidar Busk virker å være et evig fyrverkeri på live-scenen, ikke bare i Norge men også internasjonalt.
I 2014 feiret han 30 år som artist, og med et snitt på 100 konserter i året, er det ikke akkurat småtteri.
Han slo gjennom i 1997 med sin swingbaserte bluesrock og sitt faste backingband His True Believers, med plata Stompin our feet with joy, og etter 9 plateutgivelser står han fortsatt stødig som en av landets mest stilsikre og aller farligste bluesgitarister! Han spiller høyt og heftig, og energinivået er skyhøyt fra start til slutt. Han har mottatt og vært nominert til flere Spellemannspriser, i tillegg til en mengde andre ærespriser.
I 2015 kom biografien Balladen om Vidar Busk, og mediene diskuterer om gitaristen er villmann eller geni - vi satser på at han glimter til med "the best of both worlds" under konserten på Moldejazz!
Femten år etter bandets opprinnelse i 1996 samlet Vidar Busk originalbesetningen i True Believers til gjenforening i 2011.
Det var med dette superbandet Vidar fikk sitt gjennombrudd som artist i 1997 med utgivelsen ”Stompin' Our Feet With Joy” Plata fikk meget stor oppmerksomhet både her hjemme og i utlandet, og den ble etter hvert en klassiker i blueskretser. Etter konsert på Notodden Blues Festival samme år hadde Vidar Busk plassert seg i eliteklassen som gitarist og var de påfølgende årene det store forbildet for blues gitarister i Norge og ellers i Skandinavia. Nå som bandet er tilbake på norske scener, gleder bluesfolket seg stort. Vidar Busk, Rune Endal, Arne Fjeld Rasmussen og Martin Windstad byr opp til nostalgi og fest. De lover god gammel blues i beste True Believers ånd. Det blir gjenhør med de gamle klassikerne samt nye låter i beste Believers ånd.
Spennende nytt samarbeid mellom Artist in Residence og den norske Cikada-kvartetten.
Årets Artist in Recidence Vijay Iyer er en allsidig musiker med mange varierte utgivelser bak seg.Han ga ut fire plater på det velkjente plateselskapet ACT, før han inngikk et fruktbart samarbeid med produsentgiganten Manfred Eicher og ECM. I 2014 kom hans første utgivelse i eget navn på ECM under tittelen Mutations - for strykekvartett, piano og elektronikk.
Prosjektet er klart drevet av hans matematiske fasinasjon for mønster, den friheten som ligger i pianoimprovisasjon, og også hans fortid som kammerfiolinist. Mutations engasjerer både klassisk orienterte og jazzelskere, og når Cikada-kvartetten utfører strykeoppgaven, er vi garantert en presisjon og nerve som i seg selv er verdt stunden. John Kelman i Allaboujazz ga albumet toppkarakter, og skrev følgende:
"Mutations is a landmark recording from an artist who, while already possessing an admirable discography, has clearly been limited to more decidedly jazz-oriented concerns. Representing a significant musical shift, if Mutations is but the first sign of the greater freedom ECM plans to afford Iyer, the only vaticinator of what's to follow will surely be its complete and utter unpredictability"
På Moldejazz fremføres "Mutations I-X" fra Mutations - albumet samt stykket "Time, Place, Action" som Vijay Iyer har skrevet for, og fremført sammen med, Brentano String Quartet. Konserten lørdag 22. juli i Teatret Vårt vil bli en spennende og stemningsfull avslutning på Vijay Iyers residency i Molde.
Cikada String Quartet: Magnus Boye Hansen, Odd Hannisdal, Bendik Foss, Johannes Martens.
To stjernepianister møtes på to flygler.
Duoformatet er noe jazzlyttere møter på i mange slags former, men heller sjeldent hører man et improvisatorisk møte mellom to pianister. Som en del av Vijay Iyers AIR-program får vi her sjansen til å rigge til vårt nye Steinway-flygel og det renoverte gamle, på samme scene for å høre Vijay Iyer i samspill med Craig Taborn.
Dette er to pianister som begge gjennom sin interesse for improvisasjon og komposisjon med bred palett, er to enestående representanter for det jazzpiano er i nåtiden. Begge utøverene evner som solopianister å utvikle et lite motiv til en større formforløp; det er dermed et meget spennende improvisatorisk møte vi har i vente denne kvelden i Teatret Vårt.
Craig Taborn ble født i 1970 i Minneapolis, og har siden begynnelsen av 1990-tallet vært en sentral del av New Yorks jazzscene med både orgel, synther og piano som instrument. Siden 2011 har han på lik linje med Vijay Iyer spilt inn plater for ECM, blant annet som solopianist og med sin egen trio.
Impresjonistisk og meditativ, men også fascinerende og fengslende.
Da Iyer og den eksepsjonelle trompetisten og komponisten Wadada Leo Smith - som gjestet Moldejazz med sin første konsert i Norge noensinne i fjor sommer - gikk sammen for å spille inn A Cosmic Rhythm With Each Stroke for ECM, var det slett ikke første gangen de hadde jobbet sammen.
Iyer har kalt den 30 år eldre Leo Smith for sin «helt, venn og læremester», og han spilte også en periode i en versjon av Leo Smiths Golden Quartet før hans egen karriere skjøt fart. Man opplever da også fort at disse to har en spesiell gjensidig forståelse for hverandre når man hører dem spille sammen.
A Cosmic Rhythm With Each Stroke er en utgivelse bestående av en suite i sju deler skrevet for den og inspirert av den indiske kunstneren Nasreen Mohamedi og hennes eiendommelige, tilsynelatende enkle strektegninger som, i følge kunstkritikere, evner å få frem det maksimale av det minimale. Noe av det samme kan sies om musikken Iyer og Leo Smith lagde sammen, hvor Iyers piano og elektroniske innspill kan sies å lage et stemningsmessig underlag som Leo Smiths klare og skjærende trompettoner danner lydlige linjer og mønstre over. Men her og der lar også disse to lagene gli over i hverandre, med slående resultat.
Musikken er impresjonistisk og meditativ, men også fascinerende og fengslende. Utgivelsen ble da også svært godt mottatt da den kom på vårparten i fjor og kom blant annet på topp 10 i NPRs 2016 Jazz Critics Poll, og det har gått gjetord om konsertene de har holdt sammen med musikk basert på utgivelsen.
En unik mulighet til å høre Iyer i et mer ekspansivt format enn de han har turnert med i Europa de seneste årene.
Iyers hovedplattform har en god stund vært trioformatet med piano, bass og trommer, som med sin nåværende besetning - med Stephan Crump på kontrabass og Marcus Gilmore med trommestikkene - sprang ut i fra kvartettinnspillingen Tragicomic i fra 2008.
Men Iyer har ved flere anledninger ekspandert dette formatet når han sitter på musikalske ideer som krever det, og i livesammenheng har han ofte benyttet seg av en glitrende sekstett som utover trioen har med trompetisten Graham Haynes, den Jamaica-fødte tenorsaksofonisten Mark Shim og ikke minst Steve Lehman på altsaksofon.
Når sekstetten nå skal opptre i Molde blir det med batteristfenomenet Tyshawn Sorey i stedet for Gilmore på trommer. Dermed får sekstetten enda en nyanse, siden Iyer sammen med Sorey og Lehman lenge har spilt sammen som den fremragende trioen Fieldwork. Det ligger således til rette for at det kan dukke opp mange muligheter for samspill, krysninger og finurlige og overraskende innspill innad i så vel som samlet i denne sekstetten, og det blir en unik mulighet til å høre Iyer i et mer ekspansivt format enn de han har turnert med i Europa de seneste årene.
Holding It Down: Veterans' Dream Project tar for seg krigsveteraner og mer spesifikt fargende veteraner og deres opplevelser, tanker og drømmer i fra krigene de har vært med å kjempe i Irak og Afghanistan.
Selv om Vijay Iyer primært er kjent for sin særegne stil innen moderne jazz, har han ofte jobbet med andre uttrykk, som for så vidt i tur nok også har satt sine respektive spor på den mer jazzrelaterte musikken han spiller og lager.
Iyer har blant annet hatt et lengre samarbeid med hiphop-artisten, produsenten, DJ-en, rapperen og poeten Mike Ladd, et samarbeid som til nå har resultert i tre albumutgivelser, og hver av dem med et overhengende samfunnsengasjert og politisk ladet tema, med etterdønningene av 11. september som et gjennomgående bakteppe.
Det hittil siste av disse prosjektene har også vært det mest suksessfulle, definitivt med tanke på oppmerksomheten det har fått men også kunstnerisk sett. Holding It Down: Veterans' Dream Project tar for seg krigsveteraner og mer spesifikt fargende veteraner og deres opplevelser, tanker og drømmer i fra krigene de har vært med å kjempe i Irak og Afghanistan. Og for å gi prosjektet ekstra tyngde, så er tekstene på utgivelsen skrevet av ekte krigsveteraner, og noen av disse tekstene fremført egenhendig og overbevisende av to av disse veteranen, tidligere marinesoldat og nå poet Maurice Decaul og tidligere soldat i den amerikanske luftstyrken Lynn Hill.
Resultatet er dypt gripende, tankevekkende, skremmende og tungt men også håpefullt. For å sitere Los Angeles Times omtale av utgivelsen «Som med all den beste kunsten, har Iyer og Ladd fanget en opplevelse for opprivende for ord og gitt den liv, og en uforglemmelig mennesklig et sådan.»
Musikken er fremført av Iyer sammen med et knippe velrenommerte og sjangeroverskridende jazzmusikere samt med samplinger og effektmakeri fra blant andre nevnte Mike Ladd, og vi kan oppleve jazzens fleksibilitet og spontanitet i et særegent møte med hiphop-inspirerte rytmer og elektroniske innspill, blant annet, og som i tur blir en fascinerende plattform for de ulike vokalfremføringene.
Velkommen til et omvendt eventyrland, til et magisk sjakkbrett hvor det finnes helt andre spilleregler enn det vi er vant til. En forestilling som bygger på en fri tolkning av Lewis Carrolls «Alice i Eventyrland»
-Når vi har vært ute og spilt konserter har vi innsett at den amerikanske minimalisten Philip Glass ikke bare er en av våre favorittkomponister, men han er også veldig populær blant barn. Under våre konserter har det ikke tatt lang tid før barna har latt seg fascinere og samlet seg rundt musikerne. Flere har også forsøkt å ta seg opp på scenen for å komme nærmere musikken. Vi vil gi barna en mulighet til å selv utforske og slippe seg løs med Glass` repeterende og rytmisk lydverden.
Strykekvartetten har med seg en rytmepedagog som med bevegelse, dans og andre fysiske utrykk veileder barna inn i musikken og gir dem verktøy til å utforske med alle sine sanser.
Anbefalt aldersgrense 2 - 6 år
Woman to Woman er et meget spennende prosjekt med syv ledende musikere fra den amerikanske jazzscenen, selv om de opprinnelig kommer fra USA, Canada, Frankrike, Chile, Israel og Japan.
I front har vi unge og karismatiske Cécile McLorin Salvant, den anerkjente vokalisten som trass sin unge alder vant Grammy for beste jazz album i 2015 og for beste vokaljazzalbum i 2016.
De øvrige er Anat Cohen (klarinett), Melissa Aldana (sax), Ingrid Jensen (trompet), Noriko Ueda (bass), Allisson Miller (trommer) og Renee Rosnes (piano og produsent), alle meget aktive og ettertraktede musikere!
Dette friske, moderne bandet som har i seg flere generasjoner presenterer et eklektisk repertoar preget av nøye utvalgte standardlåter, som blir grunnlaget for å vise fram musikernes brede og bergtagende kapasiteter.
Med den virtuose rytmeseksjonen, den kraftfulle frontlinja av blåsere og den briljante vokalisten helt i forsetet, er dette en kombinasjon som kommer til å skape en uforglemmelig musikalsk opplevelse!
Når Moldejazz åpner nytt tradjazz-tilbud i Magic Mirror-teltet på Rådhusplassen så er ingen ting mer naturlig enn at bandet som har Norgesrekord i Moldejazz-opptredener får æren av å være først ut!
I tillegg til å være et årvisst og svært populært innslag på Moldejazz er også Ytre Suløen også plateaktuelle i 2017. Ti år etter sin forrige utgivelse «Oh Mahalia» er de nå ute med liveinnspillingen «Eternal Now» hvor de har med seg koret Tolvtetten.
Tor Hammerø slår i sin anmeldelse av platen fast at Ytre Suløen er «ustoppelige» og skriver videre: - Bandet er like vitalt og sprudlende som det alltid har vært, men med litt mer moderne impulser inkludert enn før. Det gjenspeiles også i repertoaret som henter låter fra både Cannonball Adderley, Andrea Crouch og Wynton Marsalis, men fortsatt også med tradisjonelle gospellåter og tittellåta av Tricias onkel, John Boutté, og Einar Aarøs hyllest til sin avdøde livsledsager, "Dirge for Christian". Banjoist Aarø er forøvrig det eneste opprinnelige medlemmet fra Ytre Suløens oppstart 1973.
I forbindelse med bandets to konserter i det nye Magic Mirror-teltet under årets Moldejazz henter Ytre Suløens Jass-ensemble trompeteren og sangeren Leon «Kid Chocolate» Brown fra New Orleans.
Leon Brown, med artistnavnet «Kid Chocolate», er en stigende stjerne på New Orleans' funklende jazzhimmel. Det at han nylig ble engasjert som fast medlem i legenden Dr John sitt band er et bevis på det.
Moldejazz fortsetter den gode tradisjonen med å kombinere mat og tradjazz. Nå er det Moldes egen Calle Fegth som står for serveringen av en smakfull Jambalaya i beste kreolske tradisjon. Det selges som tidligere billetter både med og uten mat og serveringen av mat begynner kl 19.30, mens musikken starter kl 21.00. Dette gjelder hele uka.
En mann for sin hatt! Adam Douglas har denne høsten gått fra å være et høyt skattet navn for alle norske lyttere med et øre vendt mot soul, funk og blues - til å bli allemannseie.
Som deltaker, og til slutt vinner, av musikk-konkurransen Stjernekamp på NRK1 har han med sin helt utrolige stemme, tydelige tilstedværelse og sympatiske «nice-guy» fremtoning nådd et publikum langt utenfor sjangergrensene.
Men før Stjernekamp hadde Adam Douglas lagt bak seg en omfattende karriere som spente over 17 år som profesjonell utøver på begge sider av Atlanterhavet. Adam er en musikalsk flyktning. Født og oppvokst i Oklahoma, men for tiden bosatt på Hadeland. Adam har spilt med både store og små navn - eksempelvis: Jon Bon Jovi, Larry Carlton, Robben Ford, High Red, Vidar Busk, Watermelon Slim, Chris Medina, for å nevne noen. De norske anmelderne sparte ikke på godordene da hans debutalbum, \"I May Never Learn\", ble sluppet i 2015. Fra samme album hadde han stor suksess med låta \"I Once Was An Honest Guy\", som blant annet ble listet på NRK P1.
På scenen er den milde mannen fra Oklahoma et fyrverkeri, og vi gleder oss allerede stort til han kommer og lager fest i Alexandraparken! (18 års aldersgrense)
Den ettertraktede New York-baserte trommeslageren og komponisten Allison Miller har turnert med Natalie Merchant (10 000 Maniacs), Lonnie Smith, Ani diFranco og Brandi Carlile, men det er bandet Boom Tic Boom som er hennes hjertebarn.
Bandet har siden lanseringen av debutalbumet i 2010 skapt furore både blant kritikere, platekjøpere og konsertgjengere. Bandet som kommer til Molde er en utvidet versjon av originalbesetningen og består av pianist Myra Melford, fiolinist Jenny Scheinman, kornettist Kirk Knuffke/, klarinettist Ben Goldberg og bassist Todd Sickafoose. Allison Miller var på Moldejazz også i 2017 som en vital del av det kritikerroste «all star»-bandet Woman To Woman.
Allison Miller suger til seg musikalsk innflytelse og inspirasjon som en svamp - og det setter sitt klare preg på musikken hun skriver. Med stor overskudd fremfører kvartetten hennes musikk som er både utfordrende og tilgjengelig, fornøyelig og melankolsk, og ikke minst: virtuos - men aldri overlesset. Overraskelsene kommer som perler på en snor, og hele den musikalske fargepaletten tas i bruk. The Wall Street Journal har beskrevet bandet på følgende måte: \"Boom Tic Boom har en knivskarp presisjon som minner om klassiske tromme-ledede grupper fra femti år tilbake - musikken til Art Blakey, Art Taylor og Max Roach hentes frem i bevisstheten. Men Millers band jobber ut fra en variert og omfattende sonisk palett som uten tvil er moderne.\"
LA Times har kalt Miller «en av de mest lovende trommeslagerne i vår tid», og det er ingen overdrivelse å si at hun også er en av vår tids mest fremadskuende jazzmusikere.
Den 19- årige iransk-norske sangeren og låtskriveren Amanda Delara fra Nes på Romerike er en av landets raskest stigende stjerner. Hun begynte tidlig å skrive egen musikk, og karrieren skjøt for alvor fart da hun ble oppdaget av teamet bak Nico & Vinz.
Debutsingelen «Paper Paper» fra 2016 fikk mye radiospilling her hjemme og toppet også Spotify Viral lister både i USA og globalt, og nådde topp 30 på Hype Machine. Hennes coverversjon av Karpe Diems låt «Gunerius» ga bandet selv hakeslipp og har blitt streamet nærmere fem millioner ganger. I fjor spilte hun en rekke kritikerroste konserter på norske og utenlandske festivaler, og slapp også sin andre singel «Dirhamz» - en mer R\'n\'B- og HipHop-preget låt som det er nærmest komplett umulig å la være å danse til.
Amanda har blitt sammenlignet med M.I.A, Lorde og Sia både på grunn av sin kraftfulle stemme, men også fordi hun åpenbart er en artist med klare meninger og mye på hjertet. Nå nylig slapp hun den knallsterke singelen «We Don´t Run From Anyone».
Mye tyder på at 2018 kan bli Amanda Delaras år.
Norgespremiere for artist som sammenlignes med Joni Mitchell!
Den amerikanske vokalisten Becca Stevens ble i 2017 kåret til Best Rising-Star Female Vocalist i jazzmagasinet Downbeat - med god grunn.
Hennes enestående brede erfaring som jazzvokalist og samarbeidspartner på den amerikanske jazzscenen, står virkelig i en klasse for seg selv. Deltakelse på platene til fremragende komponister og musikere som Billy Childs, Jeremy Pelt, Esperanza Spalding, Ambrose Akinmusire, Brad Mehldau, Taylor Eigsti, Jose James og David Crosby - totalt tjueto utgivelser i løpet av ti år, vitner om en bredde og evne til å gå inn i et hvert musikalsk utrykk fra standards til pop. De siste årene har hun også dukket opp som gjestevokalist på Snarky Puppys Family Diner, og dannet en duo med vidunderbarnet Jacob Collier. Noe som har gjort henne ytterligere kjent også hos publikum i Europa.
Det er allikevel som artist og låtskriver i eget navn Stevens imponerer mest. Gjennom fire album i eget navn har Stevens rendyrket et personlig artistisk utrykk hvor jazz og amerikansk folk blandes med pop - og med sterke tekster. Stevens roses også av kritikerne for sitt gitar- og mandolin-spill, og som sanger og låtskriver sammenlignes hun stadig oftere med Joni Mitchell.
Vi er superstolte av å kunne presentere Becca Stevens første opptreden i Norge noen sinne under årets Moldejazz, når hun sammen med sitt band inntar scenen på Teateret Vårt lørdag den 21. juli.
Dette pulserende og stemningsskapende bandet med musikalsk fundament i New Orleans-musikken ble etablert i 2013.
Bandet har en blanding av skolerte, erfarne musikere og unge nyskapende krefter på høgt nivå. De spiller egne arrangement av tradisjonelle og mer moderne komposisjoner i klassisk New Orleans-musikktradisjon.
Bandets sceniske fremførelse og gode kommunikasjon med publikum gir god respons.
Besetningen er som følger: Gunnar Bech - vokal og trombone, Leiv Skeidsvoll - vokal og trompet, Lauritz Skeidsvoll – saxofoner, Torstein Fuglseth - banjo/gitar, Sindre Klykken – kontrabass, Hans Petter Gyldenskog – trommer, Peder Skeidsvoll – trompet, Isach Skeidsvoll - piano. Bandet teller altså ikke mindre enn fire blad Skeidvoll som er en liten begivenhet i seg selv.
Bli med inn i jungelen med Bosses Bongoband!
Bosse og resten av Bongobandet er nesten alltid ute på tur, og i dag skal de nok en gang rekke å spille på en stor jungelfest.
Vi blir med på en musikalsk reise gjennom ørkenen på kamel, surfende over strie elver, møter med slue slanger og forhåpentligvis kommer alle frem i tide til den store jungelfesten!
Musikken til Bongobandet er instrumental, den beskriver kamelridning, surfing og slangetemming, for å nevne noe. På reisen får barna høre musikk inspirert av afrikansk musikk, latin-amerikansk musikk, funk og jazz.
Bosses Bongoband henter inspirasjon fra alle verdenshjørner.
Dette er dansbar instrumentalmusikk som det nærmest er umulig å forholde seg rolig til.
Det blir en kveld full av fengende riff, en svingende rytmeseksjon, lekne blåsere, dansing, klapping og en scene badet i farger og pynt. Vi streifer innom afrobeat, samba, highlife, reggae, funk, jazz og sannsynligvis et par sjangre til.
Med andre ord en perfekt oppkjøring til Mambo Companeros som går på scenen kl 23.00.
Én billett - to konserter!
Dave Holland, bassistlegenden som startet sin karriere i bandene til Miles Davis, Stan Getz, Sam Rivers og Anthony Braxton, vender endelig tilbake til Moldejazz med en ny supetrio i krysningspunktet mellom jazz og indisk musikk. Sist Holland var i Molde var da han var Artist In Residence i 2011. Dave Holland har en mer enn femti år lang karriere bak seg og har vunnet en rekke Grammy-priser.
Den indiske tabla-spilleren Zakir Hussain slo gjennom i vesten som medlem av John McLaughlins band Shakti, og har siden spilt med Shankar, Jan Garbarek, Charles Lloyd og mange flere. Saksofonisten Chris Potter beskrives av mange som kanskje den største nålevende jazz-saksofonisten. - En robust improvisator og den yngste musikeren som noensinne har vunnet Danmarks Jazzpar-pris. Han har utført eller spilt inn med mange av de ledende navnene i jazz, som Herbie Hancock, John Scofield, Mingus Big Band, Jim Hall, Paul Motian, Dave Douglas, Ray Brown og mange andre. Sammen utgjør disse tre en trio som sprenger musikalske grenser og overrisler publikum med kreativ musikk fremført med stort overskudd og spilleglede.
17 & 18 juli 2018
Multitalentet Dave Fields er sønn av pianist og komponist Sammy Fields.
Dave har så langt gitt ut fem kritikerroste album og ble i 2012 innlemmet i New York Blues Hall Of Fame.
Hans siste album «Unleashed» kom ut i 2017, også dette til strålende kritikker. I senere år har Dave Fields spilt mye i Norge og hans faste komp består av Molde-musikerne Kåre «Lefty» Amundsen på trommer og Bjørn Ove Hagset på bass.
Én billett - to konserter!
Saksofonisten David Sanborn har en karriere uten sidestykke bak seg, og i en alder av 72 er han fortsatt på topp. Han har seks Grammypriser på peishylla, og åtte gullplater og en platinumplate på veggen.
Sanborn fikk polio som treåring og ble visstnok introdusert for saksofonen i forbindelse med behandling og terapi. Her har noen pårørende eller noen med en hvit frakk åpenbart gjort noe rett, for allerede som fjortenåring spilte han med legender som Albert King og Little Milton. Med en fot i jazz og en annen i pop har han i flere tiår vært en svært profilert musiker og han er kjent for sine samarbeid med Stevie Wonder, Gil Evans, Brecker Brothers, Paul Simon, Todd Rundgren, Rolling Stones og David Bowie.
Og som om ikke det var nok har han hatt vært en svært suksessfull filmkomponist og stod blant annet bak musikken til Dødelig Våpen filmene. Han har også vært med i husbandet til Late Night with David Letterman. Man kan vel oppsummere at selv de som ikke har hørt navnet David Sanborn med nær 100% sikkerhet har hørt hans karakteristiske saksofonspill - hvis de da ikke har befunnet seg under en stein skjermet for all musikk og populærkultur de siste tiårene.
Sist Sanborn besøkte Moldejazz var det med bandet Legends i 1997 med Eric Clapton, Marcus Miller, Joe Sample og Steve Gadd. Selv om mange forbinder Sanborn med et elektrisk uttrykk utga han allerede i 1991 et akustisk album som endret mange kritikere og publikums oppfatning av ham og musikken hans. «Jeg ble lei av å kjempe med synthene og den elektriske bassen... Når du har en akustisk bass og piano, så endrer det alt. Rommet og dynamikken blir helt annerledes.\"
Når han nå endelig vender tilbake til Molde er det med nettopp et akustisk prosjekt der han har fått med seg et knippe musikere fra øverste jazz-hylle: pianist Andy Ezren, bassist Ben Williams, trombonist Michael Dease og trommeslager Billy Kilson.
Di Derre er og har alltid vært et Moldeband. Bandets kjærlighet til byen er enorm, og det er en kjærlighet byen gjengjelder uten å nøle.
Selv i år med lav aktivitet har bandet lagt inn en (alltid utsolgt) spillejobb i hjembyen.
Under Moldejazz i 2018 går en drøm både Molde og bandet har delt i en årrekke i oppfyllelse når det er duket for en storslått utekonsert med bandet og et knippe prominente gjester på Romsdalsmuseet. Dette kommer til å bli vakkert! At konserten sammenfaller med at Di Derre feirer 25 år som band i 2018 og har nytt materiale å presentere, vil nok ikke akkurat legge noen demper på stemningen.
Bandet, med krimkongen Jo Nesbø i spissen, har blitt beskrevet som selve lyden av klassisk norsk 90-tallspop. De har solgt plater i hundretusenvis, og turnert land og strand rundt til stormende jubel. De har en stor og rik katalog av sanger som virkelig har festet seg og blitt en del av norsk musikalsk allemannseie. Allsangfavoritten «Jenter» er tidenes mest spilte låt på P4, og låter som «Rumba med Gunn (1-2-3)», «90-meters-bakken» burde ikke være ukjente for noen, verken i Romsdalen eller i vårt langstrakte land generelt.
Etter noen år med pause kom bandet i 2013 tilbake med et smell og slapp dobbelt samlealbum og DVD, som inneholder kjente og kjære låter, og de splitter nye «Her er sommerhiten» og «Syk».
Saksofonist og bandleder Donny McCaslin begynte karrieren i bandet til Gary Burton, og har siden spilt mye med Steps Ahead, Gil Evans, Dave Douglas, Anthony Sanchez, og ikke minst med Artist in Residence for 2018, Maria Schneider
Tolv egne album og tre Grammy-nominasjoner har det blitt for McCaslin så langt, og karrieren hans gjorde et nytt stort steg da David Bowie, etter å ha latt seg begeistre av en konsert med kvartetten hans på hull-i-veggen stedet 55Bar i New York, brukte nettopp denne kvartetten som band på det som skulle bli Bowies svanesang: albumet Blackstar. Musikken til McCaslin skylder rocken like mye som den skylder jazzen, den er groovy, fengende, eksplosivt energisk og melodisk.
McCaslin har en høy stjerne i Molde etter tidligere besøk, senest med Steps Ahead i 2016, og nå gleder vi oss til å presentere en ekslusiv norgespremieren på hans nye band som skal fremføre flunkende nytt materiale.
Poplegenden Elton John sa på sitt eget radioshow i slutten av januar 2018 at han elsket norske Fiehs låt «Glu».
Bak artistnavnet Fieh skjuler det seg en 23 år gammel sanger, låtskriver og produsent fra Eina på Toten: Sofie Tollefsbø. Da musikknettstedet Musikknyheter.no nylig skille kåre de mest lovende artistene i 2018 kom Fieh på førsteplass. Helt siden hun først begynte å sende soveroms-snekrede GarageBand-demoer på Soundcloud som 16-åring, har hun blitt fulgt med stor interesse både her hjemme og «utaskjærs».
Debutsingelen «Glu» som kom i fjor har ikke akkurat dempet forventningene, og uttrykket hennes blir beskrevet som både sjelfullt og nyvinnende. Selv nevner hun Kendrick Lamar, Outkast, Erykah Badu, Flying Lotus og Alice Coltrane som viktige inspirasjonskilder. Senere i år kommer hennes første album via bergens-labelet Vibbefanger, som også huser artister som Kjartan Lauritzen og Hester V75.
Sammen med sitt overbevisende band koker hun sammen sin helt særegne hybrid av soul, hiphop, r&b og funk, og har på kort tid opparbeidet seg et solid live-rykte.
Fire fantastiske saxofonister spiller så det ryker av klaffene i bandet «Four Brothers». Veteranen Knut Riisnæs trakterer fortsatt tenorsaxen med trøkk, fantasi og oversikt som få andre, og får her selskap av noen av de sterkeste saxofonistene i generasjonen under, alle med solide egne karrierer
Bandnavnet har bakgrunn i kallenavnet til den berømte sax-seksjonen med Stan Getz, Zoot Sims, Herbie Stewart og Serge Chaloff i Woody Hermans storband på sent førtitall. Bandet gjorde en rekke legendariske innspillinger der både homogen ensembleklang og solide soli fra de fire «brødrene» var et varemerke.
Nå er det gitaristen Staffan William - Olsson som har samlet fire strålende saxofonister til et band der hans eget virile gitarspill danner bindeledd mellom sax-seksjonen og et drivende komp. Staffan har skrevet og arrangert et praktfullt repertoar for bandet, bestående av egne komposisjoner ispedd noen standardlåter. Dette er mainstreamjazz av første skuffe, jazz som strutter av gode melodier, sløye akkorder og fantasifulle improvisasjoner. Alle som er glad i drivende musikk som swinger kan vente seg en høytidsstund når disse sju musikerne inntar scena på Storyville under Moldejazz.
Hvor mange andre norske band består av musikere som har spilt med Chick Corea, Sting, Bobo Stenson og Skrap?
I trioen GURLS møtes tre av landets desidert mest ettertraktede jazzmusikere fra sin generasjon: vokalist Rohey Taalah, saksofonist Hanna Paulsberg og bassist Ellen Andrea Wang.
Selv beskriver de prosjektet som et musikalsk friminutt. Tekstene er direkte og selvironiske og handler om å være desperat og singel, om svinekotelett-elskere og syngedamer og mye annet man sjelden hører tekster om. Selv om du sikkert ikke kommer på mange andre pop-band som består av en sanger, en kontrabassist og en saksofonist, så er det utvilsomt noe forfriskende og pop-aktig med GURLS. Musikken har en fot i jazzen, men Rihanna og Neneh Cherry er vel så åpenbare inspirasjonskilder. GURLS lager rett og slett uforskammet fengende musikk.
Trioen har så langt spilt for fulle hus og gjort furore på klubbscener rundt omkring i landet, men en sniklytt på deres kommende debutalbum forsterker troen på at dette er et band som kan nå uvanlig langt. Det blir garantert god stemning og helt fullt hus på Storyville når GURLS gjester Moldejazz 2018.
Hudson heter bandet, oppkalt etter Hudson river, og i tillegg til veteranene John Scofield og Jack DeJohnette består kvartetten av de noe yngre stjernene John Medeski på tangenter og Scott Colley på bass. Bandet ble først samlet til en jobb på Woodstock-festivalen 2014. Det ble en kjempesuksess, som ledet til et kritikerrost album utgitt sommeren 2017. Bandet Norgesdebuterer på Moldejazz 2018.
Repertoaret gjenspeiler at debuten fant sted på Woodstock. I tillegg til egne låter spilles musikk av folk som Bob Dylan, Joni Mitchell, Robbie Robertson m fl. Det hele kles i en musikalsk drakt som gir assosiasjoner til Miles Davis\' elektriske periode og band som Tony Williams Lifetime. Dette er ikke konvensjonell jazzrock, men låter fra rockens repertoar framført med jazzens grenseløse frihet som rettesnor.
Bandet gjorde tidligere i år en konsert for fullpakket sal på Ottawa Jazz Festival, en konsert med et trøkk som fikk taket til å løfte seg. I en anmeldelse heter det blant annet: The band hit hard during a long, extended set that offered vintage Woodstock-era rock songs played with a mix of earthy grooves and jazz liberation, a protracted Bitches Brew-style jam, and two mightily swinging originals by Scofield.
I The Guardian omtaler John Fordham kvartetten som et elitejazzband. Det er nettopp det Hudson er. Billetter er lagt ut for salg, og det ventes et utsolgt Teatret Vårt når disse gigantene inntar scena på festivalens åpningsdag.
Den røslige finnen med det fantastiske anslaget fikk lokalet i kok da han var i Molde første gang med The Tango Kings. Siden har Iiro Rantala gjestet byen flere ganger, og hver gang har publikum kommet ut fra konserten med stjerner i øynene.
Nå reiser han verden rundt og spiller solo, duoer og ulike konstellasjoner. Den Sibeliusakademi-utdannete jazzpianisten byr publikum på noe helt eget, der jazz suppleres med europeiske elementer i et uttrykk dels dampende som en finsk badstue, dels perlende som vatnet i isråka du senker din rødrynkete kropp nedi etter å ha forlatt dampen.
Oscar Peterson kalte Ulf Wakeniusen av klodens fremste gitarister da svensken en periode spilte fast med den legendariske pianisten. Wakenius på duo med Niels-Henning Ørsted Pedersen illustrerer også hvilket nivå han befinner seg på. I en anmeldelse av Rantala/Wakenius\' album «Good stuff» (Act) skriver Bruce Collier i Beachcomber bl.a.: If the fact that these guys are both Scandinavian makes you expect a depressing glass of sour aquavit, you\'re mistaken. Jazz from the Norsemen always surprises. Good Stuff is almost Christmassy in its good spirits. The 12 tracks reference and laud great cities?Berlin, Vienna, Helsinki, Milan, etc. Want to hear a lyrics-free cover of \"What a Wonderful World\"? Step right up. And Stevie Wonder surely must love the duo\'s \"Sir Duke.\"
Julaften i juli, altså. Denne strålende duoen avslutter festivalukas arrangementer på den intime klubben Storyville. Det blir en fest.
Hvor fort kan man egentlig spille på en banjo? Og hvor lavt kan man egentlig synge, hvis man virkelig prøver?
Spellemannsvinnere Ila Auto spiller bluegrasskonsert for hele familien der kjente sanger får nye boots og hatt på, og der barna blir med på sanger om geléromper og grevlinger.
En konsert der alle får både sittet og stått - og kanskje danset også. Banjo, dobro, kontrabass og vaskebrett – Ila Auto tar alle med på en togtur inn i sin skakke verden. Ta plass, hold deg fast og blås i fløyta!
Ila Auto har blitt kalt lokomotivet i norsk bluegrass, og det er få band som kan matche energien deres på scena.
Med over 600 konserter bak seg på festivaler og klubber i Norge og Europa, har bandet rykte på seg for alltid å gi publikum noe ekstra. En humørfylt festbombe, for å sitere en anmelder.
Én billett - to konserter!
Ingebjørg Bratland har på få år rukket å bli en av de aller største plate- og konsertartistene i Norge.
Låtene hennes har blitt strømmet utrolige 25 millioner ganger, og hennes forrige album «Månesinn» solgte i 40 000 eksemplarer på det stadig like dødsdømte CD-formatet. På forrige turné spilte hun 70 utsolgte konserter land og strand rundt, og rett før jul solgte hun ut Oslo Spektrum, selveste svenneprøven i en norsk pop-komet-karriere.
Ingebjørg Bratland er uten tvil en av Norges aller største og beste liveartister. Hun har rett og slett blitt et fenomen. Med sin varme stemme, sin integritet, sin sjarm og de karakteristiske folkemusikk-krullene når hun rett inn i hjerte til de som hører henne. Hun når ikke bare ut til folk, hun når åpenbart inn til folk. 6. oktober slapp Bratland sitt fjerde album «Hjarteskjell» som har fått gode kritikker. «Et sterkt album og et høydepunkt i plateåret 2017», skrev nettstedet Musikknyheter og ga albumet 9 av 10 mulige poeng.
Det er ingen tvil om at det kommer til å bli en stor og varmende opplevelse å høre Bratland, flankert av noen av Norges beste musikere i en fullsatt Molde Domkirke i juli. Her gjelder det å være rask med å kjøpe billetter.
Femti år etter at de debuterte på Moldejazz gjør Jan Erik Vold og Arild Andersen for første gang ren duokonsert
Jan Erik Vold er blitt kalt jazzpoeten i Norge. Han er imidlertid mye mer enn det. Vold har klart kunststykket å bli en folkekjær lyriker, med et uttrykk som i utgangspunktet ble betraktet som avantgardistisk og til dels provoserende. Faktisk så provoserende at hans «Kulturuke» ble tatt opp i Stortinget til skrekk og advarsel. I tillegg til å være en innsiktsfull og vár poet, er Vold noe så sjeldent som en samfunnsrefser med humoristisk sans. Jazzrelasjonen kommer dels til uttrykk i noe av tematikken, men også i måten han skriver - og ikke minst framfører - egne tekster på. Laidback, og med en fortreffelig sans for frasering, leser han som en blanding av Lester Young, stilskaperen på tenorsax, og favorittfuglen svarttrosten.
Alle med et snev av musikkinteresse kjenner Arild Andersen som en internasjonalt merittert bassgigant. Han har vært Artist in Residence på Moldejazz, er foretrukket bassist av en rekke store internasjonale navn, og har skrevet og framført betydningsfull egen musikk med store og små ensembler. Det er femti år siden både Vold og Andersen første gang sto på ei scene under Moldejazz. Arild hadde riktignok lurt seg inn på noen jammer tidligere, men dette var første gang han fikk betalt. Året etter var de sammen på det legendariske albumet «Briskeby Blues, og the rest is history.
Nå kaster de seg fryktløst i vannet igjen; for første gang gjør de en ren duokonsert, og antyder et opplegg der Vold velger fra sitt omfattende forfatterskap mens Andersen finner passende kompletterende stemninger og kommentarer.
Jazzintro er et lanseringsprogram for unge, norske jazzmusikere som vil få vise seg fram på landets største jazzfestivaler våren og sommeren 2018. Åtte band har sluppet gjennom nåløyet i denne runden: Kjemilie, Relling, Billy Meier, Shakai, Lukas Zabulionis Group, Master Oogway, I LIKE TO SLEEP og Krilles Manjaro.
- Nivået på dagens unge musikere er høyt, og disse åtte bandene har utmerket seg i en stor bunke med mange gode søknader, forteller juryleder og fagansvarlig i Norsk jazzforum, Øyvind Skjerven Larsen.
Fra innledende runder på Vossa Jazz, Maijazz, Nattjazz og Kongsberg Jazzfestival vil fire av bandene gå videre til finale under Moldejazz i juli. Der vil en jury bestående av noen av landets fremste jazzmusikere, kåre en vinner. Bandet som blir Årets unge jazzmusikere 2018 vil få en større lanseringspakke fra Norsk jazzforum samt Gramo-stipend på 150 000 kroner.
Nytt i år er at Talent Norge bidrar med kr. 200 000 til Jazzintro 2018. Dette gir Norsk jazzforum en mulighet til å videreutvikle oppfølgingen av bandet som går til topps under Moldejazz, og legge til rette for en skreddersydd lansering av Årets Unge Jazzmusikere 2018.
Gramo-stipend til vinnerbandet
Vederlagsbyrået Gramo bidrar som tidligere med Gramo-stipendet på kr 150 000 til vinnerbandet.
- Gramo gleder seg til en ny runde Jazzintro. Vi synes dette er en unik mulighet til å støtte ny, norsk musikk og musikere som er i startgropen av sin karriere. Jazz er en sjanger som kanskje er unik i sin variasjon av utrykk, og Gramo er overbeviste om at de åtte bandene juryen har plukket, vil gi publikum et innblikk i jazzens fremtid, sier Anne Tone Raknes i Gramo.
Gjennom de fem rundene Gramo har samarbeidet med Norsk jazzforum, har nær 40 band fått mulighet til å presentere musikken sin for et interessert publikum, og fem band har mottatt støtte på til sammen 650 000 kroner.
- Vi gleder oss til å oppleve årets nye talenter og ønsker alle musikere lykke til! sier Raknes.
Jazzintro et springbrett
Jazzintro har siden starten i 1998 vært veldig viktig for å løfte fram og synligjøre talentene i norsk jazz. - Mange av dagens store jazznavn har tidlig i karrieren deltatt i Jazzintro, forteller juryleder og fagansvarlig i Norsk jazzforum, Øyvind Skjerven Larsen, og nevner musikere som Mathias Eick, Stian Westerhus, Anja Lauvdal, Gard Nilssen, Marius Neset, Hanna Paulsberg og Morten Qvenild. Blant tidligere vinnere er Monkey Plot, Albatrosh, Puma, In the Country, Urban Connection og Megalodon Collective.
Fagjuryen for Jazzintro 2018 består av bassist og Spellemann-nominerte Ellen Andrea Wang, saksofonistene Mette Rasmussen og Kjetil Møster samt pianist og Buddy-prisvinner fra 2013, Jan Gunnar Hoff.
Spilleliste Jazzintro 2018:
Vossa Jazz, 24. mars: Kjemilie og *Relling
Maijazz, 6. mai: *Billy Meier og Shakai
Nattjazz, 30. mai: Lukas Zabulionis Group og *Master Oogway
Kongsberg Jazzfestival, 5. juli: I LIKE TO SLEEP og Krilles Manjaro
Moldejazz, 18. juli: finale og prisvinnerkonsert
(*=vinner av delfinale)
Kjemilie, Relling,
Billy Meier, Shakai,
Lukas Zabulionis Group
Master Oogway,
I LIKE TO SLEEP
Krilles Manjaro.
18 & 19 juli 2018
Swingjazz vil aldri dø!
Jazzombies presenterer 20/30 talls jazzen på en leken og frisk måte. Bandet er et resultatet av engelske David Skinners forkjærlighet til tradisjonell jazz, 30-talls swing og «Stride-piano». Siden bandleder Skinner flyttet til Norge har han blitt en sentral musiker i et mangfold av stilarter.
I tillegg til å spille på jazzklubber og festivaler, har Jazzombies blitt førstevalg på Norges største swingdans-eventer, og godt kjent av dansere både i Norge og i utlandet. Denne erfaringen gjør at ensemblet har grenseløs energi og trøkk - men Jazzombies viser også stor subtilitet og tett samspill, med en besetning som består av erfarne profesjonelle swingmusikere, kjent fra flere andre grupper som Hot Club de Norvege, Jazzin Babies, Christiania 12, Magnolia Jazzband og Ophelia Ragtime Orchestra, for å nevne noen.
Musikken er hovedsakelig tatt fra jazzens \"Gullalder\", med klassiske jazzlåter fra 20- og 30-tallet. Jazzombies spiller også noen Skinner-originaler, og har alltid noen lekne arrangementer og musikalske overraskelser på lur.
Til Molde har de med seg den engelske stjernetrompetisten Enrico Tomasso som i tillegg til å være en av dagens fremste swing-trompeterne også er en fremragende vokalist. Han var forøvrig på Moldejazz i 2013 som en del av Bryan
Ferrys «Jazzage»-prosjekt.
Bli med Frøy Aagre og hennes saksofon på skattejakt etter spennende klanger!
Velkommen til en sanselig musikkopplevelse for de minste barna.
Frøy Aagre tar barna med på en musikalsk oppdagelsesferd og utforsker klangen på de ulike instrumentene som hun finner, for så å sette det hele sammen til et lite «kling klang»-musikkverk. Etter forestillingen inviteres barna opp på scenen for å utforske og spille på instrumentene. Dette er den interaktive delen av forestillingen der barna får være aktive skapende deltakere.
Knut Reiersrud er en bauta i norsk musikkliv - ikke bare som gudbenådet gitarist, men også som en raus formidler av andres musikk, og som en musikalsk brobygger av de helt store.
Han er prisbelønnet både som gitarist og komponist og er internasjonalt kjent fra en lang rekke samarbeid med andre artister: fra Buddy Guy og Mighty Sam McClain - til organist Iver Kleive og poet Jan Erik Vold. Som musiker er han åpen og nysgjerrig. Han har begge føttene trygt plassert i en elv av tradisjon, men blikket hans er alltid vendte utover. Knut Reiersrud behersker hele det musikalske følelsesregisteret, og kan kunsten å fremkalle både gåsehud, euforisk dans, og feite glis hos tilhørerne. Bandet hans består av Norges fremste og hardest arbeidende musikere: keyboardist David Wallumrød (Bernhoft, Bjørn Eidsvåg, Odd Nordstoga) , gitarist Bjørn Holm (Vidar Busk, Bjørn Eidsvåg) bassist Nikolai Hængsle Eilertsen (Big Bang, Band of Gold, Møster!) og trommeslager Andreas Bye (Bugge Wesseltofts New Conception of Jazz, Elvira Nikolaisen, Montée). Dette forrykende bandet kommer garantert til å skape kokepunkt-stemning i Parken!
I januar 2018 utgir Knut Reiersrud Band et nytt album. En samling nyskrevne låter innspilt live i velrenommerte Studio Paradiso med analog-prinsen Christian Engfelt.
Det er ingen tvil om at 21 år gamle Kristoffer Cezinando Karlsen er den nye gullgutten i norskspråklig urban pop, og for øyeblikket en av landets aller beste liveartister. I sommer skal han boltre seg på Romsdalsmuseets utscene, og det gleder både han og vi oss til.
NB! Til denne konsertdagen på Romsdalsmuseet er det tilgjengelig billetter med Kulturrabatt for ungdom (15-20 år), til redusert pris!
Cezinando er med fire nominasjoner den artisten som er nominert til flest priser under årets Spellemann. Populariteten hans er enorm, og han trekker fulle hus over alt. Pressen har vært unison i sin ros av hans unike musikalske- og tekstlige univers siden han ga ut sin første EP 16 år gammel.
I 2016 vant han URØRT-finalen, og debutalbumet «Barn av Europa» fikk fantastiske kritikker. I fjor fikk han for alvor sitt store gjennombrudd og populariteten hans ser ut til å stadig vokse. I mars 2017 slapp han singelen «Håper du har plass», som et år etterpå stadig er en av landets mest streamede låter, og som for lengst har oppnådd Platina-plate og som fikk prisen for «Årets låt» under P3-Gull. I høst gikk hans andre album «Noen Ganger og Andre» rett til topps på den norske albumlisten, og ble liggende der i ukevis. I sin anmeldelse skrev Dagbladet: - «En slik type inspirerende grenseløshet - både musikalsk og personlig - levner liten tvil om at den norske popstallen har fått en ny standard å måle seg etter.»
Som rapper har han et stort særpreg og en tydelig personlighet både tekstlig og musikalsk. Han utstråler et mot og en helt egen følsomhet som gjør ham veldig lett å like. I sin anmeldelse av hans nyeste album skrev Natt og Dag: \"Noen ganger og andre\" fremstår sjangerløst, laget av en overskridende artist full av mot.» - Det er en beskrivelse det er det lett å si seg enig i. Cezinandos personlighet overskrider både båser og sjangere.
\"Kyllingen som ikke kunne synge\" er en historie om den fisefine kyllingen som er lei av det skitne livet på bondegården
Han drømmer om en dag å få bo på selveste slottet, og dette vil han få til ved å smelte kongens hjerte med vakker sang. Problemet er bare at kyllingen ikke kan synge. I løpet av forestillingen treffer vi mange rare dyr som forhåpentligvis kan hjelpe kyllingen, blant annet en forelska rev, et selvopptatt ekorn og salsadansende kyr. Barn og voksne får alle være med å danse og synge for å hjelpe kyllingen på sin klassereise.
De møttes på folkehøgskole og senere på jazzlinja i Trondheim. Sammen spiller de Prøysen. Det gjør de akkurat som de selv vil, med kjærlighet for både melodiene og tekstene, og med all spillegleden de har fått fra den ene perla av ei vise etter den andre.
Lillebror består av fem drevne musikanter, hvis imponerende merittlister inkluderer spilling med Rohey, Mikhael Paskalev, Luke Elliot, Pom Poko, Jacob Young, Erlend Apneseth og Trondheim Jazzorkester, for å nevne noen.
«Lillebror har gitt noen av Prøysens mest udødelige viser enda mer liv.»
- «Det skinner tydelig gjennom at de fem har jazzbakgrunn, men dette har likevel ikke blitt noen jazztolkning av Prøysen-universet. Kall det gjerne ei viseplate, kall det folkemusikk, kall det pop, kall det... enkelt og greit god musikk...» – Tor Hammerø
Siril Malmedal Hauge synger, Alf Hulbækmo på piano og munnspill, Martin Miguel Almagro Tonne på gitar, Martin Lie Svendsen på kontrabass og Henrik Lødøen på trommer.
Et Brazz Bros for YouTube-alderen!
Historien om det unike brassbandet Lucky Chops starter med seks musikere som møttes på New Yorks La Guardia Arts High School, og som begynte karrieren med å opptre på små klubber i hjembyen, på T-banen og på gata. De har siden dag én redefinert hva et brassband kan være, og latt brassklangene smelte sammen med rocke-energi og et dansbart rytmisk kok.
Etter å sakte men sikkert ha bygget seg opp en solid fanbase i hjembyen var det en opptreden på T-banen som skulle forandre alt. En tilfeldig sør-amerikansk turist filmet dem med mobiltelefonen sin og postet videoen på nett. Det sa pang, og videoen gikk viralt. Etter få dager hadde videoen blitt sett milioner av ganger og bandet ble sendt på turné til Europa der de spilte både klubber og store festivaler. Da de vendte tilbake til New York ble de hanket inn som husband i MTV programmet «Girl Kode Live», noe som selvsagt bidro til enda større popularitet og interesse fra hele verden.
Fem-mannsbandet har blitt et fenomen, og de er beryktet for sine enormt energiske konserter. Dette er et band som drives av glede og ønsket om å engasjere sitt publikum. Bandet går sin seiersgang over hele verden, og spiller for utsolgte hus overalt.
Dette blir en humørbombe av en konsert!
Rytmefest i Alexandraparken
Åtte-mannsbandet Mambo Companeros sørget for kjempestemning og et utsolgt Alexandraparken i fjor. Vi ønsker dem velkommen til å lage en ny dansefest i 2018!
Bandet har spesialisert seg på musikk fra Cuba og Latin-Amerika. De har opparbeidet seg et solid rykte etter mer enn 500 konserter i inn- og utland, som har gledet like mye som de har slitt på dansesko og parkett. For selv om man blir lykkelig bare av å låne ørene til dette orkesteret er det på dansegulvet temperaturen blir aller høyest.
Det er lette å la seg rive med når Mambo Companeros sveiver i gang med bolero, rumba, salsa, cha-cha, timbe, mambo og latin-amerikanske jazzklassikere. Det er duket for dans, supersmittende musikkglede og høy partyfaktor i Alexandraparken!
Moldejazz og Teatret Vårt presenterer i samarbeid en musikalsk førpremiere på \"Maratondansen\"
Når Teatret Vårt sin store musikal «Maratondansen» skal spilles til høsten inviteres publikum på en reise tilbake til jazzens barndom. Her blir stemningen fra tretti-tallets dansehaller gjenskapt av et band av håndplukkede musikere. Hva kunne vel passe bedre i Magic Mirror-teltet?
Opplev Jenny Langlo og Sara Fellman på vokal sammen med noen av fylkets beste jazzmusikere; Arne Torvik på piano, Håkon Hagen Knudsen på klarinett og saxofon, Vegard Holum på trompet, Lars Martin Vik på kontrabass og Børre Dalhaug på trommer. Ole Jørn Myklebust er musikalsk ansvarlig.
«Maratondansen» er historien om en dansekonkurranse under depresjonen på trettitallet. Her kan det paret som holder seg oppreist lengst vinne penger eller kanskje bli spottet av en talentspeider fra Hollywood. Drømmen om rikdom og berømmelse driver deltakerne lenger og lenger mot randen av det som er menneskelig verdig. Det er en fortelling om menneskeverdet og frihetens pris i en kynisk verden i økonomisk nedgang. I Maratondansen ser vi starten på det vi i dag kaller reality-entertainment. Riktige menneskers drømmer og håp som knuses eller går i oppfyllelse mens vi ser på.
- feat special guests Donny McCaslin & Jeff Taylor
Åpningskonserten med årets Artist In Residence Maria Schneider & Ensemble Denada tar utgangspunkt i et samarbeid som ble etablert for noen år tilbake hvor Schneider og Ensemble Denada bl a var på en turne i Sør-Afrika sammen.
Det musikalske innholdet i konserten er enda (nov 17) under utvikling, men det er bl a klart at de skal gjøre låten «Sue (Or In A Season of Crime)» som Schneider komponerte sammen med David Bowie. Schneider sa i et intervju med Romsdals Budstikke i oktober 2017 at hun aldri trodde hun skulle fremføre den låten, nå blir hun altså å gjøre det i Molde. Ensemble-leder Anders Eriksson sier dette om samarbeidet mellom Denada og Maria Schneider:
\\\"Maria Schneider er langt på vei den komponist og bandleder som har videreført arven fra de amerikanske gigantene, og tatt jazzens store formater inn i et nytt årtusen. Å få produsere og spille en konsert med Schneiders musikk under hennes ledelse er stort. Ikke minst fordi vi i Molde skal framføre musikk som ikke er framført live tidligere, blant annet «Sue (or in a season of crime)\\\". Her medvirker også Donny McCaslin fra Bowies siste album Blackstar, og sangeren Jeff Taylor. Men det kan også bli enda mer ny musikk fra Schneider og ikke minst blir det musikk fra flere av hennes fantastiske album, blant annet «Sky Blue» og mitt favorittalbum «The Thompson Fields». Vi har allerede fått henvendelser om om konserter med Schneider fra ulike hold internasjonalt.\\\"
Årets Artist In Residence Maria Schneider gjør en unik avslutningskonsert i Molde Domkirke sammen med Trondheimsolistene som for anledningen er utvidet med blåsere fra Luftsforsvarts musikkkorps og Ensemble Denada. Solist er en av Norges fremste sangere, Eir Inderhaug. Verkene som fremføres er Maria Schneiders Grammy-belønnende «Winter Morning Walks» og «Carlos Drummond de Adrade Stories»
Molde er jazzbyen der prestesønnen Bjørnson tilbragte sine ungdomsår, og har en litteraturfestival som bærer hans navn. Slik sett er det helt naturlig at årets Artist in residence avslutter i Molde Domkirke med musikk som tar utgangspunkt i to av det amerikanske kontinentets store poeter, Ted Kooser og Carlos Drummond de Adrade. Kooser hadde hederstittelen «Poet Laureate» ved Library of Congress fra 2004 - 2006 og er fortsatt aktiv. Hans brasilianske kollega Carlos Drummond de Adrade døde i 1987, og var en av Brasils mest kjente diktere. Dikterne har det til felles at deres poesi er forankret i hverdagshendelser og lokale miljøer.
At en amerikansk jazzkomponist som Maria Schneider skriver fantastisk musikk for sopransolist og kammerorkester er ikke rart. Arven fra den europeiske kunstmusikken er en av jazzens byggesteiner, og linjen fra Duke Ellington til Maria Schneider\'s mentor Gil Evans er ikke lang. Ellington selv var fascinert av den musikalske impresjonisten Claude Debussy. Noe han hadde til felles med de spanske komponistene Manuel de Falla og Joaquín Rodrigo - som igjen var sentrale inspiratorer for Gil Evans. Flere amerikanske kritikere mener at Maria Schneider med albumet «Winter Morning Walks» har plassert seg som en av USA\'s største nålevende komponister.
Sangsolist er Eir Inderhaug. Hun er sopran og har etablert seg som en av Norges fremste sangere. Hun er en svært ettertraktet solist både i Norge og på europeiske operascener. Hun ble i 2014 tildelt kritikerprisen, og har hatt stor fremgang med rollen som Gepopo og Venus i Le grand macabre ved Komische Oper i Berlin, Det Kongelige Teater i København og Den Norske Opera & Ballett. Hun er også kjent for sin tolkning av Solveig i Peer Gynt-spelet på Gålå.
Kveldens orkester består av TrondheimSolistene, utvidet med blåsere fra Luftforsvarets Musikkorps og Ensemble Denada. Sangene i syklusen «Winter Morning Walks» er kammermusikk med elementer av jazz, mens «Carlos Drummond de Adrade Stories» har en større og litt mer tradisjonen besetning. Som en kuriosa kan det også nevnes at kveldens spillested Molde Domkirke ble innviet i 1957. Samme år som albumet «Miles Ahead» med Gil Evans og Miles Davis kom ut. Et album som har påvirket jazzhistorien, og som i stor grad viser slektskapet mellom jazz og europeisk kunstmusikk.
En forestilling om å være svart og kvinne i USA som speiler afroamerikanske tradisjoner gjennom ord, toner og bilder blir et makeløst innslag under årets Moldejazz!
Det pulserende svarte musikermiljøet i Chicago leverer stadig nye personligheter. En av dem er altsaksofonisten og komponisten Matana Roberts (39) som i flere år har framstått som en av de mest unike stemmene i samtidsjazzen. Blant utallige musikere fra ulike sjangere hun har jobbet med kan nevnes Roscoe Mitcell, Tortoise, Meshell Ndegeocello, og Black Rock Coalition. Som det framgår bare av disse eksemplene, er Matana Roberts en grenseløs musiker. I 2015 ble hun tildelt Doris Duke Artist Award.
Matana Roberts representerer en ungdommelig politisk bevisst og oppsetsig jazzscene, vokst fram fra et jazz- og postpunkmiljø i Chicago, og i New York der hun når bor. Når hun står aleine på scena, supplerer hun saksofonspillet med framføring av tekster, med innspilte lydflater, field recordings og visuelle elementer. Innholdet i det musikalske budskapet hennes er hentet i afroamerikansk historie fra gammelt av fram til i dag, eller som Art Ensemble of Chicago formulerte det: «Great Black Music - from the Ancient to the Future». Roberts skriver nå et større verk hun kaller Coin Coin, som består av 12 deler. I Molde vil hun presentere del 3.
Musikken framføres sett fra Matana Roberts eget perspektiv, som hun uttrykker slik: - I\'m coming from an instinctual mode of operation based on my feeling of what it\'s like to be black and female in America.
Matana Roberts; altsax, vocal, komposisjon m.m.
Bomb Magazine om Matana Roberts.
Mathias Eick besøkte Moldejazz sist i 2011, og nå var det sannelig på tide å invitere kritiker- og publikumsfavoritten tilbake. Mathias Eick er utvilsomt en av Norges aller største jazznavn. Han er en av få artister i sin sjanger som lager musikk som går rett hjem både på tettpakkede klubber og på store utescener, og han har nådd et publikum langt utenfor både sjanger- og landegrensene.
Etter endt utdannelse ved Jazzlinja ved NTNU i Trondheim gjorde Eick stor suksess i samarbeid med artister som Trondheim Jazzorkester med Chick Corea, Thomas Dybdahl, Jaga Jazzist, Manu Katché, Elvira Nikolaisen og Jacob Young for å nevne et lite utvalg. I 2008 slapp Eick sitt første soloalbum for ECM, \"The Door\", og har siden turnert verden rundt med ulike konstellasjoner og prosjekter. Som trompetist, vibrafonist, kontrabassist, gitarist eller pianist har multiinstrumentalisten Eick bidratt på langt over 100 innspillinger.
Han har blitt kåret til \"International Jazz Talent» av IJFO og vunnet både Statoil-stipendet og DNB-prisen. Albumet «Ravensburg» - hans fjerde på velrenomerte ECM, lanseres internasjonalt i mars. Med sitt smittende driv og poetiske melodier kommer det utvilsomt til å skaffe han et enda mer tallrikt og entusiastisk publikum.
I bandet flankeres Eick av en eminent bukett med musikere: pianist Andreas Ulvo, trommeslager Torstein Lofthus, bassist Audun Erlien og det unge fiolinesset Håkon Aase.
Et av Norges viktigste og mest sjangermessig fordomsfrie rockeband!
Motorpsycho har siden 1989 vært en trofast leverandør av kvalitetsmusikk, og har fans i alle kriker og kroker av norsk demografi og musikkliv. Deres evne til å fornye seg selv, og å holde på oppmerksomheten til sine fans og lyttere år ut og år inn, er utvilsomt uten sidestykke.
Sjangermessig har de virkelig tatt for seg gjennom karrieren, og nektet seg lite og ingenting. Bandet har vært innom alt fra psykedelia til progrock, orkestral rock og heavy metal, flørting med frijazz, improvisasjonsmusikk og støy, pop, country og mye mer. De har aldri lagt skjul på at sin egen musikkinteresse favner bredt og de slutter aldri å overraske. Bandet er kjent og høyt elsket for sine monumentale maratonkonserter, og konserten under Moldejazz blir garantert intet unntak.
Første del vil bestå av låter fra deres kritikerroste og Spellemann-nominerte album av fjoråret: The Tower. - Et album som av mange ble beskrevet som et karrierehøydepunkt, og som ble trukket frem som et av årets beste album av legenden Stuart Maconie på BBC 6. I andre del topper de laget med to tydelige profiler fra hjembyen Trondheims musikkliv som musikalske gjester - to unge herrer som har et nært forhold både til Moldejazz og til Motorpsycho: Kristoffer Lo og Ola Kvernberg.
Det er ingen grunn til å tro at Motorpsycho, Lo og Kvernberg kommer til å gjøre skam på sine respektive live-rykter. Dette blir garantert en opplevelse av de sjeldne!
Da Ola Kvernberg var Artist In Residence på Moldejazz i 2016 spilte han på alle festivalens scener utenom Romsdalsmuseet. Det er derfor spesielt hyggelig å invitere ham tilbake til festivalen i 2018.
Og det er ekstra stas å invitere ham tilbake til denne scenen, og det med prosjektet som Moldejazz sammen med Jazzfest var fødselshjelpere til for to år siden; Spellemann-nominerte Steamdome. Det vil garantert sette publikum i stemning før Di Derre går på scenen etterpå.
Ola Kvernbergs Steamdome, som ble til som et samarbeidsprosjekt med Moldejazz og Trondheim Jazzfestival i 2016, har i løpet av det siste året utviklet seg til å bli et fullverdig band. Det Spellemannsnominerte første albumet ble sluppet på Grappa Musikkforlag 1.desember, og sjeldent har et instrumentalt album som dette fått like bred anerkjennelse fra musikkpressen. Steamdome gjør seg nå klar for å innta de store konsertscenene i 2018.
Steamdome er rendyrket perkussiv musikk. Progressiv og brutalt fremadstormende som et løpsk tog. Livsbejaende, surrealistisk og svulmende som Sergio Leones spaghetti-westerns. Steamdome damper av visuell energi. Musikken snor seg mellom steile klipper, enorme panorama, krappe svinger, stup og nattlandskap hvor det eneste holdepunktet du har, er den suggerende rytmen fra et tog som aldri stanser.
Ola Kvernberg har håndplukket et hardtslående maskineri av musikere til Steamdome. Lokomotivet drives framover av trommisene Erik Nylander (Mechanical Fair, Liarbird), Børge Fjordheim (Morten Abel, Sivert Høyem, Monica Heldal) og Hans Hulbækmo (Broen, Atomic, Moskus) sammen med bassist Nikolai Hængsle Eilertsen (BigBang, Elephant9, Band of Gold). Foruten Ola Kvernberg selv på fele, bratsj m.m. sørger gitaristen og altmuligmannen Øyvind Blomstrøm (El Cuero, Odd Nordstoga, Stein Torleif Bjella), den nytenkende organisten Daniel Buner Formo (Trondheim Jazzorkester, Kobert, Formo Tre & Metall), lydmann Tor Breivik og lysdesigner Ingrid Skanke Høsøien for at alt går på skinner.
Paal Nilssen-Loves store band Large Unit gjorde sin aller første konsert noensinne på Moldejazz i 2013. Etter det har bandet turnert med stor suksess i fem verdensdeler og kommer nå \"hjem\" i en enda større og mer fargesprakende versjon.
Når man skal ramse opp naturkreftene så er det fort gjort for alle som er bevandret i norsk jazz å inkludere trommeslager og bandleder Paal Nilssen-Love. Det er rett og slett vanskelig å finne adjektiver som på en dekkende måte beskriver Nilssen-Loves ustoppelige musikalitet, kreativitet og ENERGI!
I tillegg til samarbeid med storheter som James Blood Ulmer, Peter Brøtzmann, Akira Sakata, Arto Lindsay, og band som Atomic og The Thing, har han i de siste årene kanalisert mye av energien og kreativiteten sin inn i gigaprosjektet Large Unit, som etter å ha gjort sin første konsert på Moldejazz som 11-mansband i 2013 har turnert flittig i Europa, USA og Japan. Moldejazz-konserten i 2013 kom til som et samarbeid med Elbjørg Raknes sitt Sjøbygda Kunstnarhus hvor bandet øvde i forkant av festivalen. Nilssen-Love har hele tiden hatt en miks av etablerte travere og unge talenter i storbandet sitt, og bandet har vært en energi-giver og inspirator for det store antallet musikere som så langt har vært innom prosjektet. Bandet har også gitt Nilssen-Love muligheten til å vise nye sider som komponist og bandleder, og musikken har tatt stadig nye og spennende retninger.
De senere årene har man i Paal´s turnéplaner og diskografi kunnet spore en økende interesse for musikk og kultur fra Brasil og Etiopia, og Large Unit har vært i både Rio De Janeiro og Addis Abeba for å gjøre workshops med lokale musikere og dansere, og spille konserter.
Nå samler Paal trådene fra disse turene og til Molde kommer han med et utvidet Large Unit, XL Unit, der han har invitert med seg tre musikere og to dansere fra Etiopia, to perkusjonister fra Brasil i tillegg til grunnstammen Large Unit, som nå teller 13 musikere.
Robert Glasper og Terrace Martins nye superband til Molde!
Bak det tilsynelatende kryptiske bandnavnet skjuler det seg et flunkende nytt superband i krysningspunktet mellom R&B, jazz og hip-hop. Bandet er satt sammen av to musikere og produsenter som allerede har satt store spor i moderne musikkhistorie: Robert Glasper og Terrace Martin.
Glasper er signert på den legendariske etiketten Blue Note og har så langt vunnet tre Grammypriser og blitt nominert til ytterligere tre. De to har bidratt på utgivelser med Quincy Jones, Kendrick Lamar, Common, Kanye West, Mos Def og Q-Tip, for å nevne noen få, og i sitt nye band har de invitert med seg jazz trompetist Christian Scott, bassist Derrick Hodge, trommeslager Justin Tyson og multi-instrumentalist Taylor McFerrin.
Glasper døpte bandet R+R=NOW (Reflekter + Responder = Nå) inspirert av Nina Simones uttalelse om at det er en kunstners plikt å reflektere sin egen samtid. R+R=NOW forteller \"vår historie fra vårt synspunkt.» sier han. Lyden av bandet beskriver han som et «ærlig, flytende sound som slekter på hiphophopp, EDM, jazz - ja til og med reggae ... Vi er en gjeng som har så stor respekt for hverandre at vi alltid sender ballen videre.»
Vi er utrolig stolte av å ha sikret oss den første konserten på norsk jord med dette sensasjonelle prosjektet, og legger ikke skjul på at vi har store forventninger til konserten deres til sommeren!
Klar for litt \"voksenopplæring\" om relasjonen mellom jazz & hip hop?
17 & 18 juli 2018
Romsdalens mest hardtsvingende og funky band vender tilbake til Alexandraparken!
Moldejazz handler om musikalsk grenseflytting, men også om de store og fosskokende musikkopplevelsene. 11-mannsbandet Red Hot har, med unntak av pauseåret i fjor, i en årrekke skrudd temperaturen i Alexandraparken på max med sine forrykende konserter, og vi er glade for å kunne ha kunne invitere dem tilbake nok en gang.
Gruppen, som møttes på Molde Videregående Skole, overbeviser alltid stort og serverer R&B, rockabilly og funk som virkelig smaker av fugl. I 2008 gjorde gjorde bandet tre konserter på festivalen som i ettertid ble til den forrykende Vidar-Busk produserte albumet Hotter Than Georgia Asphalt. I 2013 vant vokalist Knut Marius Djupvik The Voice på TV2, noe som har ført til omfattende turnévirksomhet for denne folkerike kruttønna av et band. I 2015 slapp de sin første studioplate, Social Medicine. Med Red Hot på plass blir det hett og fett i Alexandraparken.
Revolt er et ungt rockeband bestående av fem gutter fra Molde.
På kort tid har de overrasket og imponert mange med store, iørefallende «stadionlåter». Med seier i den nasjonale musikkonkurransen Musikkprisen og spillejobber på blant annet Jugendfest og Øyafestivalen, er de på vei mot noe stort!
Én billett - to konserter!
Silje Nergaard og Moldejazz har et gjensidig kjærlighetsforhold som strekker seg flere tiår tilbake i tid. Karrieren hennes skjøt for alvor fart da hun som sekstenåring deltok på jammen under Moldejazz i 1983 og for alvor ble lagt merke til av både presse og publikum.
Hun har siden både vært et av hovednavnene på Romsdalsmuseet (2007), og gjort en eksklusiv gjesteopptreden med Kurt Elling under festivalen i 2015. I år kommer hun tilbake for å gjøre en av de mest unike konsertene på festivalen: morgengrykonserten \"Break of Day\" i Reknesparken.
Etter at Pat Metheny hadde hjulpet henne med å få sin første platekontrakt ble hun lagt merke til over hele verden med debutalbumet \"Tell Me Where You\'re Going». Silje har så langt rukket å gi ut 16 plater og blitt en av Norges største jazzeksporter, med stor suksess over hele verden. Hun har senere samarbeidet med sangeren Al Jarreau, og en annen av Norges største jazzsuksesser: Tord Gustavsen Trio, startet karrieren som hennes backing-band.
At reiser og turnering i alle verdens hjørner har satt spor etter seg i sangeren og komponisten Nergaard er åpenbart når man låner ørene til hennes siste album \"For You a Thousand Times». På denne lykkepillen av en plate finner man f eks en låt om en kokosnøttselger i Italia, en låt om en mor i Afrika som venter på regnet, og en låt om to gamle kjærester i Korea som gjenforenes etter et langt fra hverandre. «- Albumet handler om mennesker som berører meg. Noen av historiene er mine egne, andre er langt unna, men de treffer noe i meg.» - uttalte Silje Nergaard i forbindelse med lanseringen av platen.
Det er et soul-varmt, lekent og levende band hun tar med seg til Molde. Her er varme, analoge keyboards på et fundament av elbass, her er funky trommer og afrikansk perkusjon. Vi kan ikke se for oss en bedre start på en lang, begivenhetsrik og het sommerdag under Moldejazz enn en konsert med Silje Nergaard og hennes nyeste prosjekt.
Etter ha spilt på Moldejazz 1972 med Chick Coreas Return to Forever, er Stanley Clarke endelig tilbake med eget band!
\"Behold Stanley Clarke, King of Funk ’n’ Roll.\" David Weiss, LA Herald Examiner
Om det finnes en toppdivisjon for basslegender, er det liten tvil om at Stanley Clarke hører hjemme høyt oppe i den. Etter at Jaco Pastorius gikk bort, regner mange Clarke som den mest toneangivende elbassisten i de siste tiåras musikkhistorie.
En spesiell besetning med to keyboards på topp av et forrykende rytmeteam der Clarke veksler mellom elbass og akustisk bass, indikerer varierte klangflater og fyldige lydbilder i et moderne musikalsk landskap. Det er all grunn til å stille tidlig på Romsdalsmuseet når Stanley Clarke Band åpner for Van Morrison. Hvis det ender med jam her, skal Morrisonbandet få litt å bryne seg på.
Se bare hva Chris Hislop skriver i en konsertanmeldelse: \"Clarke... quite literally was unbelievable...Clarke more or less «made-love» to his bass. At times he made it pant, and occasionally he made it «bark,» and moan as if the bass was saying, «give me more!» At the end of the solo,... it was the audience left breathless and craving just a little more. Overall, the show was awe-inspiring. Experiences like these are few and far between\" - Chris Hislop, seacoastonline.com
Stanley Clarke Band gir ut sitt nye album \"The Message\" 29. juni i år, og vi siterer Stanley selv:
“I’m very excited about our work on this album. I wanted to include some of my band members’ contributions and the result is an album that is funky, melodic, musical, contemporary and fresh with a rich multi-genre influence”
Bassist Christian Meaas Svendsen har gjort seg bemerket som en av sin generasjons mest innovative, personlige og super-aktive bassister, komponister og improvisatører.
Han er en av drivkreftene bak festivalen All Ears, etiketten og musikerkollektivet Nakama, og han spiller i band som Duplex, Paal Nilssen Love´s Large Unit og Ayumi Tanaka Trio. I fjor ga han også ut en plate med eksperimentelle viser (!) med tekster på norsk.
Nå har han samlet en ny skandinavisk drømmekvartett med tre andre musikere fra hans egen generasjon som det også slår gnister fra.
Den svenske saksofonisten Anna Högberg har vunnet Sveriges Radios jazzpris \"jazzkatten\", og er kjent fra band som Fire! Orchestra, Doglife og ikke minst sitt eget «Anna Högberg´s Attack» som gjorde seg bemerket under Moldejazz for to år siden. Den danske trombonisten Maria Bertel er en musikalsk grensesprenger, og spiller oftest i duo med saksofonisten Johs Lund eller i det frilynte kvinnelige støy/improvisasjonsbandet Selvhenter. Når hun spiller solokonserter frembringer hun med hjelp av en forsterkerpark det virkelig står respekt av, og bruk av effekter og utvidede teknikker, ekstatiske vegger av lyd som omdefinerer trombonen for det 21. århundre. Trommeslager Ole Mofjell fra Søgne er sistemann på laget. Han har bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim, og etter flere år i Berlin og København har han har i de senere år dukket opp i stadig flere musikalske sammenhenger her på berget. Han var sist å høre på Moldejazz sammen med Natalie Sandtorv på fjorårets kritikerroste prisvinnerkonsert Freedom Nation.
Ingen i denne kvartetten er lettskremte, og man kan forvente en konsert med modig musikk og skyhøyt oktan-nivå.
Premiere på nytt album!
Tord Gustavsen Trio skrev norsk musikkhistorie da deres andre album «The Ground» i 2005 toppet VG listen som første instrumental-album noensinne. Trioens intenst nærværende og lavmælte uttrykk traff åpenbart en åre både i befolkningen og i kritikerstanden, men den internasjonale suksessen var også betydelig med sekssifret platesalg og utsolgte konserter over hele kloden.
Trioens siste album «Being There» kom i 2007, og siden det har pianist og komponist Tord Gustavsen spilt med større besetninger, og samarbeidet med sangere som Solveig Slettahjell, Simin Tander, Kristin Asbjørnsen og Christel Alsos.
Når den unike trioen nå vender tilbake har de et stort og forventningsfullt publikum som står klare og venter - for Tord Gustavsen Trios musikk har ikke bare nådd mange, den har virkelig nådd inn. Musikk som mange har et uvanlig sterkt forhold til, og som de knytter til perioder eller hendelser i sitt eget liv. Trioen som nå foruten Tord Gustavsen teller bassist Sigurd Hole og trommeslager Jarle Vespestad har spilt inn et nytt album for ECM, og de kommer til Moldejazz med både nytt og gammelt materiale. Det blir første konsert med et nye materialet.
Som en kuriositet kan det også nevnes at denne konserten gir Tord Gustavsen muligheten til å få spille på det nye flygelet som han plukket ut til Moldejazz på Steinway-fabrikken i Hamburg i fjor.
Dette blir garantert vakkert!
Endelig er det mulig å høre duoen Torhild Ostad / Carsten Dahl, henholdsvis sang og piano, live. For ett år siden kom albumet «Jeg roper til deg» (NORCD), Torhilds første siden soloalbumet «Blomar i moll» (Kirkelig Kulturverksted - 1996). Dahl har en rekke album bak seg, solo, trio, kvartett, og har i en årrekke vært Danmarks internasjonalt mest profilerte pianist.
Fredag 20. juli kl. 23.00 Molde Domkirke 350,- inkl.gebyr
Felles for begge er en nærhet i musikalsk uttrykk som umiddelbart griper publikum. I en omtale skriver saltpeanuts.eu bl.a.: Det er levd liv i det vi hører, en stemme som vet hvor den vil, og hvordan den skal låte, musikk gjort av to musikere som virkelig har funnet hverandre musikalsk, mens danske Jazznyt mener at duoen presenterer musikk som ikke kjenner tid og rom. Det er opphevet, Ostad og Dahl er sammen i en sky av åndelig og følelsesvarm musikk.
Torhild Ostad er oppvokst i Molde-området. Folkemusikk er utgangspunktet hennes, og sammen med Dahl har hun utviklet et repertoar av kveding, salmer og grenseløs musikk med jazztilknytning. Dahl og Ostad har funnet hverandre i en poetisk dialog som glitrer av inspirasjon og tidløs skjønnhet. Sammen utgjør de en fantastisk duo som, av ulike årsaker, praktisk talt ikke har vært å høre live etter utgivelsen av kritikerroste Jeg roper til deg. Det er derfor litt av en begivenhet når duoen stiller opp i Molde Domkirke.
SpareBank 1 SMN JazZtipendiat 2017-2018 ble i forbindelse med Moldejazz 2017 tildelt Petter Kraft, Tomas Järmyr og Oscar Grönberg for prosjektet «Trondheim Jazzorkester og The MaxX».
Trioen er vanskelig å plassere rent sjangermessig, men de beskriver musikken selv som «catchy riff-baserad jazz-rock, med en konstant skiftande rytmisk karaktär».
De tre svenskfødte musikerne har vært en del av jazzmiljøet i Trondheim i om lag 10 år, der de har tatt sin utdanning på Jazzlinja - NTNU. Alle har valgt å bosette seg i Trondheim, og de representerer i dag et kraftsenter i det unge norske jazzmiljøet. Gjennom bandprosjekter som Megalodon Collective, Team Hegdal, Hanna Paulsberg Concept, Doffs Poi, Yodok og nå sist også Motorpsycho, har de gitt norsk jazz (og rock) både nye og fornya uttrykk. De har alle vært med i tidligere prosjekter i Trondheim Jazzorkester. Stipendiatene vil bruke sin trio The MaxX som utgangspunkt for sitt prosjekt med Trondheim Jazzorkester.
Konserten i Teatret Vårt på Plassen tirsdag 17. juli kl 20.00 blir gjort stående da Moldejazz tror det er riktig for denne konserten.
The MaXx: Oscar Grönberg - keyboards, Petter Kraft - gitar og saksofon, Tomas Järmyr - trommer.
Trondheim Jazz Orchestra: Mia Marlen Berg - vokal, Thomas Johansson - trompet, Petter Hängsel - trombone, Mette Rasmussen - saksofon, Kjetil Møster - saksofon, Anton Toorell - gitar, Anja Lauvdal - keyboards, Mattis Kleppen - bass, Tor Breivik - lyd
Midtnorsk Jazzsenter, Moldejazz, SpareBank1 SMN og Talent Norge står bak det årlige stipendet, som er det største innen norske improvisasjonskunst. Foruten premieren på Moldejazz 2018, vil prosjektet bli presentert på Victoria - Nasjonal Jazzscene, Dokkhuset Scene, Umeå Jazzfestival og Jazztopad festivalen i Wroclaw, Polen. Alt i løpet av høsten 2018.
FOLKLORE
(traditional customs, tales, sayings, dances, or art forms preserved among a people).
Komponert av Helge Sten og Ståle Storløkken for Trondheim Voices
Monumental vokal
Hva skjer når 2/3 av Supersilent bruker Trondheim Voices som instrument?
Det er duket for en ekstraordinær opplevelse når to av Norges fremste lydkunstenere, Helge Sten og Ståle Storløkken, skal urframføre nyskrevet musikk for det grensesprengende vokalensemblet Trondheim Voices.
«Folklore» henter inspirasjoner fra den forhistoriske messens høytidelighet.
I dette verket bruker Trondheim Voices stemmene sine som et massivt mikrotonalt, instrument, der ord skiftes ut med toner, der flerstemte droner og klanger utforskes i en messe-aktig framførelse med tydelige forhistoriske referanser.
Folkloren er en samlebetegnelse på tradisjonsoverført kunst og kunnskap. Den overføres gjennom handlinger fra menneske til menneske og fra generasjon til generasjon, og har ofte tilhørt den uformelle, ikke-kommersielle sfæren av kulturen.
Helge Sten og Ståle Storløkkens verk Folklore, søker mot skjæringspunktet mellom akustisk og elektronisk lyd, mellom det harmoniske og mikrotoale, det kjente og ukjente. Der hvor tiden opphører, og man kan oppleve en ny måte å lytte på.
Siden han trådte inn på den kreative jazzscenen på slutten av 1960-tallet så har Joe McPhee vært en engasjert komponist, improvisatør og multi-instrumentalist. I tillegg er han en gjennomtenkt konseptualist og teoretiker.
Ved siden av sine egne band Trio X og Survival Unit har han samarbeidet med improvisatører som Pauline Oliveros, Peter Brötzmann og Evan Parker. Han har også hatt gjesteopptredener med band som The Thing og Trespass Trio. Med en karriere som går over nesten 50 år og over 100 innspillinger har han fortsatt å turnere internasjonalt, finne nye samarbeidsprosjekt og utforsket musikkens grenseland.
Universal Indians er en trio med den Amsterdam-baserte amerikanske saxofonisten John Dikeman og den kraftfulle norske rytmeseksjonen bestående av bassist Jon Rune Strøm og trommis Tollef Østvang. Denne trioen har laget sin en egen definisjon av frijazz: muskuløs, lidenskapelig, rå og intens musikk, skapt der og da, uten noen bestemt leder, bare med tett og direkte samspill. Selv om inspirasjonen fra artister som Cecil Taylor, John Coltrane, Albert Ayer og Peter Brötzmann kan merkes, har bandet en klar, uavhengig og egen stil.
For 22 år siden sto Molde på hodet da Van Morrison gjestet Moldejazz både med egen konsert, og som overraskelsesgjest på Bob Dylan sin konsert dagen før. 18. juli vender han endelig tilbake med storslått konsert på Romsdalsmuseet.
Konserten på Moldejazz blir den eneste han gjør i Norge i 2018.
Den nordirske multiinstrumentalisten og låtskriveren (72) har holdt det gående siden midten av sekstitallet, og tilhører en generasjon rockere som aldri ser ut til å gå tom for batteri. Morrison er viden kjent som en av de mest uvanlige og influerende vokalistene i historien i rockehistorien. Kritikeren Greil Marcus har gått så langt som å si at «ingen hvit mann synger som Van Morrison». Han har vunnet to Grammy priser og blitt nominert fem ganger, og han er innskrevet i både Rock And Roll Hall of Fame og Songwriters Hall of Fame.
Van Morrison er svært produktiv for tiden og slapp to plater bare i fjor. Hans 38-ende plateutgivelse «Versatile» kom på slutten av året og bestod av tolkninger av standardlåter fra jazzrepertoaret og noen egne låter. The Guardian omtalte utgivelsen som «en livlig reise gjennom swingens sangbok» i en svært positiv anmeldelse. «Å spille inn sanger som dette - spesielt standardlåtene — ga meg sjansen til å strekke meg vokalmessig, og å vende tilbake til musikken som først inspirerte meg til å begynne å synge - jazz!» uttalte artisten i forbindelse med lanseringen.
Van Morrison er en formidabel liveartist som alltid setter musikken i høysetet og som har en omfangsrik og perlespekket sangkatalog å plukke fra. Vi gleder oss stort til det som ligger an til å bli en feststemt konsert med en av de aller største nålevende artistene!
Norgesdebuterer med psykedelisk arabisk jazz!
Den britisk-bahrainske trompetistsensasjonen Yazz Ahmed spiller sin første konsert på norsk jord under Moldejazz i juli.
Yazz har blitt en ettertraktet samarbeidspartner og har spilt med storheter som Radiohead, Lee \'Scratch\' Perry, Joan as Police Woman, Tarek Yamani og Amel Zen. Hennes første album, «Finding My Way Home» (2011) markerte starten på utforskningen av fusjoneringen av jazz og arabisk musikk. I 2017 slapp hun det kritikerroste albumet, «La Saboteuse» (Naim), som for alvor har skaffet henne et internasjonalt publikum. The Guardians anmelder trakk sammenligninger med Jaga Jazzist og Tortoise i sin omtale av bandet.
Ahmeds musikk hvisker ut grensene mellom jazz, elektronisk musikk og arabiske musikk og har blitt beskrevet som hypnotisk, tiltalende og psykedelisk arabisk jazz. Hun har selv uttalt at hun fant sitt særpreg som trompetist etter å ha kommet over et album med Rabih Abou-Khalil og Kenny Wheeler.
Vi er stolte av å presentere samarbeidsprosjektet \"As We Fade Out Into The Sweet Stream of Oblivion\" der tre Trondheimsbaserte konstellasjoner møtes for å lage en unik totalopplevelse av lyd, lys og bevegelse!
Støy og droneimprovisatørene i Yodok III, som består av Kristoffer Lo (Highasakite), Tomas Järmyr (Motorpsycho) og den belgiske komponisten og musikeren Dirk Serries, har slått seg sammen med danserne Flønes/Sanders/Strugstad og en visuell duo bestående av videoscenograf Pekka Stokke og lysdesigner Ingrid Skanke Høsøien.
Kunstnerne har smeltet sine uttrykk sammen i en intens sceneforestilling der mørke møter lys, kropp møter gulv og buldrende lyd møter stillhet. «Vi ønsker at våre uttrykk i møte med hverandre skal overskride og forsterke hverandre, slik at vi sammen skaper et eget univers - et utenomjordisk sted der publikum kan bli sugd med inn i opplevelsen.\"
Verket får sin urpremiere i Trondheim i mai, før det kommer til Moldejazz og Teateret Vårt under årets festival.
16 & 17 juli 2018
\\\"In the Court of King Oliver\\\" featuring Tricia Boutte og Kåre Nymark.
Siden Ytre Suløens Jass-ensemble ble stiftet i 1973 har gruppens særegne sound sprunget ut av en kjærlighet og fortrolighet med den musikalske tradisjonen som oppstod i New Orleans på begynnelsen av forrige århundre.
Når Ytre Suløen fyller 45 år gjør vi det med en hyllest til en av de mest sentrale skikkelsene fra New Orleans. Kornettisten Joe «King» Oliver.
King Oliver er kanskje mest kjent for å ha lært opp og brakt Louis Armstrong frem i lyset. I 1918 flyttet King Oliver til Chicago og møtte der en blomstrende musikkbransje og etablerte seg der som en av de mest sentrale skikkelsene. Innspillingene fra Chicago i 1923-24 er kanskje de mest legendariske der en ung Louis Armstrong gjør sine aller første innspillinger med sin læremester.
I Ytre Suløens jubileumsprosjekt \\\"In the court of King Oliver\\\" vil vi gjøre en hyllest til New Orleans tradisjonen, med en besetning med fire blåsere i front hvorav to trompeter slik bandet King Oliver hadde i sine innspillinger med Louis Armstrong. De to trompetene og fokuset på kollektiv ensemble og breaks er typisk for King Olivers musikk. Vi vil fremføre Ytre Suløen anno 2018 sine versjoner av komposisjoner av King Oliver, Louis Armstrong og låter fra New Orleans-tradisjonen i King Oliver besetning. Tricia Bouttè er Ytre Suløen sin faste vokalist, og har samarbeida med bandet siden 2002. Kåre Nymark jr. var bandets faste trompetist fra 1992 til 2010. Nå blir det et gledelig gjensyn der han får en mere solistisk rolle.
Zenos Mode ble satt sammen vinteren 2016 av bassisten Julian Haugland med en tanke om å blande akustisk jazzmusikk og rap.
Siden den tid har de spilt mange konserter rundt omkring i Norge og deltatt i Fremtiden i Norsk jazz 2017. Bandet har blitt anbefalt av Urørt på NRK P3, hvor de har blitt beskrevet som «Ekte sexy jazz!» og «Veldig rare greier!».
Trommeslager i bandet Rino Sivathas fra Kleive ble nylig gitt Sparebank 1 SMN Talentstipend.
Én billett - to konserter!
Festivalakademiet har vært en suksess siden det startet i 2007. Musikere fra programmet vårt stiller til intervju og publikum får en innføring i deres karriere og musikk gjennom varme samtaler og gode musikkeksempler, en type mesterklasse for alle, og tilbudet er gratis!
Møt årets Artist in Residence i en underholdende samtale om hennes liv og musikk, og om musikkens eksistensmuligheter i livet.
Maria Schneider er en av de mest engasjerende menneskene vi har sett og hørt i jazzen i nyere tid. Bli kjent med henne og hennes kjærlighet til og forståelse av musikk, fra hennes tidlige arbeid med og som assistent for mester Gil Evans til hennes tette samarbeid med David Bowie i hans siste, fortryllende fase. Mellom dette, og aller viktigst, har hun jobbet aktivt som komponist og storband-leder, hun har vunnet fem Grammy-priser, og mottatt en rekke andre utmerkelser og nytt stor respekt for sitt arbeid. Deriblant har hun jobbet med Det Norske Blåseensemblet og Ensemble Denada. Finnes det fortsatt muligheter for de store orkesterne i dagens jazvirkelighet, og hvor leder veien for ny, stor musikalsk kunst?
Maria Schneider har også vært en intens og uredd forkjemper for musikeres rettigheter i den digitale distribusjonens epoke, og har vitnet foran Kongressen og publisert en rekke artikler som går kraftig i rette med den ofte kjeltringaktige musikkbransjen slik den oppfattes av mange nå i streamingalderen - og tidligere. Disse tankene har også smittet over på hennes arbeid som komponist, i stykker som «The Data Lords». Nyere utvikling i musikkbransjen og misbruket av big data har nok heller ikke gått henne hus forbi.
Og så er det fuglene. La oss ikke glemme fuglene. Selvfølgelig er de vakre og synger søtt, men livene deres og hele ideen om migrasjon, har også interessert Maria Schneider lenge. Som man kan høre i komposisjoner som «Cerulean Skies» har de også funnet veien langs den dypblå himmel til hennes like dypt fascinerende og bedårende musikk.
Møt Maria Schneider i samtale med musikkjournalist Audun Vinger fra Jazznytt. Musikalsk innslag: Sissel Vera Pettersen – solo.
Arrangementet er gratis